Torsdag 20.07.2023: Zimbru Chisinau v La Fiorita
Allerede i 5-tiden var jeg oppe, og en halvtimes tid senere hadde jeg sjekket ut og var på vei over veien til jernbanestasjonen Gara de Nord for å ta meg til flyplassen der jeg skulle være med TAROM sin 08.20-flyvning fra Bucuresti til Chisinau. Toget var i rute, og jeg var på flyplassen i god tid, så jeg kunne presse ned en pizzabit til frokost selv om apetitten denne morgenen ikke var noe å skryte av. Jeg hadde betalt rett i overkant av 100 euro for flybilletten, og flyet brukte ganske nøyaktig en time på ferden til Moldova. Utenfor flyplassterminalen står lurendreierne nærmest i kø for å lure turister som skal inn til sentrum, men jeg kom meg dit inn og til Bed & Breakfast Olso, der jeg hadde betalt 950 kroner for to netters kost og losji, selv om sniken da krevde enda mer penger fordi han hadde kjørt feil og tatt en omvei.
Jeg hadde vært litt skeptisk til dette etablissementet, men det viste seg ikke bare å være et skikkelig hotell, men sannsynligvis også det beste jeg bodde på på turen. I hvert fall hadde jeg turens beste rom, som jeg installerte meg på etter å ha sjekket inn. Jeg var tidlig ute, og fikk valget mellom å slenge fra meg bagasjen i et par timer eller å betale noen kroner ekstra for å sjekke inn tidlig. Jeg valgte det sistnevnte siden jeg plutselig følte meg ganske slapp og uggen. Der sovnet jeg rett og slett på senga, og våknet noen timer senere i enda litt dårligere form. Likevel følte jeg at jeg måtte ut en tur, så jeg kom meg etter hvert opp av senga og gikk en tur for å sjekke ut Taproom 27. Det viste seg å være et glimrende sted, men det ble vel med to glass siden formen ikke var all verden, og jeg tok tidlig kvelden.
Chisinau er største by og hovedstad i Moldova, som i 1991 ble en selvstendig nasjon etter mange år som Sovjetrepublikk. Det hadde da vært stemning for å bli en del av Romania, som man også tidligere har vært en del av, men da en folkeavstemning ble arrangert i 1994, var det i stedet solid flertall for selvstendighet. Chisinau – som også er kjent under det russiske navnet Kishinev – har et innbyggertall på godt over 700 000, og det vil si at nesten en tredjedel av landets befolkning bor i byen. Også her ble man under Sovjet-tiden offer for tyrannen Stalins russifisering, der mange lokale ble deportert til Sibir og erstattet med russiske innflyttere. Her i Chisinau hadde jeg faktisk litt følelsen av å være i en tidligere Sovjetstat (i motsetning til land som Estland og Latvia), selv om rumensk de senere år har tatt over for russisk som det mest utbredte språket.
Etter en natts søvn var formen ikke det spor bedre, snarere tvert imot, og det var ikke all verden jeg fikk ned av frokost på hotellet. Jeg skjønte etter hvert at jeg rett og slett hadde blitt matforgiftet, og mistenkte først en rumensk rett jeg hadde inntatt på en restaurant i Bucuresti på tirsdagskvelden. Senere husket jeg at jeg hadde vært dum nok til å drikke et halvt glass vann fra springen på et utested dagen før der igjen, så der har vi nok ganske sikkert ‘synderen’. Uansett måtte jeg nesten ta en liten spasertur i Chisinau sentrum denne formiddagen, men det ble en nokså rask sightseeing-runde før jeg returnerte til hotellet. På veien tilbake dit forsøkte jeg meg også på en liten cheeseburger fra McDonalds, men jeg fikk heller ikke ned mer enn 1/4 av den lille burgeren. Det var bare å komme seg tilbake til senga med air condition på fullt og slappe av noen timer før det var på tide å dra på kamp.
Jeg kunne jo ikke komme hele veien til Moldova uten å få med meg kampen jeg hadde planlagt å dra på! Så det var ingen bønn om Moldova skulle bli land nummer 33 som jeg ser fotball i. Det dreide seg om en kamp i UEFA Conference League, eller rettere sagt første kvalifiseringsrunde i den turneringen, og Zimbru Chisniau skulle møte motstand fra San Marino i form av klubben La Fiorita. Det hadde vist seg å være litt utfordrende å få ordnet billetter, og billettinformasjonen kom da også først et par dager i forkant av kampen, til tross for at jeg hadde sendt klubben flere (ubesvarte) forespørsler på forskjellige plattformer. Da billettene først ble lagt ut for salg, viste det seg at man ikke godtok utenlandske bankkort.
Heldigvis var det en rumener som så dette da jeg postet på en Facebook-gruppe, og han ble ifølge ham selv nysgjerrig på om hans broderfolk ville godta hans rumenske kort. Det ville de, så han bestilte rett og slett en billett og tok kontakt og tilbød meg den til pålydende pris. Den kostet 150 moldovske leu, som for tiden tilsvarer noe sånt som 90 norske kroner, så billetten var i boks. Jeg fikk en av damene i hotellets resepsjon til å bestille en taxi til å hente meg en times tid før kampstart, og ble plukket opp som avtalt. Under mitt opphold i Chisinau kom jeg sannelig ikke langt med engelsk, bortsett fra med resepsjonistene ved hotellet, samt de i baren jeg besøkte dagen før, men jeg trodde da at jeg til slutt hadde klart å avtale med drosjekusken at han skulle plukke meg opp etter kampslutt.
