Tirsdag 11.06.2024: Hobøl v Drøbak/Frogn 3

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Min 2023/24-sesong gikk nå mot slutten, men det skulle bli en aldri så liten dose med fotball også denne dagen. Jeg hadde tittet litt på mulighetene for en tur til Sverige og Dalsland for å se IFK Åmål mot Håfreströms IF, men jeg la det raskt fra meg da det ikke overraskende viste seg nokså vrient. I stedet var det Rolvsøy v Tveter jeg blinket meg ut, men da Trond ymtet frempå om at han hadde tenkt seg til Tomter for å se Hobøl v Drøbak/Frogn 3, ble det en endring i planene. Tomterbanen må være et av kretsens triveligste plasser å se fotball, og det var nå to år siden min foreløpig eneste visitt, så til tross for at motstanderen denne gang var et tredjelag, valgte jeg å bli med dit.

Etter at jeg hadde busset opp til Sarpsborg, kom snart Trond for å plukke meg opp sammen med Sparta-entusiasten Kenneth, som også hadde bestemt seg for å bli med, og dermed gikk turen mot Tomter. Med god tid til avspark ankom vi vår destinasjon, og denne gang valgte vi å gå bort og ta en nærmere kikk på hoppbakkene som ligger som et artig bakteppe bak det ene målet. Jeg fant ut at den største av disse er en K40-bakke med bakkerekord som oppgis å være 37,5 meter, men i motsetning til noen av de mindre er den åpenbart ikke lenger i bruk. Etter å ha gått ned til selve banen, kunne vi konstatere at gressmatta var finfin, men jeg la også merke til at benkene i den store gressbakken på den ene langsiden var nesten helt gjengrodd. Man kan vel imidlertid ikke få ordnet alt..

I 7. divisjon Østfold avdeling 2 var det Askim Fotball 3 som toppet tabellen med 19 poeng på åtte kamper. Deretter fulgte Rakkestad 2 med 15 poeng på sju kamper, Badebyen Drøbak med tolv poeng på sju kamper, og Mysen med elleve poeng på seks kamper. For de av oss som helst ser et førstelag ta opprykket, vil det nok derfor bli en av de to sistnevnte man må sette sin lit til. De to lagene som var involvert i dagens kamp befant seg imidlertid helt i andre enden av tabellen, for det var et skikkelig bunnoppgjør. Både Hobøl og Drøbak/Frogn 3 hadde spilt seks kamper hittil, og ingen av de hadde tatt en eneste poeng. Det betød jo imidlertid at minst én av lagene ville ta sine første poeng for året denne kvelden.

Gjestene måtte låne Hobøls grønne bortedrakter, og det var en nokså jevnspilt affære vi ble vitne til, men Hobøl sto etter hvert for de første farlighetene. Først slo de et innlegg foran mål der en spiller kom på bakre og avsluttet like utenfor, og deretter hadde de et herlig skuddforsøk der DFI-keeperen var ute i full strekk og med en hånd fikk stanset ballen som så ut til å ha retning mot krysset. I det 38. minutt var det da også Hobøl som tok ledelsen, og det skjedde etter en trippelsjanse. Et skudd ble reddet av bortelagets keeper, returen ble blokkert, men på tredje forsøk sendte Hans Christian Holm Lindstad ballen i mål og ga vertene ledelsen 1-0. Det var også stillingen halvveis, men det skulle bli mer nettsus etter hvilen.

DFI 3 kom best i gang etter pause, og hadde et par skudd som ble reddet etter gikk like utenfor. Nye scoringer lot vente på seg, men i det 77. minutt fikk Noah Strømmesen Frisell omsider kjempet inn utligningen til 1-1. Kun tre minutter senere var Hobøl tilbake i ledelsen etter at Halvar Vikse ble spilt gjennom, dro av en mann og pirket ballen forbi keeper og i mål til 2-1. Med fem minutter igjen av ordinær tid utlignet DFI 3 for andre gang da Dejan Djekanovic satt inn 2-2, men i det 89. minutt fikk Hobøl straffespark. Det ble derimot reddet glimrende av gjestenes keeper, men flere minutter på overtid fikk Hobøl sitt vinnermål, og det var Emsud Foric som dunket inn 3-2 på en retur fra keeper. Det ble også sluttresultatet, og Hobøl hadde startet poengsankingen. Før vi dro måtte jeg forresten dobbeltsjekke med noen av bortelagets spillere som bekreftet at de faktisk skulle spille ny bortekamp mot Borgar allerede dagen etter (som de til og med vant), og med det sa vi oss fornøyd og satt kursen hjemover.

Revisit:
Hobøl v Drøbak/Frogn 3 3-2 (1-0)
7. divisjon Østfold avd. 2
Tomterbanen, 11 June 2024
1-0 Hans Christian Holm Lindstad (38)
1-1 Noah Strømmesen Frisell (77)
2-1 Halvar Vikse (80)
2-2 Dejan Djekanovic (85)
3-2 Emsud Foric (90+4)
Att: 26 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.06.2024: Rygge v Torp
Previous game: 10.06.2024: Selbak v Moss 2

More pics

Mandag 10.06.2024: Selbak v Moss 2

Denne mandagskvelden skulle Selbak spille hjemmekamp mot Moss 2 på deilig naturgress, og ikke bare bestemte jeg meg for å ta turen for å se, men jeg fikk også med meg 5-6 kompiser. Selbak hadde fått en tung start på livet tilbake i 4. divisjon etter opprykket i fjor høst, og hadde tapt sine fem første kamper, men hadde deretter slått tilbake med to seire. Nå hadde de imidlertid tapt to strake igjen, slik at de sto med 2-0-7 og seks poeng på sine ni kamper hittil. Dermed hadde de kun Borgen, Greåker og poengløse Sprint-Jeløy 2 bak seg på tabellen, så det kunne gjort seg med en ny trepoenger. Det var imidlertid ingen enkel oppgave som ventet, for Moss 2 sto med 6-0-3 og 18 poeng, og ville med seier komme à poeng med toer Råde, som lå ni poeng bak ledende Drøbak/Frogn.

Oppgaven ble på ingen måte enklere av at Moss 2 stilte meget sterkt, og selv om jeg kanskje ikke burde gjøre dette til et innlegg i debatten om reservelag i den ordinære ligaen, er det vanskelig å komme utenom. I lagoppstillingen til Moss 2 var det – om jeg har regnet riktig – nemlig ikke mindre enn ni(!) spillere som også har spilt A-lagsfotball for Moss i 1. divisjon i år, og seks av disse hadde til alt overmål flere kamper for førstelaget enn for andrelaget hittil i 2024. Åtte av de ni var også å finne i startelleveren. En mosse-supporter som var til stede bekreftet at de stilte sterkt med det han kalte «omtrent hele benken fra i går, og vel så det», som var en henvisning til Moss sin kamp mot Vålerenga i 1. divisjon dagen før.

I kampens femte minutt sendte Noah Alexandersson (sønnen til den svenske tidligere PL-proffen Niclas) mossingene i føringen med et skudd fra rundt 16-meteren. Den første av gjestenes 1.divisjons-spillere hadde presentert seg, og allerede et lite minutt senere gjorde Oliver Stavdal det samme da han økte til 0-2. Deretter holdt Selbak ut i tjue minutter uten ytterligere baklengs før A-lagsspiller Altin Lajqi økte til 0-3 fra straffemerket. Det er naturlig å tenke seg at Ardi Lajqi kan være hans bror(?), og han var forfriskende nok en av spillerne uten A-lagskamper for Moss, men det var i hvert fall han som økte til 0-4 i det 30. minutt etter å ha blitt spilt fint gjennom. I samme kategori falt Blerton Isufi, som tidligere har spilt aldersbestemt fotball i blant annet FFK, og det var fritt frem bak hos Selbak da han økte til 0-5 i det 44. minutt. Fortsatt var det tid til at Altin Lajqi kunne dunke inn ett til før pause, slik at lagene gikk i garderoben på stillingen 0-6.

