Lørdag 15.07.2023: Levski Sofia v CSKA Sofia 1948
Etter at jeg denne lørdagen våknet opp i Bucuresti, var det bare å komme seg ut og få seg litt frokost før jeg returnerte til Hotel Uranus for å pakke bagen, og i 11-tiden sjekket jeg ut og spaserte opp til jernbanestasjonen Gara de Nord for å komme meg med toget til Otopeni-flyplassen utenfor Bucuresti. Min destinasjon denne dagen var Sofia, så jeg skulle altså (midlertidig) forlate den rumenske hovedstanden til fordel for den bulgarske. Det var rumenske TAROM som skulle få æren av å frakte meg med sin 14.30-flyvning, og etter en times tid i lufta landet vi på bulgarsk jord noen minutter før tiden.
Med kun håndbagasje kom jeg meg raskt ut og kunne løse billett for metroen og komme meg med et tog inn mot sentrum. Jeg hoppet av på stasjonen Serdika, der trikkeholdeplassen Tsentralni Hali ligger få meter unna, og jeg ble med sporvognen opp til Tsentralna Gara, utenfor byens store jernbanestasjon. Et kvartal eller to derfra fant jeg B1 Hotel Sofia, der jeg hadde betalt 575 kroner for kost og losji, og ble sjekket inn av den meget spreke jenta som betjente resepsjonen. Med kun denne ene dagen i Sofia ville jeg jo uansett ikke ha spesielt god tid til å utforske den bulgarske hovedstaden, men da var det i hvert fall ikke noe poeng å sitte på hotellrommet, så jeg var ganske snart på farten igjen.
Sofia er som nevnt hovedstad og den største byen i Bulgaria, med et innbyggertall på omtrent én og en kvart million. Den ligger i den vestlige delen av landet, i Sofiadalen, ved foten av fjellmassivet Vitosja. Byen er en av de eldste hovedstedene i Europa, og har en historie som strekker seg helt tilbake til rundt 700-tallet f.Kr, da trakerne bosatte seg her. De grunnla byen under navnet Serdica, oppkalt etter den trakiske stammen Serdi, men den har byttet navn en rekke ganger opp gjennom årene. Byen var en del av det andre bulgarske rike da den for første gang fikk dagens navn i 1376, men ble i 1382 okkupert og innlemmet i det ottomanske rike. Det var først i 1878 at den ble frigitt av russiske tropper under den russisk-tyrkiske krig, men etter den andre verdenskrig havnet de i stedet under kommunismens åk ved Sovjets okkupasjon.
Første bud for meg var nå å få seg en middag, og etter en ny tur med trikken ble et herlig måltid inntatt på Dondukov Pub. Den ble skylt ned med en lokal øl jeg ikke er kar om å huske navnet på (det gjør det jo heller ikke lettere at bulgarerne bruker det kyrilliske alfabetet), før jeg etter hvert satt kursen mot kveldens kamparena, Stadion Georgi Asparuhov. Der skulle Bulgaria bli det 32. landet jeg har sett fotball i, når jeg skulle se den bulgarske storklubben Levski Sofia ta imot CSKA Sofia 1948 (som for ordens skyld ikke er identisk med storklubben CSKA Sofia, men stiftet i protest mot sistnevntes eier, uten at vi skal gå i detalj på det nå, da det også er en lang og komplisert historie) til serieåpning.
La oss i stedet fokusere på Levski Sofia, som var dagens hjemmelag. Den klubben ble i 1911 stiftet av studenter, men ikke registrert før i 1914. Klubben er oppkalt etter den bulgarske nasjonalhelten fremfor noen; nemlig Vasil Levski, som kjempet mot ottomanske okkupantene. Den bedriver en hel rekke idretter, men om vi holder oss til fotballen, har Levski opp gjennom årene vunnet hele 76 troféer i hjemlig fotball; inkludert ligaen 26 ganger, cupen 26 ganger og supercupen 3 ganger, og det inkluderer igjen 13 hjemlige dobler og én trippel. På kontinentet har de fem ganger vært kvartfinalist i europacuper, og var i 2006 den første bulgarske klubben som kvalifiserte seg for gruppespillet i den nye ‘Champions’ League.
