Onsdag 11.12.2019: Lillestrøm v Start
Da november ble til desember mistenkte jeg at jeg hadde sett min siste norske kamp for sesongen. Det viste seg å ikke stemme, men jeg var i hvert fall ikke i det minste tvil om at så var tilfelle etter at jeg hadde sett Start vinne den første kvalik-kampen mot Lillestrøm i Kristiansand. Når det skulle avgjøres hvem av de to som ville bli å finne i Eliteserien 2020, lot jeg meg likevel overtale av min groundhopper-kollega Stig-André Lippert til å bli med og se returoppgjøret på Åråsen, til tross for at jeg skulle av gårde på en ny tur til Danmark morgenen etter. Alle mine tidligere besøk på Åråsen hadde vært med FFK, og min siste visitt var så langt tilbake som i juni 2009. På den tiden var jeg ikke den flinkeste til å ta bilder, og dette var en god anledning til å få rettet på det, samtidig som det var greit å også få med seg avgjørelsen da jeg hadde sett første kamp.
Dermed gikk turen etter hvert til Romerike etter at Mr. Lippert hadde plukket meg opp i Drøbak, og vi parkerte i Lillestrøm sentrum med såpass god tid at vi rakk å både få oss litt mat på et gatekjøkken og stikke innom Gulating slik at jeg også fikk ladet opp med en øl. Da det var på tide å bryte opp, fulgte vi strømmen av LSK-fans som forlot stedet omtrent samtidig, og tråkket således oppover mot Åråsen på holkeføret. Vi kom oss helskinnet frem, og det var bare å finne frem billettene jeg hadde kjøpt og printet ut hjemme. Mitt reisefølge hadde følt for å innta bortefeltet, så det var der jeg endte opp med å kjøpe billetter, pålydende henholdsvis 200 kroner og 100 kroner for min honnør-billett. Bortefeltet og Åråsen generelt var egentlig ganske nøyaktig slik jeg husket det selv om promillen til tider har vært merkbar ved mine besøk med FFK.
Det gikk dog rolig for seg denne gang, men tankene gikk tilbake til en bortekamp med FFK der vi hadde blitt invitert opp på en av terrassene som på denne kortsiden vender ut mot banen. For øvrig de samme leilighetene som ble offer for Vålerenga-pakkets herjinger tidligere i 2019, da en beboer blant annet fikk et bluss kastet inn i leiligheten sin. Ellers er jo Åråsen kjent for sine spesielle flomlys som kan heves og senkes, og det skyldes den korte avstanden til Kjeller flyplass – ikke Gardermoen som noen synes å tro. Og selv i disse dager har man i det minste naturgress på Åråsen; noe som selvsagt alltid er et pluss. Innunder tribunen traff jeg for øvrig på en kjenning fra Sørlandet som hadde fått seg en stor, fin blåveis i forbindelsene med tumultene før det første oppgjøret i Kristiansand.
Start hadde med seg en 2-1 seier derfra, men meningene var delte når en favoritt nå skulle utropes.I kraft av den knappe ledelsen fra første kamp, var det noen som påpekte at sørlendingene hadde initiativet. Det er klart det er en fordel å lede halvveis, men andre mente det var helt åpent og påpekte i likhet med undertegnede at det ville holde for romerikingene å vinne 1-0 på egen hjemmebane. Jeg skal i ettertid ærlig innrømme at jeg var av de som før kampen mistenkte at Start sin ledelse kanskje burde vært på ytterligere et mål, og at jeg dermed holdt en ørliten knapp på at Tom Nordlie og hans utvalgte til slutt skulle klare brasene. Det var nok uansett nerver i høyspenn på begge sider da kampen omsider ble blåst i gang.
De tilreisende fikk bakoversveis allerede etter et minutts tid da Simen Kind Mikalsen satt inn 1-0 til fulga, og vi hadde fått en sjokkartet start på kampen. Om Start kom til Åråsen med en plan om å legge seg bakpå og ri på sin ledelse fra første kamp, kunne den planen allerede nå kasseres, for nå var det Start som måtte ha mål. I stedet var det LSK som i det tjueandre minutt doblet ledelsen til 2-0 da ballen gikk via en uheldig Damion Onandi Lowe og i mål. Det så ut til å gå LSK sin vei da dette også var stillingen ved pause, men ett eneste Start-mål var nå samtidig nok til at vi ville kunne få ekstraomganger – noe som egentlig hadde passet meg nokså dårlig med tanke på tidlig avreise dagen etter.
