Søndag 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08

For andre dag på rad våknet jeg på Hotell Sverre i Sandnes og benyttet meg av at frokost var inkludert i prisen. Også på en søndags morgen hadde jeg planer, og disse bød denne gang på en retur til Oilers Arena der jeg kvelden før hadde sett Stavanger Oilers slå Sparta. Nå var det imidlertid U20-kamp som sto på agendaen med Stjernen som motstander og tidlig dropp i hallen. At Stjernen var motstander var selvsagt hovedgrunnen til at jeg valgte å dra innom og kikke, men det ble en traurig kamp for ungguttene fra Fredrikstad, for det endte med hele 12-1 til hjemmelaget. Jeg hadde også sett på mulighetene for å finne meg en fotballdobbel, men med unntak av Eliteseriekampen mellom Viking og Sarpsborg 08 fant jeg kun kvinnekamper i Rogaland denne dagen, og besluttet derfor å finne på noe annet og heller leke litt turist.

Jeg busset først ut for å se på monumentet ‘Sverd i Fjell’ til minne og slaget i Hafrsfjord, og tok deretter bussen inn til Stavanger sentrum der jeg spaserte en Gamle Stavanger (vel også kalt Straen). Denne flotte bydelen skal ha Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse, og er en virkelig idyll. Det ble etter hvert en rast på Gnu Bar, der de faktisk har en vaskeekte grevling i taket, som for min del nok var av større interesse en Premier League-kampen de nå viste på TV. Jeg brøt uansett snart opp og spaserte videre bort i Vågen for å stikke innom Phileas Fogg og deretter Cardinal Pub. Før jeg etter hvert måtte haste videre, oppdaget jeg at de faktisk hadde Samuel Smith cider som er en favoritt, så det ble siste forlystelse før jeg gikk for å komme meg med toget til Jåttåvågen, som er stasjonen som betjener Viking Stadion.

Det skulle være unødvendig å måtte presentere Viking, for klubben er i det hele tatt en av storhetene i norsk fotball; noe som understrekes av at de med unntak av tre enkeltstående sesonger har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen siden den ble etablert. Ingen andre klubber har spilt flere sesonger enn Viking i den nasjonale norske toppdivisjonen, og det er også grunnen til at de er nummer to på den såkalte maratontabellen. Klubben ble stiftet i 1899, og det har etter hvert blitt blant annet åtte seriemesterskap og seks cuptitler. Ikke minst hadde de en gullalder i 1970-årene der de vant fire strake seriemesterskap. Siste seriemesterskap ble hanket inn i 1991, mens siste cuptittel ble sikret så sent som i 2019, da rivalen FK Haugesund ble beseiret på Ullevaal.

Etter at Stavanger Stadion i 1917 ble åpnet på Eiganes som Norges første moderne gressbane (den var samme år også vertskap for den første norske cupfinalen spilt på gress), var den i mange år trofast hjemmebane for Viking frem til 2003. Da hadde Viking lenge ønsket seg et mer moderne stadion, og i mai 2004 åpnet nye Viking Stadion i Jåttåvågen, i bydelen Hinna sør for sentrum. Her har Viking fått en mer moderne hjemmebane som fremstår et nokså typisk stadion-nybygg. Dansken Mads Timm fikk æren av å score det første målet (som vel også ble hans eneste for Viking) foran 15 300 på et fullsatt stadion i åpningskampen. Senere ble kapasiteten økt til 16 600, og det er identisk med den offisielle tilskuerrekorden som har blitt registrert i flere kamper. Da man i 2012 installerte det som skal være Eliteseriens største storskjermer, gikk det igjen litt på bekostning av kapasiteten som nå sies å være 16 300.

