Torsdag 30.05.2024: Stakkevollan v Ramfjord

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi befant oss i Tromsø, der FFK hadde spilt bortekamp kvelden før, og det hadde naturligvis vært hovedgrunnen for turen dit, men vi skulle tilbringe ytterligere et døgn i ‘Nordens Paris’ før vi skulle sette kursen sørover fredag morgen. Allerede kommende søndag skulle FFK spille ny bortekamp mot Rosenborg i Trondheim, og siden de to bortekampene kom så tett, hadde jeg bestemt meg for å gjøre én tur av det. Det hadde Pål og hans ‘fruentimmer’ Amarin blitt med på, og vi skulle derfor nå bli til Tromsø og det høye nord frem til fredag morgen, da vi skulle fly direkte derfra til Trondheim og bli i bartebyen til etter kampen på Lerkendal. Vi hadde altså hele torsdagen til rådighet i Tromsø, og jeg hadde funnet meg en breddekamp i området.

Vi hadde unnet oss litt ekstra søvn, og på det tidspunktet da vi hadde kommet oss opp og unnagjort morgenstellet, hadde klokken passert ti på formiddagen, og frokostserveringen ved hotellet (som vi uansett måtte betalt ekstra for) hadde allerede blitt avsluttet. Derfor valgte jeg meg samme variant som ved mitt forrige besøk i Tromsø; nemlig å innta frokosten på Koseverden & Koselig Café. Det fikk jeg også med meg Pål på, så dagen ble startet der med en god omelett og ferskpresset juice. Etter at vi igjen traff Amarin, hadde vi tenkt å spasere en tur langs kaia, og min tanke hadde vært å muligens ende opp ved Polarmuseet og kanskje ta en titt innom der for å ha noe å gjøre. Da vi passerte No. 24, så vi imidlertid kjente FFK-fjes på uteserveringen der.

Gjengen som satt der skulle fly hjem denne dagen, men skjenket allerede ganske kraftig, og det skulle etter hvert vise seg at ikke alle kom med flyet, selv om det er en annen historie. Mens Pål sendte frøkna si av gårde på på shopping, slo vi oss ned sammen med FFK-folka. De som skulle fly hjem satt etter hvert kursen mot flyplassen, mens sola stekte sånn at vi faktisk måtte søke innendørs, og omsider flyttet vi oss også videre til Tromsø Jernbanestasjon, der en annen gruppe FFK-fans også kom til. Som nevnt skulle jeg etter hvert på kamp, for jeg hadde i utgangspunktet funnet to kamper i Tromsø-området denne dagen. Det virket imidlertid som om Storelva hadde trukket laget sitt i 4. divisjon, og dermed sto jeg igjen med 5. divisjons-oppgjøret mellom Stakkevollan og Ramfjord, som uansett hadde vært det jeg lutet mot.

Kampen jeg hadde blinket meg ut skulle som klubbnavnet tilsier finne sted på Stakkevollan, som er en bydel en halv mil nord for Tromsø sentrum og et par kilometer nord for universitetet i byen. Stakkevollan ligger helt nordøst på Tromsøya, som er Norges mest folkerike øy, og mye av bebyggelsen her ble bygget i 1980-årene og består i storgrad av terrasserte rekkehus. Da det etter hvert var på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp og sette kursen nordover mot Stakkevollan, tok jeg bussen dit opp, og gikk etter en liten busstur av et lite steinkast fra Stakkevollan Stadion (som for øvrig også har fått et sponsornavn), der det skulle være avspark klokken 19.00.

Stakkevollan Idrettsforening ble stiftet høsten 1982, og det var opprinnelig idretter som turn og svømming man satset på, mens hovedfokuset i disse dager er på fotball. I den idretten vant de i 2011 sin 5. divisjons-avdeling og spilte seg med det opp i 4. divisjon, der de ble værende i ti år, frem til nedrykket høsten 2021. Foreløpig har de ikke klart å returnere til 4. divisjon, og muligens kan det bli tøft også i år. Etter seks runder ble 5. divisjon Troms toppet av Fløya 2 som sto med 5-1-0 og 16 poeng, og de hadde ett poengs luke ned til toer Ringvassøy og fire poeng ned til treer Hamna 2. Finnsnes 2 fulgte ett bak der igjen, mens Stakkevollan lå på femteplass med 3-0-3 og ni poeng, og kom nå i det minste fra to strake seire. Man skulle tro det også var gode muligheter for nye poeng når bunnlaget Ramfjord UIL nå kom på besøk, for de lå sammen med Bardufoss helt sist med kun ett poeng så langt.

På Stakkevollan Stadion var det tydeligvis gratis inngang, og på innsiden traff jeg nokså raskt på to britiske banehoppere som også hadde tatt turen. Bruce fra Aberdeen skulle fly hjem til Skottland via Oslo dagen etter, mens engelskmannen Jeremy faktisk skulle videre til Kirkenes for å se kamp der før han ville returnere til Tromsø. I likhet med meg likte de utsikten mot de snødekte åsene på motsatt side av sundet, men ristet noe lattermildt på hodet over anleggets tribune på den ene langsiden, som de fastslo ville hatt store problemer med å tilfredsstille de noe strengere sikkerhetskravene i britisk fotball. Der har man nemlig en noe vaklevoren tribune som man nærmest må risikere liv og lemmer for å klatre opp på fra indre bane, og det var til og med festet et tau der slik at man kunne få assistanse til å dra seg opp.

Tribunen kan imidlertid muligens også entres fra utsiden der oppe. Nedenfor denne står uansett laglederbenkene, som man enkelt kan identifisere som gamle busskur, i og med at de fortsatt har noen av skiltene. Bak det ene målet, på kortsiden der jeg hadde ankommet, står et klubbhus. Der hadde man åpenbart garderobene i førsteetasje, mens noen valgte å se kampen fra en veranda i etasjen over. Når man fra andre deler av banen ser over mot langsiden med tribunen og laglederbenkene, har man imidlertid en hel rekke terrasseleiligheter som bakteppe. Stakkevollan Stadion var intet dumt sted å se fotball, og utsikten må sies å være nokså fin, men jeg vil tro det kan bli langt mer utrivelig her under visse andre årstider og værforhold.

Da jeg kvelden før hadde sett kamp på Alfheim Stadion, hadde det stadionet overtatt ‘tittelen’ fra som den nordligste banen jeg har sett fotballkamp på fra TUIL Arena i Tromsdalen, mens Alfheim hadde ikke den tittelen lenge, for allerede nå ble det et skifte der, og Stakkevollan Stadion ble min foreløpig nordligste bane. Dette var tidligere en grusbane, men har nå kunstgress, og ute på plastikken fikk vi se en første omgang som for meg var overraskende jevnspilt og hvor lagene lenge virket å føle på hverandre. Sjansene før pause begrenset seg til et par halvsjanser begge veier, og selv om kanskje vertene ville vunnet omgangen knepent på poeng om man brukte et system fra boksing, var det 0-0 ved sidebytte.

Det skjedde mer etter hvilen, og i det 62. minutt sendte Rocheforte Kofa vertene i ledelsen 1-0. I det 70. minutt utlignet Ramfjord til 1-1 med en lobb over hjemmelagets keeper, men gleden var nokså kortvarig, for kun to minutter senere var Stakkevollan tilbake i føringen 2-1 da et skudd fra Emil Nilsen snek seg inn nede ved stolpen. Drøyt ti minutter etter det igjen fjernet samme mann det meste av den resterende tvilen da det ble lagt tilbake til ham og han dunket inn 3-1. Flere mål ble det ikke, og dermed endte det med hjemmeseier 3-1 på Stakkevollan denne torsdagskvelden. Det var bare å gå de få meterne tilbake til bussholdeplassen for å komme seg med bussen tilbake til Tromsø sentrum.

