Onsdag 28.06.2023: Levadia Tallinn v Flora Tallinn
Denne dagen skulle jeg videre til et for meg nytt land; nemlig Estland. Jeg skulle med Viking Line sin avgang fra Helsinki til Tallinn klokken 10.30, og hadde betalt 20,90 euro for å la de frakte meg de rundt 8 milene sørover fra den finske til den estiske hovedstaden. Allerede i 9-tiden hadde jeg sjekket ut fra overnattingsstedet og tuslet de få meterne ned til fergeterminalen et steinkast unna. Jeg benyttet der ventetiden til å kjøpe meg litt frokost fra en kafeteria, og deretter kunne jeg etter hvert gå om bord, lykkelig uvitende om et problem som snart skulle dukke opp. Overfarten over Finskebukta var beregnet til to og en halv time, og etter å ha vært en tur ute på dekket mens vi la fra kai og beveget oss utover i den flotte skjærgården, ble den tilbragt med nesa i en medbragt bok mens jeg etter hvert også unnet meg både en porsjon nachos og en øl eller to.
Tallinn er som nevnt hovedstaden og den største byen i Estland, med et innbyggertall som nå har passert 450 000. Byen ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Den ble deretter erobret av svenske under Livlandskrigen i 1561, og var under svensk kontroll helt frem til svenske tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Tallinn var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 og frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter den andre verdenskrig, og ble hovedstad på nye etter Estlands selvstendighet i 1991. Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer, og er nok spesielt godt kjent for sin koselige gamleby som for øvrig står på UNESCOs verdensarvliste.
Det var midt i gamlebyen at jeg hadde betalt 80 euro for overnatting ved hotellet Three Crowns, og etter at båten hadde lagt til og jeg gikk i land i 13-tiden, var det bare å marsjere videre inn i gamlebyen og til nevnte hotell. Det var da jeg skulle sjekke inn at jeg oppdaget at passet mitt var borte! Det var jo litt krise, siden jeg skulle videre til nabolandet Latvia med buss et par dager senere, og ikke minst fly hjem igjen derfra. Etter å ha sjekket inn, fikk jeg ringt mitt overnattingssted i Helsinki, som kunne fortelle at de ikke hadde funnet noe pass. Deretter tok jeg en telefon til ambassaden for å sjekke ut mulighetene, og valgte i samråd med et hyggelig kvinnemenneske der å se avvente til dagen etter. Jeg bestemte meg for å ikke la dette ødelegge oppholdet i Tallinn, og tok en tur ut i gamlebyen i et forsøk på å hygge seg litt og få noe annet å tenke på.
Etter å ha tittet meg litt rundt, slo jeg meg etter hvert ned i skyggen på uteserveringen til Nimeta Baar (også kjent som ‘The Bar With No Name’). Der fikk jeg etter hvert også selskap av min groundhopper-kompis Stig-André Lippert som var på ferie i Baltikum med sin kone og deres unge arving. Han skulle naturligvis på samme kamp som meg denne kvelden, og som om ikke det var nok, skulle vi også på samme kamp i Riga to dager senere. Etter å ha holdt meg med selskap en liten stund, returnerte han til kone og barn mens jeg unnet meg ytterligere påfyll. Vi avtalte å møtes utenfor stadionet en stund før kamp, og da det var på tide å bevege på seg, trasket jeg til byens jernbanestasjon og ble med et lokaltog den ikke spesielt lange veien til Kitseküla stasjon, der jeg steg av noen få minutters gange fra kveldens kamparena.
På dette tidspunktet hadde jeg for øvrig oppdaget at jeg litt tidligere hadde fått en email fra «Passerkontroll Helsingfors», som kunne fortelle at passet mitt hadde blitt funnet på fergeterminalen i Helsinki, men det var nå for sent på dagen for å få tak i noen der, så det fikk nå pent vente til dagen etter. Kveldens kamparena var Lilleküla Stadion, som ikke bare er Estlands største stadion, men også hjemmebane for det estiske landslaget. Det hele startet med at den estiske storklubben Flora Tallinn i 1998 søkte om byggetillatelse om et nytt stadion. Det ble innvilget, og sommeren 2001 kunne stadionet åpnes med VM-kvalifiseringskamp mellom Estland og Nederland. Siden 2002 har anlegget også vært kjent under et sponsornavn betalt av Estlands største bryggeri. Senere har det blitt bygget ut et kompleks med flere baner i området rundt, og i 2012 ble det enighet om at Flora skulle selge anlegget til det estiske fotballforbundet.