Faren for ekstraomganger var historie da Hans Daniel Gustafsson satt inn 3-0 tidlig i andre omgang, og Start-folket begynte virkelig å henge med nebbet. Jeg var nå personlig ganske sikker på at dette var avgjort, og etter en times spill var det nok ingen på Åråsen som tvilte på at Tom Nordlie for første gang skulle ha suksess med sitt lag i kvalifisering. Da styrte Aleksander Melgalvis nemlig inn 4-0, og Åråsen eksploderte. Hjemmefansen feiret slik at en av ‘gjerdene’ raste sammen, og på indre bane var også innbytter og klubblegende Frode Kippe i ekstase. Det var nok ikke mange som så for seg en snuoperasjon fra Start nå, men så skulle det snart altså bli Martin Ramsland show og en vanvittig utvikling jeg knapt har bevitnet tidligere – i hvert fall ikke i en såpass viktig kamp her hjemme i norsk fotball.
Med et kvarter igjen så det fortsatt dystert ut for gjestene, men da dukket Ramsland opp og reduserte til 4-1. Et trøstemål, tenkte i hvert fall undertegnede, men tre minutter senere var karen fra Marnardal på ferde igjen og besørget 4-2. Nå var det full fyr i teltet, for ett Start-mål nå ville bety at de ledet på bortemål. Det kokte over for en og annen Start-supporter som tok seg ut på banen og ble hardhendt og resolutt forvist fra Åråsen. Dermed gikk de glipp av det elleville øyeblikket da Ramsland ytterligere tre minutter senere satt inn 4-3, og sørlendingene gikk totalt av hengslene. LSK-fansen på sin side var nok i fullstendig sjokk, og den øredøvende stillheten ble snart erstattet av en merkbar nervøsitet og deretter en frustrasjon etter hvert som deres helter ikke klarte å svare på tiltale.
LSK satt inn Frode Kippe på topp i et forsøk på å få det befriende målet de nå trengte, men det kom aldri. Noen av hjemmesupporterne prøvde på sin side åpenbart å få kampen stoppet ved å flere ganger kaste bluss inn på banen, men selvsagt uten hell. Da sluttsignalet gikk var det naturligvis voldsomme gledesscener blant Start-folket, og en merkelig apatisk stemning over resten av Åråsen. Mange kunne nok ikke komme seg ut fort nok, mens det ulmet blant den harde LSK-kjerne som ble igjen og ga uttrykk for sitt raseri. Vi ble igjen 5-10 minutter, og det var fortsatt en spent stemning da vi gikk ut, der politiet åpenbart var redde for bråk. Ryktene gikk om at LSK-spillerne ville måtte ha politibeskyttelse når de skulle forlate anlegget. Det var altså slutten på en sammenhengende tilværelse i toppdivisjonen siden 1975, og første nedrykk for LSK siden 1966.
Det triste er at det nå er Rosenborg som kan skryte av å ha vært lengst i toppdivisjonen, og enda kjipere er det at det ga Vålerenga-pakket noe å glede seg over (det var flere nolduser i VIF-effekter til stede på borteseksjonen). For merkevaren Eliteserien sin del er nok det kjipeste kanskje at de i 2020-sesongen ikke vil ha oppgjørene mellom LSK og VIF å by på, og personlig vil jeg også tilføye det minus at et av altfor få lag med skikkelig gressmatte blir erstattet av ytterligere et som spiller på usjarmerende plastikk. Men Start er i hvert fall en klubb som hører hjemme der oppe. Så blir det opp til LSK å returnere så fort som mulig, og de vil uten tvil bli storfisken i 2020-utgaven av 1. divisjon. Jeg hadde fått tilbud om skyss hjem med LSK-supporter Jens som også skulle hjem til Drøbak, og dermed takket jeg ja til det slik at Stig-André slapp den omveien. Nå var det bare å komme seg hjem, pakke ferdig og gjøre seg klar for avreise til Danmark.
Revisit:
Lillestrøm v Start 4-3 (2-0)
Eliteserien qualification
Åråsen Stadion, 11 December 2019
1-0 Simen Kind Mikalsen (2)
2-0 Damion Onandi Lowe (og, 22)
3-0 Hans Daniel Gustafsson (49)
4-0 Aleksander Melgalvis (61)
4-1 Martin Ramsland (76)
4-2 Martin Ramsland (79)
4-3 Martin Ramsland (82)
Att: 7 892
Admission: 100 NOK (concession)
Programme: None
Next game: 12.12.2019: FC København v Malmö FF
Next norwegian game: 30.01.2020: Vålerenga v Ull/Kisa
Previous game: 07.12.2019: Start v Lillestrøm
