Fredag 30.06.2023: Riga FC v FK Rigas Futbola Skola
Denne fredagen var det på tide å forlate den estiske hovedstaden Tallinn for å sette kursen sørover til nabolandet Latvia og hovedstaden Riga. Den reisen skulle foregå med buss som hadde avgang fra Tallinn klokken 08.35, så det var bare å få i seg litt frokost og komme seg bort til bussterminalen for å komme seg med bussen som faktisk hadde Praha som endelig destinasjon. Det var virkelig bra at passet mitt hadde kommet til rette dagen før, for selv om min banehopper-kompis Stig-André Lippert hadde fortalt om ‘helt klar bane’ ved grensepasseringen da han hadde kjørt over dagen, var det ikke tilfelle da min buss nå skulle passere grensen inn til Latvia. Den ble nemlig vinket inn for en grundig undersøkelse, men heldigvis hadde jeg nå lite å frykte, og i 13-tiden kunne jeg i henhold til planen stige av i den latviske hovedstaden, Riga.
Med sine over 600 000 innbyggere ikke Riga bare Latvias største by, men også den største i de baltiske statene. Den ligger rett ved der elven Daugava renner ut i det området av Østersjøen som heter Rigabukten. Selv om det i 1158 ble etablert et handelssted her, regner man 1201 som året for grunnleggelsen av byen, siden det var da man fikk byprivilegier. Byen ble under både første og andre verdenskrig preget av krigens herjinger, og deretter gjenstand for ‘russifiseringen’ der Latvia ble kolonisert med etniske russere mens mange latviere ble deportert til Sibir. Uansett var det i Rigas gamleby at jeg hadde betalt 71 euro for overnatting ved Old Riga Plaza Hotel, og etter å ha fått sjekket inn der, tok jeg en tur ut for å se meg om litt mer i gamlebyen. Det ble også stopp ved Paddy Whelans Irish Pub og Lido Alus Seta mens jeg ventet på at ‘cider-spesialisten’ Siderija skulle åpne tvers over veien for mitt hotell. Der slo jeg meg ned frem til det var tid for å komme seg på kamp, og turen til Skonto Stadions gikk med buss.
Skonto Stadions er landets nest største fotballstadion (etter Daugava Stadions), og ble åpnet i det herrens år 2000 som hjemmebane for både Skonto Riga og det latviske landslaget. Sistnevnte har i senere år også begynt å bruke Daugava Stadions, men tilskuerrekorden på Skonto Stadions stammer fra en av deres kamper. 9 000 mennesker møtte opp for å se Latvia møte Nederland i kvalifiseringen til 2004-EM. Det er mer enn dagens kapasitet på 8 087. Det er i dag et stadion med tribuner på tre av sidene, mens det på den ene kortsiden ikke er noen tribunefasiliteter. Nevnte Skonto var jo den latviske storheten fremfor noen, og vant blant de 14 første utgavene av den latviske toppdivisjonen etter oppstarten i 1991!! Denne klubben gikk imidlertid konkurs i 2016, og Skonto Stadions er nå i stedet hjemmebanen til Riga FC, som ble stiftet så sent som i 2014. Det skjedde ved at FC Caramba og Dinamo Riga slo seg sammen, og tok plassen til førstnevnte som samme år spilte seg opp til nivå to. Under navnet FC Caramba/Dinamo vant divisjonen i 2015, og byttet navn til dagens Riga FC foran debuten i toppdivisjonen 2016. Den ble vunnet i både 2018, da de også vant den latviske cupen. Det ble fulgt opp med nye ligatitler i både 2019 og 2020.
Nå var det duket for Riga-derby når Riga FC skulle ta imot FK Rigas Futbola Skola (heretter omtalt som RFS), som vant den latviske ligaen så sent som i 2021, og dette var også et møte mellom lagene som la beslag på de to første plassene på tabellen. Nummer én mot nummer to i Riga-derbyet, og det minner jo ganske så mye om det jeg opplevde da jeg to dager tidligere fikk med meg det store Tallinn-derbyet. En annen ting var også likt, for i Tallinn hadde jeg fått selskap av selveste Stig-André Lippert, og det samme var tilfelle også denne kvelden i Riga. Forskjellen var at han nå kom ensom, uten sin lille familie. Sammen tok vi plass på den ene langsiden og så etter hvert lagene entre banen. Etter 19 runder ledet Riga FC med tre poeng på dagens bortelag RFS, men derfra var det hele 15 poeng videre ned til treer Liepaja, og ytterligere tre poeng til regjerende ligamester Valmiera på fjerde.