Det er neppe mange andre stadioner i Norge som ligger nærmere togstasjonen som betjener den, for her ligger de vegg-i-vegg. Det ville muligens være noe snodig for en FFK-supporter å ta plass på bortetribunen med særpingene, og siden jeg også liker å se fotball stående, hadde jeg betalt 200 kroner for en billett på hjemmeseksjonens ståfelt. Ikke overraskende i norsk fotball var det intet kampprogram, men Viking var fortsatt involvert i medaljekampen og var vel forventet å ta seg av et Sarpsborg 08 som hadde tilhold på nedre tabellhalvdel. 08 hadde imidlertid vunnet tre av sine fire siste og dermed rykket fra lagene i bunnen. Jeg må jo innrømme at mitt drømmescenario for denne sesongen har vært at FFK rykket opp via kvalik ved å slå nettopp Sarpsborg 08 i ‘finalen’, men det var ikke lenger særlig realistisk etter som særpingene klatret og nærmet seg fornyet kontrakt. Viking på sin side kom fra fire strake seire og 5-1-0 på sine siste seks, og derfor trodde både undertegnede og sikkert mange andre at det likevel var meget sannsynlig med en hjemmeseier.

Det var da også Viking som gikk offensivt til verks, men de hadde åpenbart problemer med å bryte ned gjestenes 5-4-1, og det ble foreløpig med et par ok sjanser som tilfalt Veton Berisha (x2) og Yann-Erik de Lanlay uten at det ble nettsus. Det ble det med ti minutter til pause, da gjestene scoret på sin første sjanse. Anton Salétros skjøt fra 16 meter, og keeper Arild Østbø måtte plukke ballen ut av nettet. 0-1. Fem minutter senere var imidlertid Viking à jour da Zlatko Tripic slo en knallhard corner og Gianni Stensness raget høyest og stanget inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen halvveis.

Andre omgang startet med en god sjanse til 08 som ble reddet av keeper, før Berisha avsluttet like over målet på motsatt side. Det bølget nå frem og tilbake, men etter en snau time var det igjen særpingene som noe overraskende tok ledelsen da Joachim Thomassen avsluttet en kontring ved å sette inn 1-2. Gjestene la seg nå bakpå, og Viking presset på men hadde problemer med å skape de store sjansene. På overtid kom muligheten de hadde ventet på da innbytter David Brekalo la tilbake til Sondre Bjørshol som fra like innenfor 16-meteren fyrte av. 08-keeperen fikk slått ballen i stolpen, og da det ikke var noen Viking-spillere på plass for å styre inn returen, endte det med borteseier 1-2. Selv forlot jeg raskt Viking Stadion og tok toget tilbake til min base i Sandnes.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 181:
Viking v Sarpsborg 08 1-2 (1-1)
Eliteserien
Viking Stadion, 31 October 2021
0-1 Anton Salétros (36)
1-1 Gianni Stensness (41)
1-2 Joachim Thomassen (60)
Att: 7 508
Admission: 200 NOK

Next game: 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad
Previous game: 30.10.2021: Havørn v Bogafjell

More pics

 

 

Lørdag 30.10.2021: Havørn v Bogafjell

Min langhelg i Rogaland var nå godt i gang, til tross for at det hadde vært nødvendig med en endring av kampplanene kvelden før. Da jeg lørdag morgen våknet på Hotel Sverre hadde jeg planene klare for en ny og enda travlere dag. Frokost var inkludert i prisen på hotellet, så etter en dusj gikk jeg ned og forsynte meg med litt mat. Deretter strøk jeg på dør, klar for en dag spekket med sport. Jeg skulle se én fotballkamp og to hockeykamper, og første stopp var Siddishallen, der det var tidlig kampstart. Etter å ha toget fra Sandnes Sentrum opp til Paradis, hoppet jeg på en buss som stoppet rett utenfor Stavangers ishockeyhaller.

Jeg er av de som fortsatt tenker på Siddishallen som hjemmebanen til Viking, men det har skjedd saker og ting siden den gang de var den dominerende kraften i oljebyens hockey-landskap. Ikke bare har man fått Stavanger Oilers og deres Oilers Arena like ved siden av, men Siddishallen har tydeligvis også blitt oppgradert. Her skulle jeg nå se Forus/Sandnes spille hjemmekamp mot et Stavanger IK som stilte i drakter som ikke levnet noen tvil om at de er tilknyttet nettopp Oilers. Det dreide seg om et oppgjør i 3. divisjon Sørvest, og for å gjøre en lang historie kort, endte det med målfest og seier til Forus/Sandnes med hele 12-5. Det blir vel ikke helt korrekt å si at jeg fikk valuta for pengene all den tid det var gratis inngang, men jeg fikk i hvert fall litt underholdning i form av mange mål.