Det var 1924 at man fikk på plass en nasjonal turnering, og ligamesteren ble de første årene kåret ved hjelp av cupspill, før det i 1937 ble lagt om til en serie der alle møtes hjemme og borte. Levski er for øvrig den eneste klubben som har spilt samtlige sesonger i den bulgarske toppdivisjonen uten å noen gang rykke ned. I 1969 ble Levski med tvang slått sammen med Spartak Sofia av den bulgarske kommunistpartiet, og i 1985 var det også styresmaktene som endret klubbens navn til Vitosha Sofia. I 1989 kunne de omsider spille under Levski-navnet igjen etter at kommunismens klamme hånd begynte å miste grepet i Bulgaria. Ligatittelen fra 2008/09-sesongen er deres foreløpig siste, for det har de siste årene vist seg vanskelig å konkurrere meg pengesterke oppkomlinger som Ludogorets. I 2022 tok Levski imidlertid sin foreløpig siste hjemlige tittel ved å slå erkerival CSKA Sofia i cupfinalen.
Med en snau halvtime til kampstart sto jeg utenfor inngangen til Stadion Georgi Asparuhov, som har vært Levskis hjemmebane siden åpningen i 1963. Før dette spilte de i årene 1936-1949 på en bane som lå der dagens Vasil Levski nasjonastadion ligger. Da arbeidet med sistnevnte startet, måtte Levski benytte andre baner, men mot slutten av 1950-årene fikk de en tomt der de i 1960 begynte arbeidet med å bygge et nytt stadion. Det hadde navnet Stadion Levski, men ble ofte omtalt som Gerena av supporterne, etter nabolaget det ligger i. Det sto som nevnt uansett ferdig i 1963, med sitteplasser til 38 000, i tillegg til ståtribuner. Publikumsrekorden lyder på 60 000, og stammer fra kvartfinalekampen i cupvinnercupen mot polske Gornik Zabrze i mars 1970, men denne ble også senere tangert i forbindelse med en ligakamp mot Pirin Blagoevgrad i september 1973.
I 1990 ble stadionet omdøpt til Stadion Georgi Asparuhov etter en tidligere klubblegende som døde i en bilulykke. To år senere ble stadionet stengt for å gjennomføre en ombygging til et såkalt all seater stadion, og mens det pågikk, spilte Levski sine hjemmekamper på Vasil Levski nasjonalstadion. Stadige utsettelse grunnet blant annet inflasjonen i Bulgaria gjorde at man først i 1999 kunne gjenåpne stadionet som nå hadde fått sin kapasitet redusert til 29 500. Samtidig hadde man fjernet løpebanene rundt banen. I 2011 var det dags for nye oppgraderinger (det trengtes visstnok etter vandalisme i forbindelse med det store Sofia-derbyet mot CSKA det året), og i 2013 ble en av tribunene revet og erstattet med en ny tribune som ble åpnet i 2016. Dagens kapasitet ved stadionet oppgis er et sted mellom 25 000 og 29 000, avhengig av hvilken kilde man velger å feste sin lit til.
Til tross for oppgraderingene fremstår innsiden av Levskis hjemmebane fortsatt som det jeg tenker på som et nokså typisk østeuropeisk stadion. I motsetning til tidligere, da man hadde tak over den daværende hovedtribunen, er det for øvrig ingen overbygg i dag, slik at man befinner seg under åpen himmel uansett hvor man tar plass. Jeg hadde på forhånd betalt 14 bulgarske lev (rundt 80 norske kroner) for en billett på kortsiden der Levskis mest ihuga fans holder til, og kunne også ved inngangspartiet se grafitti og klistremerker som levnet liten tvil om at kommunisme og den slags ikke sto spesielt høyt i kurs her. Kanskje ikke så uforståelig med tanke på at de har levd under kommunismens åk. Etter å ha blitt ransaket, fikk jeg uansett passere og ta meg inn på tribunen.
