Fredag 01.09.2023: Sandaker v Holmen 2
Denne fredagen skulle jeg huke av en ny bane her hjemme i Norge, og det skjedde ikke særlig langt i luftlinje fra der serien «Petter – der ingen vil bo» ble spilt inn. Nei, vi snakker denne gang ikke om Sarpsborg, selv om det kanskje høres slik ut. Etter at jeg kvelden før hadde kommet hjem til Norge etter min store august-tur i Storbritannia, var det uansett bare å innse at naturgress, kampprogram, og pints i klubbhusenes bar nå skulle byttes ut med usjarmerende kunstgress og et divisjonssystem infisert med en haug av reservelag som får ødelegge moroa år etter år. Det høres sikkert veldig negativt ut, men tross for dette vil jeg påpeke at jeg tross alt ser langt flere kamper her hjemme enn de aller fleste, og også denne kvelden skulle jeg på kamp.
Det kunne sikkert vært lett å holde seg hjemme og hvile ut etter en strabasiøs tre ukers tur rundt på balløya, men det var ingen grunn til å hvile på laurbærene. Den norske breddefotballen hadde nemlig omsider kommet i gang igjen etter en altfor lang sommerferie, og denne kvelden var det til og med kamp på en bane som svært sjelden benyttes til seniorfotball, så dermed lot jeg meg også friste til å bli med min banehopper-kompis Stig-André Lippert inn til hovedstaden. Sagene SFK spiller til vanlig sine kamper på Nordre Åsen, men siden Skeid spilte kamp der denne kvelden, måtte de se seg om etter en annen bane, og det ble omsider bekreftet at valget hadde falt på Muselunden kunstgress. Man forventet nå derfor en aldri så liten invasjon av banehoppere der.
Denne gang valgte vi oss Sonsveien stasjon som møtested, all den tid Lippert befant seg like i nærheten og ikke hadde altfor god tid. Jeg ankom meg et tog litt før tiden, og rakk en tur inom bensinstasjonen der før han plukket meg opp og satt kursen mot Oslo-gryta. Jeg har vel aldri før sett noen såpass gira i forkant av en kamp i norsk 10. divisjon, men når det er sagt så ville vel dette også bli min første kamp i nettopp 10. divisjon, som det nå kun er Oslo-kretsen som opererer med. Etter å ha parkert i et boligområde rett i nærheten, ble vi oppmerksom på en noe snodig plassert skilt som gjorde at vi valgte å flytte bilen et par kvartaler, og det skulle vise seg å være et klokt valg.
Sandaker Ski- og Fotballklubb ble stiftet i 1915, og har tilbragt majoriteten av sin tid i lavere divisjoner. Om man skal ramse opp Oslo-klubber som har spilt i den norske ligaens øverste divisjon, kommer de flere enkelt på Vålerenga, Lyn, Skeid og Frigg, mens den siste er en skikkelig nøtt. Svaret er faktisk Sandaker, som i 1948/49-sesongen gjorde nettopp det. Dette var første sesong som toppdivisjonen gikk under navnet Hovedserien, og lagene var inndelt i to avdelinger, der Sandaker rykket ned etter å endt sist i sin avdeling (som for øvrig ble vunnet av et Fredrikstad som også ble seriemester den sesongen). Klubbens mest meritterte spiller var uten tvil Ragnar Larsen, som senere ble både Italia-proff i SS Lazio og Genoa, og norsk landslagsspiller.
I 1961 slo Sandaker SFK seg sammen med naboen Åsen Sportsklubb, som selv hadde blitt stiftet i 1932, og som var et opprinnelig medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Klubben gikk under navnet Sandaker/Åsen frem til 1973, da det ble besluttet å bruke kun Sandaker-navnet. Det resulterte i at misfornøyde Åsen-folk stiftet klubben Åsenkameratene, som imidlertid hadde kort levetid. Det ble etter hvert kroken på døra også for seniorfotballen i Sandaker, men etter flere år uten A-lag, var de i 2022 tilbake; nå i 10. divisjon. Det er ikke altfor ofte man ser en tidligere toppserieklubb spille 10.divisjon, men det skulle vi denne kvelden. Dessverre er de det eneste laget i sin avdeling som ikke er et andre-, tredje-, eller til og med fjerdelag, og det var Holmen 2 de denne kvelden skulle opp mot i 10. divisjon Oslo avdeling 1.