Flere av de lokale hadde allerede mistet interessen for det som skjedde ute på banen og var mer opptatt av samtaler seg imellom etter hvert som andre omgang skred frem. Det hele var for lengst avgjort, og det var kun et spørsmål om hvor stor seieren til mossingene skulle bli. Selbak klarte imidlertid å demme opp bedre i andre omgang, og deres sisteskanse gjorde også en god redning da mossingene kom alene med keeper drøyt halvveis ut i omgangen. Likevel kunne de ikke hindre at Moss «2» i det 73. minutt økte til 0-7 ved innbytter Joakim Knudsen, og det ble også sluttresultatet på Selbak Stadion.

Et par dager senere ble det en del ståhei da Kvik Halden 2 stilte med førstelagsspiller Fabian Stensrud Næss i en kamp mot Aremark i 7. divisjon, til tross for at han til vanlig spiller i 2. divisjon. Det skjønner jeg godt, men er det virkelig noe bedre det som skjedde på Selbak Stadion?? Det første som slår meg at det skal bli interessant å se om Moss 2 stiller like sterkt når de skal møte klubbene som Selbak kanskje må slåss med for å beholde plassen!? Dette er mitt fremste ankepunkt mot å ha disse reservelagene i den ordinære ligaen, og jeg vil igjen hevde slik jeg har gjort i årevis, at disse klubbene burde spilt i en egen reserveliga. Der kan de tulle det til for hverandre så mye de vil, og påvirke både opp- og nedrykk slik de nå dessverre får gjøre i en rekke divisjoner og avdelinger av den ordinære ligaen hver eneste sesong.

Det er en skikkelig uting, og det jeg kanskje misliker aller sterkest med den norske fotballen. Med å få reservelagene over i en egne reserveligaer, mistenker jeg også at det til og med kanskje ville blitt litt gjevere å spille for andre lokale førstelag som vi dessverre allerede har mistet altfor mange av. Når det er sagt, var det selvsagt ingen verdens ting å si på at Moss «2» vant selve kampen på Selbak Stadion denne mandagen, og mossingene er uansett langt fra de eneste som bruker sitt andrelag på denne måten, så hensikten er på ingen måte å henge ut de. Problemet er at forbundet har lagt opp til et slikt system, og de ‘stadig strengere restriksjonene’ man snakker om hjelper ikke. Dette er en ordentlig uting som det nå snart må gjøres noe med!

Revisit:
Selbak v Moss 2 0-7 (0-6)
4. divisjon Østfold
Selbak Stadion, 10 June 2024
0-1 Noah Alexandersson (5)
0-2 Oliver Stavdal (6)
0-3 Altin Lajqi (pen, 26)
0-4 Ardi Lajqi (30)
0-5 Blerton Isufi (44)
0-6 Altin Lajqi (45)
0-7 Joakim Knudsen (73)
Att: 62 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)

Next game: 11.06.2024: Hobøl v Drøbak/Frogn 3
Previous game: 08.06.2024: Borgen v Drøbak/Frogn

More pics

Lørdag 08.06.2024: Borgen v Drøbak/Frogn

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Etter å ha sett erkerivalene Sparta og Sarpsborg FK spille uavgjort 1-1 og dele poengene i lokaloppgjøret på Spartabanen, men siden den hadde hatt tidlig avspark, hadde jeg ytterligere en kamp på agendaen denne lørdagen. Jeg hadde nemlig tenkt meg videre til Mobakken for å se oppgjøret mellom Borgen og Drøbak/Frogn, og det hadde også Terje Mollestad, så jeg fikk skyss videre med ham mot at jeg tok på meg rollen som kjentmann og veiviser. Snart kunne vi svinge inn og parkere bak klubbhuset på Mobakken, der ankom med god tid, med nesten en time til avspark. Jeg trodde først det var gjestene fra Drøbak som allerede var i gang med oppvarmingen, men det var hjemmelaget Borgen, og det fikk meg igjen til å stusse litt over hvorfor de har røde overtrekksjakker når de spiller i brunt (og hvitt).

Da vi kom oss ut av bilen så vi at også gjestene fra Drøbak var i gang på motsatt banehalvdel, og de måtte finne seg i å være store favoritter før kampen. Det var topp mot bunn, for Drøbak/Frogn toppet tabellen med full pott etter sine første ni kamper, og hadde seks poeng ned til toer (og forhåndsfavoritt) Råde), mens Borgen sto med 1-0-7 og kun tre poeng på sine første åtte kamper. Med det hadde de kun Greåker (på målforskjell) og poengløse Sprint-Jeløy 2 bak seg på tabellen i 4. divisjon Østfold. Da det begynte å dryppe igjen fra oven, søkte vi tilflukt under tak oppe på verandaen foran klubbhuset, og der fikk vi snart også selskap av Trond Sæterøy som likevel hadde bestemt seg for å gå for en dobbel og få med seg denne kampen.

Også Trond holdt i likhet med flere andre vi vekslet noen ord med Drøbak som store favoritter, men han påpekte ganske riktig at det var en allerede nokså regntung gressmatte, og spekulerte i om det kunne gi Borgen en ørliten hjemmebanefordel og muligens kunne bidra til en skikkelig skrell. Det var nok noe slikt Borgen var avhengige av, men så skjedde uansett ikke. Det var riktignok Borgen som fikk den første muligheten, men DFI hadde mest ball, og selv om de innledningsvis så ut til å slite litt med presisjonen fremover, satt snart også det bedre. Da Moses Nyembo ble spilt gjennom og vippet ballen elegant over en utrusende keeper, sto det 0-1 i kampens 13. minutt, og deretter var det egentlig aldri noen tvil.

Tjue minutter var spilt da Moses Nyembo var frempå igjen, utnyttet slurv og nøling i Borgen-forsvaret, og doblet DFIs ledelse. Tre minutter senere fikk Nyembo et skudd blokkert, og returen ble satt inn av Kristian Karlsen som økte til 0-3. Det var klasseforskjell på de to lagene, og i det 33. minutt ble et frispark fra Magnus Hart headet nydelig inn av DFI-kaptein Mikkel Aarstrand. Nå gikk det virkelig unna, for under et minutt senere fikk Moses Nyembo sitt hattrick med et skudd fra rundt 18 meter som snek seg inn nede ved stolpen mens jeg fortsatt oppdaterte etter det forrige målet. DFI var egentlig nærmere både seks og sju før pause enn det Borgen var redusering, men det sto 0-5 halvveis.

Borgen hadde etter hvilen åpenbart bestemt seg for å snøre igjen bakover og begrense tapet, for de la seg nå enda lavere i et forsøk på å gjøre det vanskeligere for DFI. Samtidig var kanskje gjestene godt fornøyd med tingenes tilstand, og det ble en noe tammere andre omgang. Gjestene fra Drøbak fikk ytterligere en scoring i det 74. minutt, da Sondre Stenbek styrte inn via stolpen. Ballen snek seg tydeligvis akkurat over linja, for selv om Borgen-spillerne protesterte og hevdet at den ikke var inne, ble det dømt mål. Med fem minutter igjen kunne bortelaget puttet på ytterligere, men skuddet gikk i tverrliggeren. Det endte uansett med en oppskriftsmessig borteseier med 0-6 som sluttresultat, og DFI sto fortsatt uten poengtap. For Borgen sin del er det nok uansett mot andre klubber at de må hente sine poeng. Jeg sa meg fornøyd med dagens dont, og etter at Trond hadde skysset meg inn til Sarpsborg sentrum, gjensto bare bussturen hjem.