Der ventet nå Pål på en indisk restaurant, og hadde sendt meg bilde av menyen slik at han kunne bestille til meg mens jeg satt på bussen. Etter å ha tatt farvel med britene og ønsket de god tur videre, hoppet jeg av i sentrum og kunne snart innta et deilig indisk måltid. Kvelden ble deretter avsluttet på puben Tromsø Jernbanestasjon sammen med noen andre FFK-fans som i likhet med oss skulle tidlig opp for å forlate Tromsø dagen etter. Vi bestemte oss for å bestille taxi til flyplassen i 05.15-tiden morgenen etter, og Pål tok deretter kvelden mens jeg bevilget meg ytterligere et glass eller to i godt selskap. Selv om det ble en time eller halvannen senere enn planlagt, var også jeg tilbake i senga før midnatt.

Norwegian ground # 246:
Stakkevollan v Ramfjord 3-1 (0-0)
5. divisjon Troms
Stakkevollan Stadion, 30 May 2024
1-0 Rocheforte Kofa (62)
1-1 ??? (70)
2-1 Emil Nilsen (72)
3-1 Emil Nilsen (83)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.05.2024: Lade v Vanvik
Previous game: 29.05.2024: Tromsø v Fredrikstad

More pics

Onsdag 29.05.2024: Tromsø v Fredrikstad

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det var duket for en solid bortetur for å følge FFK, for de skulle ta to bortekamper som kom nokså tett på hverandre. Kun fire dager at de møtte Tromsø i plankebyen, skulle FFK opp til ‘Nordens Paris’ for å spille returmøtet på Alfheim, og etter det var det kun ytterligere fire dager til de skulle i aksjon borte mot Rosenborg på Lerkendal. Etter å ha tittet litt på det, fant jeg ut at det virket litt tungvint å dra til Tromsø og hjem igjen for deretter å nærmest snu i døra og dra opp igjen til Trondheim. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre én tur av det, med to overnattinger i Tromsø, to overnattinger i Trondheim, og nattoget hjem derfra søndag kveld etter kamp. Det ble Pål med på, og ville også ha med sitt ‘fruentimmer’, så det ble tre av oss som denne dagen satt kursen mot Gardermoen etter å ha blitt skysset til Fredrikstad stasjon av vår kompis Flemming.

Heldigvis hadde man klart å unngå den varslede streiken ved flyplassen på Gardermoen, og alt gikk uten problemer. Vi rakk til og med å ta oss en øl før vi boardet SAS sitt 11.30-fly til Tromsø, og det var flere andre kjente FFK-supportere med på det. Vi må ha hatt god medvind, for etter rett i overkant av halvannen time landet vi på Tromsø lufthavn Langnes. Vi delte en maxi-taxi inn til sentrum sammen med en del av de andre FFK-supporterne, og gikk for å slenge fra oss bagasjen ved Smarthotel Tromsø, der vi også fikk sjekke inn. Med det unnagjort var det bare å gå og få seg litt mat på en thai-restaurant, og deretter møte noen av de andre på Ølhallen. Noen brøt etter hvert opp og forflyttet seg til Skarven, og jeg fulgte etter dit. Vi rakk også tok en tur innom Rorbua før gi gikk oppover mot Alfheim Stadion.

Tromsø er Nord-Norges største by, med et innbyggertall som nylig ble beregnet til rett i underkant av 68 500. Det er også administrasjonssentrum for kommunen med samme navn (som har rundt 78 000 innbyggere). Byens sentrum ligger på østsiden av Tromsøya, som faktisk er Norges mest folkerike øy, men også Tromsdalen og Kvaløysletta regnes som deler av byområdet. Det er ingen byer lenger nord i verden som er større enn Tromsø. Byens næringsliv har tradisjonelt vært preget av primærnæringer som fiske, fangst og jordbruk, men det er nå næringsmiddelindustrien som nå er den klart viktigste, og turismen hjelper selvsagt også på. Byens største arbeidsplass er imidlertid UiT Norges arktiske universitet.

Tromsø IL ble stiftet i 1920, men måtte vente lenge før de gjorde seg bemerket nasjonalt i norsk fotball. Nordnorske lag fikk som kjent ikke delta i den norske cupen før i 1963, og i den nasjonale toppdivisjonen først i 1972. Da Mjølner i sistnevnte år ble første nordnorske representant i toppdivisjonen, slet Tromsø i bunnen av 2. divisjon, og tilbragte deretter flere år i 2. og 3. divisjon før det begynte å skje ting i 1980-årene. I 1985 ble de nummer to i sin avdeling i daværende 2. divisjon, og etter seire over Sogndal og Moss i kvalifiseringen, var TIL for første gang klare for spill på øverste nivå av norsk fotball. Der debuterte de ved å redde plassen, selv om de måtte gjennom kvalifisering, men 1986 blir likevel først og fremst husket for noe helt annet.

De spilte seg nemlig frem til cupfinale, og selv om de nylig kronede seriemestrene fra Lillestrøm var store favoritter, sjokkerte TIL med å vinne 4-1. Det gjorde de til den nordligste fotballklubben i verden til å vinne en nasjonal tittel, og det er det for ordens skyld fortsatt. I 1990 tok de andreplassen i serien, som fortsatt er deres bestenotering, og i 1996 tok de sin andre cuptittel ved å slå rivalen Bodø/Glimt i finalen. Klubben holdt seg i øverste divisjon frem til 2001, men nedrykket det året ble fulgt opp med en umiddelbar retur på første forsøk, og den historien har gjentatt seg begge gangene de siden den gang har rykket ned. I 2011 kopierte de også sin bestenotering med en andreplass i ligaen. Så sent som i fjor gjorde TIL en god sesong med en tredjeplass, men etter at de i vinter ble nokså ribbet av Glimt, var det knyttet en del usikkerhet til de foran 2024-sesongen.

Fotballbanen på Alfheim ble først anlagt i 1963, men da som en grusbane. Fire år senere hadde man drenert den nærliggende myra og anlagt gressbane. Det fortelles imidlertid at grunnarbeidet var dårlig utført, og gressbanen var etter hvert i en slik elendig befatning at TIL måtte spille mange av sine kamper på Valhall Stadion. Alfheim Stadion ble oppgradert i forkant av debutsesongen på øverste nivå i 1986. Gressmatta her gikk for øvrig for å være en av Norges største. I 2006 ble den byttet ut med kunstgressdekke. Tilskuerrekorden skal lyde på 10 225 og stamme fra 1990 og kvartfinalen i cupen mot Rosenborg. Siden dagens kapasitet visstnok er på under 7 000, sto den ikke i fare for å bli slått denne dagen. Ellers har det en stund vært snakk om å oppgradere de to kortsidene, men ikke vet jeg hva som er status der.

Etter å ha peset oss opp bakkene fra sentrum, var det på en av de nevnte kortsidene at vi under åpen himmel hadde plass på borteseksjonen. Etter at FFK kun fire dager tidligere hadde spilt 0-0 hjemme mot nettopp Tromsø etter å ha fått sin kamp ‘ødelagt’ av VAR og et rødt kort, håpet vi nå at FFK skulle slå tilbake med tre nye poeng og fortsette sin gode sesonginnledning der de nå sto med 6-2-2 på sine åtte første seriekamper. TIL hadde på sin side hatt en vanskelig sesongstart der de tapte sine første fem seriekamper, men sto nå med 2-1-6 og virket å være litt på oppadgående, så jeg forventet på ingen måte noen enkel kamp for FFK denne gangen heller. Det skulle det vise seg at det heller ikke skulle bli.

