Torsdag 12.12.2019: FC København v Malmö FF
Onsdagens drama på Åråsen markerte slutten på mitt norske fotball-år 2019, men allerede morgenen etter var jeg tidlig oppe da jeg på nytt skulle rømme landet. Det dreide seg om en aldri så liten tur til Danmark. Etter å ha busset inn til Oslo og toget derfra opp til Gardermoen, lot jeg Norwegian frakte med til den danske hovedstad. Etter en liten togtur fra flyplassen inn til København hovedbanegård, satt jeg igjen på Jernbanecaféen og unnet meg en øl mens jeg ventet på å kunne få sjekke inn ved City Hotel Nebo rett rundt hjørnet. Denne torsdagskvelden var det duket for et durabelig oppgjør i Parken, for FC København skulle opp mot Malmö FF i Europa League, og det var helt åpenbart et populært samtaleemne både i baren og på flere av bordene. Snart kom det til og med kjente fjes fra hjemlige trakter innom.
Selv om Kvik Halden-trener Kent Bergersen fortsatt har hus i Drøbak, er det lenge siden jeg har truffet på ham, og som FFK-supporter var det derfor litt interessant å høre hva han hadde å si om et par ting fra den nylig avsluttede sesongen. Først og fremst hadde jeg undret meg voldsomt over FFK-apparatets taktikk under hjemmekampen mot nettopp Kvik. Dette var jo en kamp i nest siste serierunde der FFK ‘måtte’ innhente Kviks bedre målforskjell for å ha noen som helst mulighet på andreplassen og kvalik, men på et tidspunkt der de endelig fikk 1-0 og kjørte kampen, valgte FFK å gjøre defensive bytter og åpenbart trygge inn en 1-0 (det ble til slutt 2-0). I en kamp der målene teller dobbelt og Kvik var på gyngende grunn, virket det for meg helt meningsløst, og selv om det som skjedde i siste runde uansett ikke var nok, var det for meg et bevis på at Bummen & Co allerede hadde gitt opp. Men hva mente så Kenta?
Jo, han virket faktisk å være enig i min vurdering, og innrømmet at han etter det første målet og påfølgende minutter med FFK-press hadde vært livredd for at de nå skulle få 3-4-5 i sekken. Videre ga han uttrykk for at han i likhet med undertegnede hadde undret seg voldsomt over FFKs defensive bytter, som han hadde reagert på med lettelse. Kvik røyk jo i kvalik, men hadde Kenta forhåpninger om å kunne gjenta sesongen? Selv om han håpet på det, mente han ikke det var realistisk, men han hadde samtidig ikke veldig tro på at FFK skulle klare brasene denne gang heller. I stedet pekte han på nedrykkerne Tromsdalen og muligens Skeid som de største favorittene. Vi får nå se.. Det får uansett være nok om FFK i denne omgang, og jeg ønsket Kenta en fortsatt fin Danmarks-tur, der han sammen med noen kompiser skulle på samme kamp som meg denne kvelden.
Snart gikk jeg også for å sjekke inn ved City Hotel Nebo, der jeg hadde betalt 800 danske kroner for to netters overnatting. Med det gjort, kunne jeg stryke på dør igjen og orientere meg frem til Mikkeller Hyggestund. Deretter gikk turen videre til City Pub på Vesterbrogade, og på den britiske valgdagen kom jeg der faktisk i snakk med noen briter som viste seg å ha felles kjente med undertegnede. Paul ‘Splodge’ Proctor har inntil nylig vært klubbsekretær i Fareham Town, og turistene fra Portsmouth og Fareham kjente godt til ham. Etter en prat med de var det imidlertid på tide å bryte opp og komme seg mot kveldens kamparena, og med et dagskort for kollektiv-trafikken i København lot jeg metroen frakte meg fra København H til Trianglen, og med en times tid til avspark var det en solid strøm av folk som vrimlet ut av denne metrostasjonen og spaserte den korte veien opp til Parken Stadion.
Det danske fotball-monsteret FC København burde jo være kjent for de fleste, men fusjonsklubben ble stiftet i 1992, som en sammenslåing av toppsatsingen til Kjøbenhavns Boldklub (KB) og B 1903, som samtidig har fortsatt breddesatsingen under egne navn i lavere divisjoner (her skal man ha i både pose og sekk). I den forbindelse skal det nevnes en par ting – spesielt rundt KB, som har en historie helt tilbake til 1876. De hadde for første gang fotball på menyen i 1878, og det gjør de faktisk til Europas eldste ikke-britiske fotballklubb. Samtidig er det fortsatt den klubben med flest danske seriemesterskap; hele 15 i tallet – inkludert de to første i 1913 og 1914. Nå man legger til at Gentofte-klubben B 1903 hadde sju seriemesterskap, var det vel aldri tvil om at fusjonsklubben FCK ville bli en stormakt i dansk fotball.
De vant ligaen på første forsøk, og det har siden den gang blitt totalt 13 seriemesterskap og 8 danske cuptitler. De som husker Royal League, vil jo vite at FCK også satt sitt preg på den turneringen. Det ble med tre utgaver, og alle endte med dansk seierherre etter at FCK vant de to første utgavene (etter finaleseire over henholdsvis IFK Göteborg og Lillestrøm) mens de tapte den heldanske finalen mot erkerival Brøndby i den hittil siste utgaven i 2006/07. Nå var det Europa League det dreide seg om, for etter at den regjerende danske seriemester måtte gi tapt for serbiske Crvena Zvezda (Røde Stjerne) i ‘Champions’ League kvalifiseringen, fikk de ‘trøstepremier-plass’ i Europa League. Der slo de ut Riga FC i siste kvalik-runde og havnet i gruppe med Dynamo Kiev, Lugano og Malmö FF. Foran siste runde ledet de gruppa, men med svenskene og ukrainerne hakk i hæl. En eventuell vinner i dagens kamp ville være kvalifisert for utslagsrundene, mens en taper ville være i visse vanskeligheter.