Revisit:
Borgen v Drøbak/Frogn 0-6 (0-5)
4. divisjon Østfold
Mobakken, 8 June 2024
0-1 Moses Nyembo (13)
0-2 Moses Nyembo (21)
0-3 Kristian Karlsen (24)
0-4 Mikkel Aarstrand (33)
0-5 Moses Nyembo (34)
0-6 Sondre Stenbek (74)
Att: 75 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 10.06.2024: Selbak v Moss 2
Previous game: 08.06.2024: Sparta v Sarpsborg FK

More pics

Lørdag 08.06.2024: Sparta v Sarpsborg FK

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Formen var ikke helt på topp, og jeg hadde vurdert en stille og rolig dag hjemme, men lot meg til slutt friste ut og på kamp; eller nærmere bestemt to kamper. Oppe i Sarpsborg var det nemlig muligheter for en dobbel denne lørdagen, og det var mye takket være at lokaloppgjøret mellom Sparta og Sarpsborg FK etter hvert hadde fått avspark allerede klokken 12.00. Deretter ville det være en smal sak å ta seg til Mobakken for å se om bortelaget Drøbak/Frogn kunne fortsette sin gode sesongstart når de skulle gjeste Borgen. To herlig VAR-frie kamper var nok til å lokke meg ut, og dermed busset jeg mot den andre byen. Erik Syversen hadde ytret ønske om å være med på den første av de to kampene, og etter at jeg hadde byttet buss i Fredrikstad, kom han på på veien opp langs fylkesvei 109.

Vi hoppet av ved Amfi Borg, og spaserte derfra opp til Spartabanen, der det altså var duket for et skikkelig lokaloppgjør med lang historie. Glem ‘bastard-klubben’ Sarpsborg 08, for det er Sparta og Sarpsborg FK som er de tradisjonelle Sarpsborg-storhetene. I motsetning til byens nåværende storebror, som ikke har noen nasjonale titler, har nemlig både Sparta (én tittel i 1952) og SFK (seks titler) Norgesmesterskap på merittlisten, og de to klubbene har en lang historie med heftig rivalisering. Forrige gang jeg så dette oppgjøret, hadde det imidlertid vært en overraskende tam affære, så jeg håpet på litt mer trøkk igjen denne gang.

På toppen av tabellen for 4. divisjon Østfold tronet Drøbak/Frogn som sto med full pott etter sine første ni kamper, og de hadde seks poengs like ned til toer (og forhåndsfavoritt) Råde som også hadde én kamp mer spilt. To poeng bak der igjen fulgte SFK sammen med Moss 2, og de to sistnevnte hadde ytterligere to poeng ned til Sparta. Allerede fra start ble det denne gang gått til skikkelig i duellene, så det var tidlig en temperatur ute på kunstgresset. Sparta hadde flere gode tilløp, men det stoppet gjerne når de nærmet seg 16-meteren, og det var SFK som hadde den første store sjansen da vertene måtte blokkere på streken. Det var også SFK som halvveis ut i første omgang tok ledelsen da de utnyttet en glipp i vertenes forsvar. Petter Normann Øyrås hogg til på direkten, og fant nettmaskene nede ved stolpen. 0-1 var også stillingen til pause.

Den andre omgangen fortsatte i samme stil som den første, og vi fikk se en tett kamp med en del dueller. I det 78. minutt fikk Sparta straffespark, men straffesparket var merkelig svakt og fremsto faktisk nesten som et tilbakespill til keeper. Sekunder senere utlignet likevel Sparta da Rayan Dosky var frempå og stjal ballen foran nesa på SFK-keeperen og satt ballen i nettet. Dermed sto det 1-1, og det ble også sluttresultatet. Det var kanskje ikke noe å si på, selv om det skal nevnes at SFK også hadde en avslutning i tverrliggeren. Det ble altså poengdeling foran snaut hundre skuelystne, og jeg kunne dra videre til neste kamp sammen med Terje Mollestad (mannen bak Nordic Stadiums) som også skulle til Mobakken.

Revisit:
Sparta v Sarpsborg FK 1-1 (0-1)
4. divisjon Østfold
Spartabanen, 8 June 2024
0-1 Petter Normann Øyrås (23)
1-1 Rayan Dosky (80)
Att: 97 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.06.2024: Borgen v Drøbak/Frogn
Previous game: 07.06.2024: Hisingsbacka FC v Partille IF FK
Previous norwegian game: 05.06.2024: Torp 2 v Hvaler

More pics

Fredag 07.06.2024: Hisingsbacka FC v Partille IF FK

Torsdag hadde vært den svenske nasjonaldagen, og i motsetning til hva som er tilfelle på 17. mai her i Norge, kan man der som regel få en solid dose fotball. Jeg hadde sett på en mulig trippel der, men var til syvende og sist avhengig av å få med meg Jon Erik, og han valgte til slutt å kaste inn håndkledet. Jeg kunne dratt på egen hånd med tog og buss, men det ville blitt med én kamp snarere enn en dobbel, og også jeg ble til slutt derfor hjemme. Allerede dagen etter hadde imidlertid Sparta-supporteren Kenneth Sørensen til Göteborg for å hente sin bror, og hadde i den forbindelse tenkt seg på kamp der nede, og han spurte om jeg hadde lyst til å være med. Det takket jeg ja til, og idet jeg sto og ventet på bussen jeg skulle ta for å møte ham, ringte faktisk Jon Erik og besluttet i siste sekund også han å bli med.

Dermed lot jeg bussen passere og ventet på Jon Erik som kom for å plukke meg opp og kjøre til Solbergtårnet, der vi nå avtalte å møte Kenneth. Det høres kanskje noe suspekt ut at Jon Erik og jeg var nettopp der og ventet en halvtimes tid på Kenneth, men jeg kan forsikre om at intet skjedde og at vi ikke på noe tidspunkt var oppe i tårnet. Da Kenneth ankom, var det bare å ta plass i hans bil og fortsette mot grensen og deretter mot Göteborg. Hans plan hadde opprinnelig vært å dra til Bergsjövallen, der det skulle være to kamper som startet med kun et kvarters mellomrom. På naturgresset skulle SKIF Semberija spille hjemmekamp klokken 19.00, og på kunstgressbanen ved siden av skulle Croatia Göteborg spille hjemmekamp med avspark et kvarter senere. Et serbisk lag og et kroatisk lag i aksjon samtidig på to baner rett ved siden av hverandre…kunne det gå rolig for seg da??

Sammen med Jon Erik var jeg for et par år siden på Bergsjövallen og så nettopp SKIF Semberija i aksjon i en treningskamp på kunstgresset, så jeg ville nok valgt å ha hovedfokus på kampen på naturgresset denne gang, men på vei nedover ble det uansett endring i planene. Vi møtte på noen voldsomme regnbyger, og værmeldingen var heller ikke den aller mest lystige, så det ble foreslått å heller dra til Hisings Backa og se Hisingsbacka FC i aksjon på Backavallen, siden det i hvert fall var en overbygd tribune der. Det ble til slutt enstemmig vedtatt, og etter å ha plukket opp Kenneths bror, ankom vi Backavallen med et lite kvarter til avspark. Der skulle Hisingsbacka FC ta imot Partille IF FK, og i likhet med begge de nevnte kampene på Bergsjövallen, skulle også dette dreie seg om Division 4 Göteborg A.