Allerede fra start var det Tromsø som tok initiativet, og de hadde allerede hatt et par gode muligheter da Kent Are Antonsen i det 17. minutt spilte gjennom Lasse Nordås som gikk på et flott timet løp inn i feltet. Nordås løp forbi FFK-erne og plasserte ballen i mål bak FFK-keeper Fischer. Dermed 1-0, og et drøyt kvarter ble hjemmelagets ledelse doblet. Et flott innlegg fra Runar Norheim ble headet inn av Jakob Romsaas som vant duellen med Simen Rafn, og det sto 2-0. Det var heller ikke ufortjent at det var stillingen ved pause, for Tromsø hadde vel også et tverrliggertreff i tillegg til at Fischer måtte i aksjon med gode redninger både én og to ganger, og TIL var når sant skal sies nærmere både tre og fire enn det FFK hadde vært redusering.

FFK prøvde seg med å sette innpå Morten Bjørlo i pausen, og de hadde tidlig i andre omgang en mulighet der Sondre Sørløkk var sist på ballen før den gikk via en TIL-spiller og til corner. Et øyeblikk senere var det derimot på motsatt banehalvdel at det smalt i tverrliggeren bak FFK-keeper Fischer. Med et snaut kvarter igjen fikk TIL straffespark, og Lasse Nordås ble tomålsscorer da han fastsatt sluttresultatet til 3-0. En dårlig kamp av FFK, men Tromsø var gode og vant fullt fortjent. Likevel klarte vi å kose oss i Tromsø denne kvelden, der vi gikk ut for å spise middag og deretter tok noen øl på blant annet pubene Hjemmebane og Tromsø Jernbanestasjon sammen med noen av de andre FFK-supporterne. Det jeg etter hvert trakk meg tilbake for å finne senga, var det langt senere enn det sola på himmelen vitnet om.

Norwegian ground # 245:
Tromsø v Fredrikstad 3-0 (2-0)
Eliteserien
Alfheim Stadion, 29 May 2024
1-0 Lasse Nordås (16)
2-0 Jakob Romsaas (33)
3-0 Lasse Nordås (pen, 77)
Att: 4 501
Admission: 200 NOK

Next game: 30.05.2024: Stakkevollan v Ramfjord
Previous game: 27.05.2024: Trosvik v Begby

More pics

Mandag 27.05.2024: Trosvik v Begby

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det begynte å nære seg avreise for vår tur til Tromsø og Trondheim, men det var ingen grunn til å ikke få med seg en lokal breddekamp denne mandagskvelden, selv om jeg lenge vurderte å holde meg hjemme. Kampen i 5. divisjon mellom Trosvik og Begby utmerket seg tidlig som det mest aktuelle alternativet, og det var da også mot Trosvikbanen at jeg etter hvert bestemte meg for å sette kursen. Det var denne gang buss nummer 7 som fikk æren av å frakte meg til en av holdeplassene i Knipleveien, og derfra var det en kort spasertur opp til Trosvikbanen, der det ved min ankomst var et kvarters tid til avspark.

I Østfold-kretsens 5. divisjon var det Idd som toppet tabellen med 17 poeng på sine sju kamper hittil, og dermed ledet de med ett poeng foran Rakkestad som også hadde én kamp mer spilt. Da hadde imidlertid rakstingene fått ett poeng i trekk for bruk av en ikke-spilleberettiget spiller i en tidligere kamp, men det var vel kanskje ikke helt overraskende at det var nettopp disse to som ledet an, for det har vært manges tips. Trosvik lå dog på en sterk tredjeplass med 15 poeng på sine sju kamper, og kom nå fra fire strake seire. Deretter fulgte Gresvik og Ekholt, før vi fant dagens bortelag Begby på en sjetteplass med 12 poeng på sine sju kamper.

Det var Begby som gikk rett i strupen på sine verter, og allerede i kampens tredje minutt kunne John Fredrik Bendvold sende gjestene i ledelsen 0-1 etter å ha blitt spilt fint gjennom. Det skjedde stort sett noe hver gang Begby spilte opp på Benjamin Jensen i løpet av den første omgangen, og ti minutter senere var han på vei gjennom og ble felt. Trosvik-keeperen fikk fingertuppene på straffesparket til Baderdin Derkaoui, men klarte ikke å hindre at ballen gikk i mål. Dermed 0-2. Trosvik kom seg høyere i banen og hadde etter hvert en god del ball, men uten å skape noen store sjanser, og Begby var nok tross alt kanskje nærmere 0-3 enn Trosvik var redusering før sidebytte. Det sto fortsatt 0-2 halvveis.

Kampbildet fortsatte etter pause, der andre omgang begynte med et Trosvik som dominerte banespillet uten å skape noe særlig foran mål. Skjønt de hadde en heading like over, men det var fortsatt Begby som virket farligst, og de var uhyre nære ny scoring med et skudd som traff innsiden av stolpen. I det 53. minutt kom likevel Begbys tredje, da en Trosvik-spiller var uheldig og styrte inn et innlegg i eget mål. Sju minutter senere får Begby nok et straffespark, og selv om det først ble reddet av keeper, fikk Baderdin Derkaoui satt inn returen slik at det sto 0-4. Det var nå liten tvil om at dette var avgjort, og på tampen kunne Herman Kristiansen Johnsson økte til 0-5. Trosvik hadde rett og slett ikke dagen, og det fikk vi nok et bevis på da de på overtid kom alene mot Begby-keeperen, men sistnevnte reddet glimrende, og da endte det 0-5. Begby kunne ta med seg tre vel fortjente poeng hjem, og selv får jeg takke Jørgen Fog som tilbød meg skyss hjem etter kamp.

Revisit:
Trosvik v Begby 0-5 (0-2)
5. divisjon Østfold
Trosvikbanen, 27 May 2024
0-1 John Fredrik Bendvold (3)
0-2 Baderdin Derkaoui (pen, 14)
0-3 Oliver Heder Skalle (og, 53)
0-4 Baderdin Derkaoui (60)
0-5 Herman Kristiansen Johnsson (87)
Att: 52 (h/c)
Admission: Free

Next game: 29.05.2024: Tromsø v Fredrikstad
Previous game: 26.05.2024: Fredrikstad 2 v Ulfstind

More pics

Søndag 26.05.2024: Fredrikstad 2 v Ulfstind

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Lørdagens hjemmekamp mot Tromsø hadde vært FFKs førstelag sin siste hjemmekamp for sommerpausen, når det samtidig skal byttes matte på stadion (dessverre ikke tilbake til naturgress), men FFKs andrelag var ikke helt ferdig med vårsesongens hjemmekamper ennå, og denne søndagen skulle ta ta imot en motstander som var et nytt bekjentskap for meg. Tromsø-klubben Ulfstind kom på besøk for å by FFK 2 på kamp om poeng i 3. divisjon avdeling 6, og selv om jeg også hadde tittet litt på kampmenyen i Sverige, visste jeg at Jon Erik skulle se Leeds United spille playoff-finale på TV og at han uansett ikke ville bli med dit, så det var et nokså enkelt valg å dra på Fredrikstad Stadion denne dagen.

Etter gårsdagens kamp mot TIL var det nå først og fremst befriende å kunne se fotball på Fredrikstad Stadion uten at uvesenet VAR skulle være et irritasjonsmoment og ødelegge gleden med å gå på kamp, selv om det denne gang dreide seg om andrelaget. I en avdeling med mange svært lange borteturer hadde FFK 2 startet årets 3. divisjon med å tape sien tre første kamper, og de sto faktisk uten et eneste mål etter fire kamper, men det hadde tatt seg opp noe, og før denne kampen sto de notert med 1-3-3 og seks poeng. Ulfstind hadde noe av den samme trenden, der de hadde tapt sine fem første, men hadde plukket sju poeng på sine tre siste og nå kom fra to strake seire. Jeg ankom med et drøyt kvarter til avspark, viste frem mitt sesongkort i inngangen, og var klar for kamp.