Kampen var for lengst utsolgt, og man snakket om mulig tilskuerrekord for FCKs kamper i Europa League eller UEFA Cup, for 35 500 billetter var revet bort. Selv hadde jeg klart å huke tak i en billett øverst på kortsiden der den mest ihuga FCK-fansen holder til, ved å betale 150 danske kroner halvannen ukes tid i forkant. Unummererte plasser og mulighet for å få stå er alltid et pluss, men trappene opp til andre etasje av denne tribunen kan ta knekken på noen og enhver som ikke er topptrent. Jeg kom meg omsider opp og kunne skue utover Parken; eller Københavns Idrætspark som den egentlig het fra den ble innviet i 1911 frem til totalrenoveringen som ble påbegynt i 1990. I denne perioden var stadionet Danmarks nest største byggeplass etter Storebæltsbroen, og da man åpnet igjen høsten 1992, var det under navnet Parken. Kapasiteten skal nå på det meste være på 38 065, mens tilskuerrekorden på 44 345 stammer fra EM-kvalik mot Romania i 2003. For FCK-kamper lyder den på 41 044 og stammer fra cupfinalen mot Brøndby i 1998.
Der oppe fra andreetasjen har man normalt sett god utsikt, men jeg fikk naturlig nok ikke med meg det imponerende tifo- og pyro-arrangement FCK-fansen hadde på denne tribunen ved kampstart (det første bildet er derfor lånt fra siden ultras-tifo.net). På dette tidspunktet hadde jeg i hvert fall benyttet anledningen til å for lengst hente meg både pølse og øl, og lå snart også merke til at det nok ikke kun var ordinær tobakk som ble røyket her på tribunen. Helikopteret i lufta over Parken tilhørte nok de uniformerte noldusene fra lovens lange arm, som garantert var på vakt etter tidligere stygge episoder i forbindelse med møter mellom de to lagene. I tillegg til at det ikke er langt fra København til Malmö, var det for øvrig også et par andre ting som satt en ekstra spiss på oppgjøret. Ikke minst det faktum at svenske har en 51% regel, og Malmö-fansen la ikke bånd på sine følelser overfor den moderne fotballen og et FCK de mener kun er en ‘business’. Et artig banner på bortetribunen i så måte var ‘FC Køb Et Navn’.
FCK ville være klare med poeng mens Malmö FF måtte ha seier for å være sikre på avansement, og således var det egentlig Uwe Röslers gutter som måtte frem, men likevel var det vertene som startet best og skapte de klart største sjansene før pause. Dame N’Doye var ikke minst to ganger frempå med avslutninger fra god posisjon. Hans skudd ble reddet av Malmö-keeper Johan Dahlin, mens hans heading gikk like over. Det var dog ingen sjanse-bonanza de fremmøtte ble vitne til, men trøkket på tribunen var upåklagelig. Tilskuertallet endte for øvrig til slutt på 32 941, så det var tydeligvis en og annen med sponsorbilletter som ikke tok seg bryet med å møte opp. Uansett var det fortsatt målløst ved pause, og det hadde nok svenskene mest grunn til å være fornøyd med.
Det var tett og jevnt etter hvilen, og det meste av spillet fant sted midt på banen. Det virket som om begge lag naturlig nok var nokså redde for å slippe inn. Med et snaut kvarter igjen falt avgjørelsen. Et Malmö-innlegg endte hos Arnor Traustasson som headet mot mål, ballen endret retning i Sotirios Papagiannopoulos (som vel er svensk statsborger!) og endte i mål bak en utspilt FCK-keeper. 0-1, og de var de skånske flaggene som vaiet i Parken. Ståle Solbakkens menn klarte aldri å svare, og det endte med 0-1 og Malmö-seier i det som skal ha vært Marcu Rosenberg sin siste kamp. Malmö FF var videre, mens FCK var i trøbbel. På tribunen fulgte hjemmefansen spent med på telefonene og oppdateringer fra Kiev, der et allerede utslått Lugano endte opp med å klare uavgjort og dermed redde FCKs avansement. Dermed gikk både Malmö FF og FCK videre.
Selv slo jeg følge med tusenvis av andre ned til Trianglen metrostasjon og kom meg etter hvert med et tog tilbake til København H. Jeg spaserte en tur inn i Kødbyen for å teste puben WarPigs BrewPub, og deretter unnet jeg meg også en Tuborg på Freddy’s Bar før jeg forserte et antall prostituerte og takket nei til omtrent like mange tilbud på vei tilbake til mitt hotell på Istedgade. Nå ventet to fotballfrie dager, og dagen etter skulle det i stedet bli en dose ishockey, mens jeg måtte finne en ny plan før lørdagen etter at min kamp den dagen hadde blitt flyttet. Men det får bli en annen historie. Det var uansett deilig å igjen være tilbake i Danmark, og min lille tur hadde da fått en fin start.
Danish ground # 11:
FC København v Malmö FF 0-1 (0-0)
Europa League
Parken Stadion, 12 December 2019
0-1 Sotirios Papagiannopoulos (og, 77)
Att: 32 941
Admission: 150 DKK
Programme: None
Next game: 15.12.2019: AC Horsens v Sønderjyske
Previous game: 11.12.2019: Lillestrøm v Start
Previous Danish game: 25.11.2019: Odense BK v FC Midtjylland
This trip on a map