Zimbru Chisinau ble stiftet i 1947, under Sovjet-tiden. De spilte totalt 11 sesonger i den sovjetiske toppdivisjonen i perioden 1956-1983, og deres beste innsats var sjetteplassen i debutsesongen 1956. Etter Moldovas uavhengighet i 199, fikk landet sin egen liga året etter, og her skulle Zimbru komme til å dominere de første årene. Den vant de fem første ligatitlene, og åtte av de ni første. Etter den åttende ligatittelen i det 1999/00-sesongen har de imidlertid slitt med å konkurrere mot Sheriff Tiraspol (som faktisk har vunnet 21 av de 23 ligatitlene siden den gang!), og Zimbrus sjette cuptittel i 2014 er også deres foreløpig siste nasjonale tittel. Stadionul Zimbru ble åpnet i 2006, og har siden den gang vært hjemmebane for både Zimbru og det moldovske landslaget. Tre av tribune henger sammen, mens den ene langsiden står for seg selv. Alle har to nivåer, og kapasiteten skal være på 10 500.
En uke tidligere hadde disse to lagene spilt uavgjort 1-1 i San Marino, og jeg tenkte jo som så at alt annet enn et Zimbru-avansement ville være en overraskelse. De måtte imidlertid jobbe for avansementet mot et lavtliggende La Fiorita, og tilbragte mye av den første halvtimen med å stange. Det var med ti minutter til pause at avgjørelsen falt, da Denys Dedechko fikk fulltreff fra bortimot 25 meter. Ballen fant veien til nettmaskene nede ved stolperota, og det sto 1-0. Deretter hadde faktisk bortelaget ballen i nettet i det 42. minutt, men det ble annullert for offside. Det var enkelt og greit ikke den nivåforskjellen jeg hadde sett for meg, og kanskje sier det noe om at jeg overvurderte moldoverne noe, for gjestene fra San Marino var så absolutt med i kampen. Mål fikk de imidlertid ikke, og da heller ikke hjemmelaget klarte å putte på ytterligere, endte det 1-0 og dermed 2-1 sammenlagt.
Taxien fra tidligere dukket selvsagt ikke opp, så etter hvert fikk jeg vinket ned en passerende taxi, og da skulle jeg selvsagt loppes igjen. Det fikk ikke hjelpe, for jeg var ivrig etter å komme meg tilbake til hotellsenga. Dagen etter skulle jeg igjen returnere til Romania og Bucuresti, og det med buss – eller rettere sagt minibuss som det igjen viste seg å være. Jeg hadde betalt 33 euro for den turen, med avreise fra Chisinau klokken 11.00, og den skulle ta ni timer. Med matforgiftning og elendig form var det på ingen måte noe jeg gledet meg til, og det ble slett ikke bedre av at vi ble over to og en halv time forsinket på grensen, der vi ble stående en evighet og vente på å komme ut av Moldova. Etter å ha steget av og krysset Bucuresti, nærmet det seg midnatt da jeg omsider kunne sjekke inn på Hotel Uranus, der jeg også overnattet tidligere på turen.
Der skulle jeg overnatte i to netter, og jeg hadde ytterligere en kamp planlagt i Romania, nemlig lørdagens store derby mellom FCSB (tidligere Steaua Bucuresti) og Dinamo Bucuresti. Det viste seg imidlertid lettere sagt enn gjort, for med noen dager igjen til kampen visste de faktisk ikke engang hvor de skulle spille. Nå skal jeg ikke gå inn på den meget kompliserte Steaua-konflikten her, men det viste seg at FCSB ikke fikk lov til å spille på Stadionul Steaua. Nasjonalarenaen ble nevn som en mulighet, men ifølge rumeneren som hadde hjulpet meg med billett til Zimbru-kampen, gikk det også rykter om rugby-stadionet Stadionul Arcul de Triumf, og det viste seg dessverre å stemme. Med en såpass begrenset kapasitet ble det heller ikke lagt ut billetter til salg, og det med valget av kamparena var tross alt ikke like interessant lenger, spesielt ettersom formen også bare hadde blitt verre og verre.
Lørdagen ble i stedet brukt til å besøke både det nasjonale jernbanemuseet og det militære museet, og deretter ligge rett ut i senga i påvente av hjemreisen tidlig dagen etter. Jeg prøvde også å få ned litt mat, men det begrenset seg til litt frukt. Søndag morgen var jeg grytidlig oppe og satt kursen mot flyplassen nord for Bucuresti. Derfra skulle jeg ha 07.00-flyet til Wizz Air, som dessverre skulle til Torp og ikke Gardermoen (tenk om vi kunne fått åpnet Rygge igjen!!), og dermed ble det en lang vei hjem derfra. Det hadde vært en fin tur inntil jeg presterte å bli dårlig, som jeg for øvrig slet med også en ukes tid etter hjemkomst. Tre nye land ble det, og noen fine opplevelser. Nå vil tiden vise hva som blir det neste nye land, men det kan tyde på at det muligens blir Portugal i romjula.
Moldovan ground # 1:
Zimbru Chisinau v La Fiorita 1-0 (1-0)
UEFA Conference League Qualifying Round
Stadionul Zimbru, 20 July 2023
1-0 Denys Dedechko (35)
Att: 4 200
Admission: 150 MDL
Next game: 29.07.2023: Sarpsborg FK v Ekholt
Previous game: 17.07.2023: Dinamo Bucuresti v Universtitatea Craiova