Etter å ha blitt underholdt i hockeyhallen, var det på tide å rette oppmerksomheten mot dagens fotballkamp, og kampen jeg denne dagen hadde blinket meg ut skulle spilles på Tananger Stadion. Derfor var det bare for meg å hoppe på en av bussene som stoppet utenfor hallen og hadde Tananger som sin destinasjon. Etter en tjue minutter lang busstur kunne jeg stige av på holdeplassen Tananger kirke, et steinkast fra Tananger stadion, og ankom dermed med meget god tid og over en time til avspark. Det var godt at jeg hadde med meg en medbragt bok som jeg kunne slå meg ned på tribunen med og slå i hjel litt tid.

Tananger hører til Sola kommune og ligger omtrent en og en kvart mil sørvest for Stavanger sentrum. Frem til 2017 ble Tananger regnet som et eget tettsted, men har siden den gang blitt regnet som en del av det sammenhengende byområdet Stavanger-Sandnes. I uminnelige tider har Tananger blitt brukt som en trygg havn å søke tilflukt i om værgudene slo seg vrange. Det er ikke tall på alle skipene som har søkt tilflukt i det som ble omtalt som den beste og dypeste havna nord for Egersund. Stedet ble også tidlig kjent for hummerfiske og -eksport, men i senere år er det oljeindustrien som har dominert, og flere internasjonale oljeselskaper er lokalisert her.

De som denne dagen skulle beæres med min tilstedeværelse var klubben med det flotte navnet Havørn. De ble stiftet i 1934, men det er ellers lite jeg kan fortelle om eventuelle meritter. De spilte dog i 4. divisjon da de i 2016 på imponerende vis overlevde restruktureringen som medførte at minst to tredjedeler av avdelingens lag rykket ned. Derfor var det muligens ekstra skuffende at nedrykket til gjengjeld kom året etter, og Havørn var nå å finne i 5. divisjon Rogaland avdeling 2, der de igjen hadde en tung sesong så langt. Med kun ett poeng på sine ni første kamper var det kun det faktum at Julebygda hadde trukket laget som som ‘reddet’ de fra en tilværelse som jumbo.

Det fortelles at Havørn tidligere spilte på en bane som i dag utgjør den vestre delen av kirkegården på andre siden av veien, men da kirkegården skulle utvides, måtte fotballen vike, og Havørn spilte en periode på andre baner inntil Tananger Stadion ble en realitet. Den ble bygget utelukkende med kommunale midler og ble i september 1977 åpnet med pomp og prakt og avspark tatt av ordføreren og Havørns formann. Anlegget har en sto og fin åpen tribune på den ene langsiden, der den strekker seg mesteparten av banens lengde. Det var også det store ‘trekkplasteret’ for min del, for ellers er det ikke stort annet av tribunefasiliteter rundt banen.

Mens jeg satt der oppe på tribunen og slå i hjel litt tid med min bok, hadde hjemmelagets spillere så smått begynt å dukke opp, og et par av de stusset åpenbart over denne fremmedkaren oppe på tribunen. Det var muligens min Union Jack-veske som gjorde det, men jeg kunne ikke unngå å høre at en av de uttrykke overfor sin lagkamerat at de kanskje hadde fått besøk av en talentspeider fra England. Det ble stadig mer aktivitet, og etter hvert åpnet også kiosken borte i det ene hjørnet, slik at jeg kunne unne meg en vaffel og noe å leske strupen med. Etter en grundig test av høyttalerne fikk speaker også orden i sakene slik at han etter hvert kunne begynne å lese opp lagoppstillingene da det dro seg mot kamp og lagene igjen entret banen.

