Mandag 17.07.2023: Dinamo Bucuresti v Universitatea Craiova
Etter to dager i Bulgaria, var det på tide å vende tilbake til Romania igjen, men det betyr ikke nødvendigvis altfor lang tur fra den bulgarske grensebyen Ruse, der jeg våknet opp. Rett på andre siden av Europas nest lengste elv, Donau, ligger nemlig Romania (og byen Giurgiu), men det var Bucuresti jeg nå skulle returnere til. Først var det imidlertid på sin plass å få seg litt frokost ved Hotel Cosmos, så jeg satt til livs blant annet en omelett før jeg sjekket ut og spaserte de ikke altfor mange meterne opp til byens bussterminal. Det var nemlig med buss at jeg skulle forflytte meg tilbake til den rumenske hovedstaden; eller rettere sagt minibuss som det viste seg å være. Jeg hadde betalt 16 euro (inkludert 2 euro gebyr) for å bli fraktet fra Ruse til Bucuresti, og avgang skulle være klokken 09.15.
Denne gangen virket det ikke som om den relevante skranken var åpen ennå da jeg raskt saumfarte bussterminalen for å få skrevet ut billettene, men sjåføren virket å godta mobilbilletten da jeg etter hvert steg på. Før vi forlot Ruse, kom det imidlertid på en person som hadde mine reisedokumenter, så da var det vel uansett på stell. Ikke lenge etter krysset vi over Donau ved å kjøre over det som i kommunisttiden ble kalt for Vennskapsbroen, og som etter åpningen i 1954 forbundet Ruse i Bulgaria med Giurgiu i Romania. Turen opp til Bucuresti tok omtrent én time og tre kvarter, så det var i 11-tiden jeg kunne stige av i den rumenske hovedstaden, ikke langt fra Piata Unirii. Det var nok litt tidlig å håpe på å få sjekket inn, så jeg tok livet med ro og trasket litt tilfeldig oppover mot gamlebyen.
Da jeg krysset Bulevardul Unirii, kunne jeg kikke nedover den store avenyen og se det berømte parlamentspalasset som har blitt byens store turistattraksjon. Det skulle jeg ta en nærmere kikk på dagen etter. I en park slo jeg meg faktisk ned en liten halvtime etter å ha vært så heldig å finne en ledig benk i skyggen, men etter å ha lest litt i en medbragt bok, valgte jeg å tusle videre opp til Big Ben Pub der jeg fikk servert en solid lunsj. Etter en metro-tur fra Piata Unirii til Gara de Nord hadde jeg få meter bort til Hotel Sir Gara de Nord, der jeg hadde betalt 585 kroner for to netters overnatting. Jeg ble raskt sjekket inn og fikk installert meg på et rom som denne gang dessverre ikke hadde air condition, før jeg ganske snart var på farten igjen.
Jeg tok metroen tilbake til stasjonen Izvor, og spaserte en tur nedenom parlamentspalasset for å ta en utvendig kikk på dette galskapens monument som jeg nå også hadde kjøpt billett til en omvisning i dagen etter. Apostlenes hester førte meg videre bortover mot gamlebyen igjen, og jeg slo meg ned på skjenkestedet Beer O’ Clock, der jeg unnet meg en ny smak på bryggeriet One Two sin nydelige Mango Habanero sour. Det ble deretter testet et par andre øl, men her var jeg også dum nok til å ta meg et glass vann mellom to av ølene, uten å tenke veldig på at det var vann fra springen jeg hadde fått servert. Det var sannsynligvis noe som skulle få konsekvenser litt senere på turen. Da det var på tide å komme seg mot kamp, gikk turen med metro til stasjonen Aviatorilor, nord i byen, og jeg gikk derfra og bort til kveldens kamparena.
