Fredag 14.07.2023: Rapid Bucuresti v Sepsi
Min forrige kamp var nå Riga-derbyet den siste dagen i juni måned, og snaut to uker ut i 2023/24-sesongen sto jeg fortsatt uten en eneste registrert kamp. Det var det på tide å gjøre noe med, og da var det bare å komme seg utenlands, for her hjemme skal det tydeligvis ikke spilles fotball når gressbanene er på sitt flotteste (selv om de fleste uansett dessverre har valgt bort skikkelig gress). Klart de skal få ha sommerferie de også, men jeg (og flere med meg; også flere personer involvert i diverse breddeklubber i området) synes denne sommerferien i norsk fotball bare blir lenger og lenger og har blitt altfor lang. Vel, jeg hadde i hvert fall sett litt på mulighetene, og endte opp med å bestille meg en tur som ville ta meg til både Romania, Bulgaria og Moldova.
Avreisen på torsdag gikk etter planen, og selv togene var faktisk i rute slik at jeg kom meg til Gardermoen som planlagt. Der startet imidlertid problemene, for jeg skulle fly til München og bytte til fly mot Bucuresti der, og selv om begge flyvningene var med Lufthansa, begynte jeg å ane uråd da flyvningen til München ble varslet å være tre kvarter forsinket. Vi ble vel også ytterlige litt forsinket innen vi tok av, og det spøkte nå for å rekke forbindelsen siden jeg kun skulle ha en times tid på meg. Det var flere enn meg som skulle videre med samme fly, og ved landing fikk vi beskjed om å løpe mot den relevante gate, som imidlertid var folketom og stengt da vi kom heseblesende dit. Flyet hadde ikke ventet på oss, slik jeg hadde håpet.
Det var bare å stille seg i Lufthansa sin service-skranke i denne delen av flyplassen, men der var det en lang og saktegående kø. Da det omsider ble min tur, ble jeg fortalt at de var i ferd med å stenge og ikke kunne gjøre annet enn å gi meg kuponger for taxi og hotellovernatting, og ba meg komme tilbake utpå formiddagen dagen etter. Det viste seg at hotellet befant seg i byen Landshut, en halvtimes kjøretur nordøst for flyplassen, men der var det folketomt da jeg ankom. Mens jeg fikk ringt et telefonnummer som sto på en plakat i resepsjonen, og vedkommende fortalte at han var hjemme men skulle være der i løpet av et kvarters tid. Mens jeg ventet kom det ytterligere 7-8 gjester som åpenbart hadde lidd samme skjebne som meg, og resepsjonisten måtte ringe etter ‘forsterkninger’. En gang etter midnatt kom jeg meg i seng, men ikke før jeg hadde funnet ut at Lufthansa faktisk hadde en avgang til Bucuresti kl. 09.00 dagen etter. Da nyttet det ikke å dra ut til flyplassen utpå formiddagen, så jeg fikk bestilt en taxi til kl. 06.00 og la meg for å få noen timer på øyet.
Etter en drosjetur tilbake til flyplassen oppsøkte jeg det store servicesenteret til Lufthansa i flyplassens hovedbygg, og en hyggelig kar der fikk raskt sjekket og bekreftet at jeg kunne få komme med 09.00-flyet, så Lufthansa gjorde opp for seg der (og også i ettertid ved å refundere hele det betalte beløpet og vel så det). Etter landing var det bare å komme seg med toget inn til Bucuresti-stasjonen Gara de Nord, og derfra hadde jeg en kort spasertur til Hotel Uranus, der jeg hadde betalt 656 for to netters overnatting. Nå skulle jeg jo ankommet sent kvelden før, men bedre sent enn aldri (jeg hadde fått gitt de beskjed), og snart var jeg innlosjert på mitt rom. Det var dog ingen grunn til å sitte på hotellrommet og blomstre, så jeg jeg ut i et stekende varmt Bucuresti der gradestokken faktisk var i ferd med å bikke 40 grader.