Et Havørn i poengnød skulle opp mot Bogafjell, som for øvrig kommer fra en Sandnes-bydel med samme navn. Gjestene lå som nummer fire i en avdeling der Forus og Gausel ledet an sammen med Ganddal, og det var da også bortelaget som kom best i gang. Fem minutter var akkurat passert da en corner ble headet i mål av Magnus Ludvig Edvardsen, og dermed 0-1. Havørns beste sjanse kom med snaut fem minutter til pause, da en av deres spillere ble spilt gjennom alene med keeper. Gjestenes sisteskanse fikk imidlertid en hånd på ballen og slått avslutningen til et (resultatløst) hjørnespark. Dermed sto det fortsatt 0-1 til pause, og det var vel egentlig ikke altfor ufortjent så langt.

I den første halvdelen av andre omgang skjedde det egentlig lite foran de to målene, og Havørn hang såpass godt med at de nok hadde et håp om poeng der de jaget utligning, men det skulle etter hvert røyne på. Bogafjell hadde først et skummelt frispark som Havørn-keeperen slo over. Deretter kunne sistnevnte lite gjøre da Ivan Vrcic i det 74. minutt doblet ledelsen med et kontant skudd i nærmeste hjørne. Med fem minutter igjen sørget Jonas Østvold for 0-3, og lufta gikk ut av Havørn, slik at Jonas Duff Gausdal på overtid fikk dra seg fri og plassere ballen i mål til 0-4, som også ble sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 64 publikummere.

Jeg hadde som nevnt ytterligere planer denne dagen, men jeg hadde først tid til å busse inn til Stavanger sentrum og kose meg litt på Cardinal Pub før jeg igjen dro videre. Nå skulle jeg se Eliteserie-hockey i form av oppgjøret Stavanger Oilers v Sparta i Oilers Arena. Egentlig en kamp det var synd ikke begge kunne tape, men jeg hadde uansett kjøpt meg billett for hjemmesupporternes ståfelt, delvis for å slippe å måtte hvile akterspeilet på et av setene med navnet til møkkabanken som sponser hallen. Jeg tar imidlertid hatten av for hallen ellers, for dette er noe helt annet enn hva man stort sett er vant til ellers i hockey-Norge. Ikke minst likte jeg at man også har tre(?) barer med alkoholservering for ‘vanlige folk’. Det hele endte for øvrig med hjemmeseier 5-2, og etter returen til Sandnes, valgte jeg faktisk å trekke meg nokså tidlig tilbake til hotellrommet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 180:
Havørn v Bogafjell 0-4 (0-2)
5. divisjon Rogaland avd. 2
Tananger Stadion, 30 October 2021
0-1 Magnus Ludvig Edvardsen (5)
0-2 Ivan Vrcic (72)
0-3 Jonas Østvold (86)
0-4 Jonas Duff Gausdal (90+1)
Att: 64 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08
Previous game: 29.10.2021: Klepp v Nærbø

More pics

 

 

Fredag 29.10.2021: Klepp v Nærbø

I forbindelse med FFKs mandagskamp borte mot Sandnes Ulf, hadde jeg for lengst planlagt en langhelg i Sandnes og Stavanger, med avreise allerede fredag morgen. På torsdagen hadde jeg dratt til Drøbak for å tilbringe dagen med familie og overnatte hos min mor for å få en noe enklere vei til Gardermoen. Jeg kom meg med bussen som planlagt og deretter toget til Gardermoen, hvor jeg etter hvert tok plass på SAS sin 09.55-flyvning til Stavanger. Jeg fikk en ørliten dose ekstra søvn på veien bort, og våknet idet vi landet på Sola. Nå var det bare å komme seg med en av rutebussene mot Sandnes, der jeg altså skulle ha base.