Backa (også kalt Hisings Backa) er en bydel i Göteborg, og den ligger på Hisingen, som er Sveriges femte største øy. Dette var tidligere et norsk område, og etter at det ble utsatt for flere krigshandlinger i 1658, besluttet danskekongen å anlegge en skanse langs Göta älv. Dette kan blant annet ses ved dagens Fredrikshamns skans. I dag deler E6 Backa i to deler, der det på den østlige siden mellom E6 og elven er industri, mens det på den vestlige siden er boligbebyggelse. Hisings Backa har siden 2015 blitt karakterisert av det svenske politiet som et såkalt ‘utsatt område‘, men vi hadde neppe spesielt mye å frykte der vi kun kom for å se fotball.

Hisingsbacka FC ble stiftet i 2005, og var da et resultat av en sammenslåing mellom Hisingstads IS (stiftet i 1909) og Backa IF (stiftet i 1930). Denne nye klubben var så sent som i 2011 å finne i Division 5, men rykket da opp til Division 4. Etter to strake opprykk i 2016 og 2017, spilte de i 2018 helt oppe i Division 2 Norra Götaland, men oppholdet der varte i kun én sesong, og de rykket ned igjen umiddelbart. I 2021 rykket de ned igjen, og er fortsatt å finne i Division 4 Göteborg A. IFK-legenden Bengt ‘Fölet’ Berndtsson startet i forløperen Hisingstads IS, mens den nye klubben også har fostret noen spillere som har spilt på høyere nivåer; som Carlos Strandberg, Kristopher Da Graca, Victor Edvardsen og Emil Wahlström.

Hisingbacka FC hadde startet sesongen godt, og sto med 6-2-1 på sine første ni kamper. Det var godt nok til at de faktisk toppet tabellen, ett poeng foran Ytterby IS og Västkurd BK, og fire poeng foran firer Götaholms BK. Vinneren rykker rett opp til Division 3, mens andreplassen gir kvalifiseringsspill. Kveldens bortelag var som nevnt Partille IF FK, og de lå på en åttendeplass med 3-1-5 og ti poeng. Med det hadde de for ordens skyld seks poeng ned til nedrykksstreken, og lagene som befant seg under den var tidligere nevnte Croatia Göteborg og SKIF Semberija. Nå måtte vi først betale oss inn, og det er jo heller ikke alltid noen voldsomt enkel oppgave for nordmenn på tur i Sverige.

Her tok de ikke hverken kontanter eller bankkort, men kun Swish, som vi nordmenn jo ikke har. Det måtte litt dialog til med karen i inngangspartiet, og etter at han skjønte at de hadde besøkende fra Norge, ba han oss oppsøke kiosken for å bruke våre svenske kontanter der. Det ble avkrevd 50 svenske kroner, og siden både Jon Erik og jeg ikke hadde mindre enn en 100-lapp, fikk vi også velge oss et utvalg av snacks og drikke i tillegg, da de heller ikke hadde vekslepenger. Det første vi la merke til var, været tatt i betraktning, at det ganske riktig var et overbygg som strakte seg bortimot hele banens lengde. Ved nærmere ettersyn var det imidlertid heller ikke vanskelig å se at Backavallen også huser blant annet amerikansk fotball.

Vi lot oss tidlig imponere av nivået på det vi så, og spesielt én eller to av hjemmelagets spillere utmerket seg – ikke minst i press-spillet, der man stadig var tett oppi motstanderne og ga de minimalt med rom. Vertene tok ledelsen i kampens 12. minutt, da Rayan Dovlatkhah fyrte fra distanse. Keeper fikk en touch, men klarte ikke å hindre 1-0. I det 34. minutt var Hisingsbacka frempå igjen, og nok en gang ble det fyrt fra distanse. Strak vrist, og en skikkelig kanon, men Partille-keeperen var ut i full strekk og reddet. Sekunder senere fosset Partille frem på kanten, og det ble avsluttet på mål, men vinkelen var nok litt for skrå, og keeper reddet. Det sto fortsatt 1-0 halvveis.

I andre omgangs femte minutt doblet Hisingsbacka ledelsen etter at et frispark inn i feltet endret retning i en forsvarer og gikk i mål til 2-0. Et kvarter ut i omgangen var vertene nære på å øke, men de traff ikke skikkelig med avslutningen etter et innlegg foran mål. Med ti minutter igjen ble også Partille redusert til ti mann etter at en av deres spillere fikk sitt andre gule, og det påfølgende frisparket til Hisingsbacka traff stolpen. Det gikk mot hjemmeseier, og på overtid hadde vertene en ny god mulighet til å øke. Det ble lagt tilbake, men fra god posisjon ble avslutningen blokkert. Partille kunne også fått med seg et trøstemål da de like etter hadde et frispark som nesten snek seg forbi keeper, men det endte 2-0, og vi kunne snart sette kursen hjemover igjen.

Swedish ground # 63:
Hisingsbacka FC v Partille IF FK 2-0 (1-0)
Division 4 Göteborg A
Backavallen, 7 June 2024
1-0 Rayan Dovlatkhah (12)
2-0 Own goal (og, 50)
Att: 95
Admission: 50 SEK

Next game: 08.06.2024: Sparta v Sarpsborg FK
Next swedish game: 29.06.2024: IF Elfsborg v Fredrikstad
Previous game: 05.06.2024: Torp 2 v Hvaler
Previous swedish game: 22.05.2024: Skee IF v Kungshamns IF 2

More pics

Onsdag 05.06.2024: Torp 2 v Hvaler

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter at jeg endte opp med å bevilge meg en fotballfri tirsdag, var det kanskje på tide med liten dose breddefotball igjen, og denne kvelden hadde jeg bestemt meg for å ta den korte turen opp på Torp for å se Torp 2 møte Hvaler til kamp om poeng i 7. divisjon Østfold avdeling 1. Dette skulle faktisk også vise seg å bli Torp 2 sin siste kamp for denne gang, før de trakk laget en ukes tid senere, men det visste jeg naturligvis ingen verdens ting om da jeg ankom Sportsplassen for å se kamp. Der traff jeg også på Trond Sæterøy, som også hadde tatt turen etter at han for ikke så lenge siden oppdaget (eller rettere sagt fikk tips om) en bomfri vei han kunne benytte seg av til denne delen av Fredrikstad-området.

Om Torp sitt førstelag i 5. divisjon ikke helt uventet hadde fått en tung sesongstart etter opprykket i fjor høst, hadde Torp 2 gjort sakene bra i sin 7. divisjons-avdeling. Det var Råde 3 som toppet avdeling 1 med full pott på sine fem kamper, men Torp 2 sto med 4-1-0 og fulgte kun to poeng bak, på målforskjell foran et Gresvik 2 som også hadde spilt to kamper mer. Kveldens bortelag, Hvaler, lå på fjerdeplass kun ett poeng bak der igjen, og ville med seier kunne komme à poeng med Råde 3. Det var imidlertid åpenbart at Torp 2 slet litt med å skaffe folk, for ikke bare måtte Kenth Børresen ta på seg keeperhanskene denne kvelden. Noen av de andre i lagoppstillingen hadde ikke spilt kamp siden 2023 eller 2022, og for et par andre var det vel faktisk enda lenger siden.

Det var noen sjanser begge veier før vi fikk det første målet, og det skjedde med ti minutter til pause, da Joakim Brage Johannessen sendte i vei et skudd som vikarierende Torp-keeper ‘Kenthona’ kunne gjøre lite med. Dermed sto det 0-1 til pause, men torpingene utlignet til 1-1 tidlig i andre omgang ved Tobias Swahn. Da bortelaget igjen tok ledelsen i det 79. minutt, kom det egentlig litt ut av ingenting, men det var et flott skudd fra Michael Olsen som fant veien til det bortre krysset og sørget for 1-2. Det gikk mot Hvaler-seier, men torpingene sendte opp alt de hadde på dødballer mot slutten, inkludert en ringrev av en målsnik som for anledningen var keeper. Han skapte selvsagt litt ekstra kaos inne i feltet, og i det tredje overtidsminutt fikk sannelig hjemmelaget uttelling etter et frispark inn i feltet. Emil Thorvaldsen var mannen som til slutt fikk kjempet inn 2-2.