Bucuresti er som kjent Romanias hovedstad og største by. Innbyggertallet har passert 1,7 millioner, og om man også inkluderer de tilstøtende urbaniserte områdene, har man en metropol med rundt 2,5 millioner innbyggere. Byen ligger på slettelandskapet sør i landet, ved elven Dâmbovita, og er et industrielt kjerneområde i det sørøstlige Europa. Bucuresti var et viktig handelssted i fyrstedømmet Valakia, og da dette ble forent med landskapet Moldova i fyrstedømmet Romania i 1859, ble Bucuresti landets hovedstad i 1862. Deretter vokste byen raskt, og med Paris som forbilde ble det anlagt brede avenyer og bulevarder. Det gjorde at den fikk tilnavn som Øst-Europas Paris og Lille Paris. Krigsskader, jordskjelv og ikke minst tidligere president Nicolae Ceauaescus ‘ekstravagante’ byfornyelsestiltak har gått hardt ut over byens historiske arkitekturarv. Det var mot gamlebyen jeg nå satt kursen for å forlyste meg litt.
Der slo jeg med ned ved Big Ben Pub, der uteserveringens parasoller gå beskyttelse mot sola. I tillegg hadde de i likhet med mange andre et system der det ble sprutet ut vanndamp, og det kom godt med. Deler av Øst-Europa er helt eksepsjonelle når det gjelder pølser, og det er ingen hemmelighet at jeg har en voldsom forkjærlighet for disse, så jeg måtte jo finne ut hvordan de rumenske sto seg, og lot meg derfor friste til å prøve et utvalg av rumenske pølser. De falt da også godt i smak, men jeg beveget meg etter hvert videre til Jack’s Pub. Turens siste kamp skulle ikke spilles før klokken 21.30, så jeg hadde flust med tid til å også stikke innom både Beer O’ Clock, Beer Station og The Wallys før jeg tok metroen fra Piati Inurii til Politechnica og deretter trikken videre til holdeplassen Opera Comica Pentru Copii. Derfra var det få meter til Stadionul Rapid-Giulesti, som var kveldens kamparena.
Dessverre var jeg for sent ute til å se kamp på Rapids gamle hjemmebane Stadionul Giulesti-Valentin Stanescu, som ble revet i 2019 etter å ha vært Rapid hjemmebane siden 1939. Deres nye og moderne Stadionul Rapid-Giulesti er imidlertid bygget på samme sted, og åpnet våren 2022 med en kapasitet på 14 047. Det bærer fortsatt Giulesti-navnet etter dette området av byen. Her skulle Rapid denne kvelden opp mot Sepsi OSK fra Sfântu Gheorghe, og jeg hadde på forhånd bestilt meg billett på nettet. Den hadde jeg betalt 30 rumenske lei for, og det var vel noe slikt som rundt 70 kroner. Denne billetten var til den sørlige kortsiden, og etter å ha køet, latt meg ransake og fått vist frem billetten, kunne jeg med et snaut kvarter til avspark forsyne meg av bunken med ‘programmer’ ved inngangspartiet, ta meg inn på tribunen og speide utover et godt besatt anlegg.
Rapid Bucuresti ble i 1923 stiftet av jernbanearbeidere i Grivita-distriktet her i byen. De jobbet for de rumenske statsbaner CFR, og klubbens navn var derfor først «Asociatia Culturala si Sportiva CFR». Som CFR Bucuresti var de blant de beste lagene i Romania i årene før andre verdenskrig, og vant en rekke cuptitler, men ligatittelen lot vente på seg. I løpet av denne perioden skiftet de i 1937 navn til Rapid Bucuresti, etter inspirasjon fra østerrikske Rapid Wien. Etter at kommunismens klamme hånd tok grep om landet etter krigen, returnerte de flyktig til sitt gamle navn før det i 1950 ble igjen ble endret til det sovjet-inspirerte Locomotiva. Under dette navnet rykket de for første gang ned i 1951. Etter den sovjetiske okkupasjonens slutt i 1958, forsvant også de sovjetiske navnene, og klubben returnerte til Rapid-navnet. 1960-årene ble en god epoke for Rapid, som etter fulgte opp tre strake andreplasser med å endelig vinne ligatroféet i 1966/67-sesongen.