FFK 2 gikk rett i strupen på sine gjester, og i kampens sjuende minutt fikk de det første målet. Det kom etter en corner der Ulfstind to ganger fikk blokkert men ikke klarert skikkelig, og Imre Bech Hermansen (som er tilbake fra utlån i Bryne) dunket inn 1-0. En annen av spillerne fra førstelagstroppen som var med for FFK 2 denne dagen var en frisk Ludvig Begby, og noen minutter senere prøvde han seg på en frekk lobb over keeper, men den gikk også like utenfor. Deretter var han sist på ballen da FFK leverte fint spill, men styringen gikk rett på keeper. I Det 28. minutt var det Begby som nær sagt som vanlig leverte et flott innlegg, og det ble headet i mål av Dana Peroti foran en stolt far på tribunen. Helt på tampen av omgangen hadde Ulfstind et frispark ute på kanten, og det endte med klabb og babb i feltet. Et frekt hælspark ble blokkert på streken før det ble mer klabb og babb, og dommeren pekte på straffemerket etter å ha sett det som nok var en hands. Vi befant oss på overtid av omgangen da kaptein Andreas Løvland steg frem og sikkert reduserte til 2-1, som også var pauseresultatet.

I pausen ble Ludvig Begby og Erlend Segberg tatt av, og inn kom Henrik Kjelsrud Johansen og Mads Nielsen. Kjelsrud skulle gjøre vei i vellinga og sette sitt preg på den andre omgangen, og i omgangens femte minutt vippet han elegant ballen over keeper og i mål til 3-1 etter å ha blitt spilt fint gjennom av Imre Bech Hermansen. Tre minutter senere var Kjelsrud på vei gjennom igjen, men ble lagt i bakken, og dommeren pekte på straffemerket. William Holum sendte keeper feil vei og økte til 4-1. Ytterligere drøyt ti minutter frem i tid var det Ulfstind som var skummelt frempå da det som så ut som en blanding av skudd og hardt innlegg gikk gjennom hele feltet og nesten ble styrt inn på bakre stolpe. Kjelsrud og hjemmelaget var imidlertid ikke ferdige.

Med tjue minutter igjen vartet FFK opp med herlig spill, og etter veggspill ble Kjelsrud spilt gjennom og dro en helt rå finte der han rundlurte en forsvarer med å hælsparke ballen over på sitt venstreben og sende ballen i mål til 5-1. Like etter var Kjelsrud nære på et hattrick da han skjøt centimetere over. Deretter kom vertene en ny stor mulighet to de kom to mot én. Anders Wergeland spilte tversover til Kjelsrud som i stedet for å skyte selv la tilbake til Andreas Vindenes, men keeper fikk akkurat slått skuddet over til corner. Noen minutter på overtid var Kjelsrud frempå igjen og prøvde nok en gang å vippe over keeper, som imidlertid fikk en touch. Ballen falt til rette for Jesper Solberg som kunne fastsette sluttresultatet til 6-1. En artig og “befriende VAR-fri” kamp i finværet.

Revisit:
Fredrikstad 2 v Ulfstind 6-1 (2-1)
3. divisjon avd. 6
Fredrikstad Stadion, 26 May 2024
1-0 Imre Bech Hermansen (7)
2-0 Dana Peroti (28)
2-1 Andreas Løvland (pen, 45+1)
3-1 Henrik Kjelsrud Johansen (51)
4-1 William Holum (pen, 54)
5-1 Henrik Kjelsrud Johansen (71)
6-1 Jesper Solberg (90+5)
Att: 97 (h/c)
Admission: Free

Next game: 27.05.2024: Trosvik v Begby
Previous game: 25.05.2024: Fredrikstad v Tromsø

More pics

Lørdag 25.05.2024: Fredrikstad v Tromsø

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg hadde allerede sett bortelaget Drøbak/Frogn vinne nokså komfortabelt på Selbak Stadion denne lørdagen da jeg fikk skyss av Sten inn til byen og skulle få med meg dagens andre kamp. Selbak v DFI hadde vært forretten, og FFKs hjemmekamp mot Tromsø skulle nå være hovedretten. Det var også en kamp som mange i Fredrikstad hadde store forventninger til, for med FFKs gode sesongstart var det mange som forventet seier over et Tromsø som hadde slitt innledningsvis, og FFK kunne ikke bare innta en delt tabelltopp med Bodø/Glimt dersom de vant, men om de vant nok ville de til og med toppe alene på målforskjell. Slik var optimismen i plankebyen før denne kampen, men så skal man som kjent ikke ta noen verdens ting på forskudd i fotballen.

Fredrikstad sto med 6-2-1 og 19 poeng på sine ni kamper hittil, og nå ventet to kamper på rad mot samme motstander. Det hadde å gjøre med at Tromsø skal ut i Europa, og FFKs kamp i Tromsø hadde derfor blitt flyttet frem, slik at den nå skulle spilles kun fire dager etter dette oppgjøret i plankebyen. TIL hadde startet årets Eliteserie-sesong med fem strake tap etter å ha blitt grundig ribbet av rivalen Bodø/Glimt før sesongen, men sto nå med 2-0-6 og seks poeng på sine åtte kamper hittil etter å vunnet to av sine tre siste. Ikke minst kom de nå fra en seier over Rosenborg som var imponerende i den forstand at de hadde klart å snu 0-2 til seier 3-2. På benken har de også en trener fra Fredrikstad (eller rettere sagt Rolvsøy) i Gard Holme, og kunne han klare å få med seg noe fra sin hjemby?

Det så ut som om FFK startet friskt de første minuttene, da et frispark fra Jeppe Kjær finner Sondre Sørløkk, men headingen til sistnevnte traff ikke mål. Tromsø kjempet seg inn i kampen, og fikk en stor mulighet da de kontret tre mot én, men FFK ble i den situasjonen reddet av et helt enormt forsvarsspill fra Maxwell Woledzi. Så, etter tjue minutter, skjer det som skal komme til å prege kampen (og i stor grad kanskje ødelegge den for hjemmelaget).. Stian Stray Molde var tydeligvis litt sent inne i en duell, men det merket vi egentlig lite til før VAR-logoen plutselig kom opp på storskjermen. Det gikk et sukk gjennom Sørsia. Skulle VAR-uvesenet ødelegge nok en gang?? Svaret var ja, for etter å ha sett på skjermen, ga dommeren Stray Molde det røde kortet. Selv hadde jeg mest lyst til å bare gå, og var egentlig også på vei bort til trappa, men fikk meg ikke helt til å gjøre det, og ble i stedet værende til tross for at entusiasmen nå var erstattet av kun irritasjon og frustrasjon.

Mitt problem med denne situasjonen var ikke det røde kortet i seg selv; selv om jeg med FFK-briller vil si at det muligens kunne holdt med et gult kort. Problemet er VAR i seg selv, og hvordan det ødelegger kampopplevelsen. Ikke minst når det uansett er gjenstand for synsing fra mennesker som skal bedømme situasjonene…og ikke helt sjeldent gjør det ulikt, slik at det uansett blir debatt. Det viktigste for meg er at det dreper og fratar meg ‘øyeblikkene’, selv om det i dette tilfelle var en litt annen situasjon. Det sies imidlertid at feilen skal være såkalt ‘clear and obvious‘ for at VAR skal gripe inn. Det vil jeg på ingen måte si at det var denne gang, og en albue fra en Tromsø-spiller litt senere i omgangen virket enda styggere (sett fra tribunen) uten at den ble sett på. Dessverre er det slik at VAR er i ferd med å drepe mye av moroa for meg, og det er litt synd med tanke på hvilken sesong mitt FFK har hatt hittil. Jeg har bestemt meg for å gi det en sjanse ut sesongen, for deretter å gjøre en vurdering på om jeg gidder å fortsette å bruke tid og penger på dette.