Det ble også sluttresultatet, men i ettertid vet vi nå at Torp 2 har trukket laget sitt slik at deres resultater blir nullet og annullert. I skrivende stund er det et snaut døgn siden jeg registrerte nettopp det, etter at deres kamp mot Råde 3 dagen før hadde blitt avlyst, så det forklarer jo også den saken. Jeg kunne igjen brukt dette til å argumentere for at disse reservelagene burde spilt i en egen reserveliga, som jeg tror ville gjort mye for å fikse en del ting. I Torp 2 sitt tilfelle er det uansett liten tvil om at de har slitt med å stille på bena et lag, og torpingene har også vært ganske uheldige med skader nå. Med tanke på den situasjonen førstelaget er i, er det heller ikke ideelt at de skal bruke krefter på å også spille for andrelaget, samtidig som det selvsagt heller ikke er poenget med et andrelag. Så får vi bare se om Torp 2 stiller igjen i 2025. Og ellers får de av oss som håper på flest mulig førstelag opp krysse fingrene for Hvaler i denne avdelingen.

Revisit:
Torp 2 v Hvaler 2-2 (0-1)
7. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 5 June 2024
0-1 Joakim Brage Johannessen (36)
1-1 Tobias Swahn (48)
1-2 Michael Olsen (79)
2-2 Emil Thorvaldsen (90+3)
Att: 33 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.06.2024: Hisingsbacka FC v Partille IF FK
Next norwegian game: 08.06.2024: Sparta v Sarpsborg FK
Previous game: 03.06.2024: Begby v Rakkestad

More pics

Mandag 03.06.2024: Begby v Rakkestad

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Etter å ha vært borte flere dager for å følge FFK i Tromsø og Trondheim, hadde jeg kommet hjem med nattoget fra Trondheim og ankommet Fredrikstad omtrent kvart over åtte på morgenen. Der hadde Pål ordnet henting for oss, og jeg kunne snart låse meg inn hjemme. Etter hvert kjente jeg at det kunne være godt med en time eller to til på øyet, og bevilget meg det, men jeg hadde til hensikt å få med meg en kamp også denne kvelden. Jeg var etter hvert litt i tenkeboksen rundt dette, men endte til slutt opp med å dra på kamp, og det var oppgjøret mellom Begby og Rakkestad i 5. divisjon som lokket denne kvelden. Det var denne gang bussen som æren av å frakte meg dit, siden jeg tross alt hadde punget ut for månedskort.

Begby er et lag som jeg før sesongstart hørte flere trekke frem som en mulig outsider, og det ville absolutt ikke overrasket om de skulle ende opp med å forbedre sjuendeplassen fra både i fjor og i 2022. De sto nå med 4-3-2 og 15 poeng på sine første ni kamper, men nå ventet en tøff test når Rakkestad kom på besøk. Sammen med Idd og Ekholt var de av mange ventet å kjempe om avdelingstittel og opprykk, og det var da også disse tre som allerede hadde lagt beslag på de tre øverste plassene. Rakkestad sto nå med 6-2-1, men kun 19 poeng, og det skyldtes et poengtrekk på ett poeng etter bruk av en ikke-spilleberettiget spiller i en tidligere kamp. De hadde før kveldens kamp dermed to poeng opp til ledende Idd, og to poeng ned til et Ekholt som dog hadde én kamp mindre spilt enn de andre nevnte.

Begby-folket varslet mange fravær hos hjemmelaget, og i så måte var det kanskje ikke helt overraskende at Rakkestad gikk rett i strupen på sine verter og tok en tidlig ledelse. Vi var i det fjerde minutt da Amin Askar satt inn en retur og sørget for 0-1. Gjestene var deretter farlig frempå et par ganger til, som etter et kvarter, da en ny retur ble satt like over. Minuttet senere hadde rakstingene et frispark som ble reddet helt nede ved stolpen. Like etter viste imidlertid Begby at også de hadde noe å by på, da de kom hurtig i angrep. Forsøket på å spille tversover ble stoppet av en forsvarer, men ballen ble slått inn igjen, og keeper endte opp med å måtte slå den over via tverrliggeren. Tjue minutter var akkurat passert da Rakkestad fosset frem på venstrekanten og Sami Aldwiri doblet ledelsen til 0-2.

Nå virket det tøft for hjemmelaget, men Begby skal ha ros for måten de reiste seg og slo tilbake på, for i det 25. minutt var det nettopp det de gjorde. Det ble spilt en stikker gjennom til Kristoffer Bekkevold, og han trillet ballen forbi keeper og i mål til 1-2. Som om ikke det var nok, var samme mann frempå kun to minutter senere, da han utlignet til 2-2 akkurat idet jeg var opptatt av å berge liv og lemmer ved å kaste meg unna en elsparkesykkel som kom i stor fart og endte opp med å sneie meg. 2-2 sto seg frem til pause, og nå føltes det som om vi hadde en spennende andre omgang i vente.

Begby fikk den første skikkelige sjansen etter hvilen, men skuddet gikk rett på keeper. Rakkestad kontret og rundet keeper, men avslutningen fra skrått hold gikk i nettveggen. I det 59. minutt fikk Rakkestad straffe, og Elrind Krasniqi sendte de tilbake i føringen med 2-3. Mot slutten skulle vi få både temperatur og drama. Begby presset på i jakten på utligning, og med fem minutter igjen trodde jeg først at de hadde fått straffespark slik de ropte på. Det var imidlertid dømt frispark, men siden dommeren plasserte ballen midt på 16-meterstreken, må han vel ha ment at det var der forseelsen skjedde, og så vidt meg bekjent er den en del av feltet.. Det kokte foreløpig bort i ingenting, men Begby var sekunder senere frempå igjen og var nesten gjennom, men Rakkestad fikk klarert i siste liten.

Vi var over på overtiden da avgjørelsen falt. Amin Askar prøvde seg på en frekk variant fra nesten død vinkel, via en motspiller, og Martin Johnsrud Kristiansen hadde en enkel jobb med å pirke inn ballen som nærmest rullet langs streken. 2-4, og nå var det vel avgjort. Eller var det egentlig det?? I det tredje overtidsminuttet vartet Baderdin Derkaoui opp med et herlig frispark rett i krysset, og reduserte med det til 3-4. To minutter senere ble det virkelig fyr i teltet da Rakkestad forsøkte å drøye. Det endte med innkast til Begby, og Rakkestad-spilleren knuffer bort en Begby-spiller og sparker bort ballen. Deretter blir Rakkestad-spilleren selv spent ben på av noen på sidelinjen som hadde kveldens manøver. Alle spillere, ledere og innbyttere endte opp ute på banen, der det ble litt knuffing før man fikk fortsatt kampen. Begby sendte opp alt de hadde, og i det sjuende overtidsminuttet kontret Samuel Oustorp inn 3-5. Viktig seier for Rakkestad i tetkampen, og med det var det bare å komme seg hjemover.