Siden den gang har det gått opp og ned, men klubben står med tre ligatitler (1998/99 og 2002/03, i tillegg til den nevnte) og hele 13 cuptitler i den rumenske cupen samt fire triumfer i den rumenske supercupen (som spilles mellom seriemesteren og cupmesteren). I Europa er deres beste innsats kvartfinaler i cupvinnercupen i 1972/73 og UEFA Cupen 2005/06. Så kan man jo diskutere om dagens klubb er den samme, for i 2016 ble Rapid slått konkurs. Det hadde kanskje ikke vært rumensk fotball uten litt forviklinger, for umiddelbart ble ikke bare én men flere klubber etablert. AFC Rapid Bucuresti og Miscarea Feroviara CFR var de som begge fikk starte opp i Liga V og sikret opprykk på første forsøk. De forstå imidlertid at det ville bli vanskelig uten å samarbeide, så sommeren 2017 ble Academia Rapid Bucuresti et faktum. Det var de som etter hvert vant auksjonen om konkursboet, samtidig som Miscarea Feroviara forsvant. Academia Rapid sikret seg nok en gang opprykk i 2018, og den sommeren fikk de også ta over Rapid-navnet.
Tre strake divisjonstitler og opprykk var fasit da også 2018/19-sesongen endte med suksess i Liga III. De måtte imidlertid ha to sesonger i Liga II før de i 2021 tok andreplassen og sikret seg opprykk (tilbake) til den rumenske toppdivisjonen. De hadde altså brukt seks år på å spille seg opp fra Liga V (nivå fem) til toppdivisjonen Liga I, der de nå altså skulle måle krefter med Sepsi i første serierunde. Det var et aldri så lite ekstra poeng her, for den italienske treneren Cristiano Bergodi som kun en knapp uke tidligere hadde tatt over Rapid som erstatter for Adrian Mutu kom fra jobben i nettopp Sepsi. Nå ville tilfeldighetene ha det slik at han altså skulle sesongåpne med Rapid mot sin tidligere arbeidsgiver kun noen dager senere.
Etter en muligens noe nølende start var det hjemmelaget som etter hvert kom best i gang, og i det 28. minutt var de uhyre nære på, men Sepsi fikk blokkert helt inne på streken. Kun to minutter senere var de frempå igjen med unggutten Catalin Cirjan som traff tverrliggeren med en heading. I det 34. minutt hadde Sepsi sin foreløpig beste sjanse da ballen ble lagt tilbake til en godt plassert spiller som imidlertid avsluttet like utenfor. Fire minutter senere driblet Rapids Jayson Papeau rundt med ‘halve’ Sepsi-laget inne i feltet før han til slutt sendte i vei et skudd som Sepsi-keeperen fikk reddet nede ved stolpen. Minuttet senere var samme mann frempå igjen, men skuddet ble blokkert, og det sto 0-0 til pause. Tjue minutter ut i andre omgang ble det fyr i teltet da bortelagets Marius Stefansecu satt ballen i Rapid-målet ved å vri den rundt to Rapid-forsvare og inn i det bortre hjørnet. 0-1 trodde i hvert fall jeg, men VAR grep inn, og dommeren bestemte seg etter en kikk for å annullere.
Muligens noe heldig sett med Rapid-øyne, og det satt åpenbart også sinnene litt i kok, for det utløste litt knuffing og tilløp til håndgemeng. Etter dette var det lite av store sjanser, og selv om Rapid presset litt på for et vinnermål mot slutten, var det ingen av lagene som klarte å notere seg for scoring. Dermed endte det 0-0 foran 11 800 tilskuere, og jeg mener at jeg så et sted noen som skrev at det faktisk var ensbetydende med utsolgt. Jeg vet ikke helt hvor fornøyd Rapid-fansen var med poengdeling i dette oppgjøret, men ett poeng til hvert av lagene ble det. Nå var det bare å komme seg tilbake til mitt krypinn, og så sent på kvelden var det tydeligvis buss som var alternativet. Bussen kom den, og jeg kom meg tilbake til Hotel Uranus. Dagen etter skulle turen gå videre til Bulgaria og Sofia, men jeg skulle tilbake til Romania og Bucuresti senere på turen.
Romanian ground # 1:
Rapid Bucuresti v Sepsi 0-0 (0-0)
Liga I
Stadionul Rapid-Giulesti, 14 July 2023
Att: 11 800
Admission: 30 RON
Next game: 15.07.2023: Levski Sofia v CSKA Sofia 1948
Next romanian game: 17.07.2023: Dinamo Bucuresti v Universitatea Craiova
Previous game: 30.06.2023: Riga FC v FK Rigas Futbola Skola