Ute på banen var det uansett FFKs ti mann som var nærmest scoring før pause. Sondre Sørløkk dro seg inn i feltet og serverte Jeppe Kjær som fra god posisjon burde ha scoret, men avslutningen gikk rett på TIL-keeperen som også gjorde en god refleksredning. Typisk nok presterte Kjær også å skade seg i den situasjonen slik at han måtte byttes ut. Rett før pause fikk gjestene en god mulighet, men FFK-keeper Fischer leverte en utsøkt dobbeltredning, og dermed var det målløst halvveis. Tromsø hadde naturlig nok mye ball, og det kampbildet fortsatte etter hvilen, men FFK forsvarte seg godt, og spesielt Maxwell Woledzi kjempet som en løve og spilte nærmest for både seg selv og utviste Stray Molde. Samtidig vartet Fischer opp med noen viktige redninger, blant annet da TIL-innbytter Romsaas fikk fyre og ballen nærmest spilte flipperspill mellom bena på Fischer før den snek seg mellom og trillet mot mål. Den danske sisteskansen fikk hevet seg rundt og stoppet den på streken. Mot slutten hadde begge lag sjanser til å avgjøre, men kort oppsummert endte det 0-0. Det var bare å se videre mot returoppgjøret i Tromsø om noen dager.

Revisit:
Fredrikstad v Tromsø 0-0 (0-0)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 25 May 2024
Att: 8 671
Admission: Season Ticket

Next game: 26.05.2024: Fredrikstad 2 v Ulfstind
Previous game: 25.05.2024: Selbak v Drøbak/Frogn

More pics

Lørdag 25.05.2024: Selbak v Drøbak/Frogn

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Denne lørdagen var det egentlig FFKs hjemmekamp mot Tromsø som var hovedfokuset, og noen kompiser hadde tatt til orde for å lade opp med dansk mat og godt drikke på restauranten Hos Martin på gamle Victoria Hotell. Selv om det i seg selv var fristende, hadde jeg samtidig også lyst til å først se Selbak sin hjemmekamp mot Drøbak/Frogn siden det var muligheter for å få med seg begge kamper. Derfor tuslet jeg etter hvert oppover mot Selbak Stadion, der kampen skulle spilles på hovedbanen med dens flotte naturgressmatte. Jeg registrerte at en kompis og tidligere nabo var blant Drøbak-spillerne som varmet opp, og etter hvert kom også hans samboer med deres barn for å se kampen.

Dette var et oppgjør i 4. divisjon, og nyopprykkede Selbak hadde rent resultatmessig fått et tøft møte med nivået, selv om de hadde hengt godt med i sine kamper hittil. Etter at de tapte sine fem første, hadde de nå også slått tilbake ved å ta to sterke seire på rad; hjemme mot Sarpsborg FK og borte mot Askim Fotball. Det vil si at de sto med 2-0-5 etter sju kamper, og hadde klatret over nedrykksstreken. Nå ventet imidlertid knalltøff motstand, for på motsatt banehalvdel sto et Drøbak/Frogn som sto med full poengpott. Det hadde lagt grunnlaget for en spennende sesong der det skal bli virkelig interessant å se om de faktisk kan holde unna for forhåndsfavoritten Råde til slutt.

Det var ikke helt overraskende bortelaget DFI som kom best i gang, men de måtte vente til det 18. minutt før de fikk uttelling da et skudd fra Philip Schjøth Semmen snek seg inn. Kun tre minutter senere doblet de også ledelsen da Kristian Karlsen headet inn 0-2. Selbak var ikke helt uten muligheter de heller, og vi nærmet oss halvtimen da de fikk noen enorme sjanser der DFI fikk blokkert flere ganger inne på streken. Sekunder senere kontret gjestene og headet i tverrliggeren. Det ble ikke flere mål før sidebytte, og jeg og min sidemann Sten kunne ta pause på stillingen 0-2. Da gikk jeg i kiosken for å få noe å leske strupen med i varmen, og ble deretter sittende å prate litt med min gamle Drøbak-nabo Pia.

Drøbak gikk rett i strupen på Selbak etter pause, og knapt fem minutter var spilt da de rullet opp et flott angrep der de grønne ikke hang helt med. Det ble spilt tilbake til Kristian Karlsen som økte til 0-3 med sitt andre for dagen. Ti minutter av andre omgang var passert da Julius Mathisen økte til 0-4 med et skudd i bortre hjørne. Av de Selbak-kampene jeg har sett i år, var dette egentlig den første der jeg følte at motstanderen var såpass mye bedre at de slet litt med å henge med. Jeg skal på ingen måte konkludere med hva det betyr for styrkeforholdet mellom Drøbak og Råde, men at DFI er et godt lag er det ingen tvil om, og med et par minutter igjen rakk også Leo Lenoci å fastsette sluttresultatet til 0-5 fra straffemerket før jeg etter kampslutt fikk skyss av Sten inn til Fredrikstad sentrum og kunne gå på dagens andre kamp.

Revisit:
Selbak v Drøbak/Frogn 0-5 (0-2)
4. divisjon Østfold
Selbak Stadion, 25 May 2024
0-1 Philip Schjøth Semmen (18)
0-2 Kristian Karlsen (21)
0-3 Kristian Karlsen (50)
0-4 Julius Mathiesen (56)
0-5 Leo Lenoci (pen, 88)
Att: 79 (h/c)
Admission: 60 NOK (concession)

Next game: 25.05.2024: Fredrikstad v Tromsø
Previous game: 24.05.2024: Gresvik v Torp

More pics

Fredag 24.05.2024: Gresvik v Torp

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg hadde også denne fredagen tittet på et par mulige destinasjoner i Sverige, men da det ikke ble noe av, var det en av kampene her hjemme i Østfold-kretsen som tiltrakk seg min interesse. I Trondalen var det duket for publikumskamp når Gresvik skulle ta imot Torp til kamp om poeng i 5. divisjon, og det var dit jeg bestemte meg for å dra. Det er ikke alltid det passer så godt med bussene når jeg skal dit, og ofte krever det at jeg må gå fra Gressvik torg, som er et stykke å gå. På veien traff jeg imidlertid en bekjent som kom kjørende forbi og som tilbød seg å svippe meg opp til Trondalen, samtidig som han også forklarte meg en snarvei som jeg tenkte kunne komme godt med senere.

Det hadde også vært diverse opplegg for barn før kampen, og det var allerede en god del folk til stede; ikke minst barnefamilier. Det var frivillig 50 kroners inngangsbillett med forskjellige premier å vinne, og jeg vippset mitt bidrag kort tid etter ankomst. Gresvik var jo meget nære et nedrykk i fjor, da de reddet plassen etter en særdeles spesiell kamp i siste serierunde, men jeg har hatt god tro på at de denne sesongen ville kjempe noe høyere på tabellen. De sto nå med 11 poeng på sine sju kamper, og var favoritter mot et nyopprykket Torp-lag som fortsatt sto uten poeng i årets 5. divisjon.

Favorittstempelet til Gresvik ble ikke mindre da jeg så at Torp stilte med en utespiller i mål. Deres vanlige førstekeeper er ute med korsbåndskade, og keeperen som hittil i år har voktet buret har vært på lån fra Lisleby, og når de nå selv hadde fått skade på sin(e) keeper(e) hadde han blitt kalt tilbake dit. Jeg har i lengre tid hørt personer i flere klubber snakke om hvor vanskelig det er å finne keepere for tiden, og også Torp-trener Terje Jonassen kunne nå bekrefte at det hadde vist seg alt annet enn enkelt å finne en erstatter. Dermed måtte Joakim Olsen ta ansvar ved å ta på seg keeperhanskene og gå i målet.

