Torsdag 29.06.2023: Tallinna JK Legion v Viimsi JK
Jeg befant meg i Estlands hovedstad Tallinn, der jeg kvelden før hadde sett toppoppgjøret mellom Levadia Tallinn og Flora Tallinn, men jeg hadde ytterligere en kamp planlagt i den estiske hovedstaden siden jeg skulle være her i ett døgn til. Frokost var ikke inkludert i prisen jeg hadde betalt ved hotellet Three Crowns i hjertet av Tallinns gamleby, så jeg gikk etter hvert en tur ut for å få meg en frokost. Jeg nevnte i forrige kapittel at jeg presterte å miste passet mitt på turen fra Helsinki til Tallinn, men at jeg senere fikk en email om at det var funnet på fergeterminalen i Helsinki. Før jeg gikk for å få meg en frokost, forsøkte jeg derfor å ringe dit, men etter å ha blitt satt over tre ganger og snakket med fire forskjellige personer, fikk jeg beskjed om de måtte ringe meg tilbake litt senere.
Dermed gikk jeg en tur opp mot gamlebyens torg og fant en kafeteria som serverte meg en aldeles utsøkt frokost. Etter å ha fulgt opp med en ny rusletur halvveis på måfå rundt i gamlebyen, var jeg en liten tur tilbake på hotellet, og siden jeg fortsatt ikke hadde hørt noe tilbake, ringte jeg opp igjen. Jeg ble på nytt satt over til hovedkontoret på Mariehamn (Åland) før de omsider fikk satt meg i kontakt med de rette personer på terminalen i Helsinki. Problemet var nå at jeg skulle videre med buss til Latvia og Riga tidlig neste morgen, så eneste mulighet var om de var villige til å sende passet mitt med kveldsferga fra Helsinki til Tallinn. Det foreslo de heldigvis også selv, og jeg fikk også direktenummeret til informasjonen om bord i båten, slik at jeg kunne avtale med de når båten nærmet seg Tallinn.
Dermed så det heldigvis ut til å ordne seg, og da var det kanskje på sin plass å feire det med en bedre middag. Restauranten Olde Hansa fremstår egentlig som litt av en turistfelle, men er da også et trivelig sted å innta et måltid. De har også bjørn på menyen, og den sjansen kunne jeg egentlig ikke la gå fra meg, selv om det var det klart dyreste på menyen. 68 euro skulle de ha, men jeg lot meg likevel friste til å prøve. Det var godt det, men jeg ville nok ikke bestilt det en gang til til den prisen, så konklusjonen får være at det var godt men nokså overpriset sammenlignet med andre retter på menyen som sikkert ville falt like godt i smak. Prisen kan jo ha noe med tilgang og etterspørsel å gjøre, og kanskje er det også spesielt myntet på turistene, men nå var det i hvert fall prøvd. Jeg forflyttet meg mett og fornøyd til kneipa Viru Lokaal.
Som nevnt hadde jeg også en kamp på menyen denne dagen, og den skulle spilles på feltet rett ved siden av Lilleküla Stadion, der jeg kvelden før hadde sett kamp. Da jeg bestemte meg for å sette kursen dit, spaserte jeg denne gang til trikkeholdeplassen Viru og lot en av trikkene frakte meg ned til holdeplassen Vineeri. Derfra hadde jeg en liten spasertur til Sportland Arena, der Tallinna JK Legion skulle ta imot Viimsi JK til kamp i Esiliiga, som er det nest øverste nivået av estisk fotball. Jeg har dessverre ikke klart å spore opp noe annet navn på banen enn sponsornavnet Sportland Arena, men det er uansett den største av banene på feltet utenfor Lilleküla Stadion (eller rettere sagt, den av de med mest tilskuerfasiliteter).
Denne banen ble åpnet i 2003, men det var først i 2018 at man fikk på plass tribunen med 1 198 sitteplasser på den ene langsiden, som for øvrig også er den eneste tribunen. Banen har kunstgress, og i tillegg til å være hjemmebane for Tallinna JK Legion, har den de siste årene blitt brukt av både Flora og Levadia samt et par andre Tallinn-klubber i de perioder av året hvor man mener man ikke klarer å spille på skikkelig gress. I 2022-sesongen ble faktisk 51 av kampene i Meistriliiga spilt her på Sportland Arena (inkludert 23 av de første 45). Det betyr at 28% av fjorårets kamper i toppdivisjonen Meistriliiga ble spilt her, og det igjen medførte kraftig kritikk rundt i de estiske fotballmiljøer, som nokså sarkastisk til og med lanserte forslaget om å endre ligaens navn til «Sportland Arena Liiga».