Der jeg sto og vurderte å stille meg i øl-køen, ble jeg raskt identifisert som turist av en gjeng som viste seg å tilhøre den harde kjernen i klubbens beryktede SW99-gruppering. Det var ganske snart 15-20 av de som kom for å ønske meg velkommen, og to av de slåss nærmest om å få overrekke meg en øl, siden jeg ennå ikke hadde så langt selv. De var så langt fra politisk korrekte som man kan tenke seg, men det var hyggelige folk som jeg etter hvert endte opp med å se deler av kampen sammen med. Også her i Sofia var det stekende varmt, så mens lagene entret banen måtte jeg også en ny tur i kiosken for å hente litt vann før jeg var klar for avspark. Det var som sagt serieåpning for begge lagene, og spesielt Levski hadde nok forhåpninger om å komme godt i gang med tre poeng på hjemmebane.
Etter en noe avventende innledning, var det Levski som tok ledelsen etter en drøy halvtime, og det etter brasiliansk samarbeid. Welton Felipe hadde noen minutter tidligere forsøkt seg med en skudd som gikk like utenfor, men nå fikk han ballen ute på kanten, trakk seg innover, rundet to motstandere og spilte gjennom til landsmannen Ricardinho som fikk med seg ballen og satt inn 1-0 til hjemmelaget. I det 37. minutt blåste dommeren straffespark til gjestene etter at Simeon Petrov gikk i bakken inne i feltet. Jeg har sett situasjonen igjen i ettertid, og det ser ut for meg som om begge eventuelt er like gode, og det ble litt diskusjon før Pedrinho kunne få ta straffesparket for bortelaget. Med fem minutter til pause sendte han keeper feil vei og utlignet til 1-1. Levski hadde en god mulighet i omgangens siste minutt, men det ble ingen flere mål før pause.
Etter at jeg hadde hentet meg mer vann, så jeg at også den andre omgangen startet nokså forsiktig, og et par halvsjanser til Levski (samt et par gule kort for taklinger som truet med å få gemyttene i kok) var beholdningen frem til det gjensto 10-11 minutter av ordinær tid. Bortelaget slo et frispark ute fra kanten, og Simeon Petrov steg til være og headet mot mål, men Levski-keeper Plamen Andreev fikk vippet den over til hjørnespark. På den påfølgende corneren var det brasilianeren Hélion som raget høyest og på flott vis headet inn 1-2. Det falt naturlig nok ikke i spesielt god jord hos hjemmefansen, og Levski hadde etter dette heller ikke all verden å komme med. Foran 5 500 tilskuere endte det med 1-2 og borteseier, og alle tre målene ble for øvrig scoret av brasilianere.
Selv satt jeg kursen tilbake mot sentrum, og unnet meg et stopp ved Birra Bar før jeg ved hjelp av trikken etter hvert kom meg tilbake til holdeplassen ved byens store jernbanestasjon. Siden jeg hadde begynt å bli sulten, tenkte jeg at jeg kanskje kunne finne noe åpent der som serverte mat, men det hadde blitt ganske sent, og var overraskende stille der, men alt av butikker etc stengt for kvelden. Jeg tuslet i stedet tilbake til hotellet og krøp under dyna. Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til å utforske Sofia skikkelig, men det får eventuelt bli en annen gang, for allerede morgenen etter skulle jeg reise videre. Jeg skulle imidlertid holde meg i Bulgaria ytterligere en dag, for søndagens destinasjon var grensebyen Ruse.
Bulgarian ground # 1:
Levski Sofia v CSKA 1948 Sofia 1-2 (1-2)
Parva Liga
Stadion Georgi Asparuhov, 15 July 2023
1-0 Ricardinho (32)
1-1 Pedrinho (pen, 41)
1-2 Héliton (80)
Att: 5 500
Admission: 14 BGN
Next game: 16.07.2023: Dunav Ruse v Ludogorets Razgrad II
Previous game: 15.07.2023: Rapid Bucuresti v Sepsi