Torp holdt ut i ti minutter før nullen sprakk, og det var et skudd fra Vetle Jørgensen som åpnet scoringsballet og sørget for hjemmeledelse 1-0. Gresvik måtte imidlertid vente til det 33. minutt før de doblet ledelsen, men da var det etter fint spill at Alexander Arnesen kunne styre inn 2-0. En annen spiller jeg har latt meg imponere litt av ved flere anledninger er Samuel Martinsen, og det var han som fem minutter senere økte Gresviks ledelse med en fantastisk scoring. Han skrudde et frispark inn i det bortre krysset, og dermed sto det 3-0, som også var stillingen ved pause. Gresvik så nokså komfortable ut, mens Torp nå virkelig hadde en jobb å gjøre.

Det var imidlertid gjestene som fikk den første skikkelige sjansen etter hvilen. Torp fikk et frispark, og kaptein Andreas Jonassen fyrte fra distanse, men hans skudd ble med nød og neppe reddet nede ved stolperota. Noen få minutter senere fikk de i stedet ytterligere en i fleisen da Gresvik spilte seg gjennom og Vetle Jørgensen økte til 4-0 med sitt andre for kvelden. I det 73. minutt tegnet Muhammed Jamal Saaty seg på scoringslista da han økte til 5-0, og på overtid satt Patrick Lien spikeren i kista da det var fritt frem bak hos Torp og han kunne fastsette sluttresultatet til 6-0. Nå valgte jeg å benytte snarveien jeg hadde blitt tipset om, og idet jeg kom ned på Gamle Ålevei kom det sannelig også en buss mot Fredrikstad.

Revisit:
Gresvik v Torp 6-0 (3-0)
5. divisjon Østfold
Trondalen, 24 May 2024
1-0 Vetle Jørgensen (11)
2-0 Alexander Arnesen (33)
3-0 Samuel Martinsen (38)
4-0 Vetle Jørgensen (60)
5-0 Muhammed Jamal Saaty (73)
6-0 Patrick Lien (90+3)
Att: 121 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)

Next game: 25.05.2024: Selbak v Drøbak/Frogn
Previous game: 23.05.2024: Yven v Navestad

More pics

Torsdag 23.05.2024: Yven v Navestad

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det var kun to uker siden jeg sist hadde sett kamp på Yvenbanen, men det var dit jeg igjen bestemte meg for å dra denne torsdagskvelden. Der var det nemlig duket for et oppgjør i 7. divisjon avdeling 3 mellom hjemmelaget Yven og Navestad. Med en fin naturgressbane er Yvenbanen et nokså trivelig sted å se fotball når det er fint vær, og det var også en av kampene med to førstelag involvert, så det var dit jeg nokså tidlig besluttet å dra. Turen dit gikk nær sagt som vanlig med bussen inn til Fredrikstad og buss videre derfra. I motsetning til forrige gang var jeg også tidlig nok ute til at jeg rakk å kjøpe meg en vaffel i kiosken før spillerne ute på banen gjorde seg klare til avspark.

To uker tidligere hadde jeg sett Yven slå Skjeberg Sport 3-1 her, men det var også de eneste tre poengene de hittil hadde sanket, og de hadde kun Kvik Halden 2 og poengløse Veum 2 bak seg på tabellen, selv om det også skal nevnes at de hadde én eller to kamper til gode på de øvrige lagene. På plassen foran lå Navestad med seks poeng på sine fem kamper, og faktum er at jeg nå var litt spent på nettopp Navestad. De fem gangene jeg hadde sett de etter pandemien hadde resultert i fem tap og stygge 2-36 i målforskjell, og klubben har de siste årene slitt helt i bunnen av 6. divisjon uten å ‘få lov til’ å rykke ned fordi forskjellige andre- og tredjelag har trukket seg og sørget for ‘benådning’ for et Navestad som nok helst ville en tur ned for å ‘samling i bånn’ og få tilbake noe av entusiasmen.

Jeg kan poengtere at dette bare er nok et eksempel på hvorfor disse hersens reservelagene burde vært flyttet over i en egen reserveliga, men uansett var det slik at Navestad i løpet av fjorårssesongen trakk laget sitt, og de ble naturlig nok plassert i 7. divisjon hvor de måtte starte på nytt da de stilte lag igjen denne sesongen. Man kan vel egentlig si at de måtte gå til det drastiske skritt å trekke laget sitt for å endelig få spille i 7. divisjon og da kanskje få noen flere positive opplevelser enn å bare gå på stortap uke ut og uke inn. Uten at jeg hadde sett Navestad tidligere i år, hadde jeg da også inntrykk av at det nå var litt mer giv igjen, og jeg registrerte nå at de heller ikke slet med å fylle innbytterbenken.

Da vi fikk en drikkepause halvveis ut i første omgang, hadde det vært langt mer innsats enn kvalitet, men med Navestad muligens et lite hakk farligere; i den grad det hadde vært noe som overhodet minnet om farligheter fremover. Halvtimen var passert med et par minutter da vi endelig fikk se et godt forsøk på mål. Navestad fikk frispark, og det ble skrudd over muren og mot det nærmeste krysset, men traff nettet på feil side av krysstolpen. Deretter hadde Yven et hardt skudd fra distanse som suste en meter utenfor, før Navestad kom igjen. De rullet opp og fikk pirket ballen forbi keeper, men ballen gikk også på feil side av stolpen. Deretter prøvde også de seg med et skudd fra distanse, men skuddet på utsiden av det bortre krysset.

Det var noen sekunder på overtid av den første omgangen at vi fikk kveldens første nettkjenning, og det var ikke ufortjent at den gikk til Navestad. De kom alene gjennom på kanten, og selv om Yven-keeperen fikk parert avslutningen, ble ballen slått inn igjen i feltet og headet ned til Aleksander Pavlovic som pirket inn 0-1. Det var også stillingen da dommeren blåste for pause, og dette var faktisk også første gang jeg så Navestad lede en kamp. Mens vi fikk servert noen ordentlige tordenskrall, så jeg at Navestad fortsatte å kjøre på etter hvilen, og de hadde allerede hatt en stor mulighet til å doble ledelsen da de gjorde nettopp det etter en times spill. De vant ballen på Yvens banehalvdel, og mens vertene delvis stoppet opp og ropte på frispark, kom Patrick Hunstad alene mot keeper og satt inn 0-2.

Kun to minutter senere var samme mann på farten igjen, og denne gang leverte han en avslutning nesten liggende og fra skrått hold, men ballen gikk uansett i mål via bortre stolpe, og det sto 0-3. Det virket avgjort, og snaue ti minutter senere hadde Navestad også et skudd i stolpen. Deretter var de nære på nok en scoring da de kom seg gjennom og snublet seg forbi keeper, men en forsvarer kom seg tilbake og fikk klarert. Yven fikk sin redusering idet vi akkurat hadde gått over på overtid, og den kom etter et gjennomspill til Daniel Ballovara som vendte opp og skjøt i mål. Nærmere kom de ikke, og dermed endte det 1-3. Jeg vil våge påstanden om at Navestad ser bedre ut nå i 7. divisjon enn det de har gjort de siste årene i 6. divisjon, men også Yven vil nok komme sterkere tilbake og sanke flere poeng. Jeg hadde sett deler av kampen sammen med Bjørn Ove Hersdal, og han var forresten snill nok til å tilby meg skyss tilbake til Fredrikstad.