Revisit:
Begby v Rakkestad 3-5 (2-2)
5. divisjon Østfold
Nye Begbybanen, 3 June 2024
0-1 Amin Askar (4)
0-2 Sami Aldwiri (21)
1-2 Kristoffer Bekkevold (25)
2-2 Kristoffer Bekkevold (27)
2-3 Erlind Krasniqi (pen, 59)
2-4 Martin Johnsrud Kristiansen (90+1)
3-4 Baderdin Derkaoui (90+3)
3-5 Samuel Oustorp (90+7)
Att: 88 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.06.2024: Torp 2 v Hvaler
Previous game: 02.06.2024: Rosenborg v Fredrikstad

More pics

Søndag 02.06.2024: Rosenborg v Fredrikstad

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vår tur til Tromsø og Trondheim for å følge FFK gikk mot slutten. Sammen med Pål og Amarin hadde jeg vært på farten siden tidlig onsdag morgen da vi hadde flydd til Tromsø for å se FFK. Der hadde jeg også fått med meg en breddekamp på torsdagen, før vi etter to overnattinger hadde reist fra Tromsø til Trondheim fredag morgen. I bartebyen hadde det blitt kamp på meg både fredag og lørdag, mens det denne kvelden var klart for hovedretten i form av RBK v FFK før vi omsider skulle ha nattoget hjem. Etter å ha sjekket ut og trasket bort til togstasjonen Trondheim S for å låse inn bagasjen vår, ble det også denne søndagen frokost på den engelske puben Three Lions, der de serverte en herlig full english breakfast.

Vi hadde opprinnelig fått beskjed av Dougie og Taylor at vi kunne få være der fredag og lørdag, men at det ikke ville være spesielt populært på søndagen, da de tross alt er basen til RBK-gutta. Da jeg tok farvel med de to på lørdagskvelden, mente de imidlertid at RBK-gutta ikke hadde hatt de aller største problemene med vårt nærvær etter at de gikk god for meg og Pål overfor de, og vi hadde derfor vært velkommen til frokost også denne søndagen. Vi tok deretter en øl også, før vi fant det riktig å overlate puben til RBK-gutta og heller forflytte oss til Lille London, der FFK-folket skulle samles, og treffe noen av våre venner som hadde dratt opp på egen hånd denne dagen. Selv hadde jeg faktisk vurdert å også få med meg en lokal breddekamp i form av Utleira v Tolga-Vingelen før kampen på Lerkendal, men valgte til slutt å droppe det for å heller være litt sosial med venner.

Det hadde kommet en del FFK-supportere oppover, og de fleste virket å kose seg der vi ladet opp på Lille London. En gruppe av oss valgte å bestille maxi-taxi derfra til Lerkendal, og den kom etter hvert som bestilt for å skysse oss til kveldens kamparena. Der fikk jeg tatt en titt på statuen av Nils Arne Eggen på utsiden mens vi trasket over til borteseksjonen for å ta oss innenfor. Billetten pålydende 200 kroner hadde jeg for lengst bestilt på nettet, og etter å ha blitt ransaket og fått billetten skannet, befant jeg meg innenfor portene på det som er det største stadionet i den norske klubbfotballen – og et stadion som mange har uttrykt overraskelse over at jeg ikke hadde besøkt allerede.

Rosenborg Ballklub trenger neppe noen introduksjon, men da de ble stiftet i 1917, var det under navnet Odd; oppkalt etter klubben fra Skien. Det var ti år senere at de endret navn til Rosenborg Ballklub, og de ville være en klubb for bydelen Rosenborg, men har jo blitt noe langt større enn som så. Det var først i 1960 at de vant sin første nasjonale tittel, men der jo senere vært et regelrett monster som har radet opp titler. De er Norges mestvinnende klubb, og står med hele 26 seriemesterskap og 12 norgesmesterskap. Når de nå skulle opp mot FFK, var det duket for et oppgjør mellom landets to mestvinnende klubber gjennom tidene…selv om majoriteten av FFKs titler ble hanket inn langt tidligere.

Nå var vi spent om FFK kunne slå tilbake etter den skuffende kampen i Tromsø fire dager tidligere og komme seg tilbake på skinnene og fortsette en tross alt imponerende sesongstart. Imponerende hadde det ikke bare vært, det trøndernes flaggskip RBK hadde levert hittil. Hjemmetap for KFUM Oslo er for eksempel ikke det RBK-fansen forventer, og RBK sto nå med 4-1-5 og 13 poeng etter ti kamper, men kom nå fra hjemmeseier over Kristiansund BK. FFK sto på sin side med 6-3-2 og 21 poeng, og rødbuksene hadde også vunnet hjemme i plankebyen da de to møttes i cupen tidligere på våren. Demme kvelden var det imidlertid seriekamp, og den siste i så måte før klubbene tok en tidlig sommerferie.

Lerkendal Stadion åpnet i 1947, men det var da SK Freidig og FK Kvik som spilte sine hjemmekamper der, og Rosenborg flyttet ikke inn før i 1957. Det har naturlig nok skjedd masse her siden den gang. Tilskuerrekorden skal være på 28 569 og stamme fra seriefinalen mot Lillestrøm i 1985, og den sto naturlig nok ikke i fare all den tid dagens kapasitet skal være 21 423. Vi hadde plass på borteseksjonen som er helt nederst på den ene langsiden, ned mot det ene hjørnet. Der hadde vi et felt med seter og et ståfelt med såkalt ‘safe standing‘. En liten andel av supporterne hadde tydeligvis bestemt seg imellom at det var ‘full enighet’ i supportermiljøet om at de stående supporterne skulle ta over sitteseksjonen, og det skapte en del frustrasjon for noen rett før kampstart. En del personer som var dårlige til bens og andre som hadde kjøpt sitteplass måtte til slutt flytte seg over på den andre seksjonen, og det var flere som var åpenbart irriterte, inkludert FFKs sikkerhetssjef som følte seg ført bak lyset av visse personer, så ‘enigheten’ hadde kanskje ikke vært så unison likevel..?

Hjemmelagets Adrian Pereira testet tidlig FFK-keeper Jonathan Fischer med et skudd, men sistnevnte hadde få problemer. Noen minutter senere burde kanskje FFK tatt ledelsen da Sondre Sørløkk rev seg løs og avsluttet, men skuddet gikk rett på RBK-keeperen. Dette var nok første omgangs største sjanse, for det skjedde egentlig lite foran de to målene. Selv om RBK hadde mye ball, skapte de ingen verdens ting før hvilen, og i en periode der FFK hevet seg litt av skapte litt hodebry for trønderne med noen dødballer, virket de farligere. Dessverre måtte Sigurd Kvile halte av like før hvilen, men forhåpentligvis blir han ikke lenge ute. Det sto 0-0 til pause.

Rosenborg skapte de mer i innledningen av den andre omgangen enn de hadde gjort i løpet av hele den første. Allerede etter et drøyt minutt måtte Simen Rafn varte opp med en blokkering som minnet mest om ishockey da han stoppet et skummelt skudd fra Erlend Dahl Reitan og hindret det som må sies å ha vært en kjempesjanse. I det 52. minutt fikk RBK uttelling da innbytter Noah Holm med en blanding av dyktighet og litt flaks fikk ballen gjennom til Santeri Väänänen som satt inn 1-0. Brandur Hendriksson kunne utlignet like etter, men han fikk ikke skikkelig treff, og skuddet gikk langt utenfor. FFK virket egentlig litt slitne, og således var det nok greit at det snart var ferie. Det var først helt på tampen at de begynte å presse på for alvor i jakten på en utligning.

Idet det ble signalisert seks tilleggsminutter, var det lite som vitnet om at de skulle få det, men på overtid fikk Kjelsrud muligheten. Han ble imidlertid så forstyrret av en forsvarer at han ikke fikk dreis på avslutningen, men sekunder senere skulle han likevel få en siste mulighet. Vi befant oss i det femte overtidsminuttet da en annen innbytter, Brage Skaret, pumpet ballen inn igjen i RBK-feltet, der Kjelsrud steg til værs og headet. Ballen gikk i perfekt bue i mål, og det sto 1-1. Kjelsrud hadde nok en gang reddet poeng for FFK med en sen scoring, og slik denne kampen utviklet seg, føltes det egentlig som en seier. Så gjenstår det jo derimot å se om det denne gang er likhet for loven slik at klovnen som nok en gang forvillet seg over på indre bane denne gang får en reaksjon.