Kampen som sto på menyen var oppgjøret i den rumenske toppdivisjonen mellom Dinamo Bucuresti og Universitatea Craiova, og selv om det ikke kan måle seg med Dinamos rivalisering med FCSB (tidligere Steaua Bucuresti) eller for den saks skyld Rapid Bucuresti, er det en rivalisering mellom de to som skal stamme fra 1972/73-sesongen, da de begge endte på samme poengsum men Dinamo fikk tittelen på grunn av en bedre målforskjell. Det er ikke glemt. Selv synes jeg det var litt trist at kampen ikke ville bli spilt på Stadionul Dinamo, men Dinamos hjemmebane har dessverre blitt stengt og skal rives for å bli erstattet av et nytt stadion på samme sted. Derfor spille de nå sine hjemmekamper på det nye Stadionul Arcul de Triumf, som er det nye rumenske nasjonalanlegget for rugby.
Dinamo Bucuresti ble stiftet i 1948 som klubben til innenriksdepartementet, og det skjedde ved at man slo sammen de to klubbene Unirea Tricolor og Ciocanul (som hadde henholdsvis to og én ligatriumf hver seg før så skjedde). Siden den gang har Dinamo tilbragt samtlige sesonger bortsett fra én i den rumenske toppdivisjonen, og er den rumenske klubben med nest flest titler. Etter den første ligatittelen i 1955 har de etter hvert hanket inn totalt 18 ligatitler og 13 cuptitler. I 1983-84 var de semifinalist i den gjeveste europacupen (serievinnercupen), men måtte gi tapt for et Liverpool som endte opp med å vinne turneringen. Seks år senere var de igjen semifinalist i en av europacupene; denne gang i cupvinnercupen, og denne gang var det belgiske Anderlecht som ble for sterke og vant knepent.
Dinamo har hatt noen virkelig gode lag opp gjennom årene, og noen spesielle episoder har det også vært. Som i den rumenske cupfinalen i 1988, da erkerivalen Steauas spillere forlot banen på stillingen 1-1 fordi de følte seg ranet av dommeren. Dinamo fikk først troféet, men etter press fra kommunistpartiet valgte forbundet å omgjøre avgjørelsen og sette resultatet til 2-1 til Steaua. Etter revolusjonen som veltet kommunistregimet i 1989, tilbød Steaua seg å gi troféet til Dinamo, men de nektet å ta det imot. Foreløpig siste gang Dinamo vant ligaen var i 2006/07-sesongen, og cuptriumfen i 2012 er deres foreløpig siste i den turneringen.
Kveldens kamp var åpningskampen for begge lag, og skulle avslutte den første serierunden. Jeg hadde betalt 35 rumenske lei (rundt 80 norske kroner) for en billett før det tilsynelatende ble utsolgt. Kampen skulle som nevnt spilles på det nye nasjonanlegget for rugby; Stadionul Arcul de Triumf. Jeg nevnte vel i et tidligere innlegg at Paris hadde vært et slags forbilde for Bucuresti, og også her har de en ‘triumfbue’ som ligner den i Paris. Stadionet jeg nå skulle se kamp på ligger i nærheten av rundkjøringen den står i, og har naturlig nok tatt navnet etter den. Dette stadionet ble åpnet så sent som i juli 2021, og skal ha en kapasitet på 8 207. Dette er altså Dinamos midlertidige hjemmebane mens de arbeider med sitt eget anlegg, og kapasiteten er nok garantert noe lavere for fotball, da det også skal segregeres etc.
Siden det ble meldt om utsolgt, og at publikumstallet til denne kampen skal ha vært mistenkelig runde 7 500, mistenker jeg at det også kan være kapasiteten i forbindelse med Dinamos hjemmekamper. Kampstart var igjen såpass sent som klokken 21.30 lokal tid, og det var kun med ti minutters tid til avspark at jeg tok meg innenfor portene på det som viste seg å være det jeg nok vil kalle et nokså typisk nybygg. Det utmerket seg egentlig ikke voldsomt i hverken negativ eller positiv retning. Man får ikke akkurat direkte noen wow-faktor, men det er garantert et flott og funksjonelt anlegg til det det er bygget for, og har tribuner på alle fire sider. Det var allerede meget folksomt der jeg kom inn på den ene langsiden, og snart kom også de to lags spillere marsjerende inn på banen.