Det er imidlertid fortsatt hjemmebane for Flora Tallinn, i tillegg til landslaget, men siden 2019 har også rivalen Levadia Tallinn spilt sine hjemmekamper der. Nå skal det sies at begge disse klubbene gjerne benytter en av kunstgressbanene på utsiden (Sportland Arena) i de periodene av året der de mener det ikke kan spilles på gress. Det var uansett nettopp Flora og Levadia som skulle møtes denne dagen, så dette var en kamp både Lippert og undertegnede hadde sett frem til. Snart kom den lille familien gående, og vi bevilget oss en titt inne i stadion-sjappa før vi tok oss innenfor portene. Billetten hadde jeg for øvrig kjøpt på nettet på forhånd, og man skal ikke klage over å ha måttet ut med 5 euro for å se møtet mellom de to Tallinn-rivalene som har vært nokså dominerende i estisk fotball.
2023-sesongen er den 33. utgaven av den estiske Meistriliiga, og med Floras 14 ligatitler og Levadias 10, har de to sammenlagt altså vunnet 24 av de 32 ligatitlene siden ligaen startet opp i 1992. I samme periode har de vunnet den estiske cupen ved 18 anledninger (ti titler til Levadia og åtte til Flora). Sammen med Narva Trans er for øvrig Flora den eneste klubben som fortsatt aldri har rykket ned fra den estiske toppdivisjonen. Denne kvelden var det imidlertid Flora som var satt opp som bortelag, for Levadia banedeler som nevnt her nå, og dette var altså deres hjemmekamp. Jeg kan forestille meg at man ikke nødvendigvis merker voldsom forskjell på akkurat det, og det var også nok av ledige seter da vi tok oss opp på tribunen. Der kunne vi konstatere at de to lags ivrigste supportere hadde inntatt hver sin tribuneseksjon mens man likevel kunne ta seg uhindret rundt store deler av stadionet.
Ikke overraskende var dette også de to siste sesongers seriemestere, og Flora var regjerende mester. Etter halvspilt serie ledet de nå også an på tabellen; to poeng foran nettopp Levadia. Derfra var det en solid luke på 17 poeng videre ned til treer Tallina Kalev. Når nevnte jeg at det var en god del ledige seter, men estisk fotball er jo ikke bortskjemt med enorme publikumstall. 3 510 tilskuere hadde møtt opp for å se dagens kamp, og det skal man faktisk ikke kimse av, for det viste seg faktisk å være ny tilskuerrekord for den estiske Meistriliiga! På den ene langsiden var det da også nokså godt besatt, og de ivrigste supporterne klarte i perioder dessuten å lage nokså god stemning på sine respektive seksjoner.
Selve kampen ble i så måte muligens et aldri så lite antiklimaks, for vi fikk aldri se noe nettsus siden ingen av lagene klarte å finne veien til nettmaskene denne kvelden. Sammen med familien Lippert så jeg første omgang fra det ene hjørnet, før jeg benyttet pausen til å kjøpe meg en øl. I motsetning til i Norge får man nemlig lov til det her.. Den tok jeg med meg over på motsatt kortside for å også få tatt noen bilder derfra. Jeg endte opp med å se den andre omgangen fra andre etasje der, og selv om det ble målløst, var det heller ikke noen direkte nitrist forestilling rekordpublikummet ble vitne til. Begge lag hadde nemlig flere muligheter til å score et vinnermål, og siden det var en jevn kamp som sto og vippet, var det også spenning til siste slutt, men det ville seg ikke, og dermed endte det med 0-0 og poengdeling.
Da dommeren blåste for full tid, traff jeg igjen på familien Lippert som jeg tok et foreløpig farvel med og spaserte den korte veien opp til jernbanestasjonen Lilleküla for å komme meg med toget tilbake til byens sentralstasjon. Kvelden ble for min del avsluttet på et par kneiper i gamlebyen i Tallinn. Først var jeg innom Brewery Ölleklubi, før siste stopp ble The Highlander. Deretter var det bare å komme seg tilbake til hotellet og finne senga. Det første dagen i Tallinn hadde vært en fin opplevelse, og jeg hadde ytterligere en dag foran meg i den estiske hovedstaden. Nå gjaldt det bare å forhåpentligvis også få tak i passet i løpet av torsdagen, men hvordan det gikk får du vite i neste ‘episode’. En skikkelig cliffhanger der altså..
Estonian ground # 1:
Levadia Tallinn v Flora Tallinn 0-0 (0-0)
Meistriliiga
Lilleküla Staadion, 28 June 2023
Att: 3 510
Admission: 5 euro
Next game: 29.06.2023: Tallinna JK Legion v Viimsi JK
Previous game: 27.06.2023: FC Honka v VPS