Foran 11 922 tilskuere endte det 1-1, og slik det utartet seg, var dette en finfin avslutning på vår kombinerte tur til Tromsø og Trondheim. I Tromsø hadde det ikke gått veien, men her var vi langt mer fornøyd etter kampslutt. Vi valgte å gå til nærmeste bussholdeplass for å ta rutebussen inn til sentrum. Der tok vi farvel med noen venner som skulle bli over til mandagen, og slå i hjel litt tid med å innta et måltid på Burger King før vi spaserte opp til togstasjonen, hentet ut bagasjen, og ventet på nattoget sammen med noen andre FFK-venner. Det hadde avgang klokken 23.17, og jeg sovnet etter en times tid og våknet en halvtimes tid før ankomst Oslo S. Nå gjensto kun et raskt togbytte der, og siste etappe hjem til Fredrikstad, der Pål hadde arrangert henting på Fredrikstad stasjon for oss. Slik kom vi hjem igjen etter drøye fem døgn på tur, og en fin tur hadde det vært. Allerede samme kveld skulle jeg på kamp igjen.

Norwegian ground # 249:
Rosenborg v Fredrikstad 1-1 (0-0)
Eliteserien
Lerkendal Stadion, 2 June 2024
1-0 Santeri Väänänen (52)
1-1 Henrik Kjelsrud Johansen (pen, 90+5)
Att: 11 922
Admission: 200 NOK (concession)

Next game: 03.06.2024: Begby v Rakkestad
Previous game: 01.06.2024: Nardo v Trygg/Lade

More pics

Lørdag 01.06.2024: Nardo v Trygg/Lade

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Vi befant oss i Trondheim, der FFK skulle søndag kveld skulle spille bortekamp mot Rosenborg. Sammen med Pål og Amarin hadde jeg flydd rett fra Tromsø til Trondheim tidlig på fredag morgen, og også denne lørdagen hadde jeg funnet meg en kamp. Dagen startet imidlertid med en sen frokost på den engelske puben Three Lions, der Dougie, Taylor & co vartet opp med en deilig full english breakfast. Etter at vi også hadde fått oss et par øl, gikk Pål og Amarin for å titte litt i noen butikker mens det var på tide for meg å komme meg med bussen og sette kursen mot Nardo og Nissekollen Stadion, der kampen jeg hadde blinket meg ut skulle spilles, og det var også en toppkamp jeg hadde valgt meg denne dagen.

Bussen med nummer 22 i panna fraktet meg sørover til Nardo, som er et område i Trondheim. Det ligger sør for selve Midtbyen, og øst for Nidelva. Nardo er i all hovedsak et boligstrøk, og området strekker seg fra Lerkendal i nord til Risvollan i sør, men har siden 2005 sortert under Lerkendal administrative bydel. Der jeg gikk av bussen rett utenfor Nissekollen, var jeg faktisk kun et aldri så lite steinkast fra E6, som går gjennom trønderhovedstaden her. Nå måtte jeg bare krysse veien og med et kvarters tid til avspark ta meg inn på Nissekollen Stadion, der jeg betalte honnørprisen på 50 kroner i inngangspenger og fikk med meg en stensil med dagens lagoppstillinger.

Da Nardo Fotballklubb ble stiftet i januar 1971, var det som en utbrytergruppe fra Nidelv IL. Klubben tok plass i daværende 6. divisjon, og sikret seg opprykk derfra i sin andre sesong. Etter flere år i de lavere divisjoner, begynte det å bli vei i vellinga på starten av 1990-årene. Under ledelse av trener Roar Stokke rykket klubben i 1991 opp til nivå tre, og året etter sikret de et andre strake opprykk slik at de var klare for spill på nest øverste nivå. Der debuterte de i 1993 med en fjerdeplass i sin avdeling, og kopierte den bedriften året etter. Høsten 1995 trakk Stokke seg etter uenigheter med klubbstyret, og Nardo rykket ned etter 1996-sesongen, da 1. divisjon skulle legges om fra to avdeling til én landsdekkende avdeling.

I 1999 ble det ytterligere nedrykk, og Nardo har siden det vekslet mellom spill i 2. divisjon og 3. divisjon. De befinner seg nå i sistnevnte, etter at de rykket ned fra 2. divisjon i 2021. Klubben har fostret flere spillere som har gjort seg bemerket på høyere nivåer, og ikke minst gjelder det Roar Strand, som spilte sin ungdomsfotball nettopp her i Nardo før han ble snappet opp av Rosenborg. Av dagens RBK-spillere er blant annet Sverre Nypan en Nardo-gutt, og også Ole Sæter var innom Nardo før han gikk videre til Ranheim og etter hvert Rosenborg. Kanskje er det også noen av dagens Nardo-gutter som om noen år vil være å se i RBK-drakt?

Nissekollen ble for noen år siden oppgradert og ombygget, og ble deretter gjenåpnet høsten 2022. I den forbindelse hadde det visst vært litt uenigheter om spesielt banedekket, og dessverre er det kunstgress som ble valgt. Bak det ene målet står klubbhuset, og foran dette var det av en eller annen grunn sperret av, slik at jeg ved min ankomst ble bedt om å gå på baksiden av klubbhuset. På langsiden til venstre sett herfra har man anleggets eneste tribune som er opphøyet fra bakken, og i bakkant av denne har man blant annet en kiosk. Selv om det ikke var i nærheten av å være så varmt som det hadde vært i Tromsø et par dager tidligere, var det en mer behagelig temperatur da jeg tok plass på tribunen i påvente av avspark.

Det var som jeg var inne på duket for et toppoppgjør i 3. divisjon avdeling 4, men også et lokaloppgjør mellom to Trondheims-klubber, når Nardo skulle være vertskap for Trygg/Lade. Etter åtte runder var det nettopp Trygg/Lade som toppet tabellen, der de sto med 7-1-0 og 22 poeng. Med det hadde de allerede opparbeidet seg en luke på fem poeng ned til toer Rana FK, mens Nardo fulgte ett poeng bak der igjen. Det var da tydeligvis også de to sistnevnte som på forhånd hadde vært manges favoritter til å kjempe om opprykket, men kanskje var det noe overraskende at Trygg/Lade hadde startet til de grader sterkt. For hjemmelaget var det viktig å vinne denne kampen for å henge med i toppen.

Etter ti minutter var det da også hjemmelaget i burgunder som tok ledelsen, og det var Marius Sandvik som sørget for 1-0 med et langskudd fra rundt 25 meter. Nardo fremsto solide, og selv om Trygg/Lade hadde en del ball, klarte de ikke å skape noe særlig med skikkelige sjanser. I det 39. minutt var det i stedet Nardo som doblet ledelsen, og dagens andre mål kom etter et innlegg som Mathias Kosberg Holm dunket i nettaket med en kontant avslutning. 2-0 var også stillingen halvveis, og det var ikke heller ikke ufortjent. Pausen benyttet jeg selv til å få meg en vaffel og noe å drikke.

Trygg/Lade hevet seg etter hvilen, og virket nå også mer truende når de kom fremover. Nardo holdt de foreløpig fra livet, men i det 74. minutt reduserte Ramy Labreche til 2-1, og i en periode virket det som om Nardo hang litt i tauene og virket litt slitne. Jeg så mulighetene for et comeback, men ti minutter etter reduseringen slo i stedet Nardo tilbake. Pål Even Heggelund dunket inn 3-1 etter et hjørnespark, og på overtid satt samme mann den siste spikeren i kista ved å sette inn 4-1, som ble sluttresultatet. Tre viktige poeng for Nardo i tetstriden, og med det kunne jeg haste mot bussholdeplassen for å komme meg tilbake til sentrum, der jeg hadde avtalt å møte Pål utenfor Three Lions.