Muselunden kunstgress ligger et steinkast fra Sinsenkrysset, mellom det og Haraldsheim. Området har fått sitt navn etter familien Muus, som eide (Nordre) Åsen gård. Parken her huser også en 18-hulls bane for frisbee-golf. Norsk fotball fornekter seg imidlertid ikke, for selv her i en park med mål på mål med flott gress fra naturens side, er det anlagt kunstgressbane(r) man skal spille på. Det er ingen fasiliteter rundt banen, som på den ene siden har parken med frisbee-golf og borettslaget i Nordre Åsen som nærmeste nabo, mens man på den andre siden har Sinsenkrysset og Sinsen T-banestasjon med sine tog som til stadighet kom opp og ned Kjelsåsveien. Man kan kanskje si at vi fikk litt bredde-sjarm ved at hjemmelaget stilte i flere forskjellige draktsett, inkludert én eller to spillere som faktisk stilte i en standard helhvit T-skjorte.
Sandaker hadde kun Lambertseter 3 bak seg på tabellen (om vi ser bort fra Huk 2, som hadde trukket laget), mens Holmen 2 la beslag på andreplassen bak suverene Høybråten og Stovner 2 som sto uten poengtap. Det må være lov å si at kvaliteten på det som skjedde ute på plastikken var så som så, og det var ikke mange trekk noen av lagene hadde innad i laget før de mistet ballen. Vi fikk i hvert fall et mål for pause, og det var Christoffer Berntsen Brusnes som fem minutter før hvilen sørget for 0-1, og det med kunne gjestene fra Asker ta pause med en knapp ledelse. Den ledelsen ble doblet av Even Tyholm i det 70. minutt, og da Herman Aasgaard sørget for 0-3 fem minutter senere, virket det avgjort.
Det var det imidlertid ikke, for i det 80. minutt reduserte Byfaith Benit Nkubito til 1-3, og fem minutter senere sørget Ali Esmail med sin redusering til 2-3 for at det ble litt spenning i sluttminuttene. Til tross for at et nokså samlet felt av banehoppere (som hadde møtt opp i imponerende antall) manet Sandaker frem, klarte de aldri å kjempe inn noen utligning, og dermed endte det med 2-3 og borteseier foran det jeg talte meg frem til å være 32 tilskuere – som i all hovedsak var banehoppere. Marius Helgå insisterte på at kvelden måtte avsluttes med et fellesbilde av de som fortsatt var igjen til kampslutt, så det siste bildet skal krediteres ham. Vi registrerte at det var bra vi hadde flyttet bilen, for de som sto der vi først tenkte å parkere, hadde fått mulkt. Det slapp vi, og etter en stopp på Shell Mortensrud kunne Lippert slippe meg av på Korsegården. Jeg skulle nemlig bli over i Drøbak og få med meg toppoppgjøret Drøbak/Frogn v Råde i 4. divisjon dagen etter.
Norwegian ground # 228:
Sandaker v Holmen 2 2-3 (0-1)
10. divisjon Oslo avd. 1
Muselunden kunstgress, 1 September 2023
0-1 Christoffer Berntsen Brusnes (41)
0-2 Even Tyholm (70)
0-3 Herman Aasgaard (75)
1-3 Byfaith Benit Nkubito (80)
2-3 Ali Esmail (85)
Att: 32 (h/c)
Admission: Free
Next game: 02.09.2023: Drøbak/Frogn v Råde
Previous game: 30.08.2023: Newquay v St. Dennis
Previous norwegian game: 08.08.2023: Hafslund v Kambo