Det var god stemning, og ‘kruttrøyken’ fra en mengde bluss etc var fortsatt i ferd med å legge seg da gjestene var frempå i kampens fjerde minutt. Et flott innlegg, og på bakre stolpe het en av Craiova-spillerne seg frem, men avslutningen gikk over. Tre minutter senere var det Dinamo sin tur, og da et innlegg ble bokset ut i returrommet av bortekeeperen, fikk han en skikkelig kanonkule i retur, men var heldig og sto godt plassert i forhold til der ballen havnet. Et par halvsjanser begge veier fulgte, og begge lag kunne med litt hell (eller bedre presisjon) tatt ledelsen, men det var fortsatt målløst da omgangens siste fløytestøt fra dommeren signaliserte at det var klart for pause og jeg gikk en tur i ‘kiosken’ for å få noe å bite i.
Ti minutter ut i andre omgang lå ballen på straffemerket etter at dommeren hadde dømt straffe til bortelaget. Alexandru Mitrita tok seg forbi tre motstandere og ble deretter lagt i bakken av Dinamo-keeperen da han skulle runde sistnevnte. Andrei Ivan gjorde ingen feil, og dermed 0-1. Etter en times spill var det klart for straffe andre vei, etter at en Dinamo-spiller ble dyttet over ende inne i feltet i forbindelse med en dødball. Straffesparket fra Andrei Bani var imidlertid ikke spesielt godt plassert, og bortekeeper Iulian Popescu reddet. Kanskje gikk lufta litt ut av Dinamo etter dette, for de klarte ikke å skape mye fremover den siste halvtimen. Det ble imidlertid litt rom for bortelaget, som var nære på da de drøyt fire minutter på overtid kontret i overtall. De brukte litt for lang tid, og endte opp med et skudd rett på keeper, men minuttet senere satt de spikeren i kista da Mitrita la inn til Jovan Markovic som styrte inn 0-2 i det sjette tilleggsminuttet.
Det ble også sluttresultatet, og jeg gikk nokså raskt ut sammen med misfornøyde Dinamo-fans for å forsøke å rekke en buss fra en holdeplass et stykke oppe i veien. Det var nemlig så sent at metroen nå tydeligvis hadde sluttet å gå, men jeg kom meg med den nevnte bussen og tilbake til hotellet. Dagen etter skulle jeg ha en fotballfri dag i den rumenske hovedstaden, og den ble som jeg var inne på benyttet til å bli med på en omvisning i det enorme og vanvittige parlamentspalasset, som tok for seg noe slik som 15% av bygget (som består av 1100 rom, hvorav mange som står tomme og aldri ble ferdig). Deretter fortsatt jeg i samme tema, og dro opp til bydelen Primaverii for å være med på en ny omvisning; denne gang i Ceausescu-parets private og ekstravagante hjem. Torsdag morgen skulle jeg fly til Moldovas hovedstad Chisinau, og derfra og ut skulle ting ikke gå helt som planlagt, men mer om det i neste kapittel.
Romanian ground # 2:
Dinamo Bucuresti v Universitatea Craiova 0-2 (0-0)
Liga I
Stadionul Arcul de Triumf, 17 July 2023
0-1 Andrei Ivan (pen, 56)
0-2 Jovan Markovic (90+6)
Att: 7 500
Admission: 35 RON
Next game: 20.07.2023: Zimbru Chisinau v La Fiorita
Previous game: 16.07.2023: Dunav Ruse v Ludogorets Razgrad II
Previous romanian game: 14.07.2023: Rapid Bucuresti v Sepsi