Revisit:
Yven v Navestad 1-3 (0-1)
7. divisjon Østfold avd. 3
Yvenbanen, 23 May 2024
0-1 Aleksander Pavlovic (45+1)
0-2 Patrick Hunstad (61)
0-3 Patrick Hunstad (63)
1-3 Daniel Ballovara (90+1)
Att: 57 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.05.2024: Gresvik v Torp
Previous game: 22.05.2024: Skee IF v Kungshamns IF 2
Previous norwegian game: 20.05.2024: Lillestrøm v Fredrikstad

More pics

Onsdag 22.05.2024: Skee IF v Kungshamns IF 2

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Da divisjonsoppsettet begynte å komme hos våre svenske naboer, merket jeg meg etter hvert at det var et par nykommere, og blant disse merket jeg meg først og fremst Skee IF, som nå skulle stille seniorlag igjen etter mange år uten. Det betød at det igjen ville spilles fotball på deres hjemmebane, Vettevi, men man måtte imidlertid smøre seg med litt tålmodighet, for deres første hjemmekamper ble satt opp på kunstgressbanen til IFK Strömstad. Etter å ha spilt sine to første kamper på kunstgresset på Strömsvallen var det nå endelig duket for hjemmedebuten på Vettevi, og på klubbens Facebook-side kunne jeg se at de også slo på stortromma og laget en event der de manet folk til å møte opp for å sette ny publikumsrekord (dog uten å opplyse om hva den eksisterende rekorden faktisk lød på).

Det var andrelaget – eller utviklingslaget, som de tydeligvis kaller det – til Skärhamns IF som var satt opp som bortelag denne fredagen, og opprinnelig hadde jeg tenkt at det ideelt sett kunne være en idé å spare besøket på Vettevi til de fikk et annet førstelag på besøk. Imidlertid kom jeg til den konklusjon at det ikke var noe å vente på, og at det bare for å få avlagt et besøk mens man kunne. Således hjalp det også på å se at klubben faktisk hadde tatt litt initiativ selv på sosiale medier, og jeg luftet idéen for Jon Erik for å høre om han kanskje hadde lyst på en ny tur over grensen. Han endte opp med å melde pass, men haldenseren André Wauthier hadde også merket seg denne kampen, og jeg avtalte til slutt å dra sammen med ham.

Da fredagen kom var det derfor bare å komme seg til Halden, der André snart kom for å plukke meg opp på stasjonen. Deretter gikk turen over grensen, der vi rakk en liten tur innom en butikk før vi fortsatte mot vår destinasjon. Skee er et lite tettsted som ligger rett ved E6, like etter der mange nordmenn tar av mot Strömstad når de skal på Systembolaget der. Tettstedet betjenes av en egen togstasjon på Bohusbanan som går mellom Strömstad og Göteborg, og i 2020 ble innbyggertallet i Skee beregnet til 782 innbyggere. Flere av disse jobber naturlig nok i Strömstad. Det er også i Skee at man finner Lionshov ishall, som er hjemmebanen til ishockeyklubben Lions HC Strömstad, og den ligger rett ved siden av banen vi nå skulle se kamp på.

Det hadde allerede samlet seg en god del mennesker på Vettevi da vi ankom med 10-15 minutter til avspark. Det var tydeligvis gratis inngang, for ingen sto og krevde inn inngangspenger, men grillen hadde de fyret opp, og kiosken var åpen. Det tok heller ikke spesielt lang tid før vi noe uventet så et kjent fjes, og jeg sier uventet fordi Marius Helgå hadde fortalt at han hadde tenkt seg til Smögen da jeg hadde tipset ham om denne kampen. Likevel var han nå her, og det viste seg at han og hans reisefølge tydeligvis hadde blitt noe forsinket da de stoppet for en matbit i Strömstad-området og at han derfor i stedet hadde satt kursen hit for å rekke en kamp.

Ut fra klubbens logo kan man se at Skee IF åpenbart ble stiftet i 1928, men bortsett fra det er det sannelig ikke mye mer jeg kan fortelle om deres historie og virke. Mens jeg kjøpte meg en burger, kunne imidlertid karen som bemannet grillen fortelle at dette var første gang Skee IF stiller seniorlag for første gang på det han anslo var rundt tjue år. Han måtte dobbeltsjekke med en annen kar i nærheten, og han mente også etter litt tankevirksomhet at det låt som et godt anslag. Hva den nevnte publikumsrekorden som skulle slås faktisk var; det var de derimot ikke kapable til å gi noe svar på. For ordens skyld telte jeg meg etter hvert frem til at det var 102 skuelystne på Vettevi denne kvelden, men det skal være usagt om det faktisk ble ny rekord.

På Vettevi finner man det som er av fasiliteter på den ene langsiden nærmest der man parkerer og ankommer. Her har man et gult klubbhus som ligger ned mot det ene hjørnet, og det har en overbygd veranda, mens det ved siden av står en liten kiosk. Foran dette er det en gressvoll som strekker seg nedover denne langsiden, og her er det plassert ut flere benker. Det var her så godt som alle de fremmøtte valgte å se kampen fra. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, der togene på Bohusbanen også passerer i bakgrunnen. Her er det også deilig naturgress som gjelder, slik det skal være, og matta så da også veldig flott ut der spillerne nå så smått begynte å entre den for å gjøre seg klare for avspark.

Skee IF har naturligvis måttet starte i nederste divisjon, og i denne delen av Sverige betyr det Division 7, som for ordens skyld er ensbetydende med nivå ni. Her i Bohuslän er Division 7 (i likhet med divisjonen over) inndelt i to avdelinger, om Skee IF har naturlig nok fått plass i Division 7 Norra Bohuslän. Der hadde de fått en tøff start, for de sto med kun ett poeng etter sine fire første kamper, og det kom i en hjemmekamp mot Stångenäs AIS. Dermed hadde de kun poengløse Bokenäs IF bak seg foreløpig. På toppen av tabellen tronet Uddevalla-klubben IK Svane med full pott etter fem kamper, mens rekruttene til Kungshamns IF fulgte deretter med 4-0-1, og det var som nevnt nettopp sistnevnte som var bortelag denne kvelden.

Vertene i sine gule og svarte kostymer fikk sjansen til å ta ledelsen etter et lite kvarter, for da hadde dommeren pekt på straffemerket uten at jeg var kar over å se hva det ble dømt for. Straffesparket var imidlertid svakt og ble satt høyt over målet. Ti minutter senere var det i stedet gjestene som tok føringen. Skee-keeperen fikk blokkert en avslutning, men Emil Appelgren var frempå og satt inn 0-1 på returen. Det var fortsatt statur frem til omgangens siste ordinære minutt, da Skee ikke fikk klarert skikkelig, og bortelaget takket og bukket. Ballen endte i mål, og Vincent Olsson Ellison ble kreditert. Fint for gjestene å få doblet ledelsen til 0-2 rett før pause, men naturligvis tilsvarende tungt for Skee som nå hadde en jobb å gjøre i andre omgang.

Da de kom ut igjen etter hvilen, så det imidlertid ut som om de hadde bestemt seg for å virkelig gi det et forsøk, og allerede etter et par minutter hadde de en god mulighet der en av deres spillere kom seg gjennom og sendte ballen forbi keeper, men også like utenfor målet. De kom i det hele tatt til flere gode sjanser, og det virket etter hvert litt utgjort at de ikke fikk ballen i mål. Tjue minutter ut i omgangen fikk de i stedet en i fleisen da bortelaget litt mot spillets gang økte igjen på temmelig spesielt vis. Det var Emil Appelgren som hoppet opp og så ut til å hælsparke inn 0-3 mens han var i lufta. Skee fortsatte å skape sjanser uten at det ville seg helt foran mål. Men med fem minutter igjen kunne vi endelig applaudere en Skee-scoring. Elias Antonsen lurte offsidefella, rundet keeper og reduserte til 1-3.