Så mange Meistriliiga-kamper blir det nok uansett ikke her i år, for Legion ble degradert etter fjorårssesongen, men mer om det straks. La meg først fortelle at dagens Tallinna JK Legion har en forgjenger ved navn Tallinna JK. Denne klubben ble stiftet i 1921, og var samme år en av grunnleggerne av den første estiske ligaen, som de også vant to ganger i løpet av 1920-årene, før den sovjetiske okkupasjon. Denne klubben ble lagt ned i 1941, men i 2001 var det noen som blåste liv i det gamle klubbnavnet. I 2008 slo den nye klubben seg sammen med SK Legion og stiftet dagens Tallinna JK Legion. De første årene var fokus først og fremst på ungdom og talentutvikling, men i 2017 bestemte de seg for å satse mer seriøst også på klubbens seniorlag. Det ga umiddelbart resultatet, og de vant II Liiga (nivå fire) i 2017, Esiliiga B i 2018, og Esiliiga i 2019. Etter tre strake opprykk var de klare for toppdivisjonen Meistriliiga.
Etter å ha debutert med en sjuendeplass, noterte de seg i 2021 for en femteplass. 2022-sesongen måtte startes med fire minuspoeng grunnet visse problemer med lisensen. I tillegg ble de ilagt restriksjoner som hindret de i å signere nye spillere, men med et ungt lag klarte de overraskende likevel å beholde plassen. Etter 2022-sesongen ble det imidlertid klart at de hadde økonomiske problemer og lot seg degradere tilbake til Esiliiga. Der skulle de nå opp mot Viimsi JK, som spiller sin andre sesong på dette nivået etter opprykket i 2021. I årets Esiliiga var nå status slik at Nõmme United (klubben til Mart Poom) ledet an og hadde en solid luke ned til toer Flora Tallinn U21 (ja, det er dessverre flere U21-lag tillatt på nivå to i Estland). Tre poeng bak der igjen fulgte dagens bortelag Viimsi JK, mens Legion lå helt nede på en åttendeplass, som var tredje siste og ensbetydende med nedrykks-kvalik.
Jeg hadde ankommet med en snau halvtime til kampstart, og slet først litt med å finne riktig inngangsparti fra området mellom Lilleküla Stadion og Sportland Arena. Der jeg først forsøkte meg ble jeg stoppet av en vakt som snakket så lite engelsk at han måtte bruke Google Translate for å forklare at det var feil inngang. Ut fra hvordan han gestikulerte, skjønte jeg at dette nok var spillerinngangen og at jeg måtte videre rundt den bortre kortsiden. Der måtte vi ta oss inn på den tilstøtende banen og ta oss inn på tribunen fra sidelinjen der. Jeg sier ‘vi’, for det var naturligvis også et par tyske groundhoppere til stede som slet med det samme som meg. Jeg var i hvert fall på plass oppe på tribunen med rundt 20 minutter til avspark, og som bakteppe på motsatt langside hadde vi nå Estlands største stadion, Lilleküla Stadion, der jeg hadde sett kamp kvelden før.
Da var gjestene som tok tak i kampen fra start, og i kampens fjerde minutt sørget Oscar Ollik for en tidlig ledelse 0-1. I det 18. minutt var det Gregor Lehmets som doblet ledelsen og økte til 0-2, og det virket som om Legion ikke hadde noe skikkelig svar på tiltale, men i kampens 33. minutt holdt Viimsi på å gjøre jobben for hjemmelaget da de var veldig nære på å score et selvmål. Ballen gikk via stolpen og ut til corner. Det sto fortsatt 0-2 til pause, og for å gjøre en lang historie kort, var det status gjennom andre omgang. Legion prøvde, men uten å klare å true gjestenes ledelse. I stedet var det Viimsi som på overtid fastsatt sluttresultatet til 0-3 ved Ken-Marten Tammeveski. Jeg talte meg for øvrig 77 tilskuere på tribunen, og de kunne altså konstatere at det ble borteseier.
Jeg måtte altså bortom fergeterminalen for å forhåpentligvis få tak i passet mitt, men jeg hadde litt tid før båtens forventede ankomst i 23-tiden, så jeg lot trikken frakte meg litt av veien til holdeplassen Mure Puiestee, der jeg gikk av og slo meg ned litt ved det gode skjenkestedet Scotland Yard før jeg etter hvert ned mot kaia i god tid for å møte båten. Det viste seg vanskelig å ta seg om bord slik jeg hadde blitt bedt om over telefon av personen i informasjonen, men i køen av passasjerer som gikk i land kom det heldigvis omsider en kar som strenet rett mot meg og kunne overrekke meg mitt pass. Jeg kunne bare takke ærbødigst og trekke et lettelsens sukk over at det tross alt ordnet seg. Nå kunne jeg rusle tilbake til hotellet og gjøre meg klar til avreise mot Latvia og Riga dagen etter.
Estonian ground # 2:
Tallinna JK Legion v Viimsi JK 0-3 (0-2)
Esiliiga
Sportland Arena, 29 June 2023
0-1 Oscar Ollik (4)
0-2 Gregor Lehtmets (18)
0-3 Ken-Marten Tammeveski (90+1)
Att: 77 (h/c)
Admission: Free
Next game: 30.06.2023: Riga FC v FK Rigas Futbola Skola
Previous game: 28.06.2023: Levadia Tallinn v Flora Tallinn