Vel fremme i Sandnes hadde jeg flust av tid før jeg egentlig kunne sjekke inn på Hotel Sverre, der jeg skulle overnatte de tre neste nettene. Jeg tok derfor en liten rast på Spor 3, der jeg unnet meg turens første glass. Fortsatt var det egentlig litt tidlig for innsjekking, men jeg gikk den korte veien opp til hotellet for å høre om jeg i hvert fall kunne få sette fra meg bagasjen, og ble da attpåtil sjekket inn slik at jeg kunne installere meg på rommet og slappe av litt der før jeg var på farten igjen. Jeg hadde jo tross alt en kamp planlagt denne kvelden; naturligvis. Det kommer nok neppe som et sjokk at jeg hadde saumfart terminlistene for kamper i Rogaland denne helgen før jeg booket turen, og jeg hadde nå planlagt fire fotballkamper og minst to hockeykamper under mitt opphold fra fredag til mandag, så det ville bli et nokså travelt program.

Denne fredagen hadde valget først og fremst stått mellom Frøyland og Klepp, og jeg valgte meg til slutt Frøyland og deres kamp mot Vardeneset; blant annet fordi Frøyland Stadion fortsatt har naturgress i tillegg til en flott tribune. Det var derfor den opprinnelige planen da jeg satt meg på toget sørover og etter en kort togtur steg av på Øksnavadporten stasjon. Det at jeg surret litt med å orientere meg til bussholdeplassen gjorde at jeg mistet bussen videre med noen små sekunder slik at jeg måtte spasere videre til Frøyland Stadion, uten at det var noen krise i seg selv. Da var det verre det som snart møte meg der, men det ante jeg lite om da jeg først ankom. Det var først etter at jeg hadde tatt meg innenfor porten og fotografert den flotte tribunen at jeg stusset over mangelen på aktivitet og at man ikke ennå hadde tent flomlysene. Det var riktignok en drøy halvtime til avspark, men jeg fikk en dårlig følelse som ikke ble bedre av at jeg registrere større aktivitet på kunstgressbanen rett nedenfor.

En sjekk på NFF sine sider bekreftet det jeg nå fryktet; nemlig at kampen hadde blitt flyttet fra hovedbanen til den nevnte kunstgressbanen. Nå var det hektisk tankevirksomhet mens jeg vurderte alternativene mine. Kampen hos Klepp startet en halvtime senere, og jeg kom frem til at jeg ville kunne rekke den. Også den ville bli spilt på kunstgress, men der ville de i det minste bruke hovedbanen sin. Idet spillerne fra Frøyland og Vardeneset kom ut av garderoben og spaserte gjennom den flotte Frøyland Stadion med sitt deilige naturgress og fine tribune og ned på den langt kjipere kunstgressbanen, hadde jeg allerede tatt beslutningen og til og med ringt etter en drosjebil som var på vei for å hente meg. Dermed forlot jeg igjen Frøyland Stadion før avspark og kunne litt senere hoppe ut av taxien utenfor Klepp Stadion et par hundre kroner fattigere.

Klepp Stadion ligger i tettstedet Kleppe, som er administrasjonssenter for Klepp kommune. Kleppe har et innbyggertall på drøyt 9 000, men er i enorm vekst. Dette er jo et område mange gjerne forbinder med traktorer og jordbruk, men det urbane bybildet man ser i Stavanger sprer seg nemlig raskt sørover på Jæren, og noen spår at storbyen innen ikke altfor mange år vil ha sørget for at steder som Bryne, Nærbø, Bryne etc. vil inngå i et sammenhengende storbyområde med Stavanger som da vil kunne være Norges nest største. Akkurat det inntrykket fikk jeg vel kanskje ikke helt der jeg nå entret Klepp Stadion etter å ha betalt drosjekusken.

Klepp IL ble stiftet i 1919, og har også flere andre idretter i tillegg til fotball. Innen fotball er de nok dessuten mest kjent for kvinnelaget sitt, som skal ha vunnet på serie og cup i 1980-årene, men akkurat den biten for andre ta seg av. Klepp spilte mange år i 3. divisjon, men er nå å finne i 4. divisjon etter nedrykket i 2014. Da de vant sin 4. divisjonsavdeling i 2016, var det selvsagt den ene året der det ikke var noe opprykk grunnet omstrukturering. I 2019 var de i stedet nære på nedrykk til 5. divisjon, da det eneste laget bak de på tabellen var et Torvastad som hadde trukket laget, men de beholdt av en eller annen grunn plassen likevel.