Denne kvelden var det finale i ‘Champions’ League, og selv om det ikke var av enorm interesse for meg, betød det stappfulle puber, og Three Lions hadde hatt forhåndssalg av inngangsbilletter som hadde vært utsolgt i flere uker. Det var foreløpig ikke noe problem da vi nå kom innom for en øl eller to, før vi gikk for å spise middag på en thai-restaurant, og Dougie og Taylor lovet å prøve å skvise oss inn om vi kom tilbake litt senere. De holdt også ord, så det er bare å takke for god service der nok en gang, og det ble da også en hyggelig kveld. Etter at den nevnte finalen på TV var ferdigspilt og noen av de fremmøtte etter hvert begynte å forlate åstedet, åpnet man også dørene for andre, og flere andre FFK-fans kom for å holde oss med selskap inntil vi trakk oss tilbake. Dagen etter var det klart for FFKs bortekamp på Lerkendal.

Norwegian ground # 248:
Nardo v Trygg/Lade 4-1 (2-0)
3. divisjon avd. 4
Nissekollen Stadion, 1 June 2024
1-0 Marius Sandvik (11)
2-0 Mathias Kosberg Holm (39)
2-1 Ramy Labreche (74)
3-1 Pål Even Heggelund (84)
4-1 Pål Even Heggelund (90+2)
Att: 143
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 02.06.2024: Rosenborg v Fredrikstad
Previous game: 31.05.2024: Lade v Vanvik

More pics

Fredag 31.05.2024: Lade v Vanvik

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Etter to døgn i Tromsø, var det på tide å forlate ‘Nordens Paris’, og vi hadde en tidlig start når vi nå skulle sette kursen sørover mot Trondheim. Jeg hadde som tidligere nevnt valgt å gjøre én tur av FFKs bortekamper mot Tromsø og Rosenborg, som kom med kun fire dagers mellomrom. Det hadde Pål og Amarin blitt med på, og vi var nå oppe i 5-tiden for å komme oss av gårde. Jeg ringte Pål og fikk bekreftet at de hadde klart å komme seg opp, og etter en kjapp tur i dusjen møttes vi nede utenfor hotellets lobby der vår forhåndsbestilte taxi kom for å skysse oss til flyplassen. Vi skulle ha SAS sin 07.10-avgang til Trondheim, og traff på flyplassen flere andre FFK-supportere som også skulle sørover. Noen skulle hjem, mens andre faktisk skulle fly til Gardermoen for å ta toget opp til Trondheim derfra.

Vår flyvning inkluderte en mellomlanding i Bodø, som jeg så vidt fikk med meg der jeg fikk meg litt mer søvn på turen sørover. Ved landing på Værnes hadde vi en drøy halvtimes tid å vente på toget inn til Trondheim, og vi valgte å vente på det siden det blant annet er betraktelig billigere enn flybussene. Vi hadde booket to netters overnatting ved City Living Sentrum, og etter å ha spasert fra Trondheim S til hotellet, ble vi møtt av stengte dører. Etter å ha ringt nummeret som ble oppgitt, ble vi oppfordret til å gå til søsterhotellet noen kvartaler unna for å slenge fra oss bagasjen der og deretter avvente melding når rommene ble klare. Den ventetiden benyttet vi til å rusle en tur ned til Nidarosdomen, der vi også måtte en tur innom og titte. Derfra gikk turen bort til den gamle bybrua, der vi krysset over til Bakklandet, og igjen krysset Nidelva oppe ved Bakke bru.

Vår lille runde i Trondheim endte ikke helt tilfeldig opp ved den engelske puben Three Lions, der man var i ferd med å åpne. Det var et hyggelig gjensyn med kjentfolk som driver der, og de bekreftet at jeg og mine venner var velkommen til å bruke puben fredag og lørdag, selv om den nå også er base for RBK-gutta. Mens vi tok et par glass der, fikk vi melding om at rommene var klare, og gikk etter hvert for å hente bagasjen og installere oss på rommene. Med det gjort, gikk vi for å få oss en middag på en thai-restaurant, før Pål og jeg deretter returnerte til Three Lions. Der ble vi værende til det var på tide for meg å dra på kamp, for selv om FFKs kamp mot Rosenborg ikke skulle spilles før søndag kveld, hadde jeg naturligvis funnet meg en kamp også denne fredagskvelden. Jeg busset til Lade, der det klokken 19.30 skulle være kamp på en bane som omtales som Lade 4 kunstgress, og ankom med et kvarters tid til avspark.

Den lille bydelen Lade ligger på Ladehalvøya nordøst i Trondheim. Der ligger den ut mot Trondheimsfjorden, og har omtrent 6 000 innbyggere. Her skulle jeg stifte bekjentskap med en ny klubb som ble stiftet så sent som i 2023, men Lade Ballklubb har i praksis en fortid som reservelag for Trygg/Lade, og har tidligere spilt som både deres andre- og tredjelag før de før fjorårssesongen stiftet en egen klubb for å få fortsette etter endringer i Trygg/Lade. Debutsesongen endte med opprykk fra 6. divisjon, slik at de nå er å finne i 5. divisjon Trøndelag avdeling 2. Der skulle de nå møte Vanvik, som jeg jo besøkte i mai 2022. Nyopprykkede Lade hadde også startet nokså godt, og sto med 5-2-1 og 17 poeng på sine åtte kamper hittil. Det betød at de lå ett poeng bak Ranheim 3 og Freidig, men førstnevnte hadde også spilt en kamp mindre. Vanvik sto med 2-3-2 på sine første sju kamper.

Lade 4 kunstgress må sies å være en temmelig lite spennende bane, for å si det mildt. Den er kun en liten del av et større kompleks som huser flere baner og fasiliteter for både fotball, amerikansk fotball, lacrosse, rugby, baseball, cricket, tennis, og hall for diverse innendørsidretter. Dette anlegget ble vedtatt i 1951, men det har skjedd mye siden den gang, og Koteng Arena er for øvrig også en av banene som inngår i anlegget. Her har man siden 1975 også arrangert Skandia Cup, som skal være Norges nest største fotballturnering. Banen jeg nå skulle se kamp på er som navnet sier en kunstgressbaner, og det er ingen verdens ting av tilskuerfasiliteter rundt banen. Det var hjemmelaget som startet best, og i kampens femte minutt headet Audun Flage inn 1-0 via tverrliggeren. Det var kort oppsummert også stillingen ved pause.

I løpet av den første omgangen hadde jeg fått selskap av Bryne-supporter Bjørge Undheim, og sammen fikk vi se at hjemmelaget doblet ledelsen etter et selvmål noen få minutter etter pause. All tvil ble fjernet i det 80. minutt, da Emanuel Vladic fastsatt sluttresultatet til 3-0. Dermed tre nye poeng til Lade på en kveld der Ranheim 3 tapte, og Lade tok således også over tabelltoppen. Man får håpe at de eller en av de andre førstelagene kan holde reservelagene bak seg så man ikke får opp enda flere av de. Bjørge skulle ha nattoget til Oslo, og etter at vi hadde busset tilbake til sentrum, ble han med innom Three Lions, der jeg også møtte Pål. Etter hvert kom også noen andre FFK-venner dit, og det ble et trivelig kveld.

Norwegian ground # 247:
Lade v Vanvik 3-0 (1-0)
5. divisjon Trøndelag avd. 2
Lade 4 kunstgress, 31 May 2024
1-0 Audun Flage (5)
2-0 Own goal (49)
3-0 Emanuel Vladic (80)
Att: 37 (h/c)
Admission: Free

Next game: 01.06.2024: Nardo v Trygg/Lade
Previous game: 30.05.2024: Stakkevollan v Ramfjord

More pics