Det var selvsagt populært hos majoriteten av de fremmøtte, men nærmere kom heller ikke vertene, for 1-3 ble også sluttresultatet på Vettevi denne kvelden. Vi takket for oss etter en hyggelig visitt, brøt opp, og satt kursen tilbake mot Norge. Der mistet jeg toget tilbake fra Halden med et lite minutt eller to, og måtte dermed vente på neste tog, som også var kveldens siste. Det var imidlertid allerede meldt å være rundt tjue minutter forsinket, så det var bare å håpe at den forsinkelsen ikke ville bli noe større slik at jeg ville komme meg hjem før bussene her sluttet å gå (noe de gjør altfor tidlig!). Det meste av ventetiden ble slått i hjel på Grand Bar, der Bahareh fikk servere meg en øl som jeg tok med meg ut på uteserveringen. Heldigvis hadde jeg også tatt med meg en bok. Toget kom til slutt, og etter å ha hoppet av i Sarpsborg for å komme meg med kveldens siste buss, rakk jeg det med nød og neppe.

Swedish ground # 62:
Skee IF v Kungshamns IF 2 1-3 (0-2)
Division 7 Bohuslän Norra
Vettevi, 22 May 2024
0-1 Emil Appelgren (25)
0-2 Vincent Olsson Ellison (45)
0-3 Emil Appelgren (66)
1-3 Elias Antonsen (86)
Att: 102 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.05.2024: Yven v Navestad
Next swedish game: 07.06.2024: Hisingsbacka FC v Partille IF FK
Previous game: 20.05.2024: Lillestrøm v Fredrikstad
Previous swedish game: 18.05.2024: Ärtemarks IF v IFK Åmål

More pics

Mandag 20.05.2024: Lillestrøm v Fredrikstad

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I forbindelse med at FFK skulle bruke andre pinsedag til å spille bortekamp mot Lillestrøm på Åråsen, hadde jeg dratt tidlig til Romerike for å også få med meg en kamp før den tid. Etter å ha sett at 3. divisjonsoppgjøret mellom Skedsmo endte med en knepen borteseier, var det bare å forlate Skedsmokorset og sette kursen mot Åråsen, så ved kampslutt gikk jeg raskt til bussholdeplassen for å la bussen med nummer 360 i panna frakte meg dit. Min hovedkamp for dagen skulle ha avspark klokken 17.00, og med rundt 35-40 minutter til avspark befant jeg meg utenfor Åråsen Stadion. Således kom jeg faktisk også dit før supporterbussen som en del av mine kompiser (og også en del andre) var med på, og jeg bestemte meg etter noen minutter for å bare gå inn.

Billett pålydende 180 kroner var på forhånd kjøpt på nettet, og den skannet jeg meg inn med før jeg gikk for å kjøpe meg noe å spise. Planleggingen hadde kanskje vært så som så, for her fikk jeg beskjed om at det ikke var flere ferdige burgere, men at de nå skulle legge på nye, så det var bare å vente litt. Foreløpig var det heller ikke noe enormt problem med et temmelig klønete system der man måtte stå i to forskjellige køer dersom man skulle ha burger i tillegg til for eksempel drikke, men det ble selvsagt fullstendig håpløst etter hvert som folk strømmet på og køene økte. Når man etter hvert måtte stå 15-20 minutter i kø for å kjøpe seg en brus, er man ikke spesielt lysten på å stille seg i ytterligere en kø for å få seg en burger.

Vel, uansett var det viktigere ting å fokusere på, og jeg var spent på om FFK kunne fortsette sin imponerende sesongstart. På en av årets varmeste dager hittil, hadde jeg allerede stått i solsteken og sett en kamp, og jeg valgte nå å rett og slett sette meg oppe i skyggen helt borterst og øverst i det ene hjørnet av vår tribune på den ene kortsiden. Sist gang jeg så FFK som bortelag på Åråsen var faktisk så langt tilbake som i 2009, men jeg var også en tur og tittet på den famøse kvalifiseringskampen mellom LSK og Start som ble spilt her i desember 2019, da Start sjokkerte ‘fugla’ og sendte de ned mens de selv rykket opp. Mens FFK sto med 5-2-1 hittil, sto LSK med 3-1-4, og hadde faktisk kun tatt ett poeng på hjemmebane. Vi håpet at de ikke ville plusse på poengfangsten riktig ennå.

FFK kom best i gang, og etter åtte minutter fikk Sondre Sørløkk en stor mulighet da han løp gjennom på en lang ball opp fra keeper Jonathan Fischer, men hans lobb over keeperen var ørlite for høy. Etter drøyt tjue minutter viste en tidligere Åråsen-yndling seg frem. Simen Rafn spilte flere sesonger for kanarifuglene, men har nå kommet hjem til Fredrikstad, og han var nære på å sende bortelaget i føringen da han fyrte løs fra like utenfor 16-meteren. Skuddet smalt imidlertid i tverrliggeren. LSK fikk litt senere en kjempesjanse da FFK rotet i eget forsvar og ballen havnet hos Eric Kitolano, men FFK-keeper Fischer leverte en feberredning. Mot slutten av omgangen ropte FFK på straffe da Morten Bjorlø gikk i bakken, og det ble tydeligvis sett på av VAR-uvesenet, men det ble ingenting.

Med fem minutter til pause ble det derimot jubel i borteseksjonen. LSK har jo gjerne hatt rykte på seg som et godt dødball-lag, men denne dagen var det på dødballer at FFK skulle knekke ‘fugla’. Et langt innkast ble stusset videre av en LSK-spiller, og på bakre stolpe kom Julius Magnusson helt alene og kunne sette inn 0-1. Det var også stillingen ved sidebytte, og FFK kunne dermed ta med seg en ledelse inn i andre omgang. Der var det et par skumle situasjoner, og en periode der jeg følte at LSK begynte å slippe til litt vel mye, men FFK spilte kontrollert, og mot slutten av kampen fjernet de all tvil. I kampens siste ordinære minutt hadde FFK fått straffe etter at Sondre Sørløkk ble lagt i bakken, og Oscar Aga doblet ledelsen til 0-2. Noen minutter på overtid fikk også Sørløkk sitt mål da han på flott vis headet inn 0-3 fra en corner.

Det var også slik det endte foran 9 267 tilskuere, og man kan kanskje si at FFK hadde slått Lillestrøm med deres eget våpen. Tre nye poeng smakte veldig godt, og nå begynte det virkelig å lukte fugl (kanskje ikke nødvendigvis kanarifugl) av det Mikkjal Thomassen og hans gutter drev med. For LSK fortsette rekken av hjemmekamper uten seier. Mens andre gikk for å komme seg med supporterbussen tilbake til Fredrikstad, valgte jeg å traske til togstasjonen i Lillestrøm for å ta toget derfra til Oslo S. Etter en ny togtur derfra til Fredrikstad, traff jeg til og med på mine kompiser på bussen hjem. Det viste seg at både den ene og den andre hadde hatt behov for tilsyn av Røde Kors i heten, men det hadde uansett vært en ny fin dag med to kamper og tre nye poeng til FFK. Nå var det imidlertid bare å komme seg hjem, for jeg kjente at det hadde tatt på med en lang dag i varmen. Kanskje var det også noe av grunnen til at det etter hvert endte opp med å bli en fotballfri tirsdag dagen etter.

Revisit:
Lillestrøm v Fredrikstad 0-3 (0-1)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 20 May 2024
0-1 Julius Magnusson (41)
0-2 Oscar Aga (pen, 90)
0-3 Sondre Sørløkk (90+4)
Att: 9 267
Admission: 180 NOK (concession)

Next game: 22.05.2024: Skee IF v Kungshamns IF 2
Next norwegian game: 23.05.2024: Yven v Navestad
Previous game: 20.05.2024: Skedsmo v Gjelleråsen

More pics