Av de tolv lagene i 4. divisjon Rogaland avdeling 1, befant Klepp seg på en sjuendeplass før kveldens kamp, men gjestende Nærbø lå nest sist på tabellen med kun Vaulen bak seg. Tabellen ble for ordens skyld toppet av et andrelag, i form av Sandnes Ulf 2, og de eneste som holdt noenlunde følge var Varhaug. Nå vet vi jo i ettertid at Sandnes Ulf 2 dessverre også tok full poeng pott derfra og inn, og at de dermed sikret seg opprykket. Men vi får vel konsentrere oss om det som skjedde på Klepp Stadion, der jeg tok en aldri så liten runde rundt banen for å ta noen bilder mens spillerne kom utpå og kampen etter hvert ble sparket i gang.

Klepp Stadion skal ifølge en kilde ha blitt åpnet allerede i 1938, men det er egentlig lite som vitner om det i dag. Samme kilde hevder at det har vært hjemmebane for Klepp IL siden 1978, og at tilskuerrekorden på 4 800 stammer fra en kvinnekamp i 1987. Det er i det hele tatt nokså sannsynlig at klubbens suksess innen kvinnefotball er mye av grunnen til at Klepp Stadion har blitt såpass utbygd med en etter forholdene stor hovedtribune under tak; tilknyttet bygget med kontorer, garderober etc. Det sies at denne skal by på rundt 400 sitteplasser, uten at jeg kontrollerte dette i detalj. Ute på den ene flanken er det et mindre ståfelt. Ellers er det ingen andre tribunefasiliteter rundt resten av anlegget.

Ved halvspilt omgang fikk vi kveldens første mål, og det var Sven André Kyvik som dunket ballen i bortre hjørne. 1-0, besørget av mannen som tilsynelatende var i slekt med kveldens kampsponsor. Etter en halvtimes tid fikk vi kampens første gule kort, og speaker fulgte opp med å informere om at «der dro dommaren fram den fysta oståskjevå»; noe som bragte frem litt latter hos undertegnede. Det ble med det ene målet før hvilen, og Klepp kunne dermed gå i garderoben med en nokså fortjent ledelse uten at det hadde vært noen enveiskjøring. Selv benyttet jeg anledningen til å få en matbit i kiosken mens vi ventet på andre omgang.

Jeg hadde talt meg frem til at det var 80 tilskuere, og ti minutter ut i andre omgang fikk de se at Sven André Kyvik doblet Klepps ledelse med sitt andre mål for kvelden. Speaker fulgte opp med å hevde at han er like skarp foran mål som han er i salgsreplikkene. Fem minutter senere var Nærbø frempå med en heading like over, for Kyvik hadde sjansen til å score hattrick, men hans lobb var ikke helt nøyaktig nok. Det var han som var involvert i det meste av det Klepp hadde å by på offensivt, og noen minutter før slutt fikk han igjen en god mulighet, men avslutningen gikk nå over. Dermed endte det 2-0 på Klepp Stadion, og jeg kom meg med en buss mot Klepp stasjon, og derfra med toget tilbake til Sandnes. Melkebaren ble der neste stopp, før turen gikk videre til Drøøs og Banken, og kvelden ble avsluttet med et glass eller to med Crowmoor cider på Madame Aase innen jeg trakk meg tilbake til hotellet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 179:
Klepp v Nærbø 2-0 (1-0)
4. divisjon Rogaland avd. 1
Klepp Stadion, 29 October 2021
1-0 Sven André Kyvik (23)
2-0 Sven André Kyvik (56)
Att: 80 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.10.2021: Havørn v Bogafjell
Previous game: 26.10.2021: Ekholt v Tune

More pics