Et kvarter ut i kampen var det brasilianeren Emerson Santana Deoclaciano som sendte RFS i føringen, og det var en meget flott scoring der han bøyde ballen opp i det bortre krysset. Det sto 0-1. Vi nærmet oss halvtimen da hjemmelaget fikk ballen i nettet etter et gjennomspill, men offside-flagget kom opp. I det 38. minutt var det nok en import som doblet ledelsen, for ivorianeren Cédric Kouadio headet inn 0-2 og feiret med akrobatiske krumspring. På overtid av første omgang ble det imidlertid blåst skikkelig liv i kampen igjen da kongoleseren Ngonda Muzinga reduserte til 1-2 etter et hjørnespark, og det var også stillingen til pause, da vi tok en liten tur i kiosken. RFS skapte de første halvsjansene etter hvilen, for vertene også noterte seg for noen muligheter. Tjue minutter ut i omgangen prøvde de seg også på en frekkis da de hadde frispark nesten på midtbanen. Alle ventet et innlegg, men man prøvde seg på et skudd som kanskje tok keeperen litt på senga men som imidlertid havnet oppe på nettaket. Det ble i perioder også litt ampert etter hvert, med et og annet tilfelle av litt knuffing. RFS hadde noen muligheter på kontringer mot slutten, men i stedet var det Riga FC som igjen slo til på overtid. I det andre overtidsminutt fikk spanjolen Brian Peña ballen inne i feltet. Han vendte opp og kvittet seg med en oppasser før han sendte ballen i mål og dermed utlignet til 2-2.
Tre minutter på overtid var Emerson nære på å sende RFS tilbake i føringen med et skudd som traff stolpen, og ytterligere et minutt frem i tid var det Riga FC som hadde en stor mulighet til å sikre seieren. Skuddet fra god posisjon inne i feltet gikk imidlertid himmelhøyt over. Dermed endte det 2-2 foran 4 752 tilskuere, og for tredje gang av tre mulige denne sesongen hadde de to topplagene delt poengene i sine innbyrdes møter. Jeg tok farvel med Lippert som skulle se kamp i Latvia også dagen etter, og tuslet tilbake mot gamlebyen der jeg igjen slo meg ned på Siderija. For å prøve et par andre av områdets vannhull gikk jeg etter hvert videre til The Armoury Bar, før kvelden ble avsluttet på The Thirsty Bulldog. Etter å ha tømt glasset der, var det bare å komme seg tilbake til hotellet og i seng. Dagen etter skulle jeg hjem, og siden frokost var inkludert, inntok jeg den på hotellet før jeg etter hvert gikk for å ta bussen ut til flyplassen. Det hadde vært en fin tur til Finland, Estland og Latvia. Nå skal jeg innrømme at jeg også hadde vurdert å dra videre til Litauen…og til og med kikket på mulighetene for en tur inn i Belarus (Hviterussland). Men jeg får si meg fornøyd med turen slik den ble. Den ble også slutten på en 2022/23-sesong som for min del endte med 234 kamper på 171 stadioner (128 av de nye for meg) i 19 land.
Latvian ground # 1:
Riga FC v FK Rigas Futbola Skola 2-2 (1-2)
Virsliga
Skonto Stadions, 30 June 2023
0-1 Emerson Santana Deocleciano (16)
0-2 Alain Cédric Herve Kouadio (38)
1-2 Ngonda Muzinga Glody (45+2)
2-2 Brian Pena Perez-Vico (90+2)
Att: 4 752
Admission: 5 euro (+ 1,20 euro booking fee)
Next game: 14.07.2023: Rapid Bucuresti v Sepsi
Previous game: 29.07.2023: Tallinna JK Legion v Viimsi JK