Torsdag 19.08.2021: Vendsyssel FF v AC Horsens

Til tross for nattens eskapader på Jomfru Ane Gade var formen nokså god da jeg etter en dusj gikk ned for å spise frokost som var inkludert ved Hotel Jomfru Ane. Dette stedet skulle være min base i ytterligere et døgn, men jeg skulle igjen på kamp oppe i Vendsyssel. Før den tid hadde jeg imidlertid litt andre planer, for jeg kan faktisk mer enn å bare se fotball og drikke øl og cider, og det er alltid interessant med litt historisk input. Rett nord for Aalborg ligger det et sted som er fint egnet til nettopp det, og jeg lot en av de lokale busser frakte meg opp til Lindholm Høje for å ta en kikk på et av Danmarks mest markante monumenter.

Her var det i jernalderen og vikingtiden bosetninger som senere ble forlatt pga de kraftige sandstormene som herjet. Bosetningene ble dekket av et opp til fire meter tykt lag med flyvesand, for deretter å bli gjenoppdaget i nyere tid. Området på Lindholm Høje består også av en gravplass med 600 graver fra tiden mellom 400-tallet og slutten av 600-tallet. Tilknyttet stedet er også et museum med to utstillinger som forteller om hvordan livet var her for de som bodde her i jernalder og vikingtid. Danskene er som tidligere nevnt flinke til akkurat dette, og i likhet med visitten til Jelling to dager tidligere, var også besøket til Lindholm Høje et spennende gjensyn med et historisk sted jeg var med til flere ganger i barndommen.

Jeg tenkte som så at jeg like gjerne nå kunne sette kursen mot Hjørring først som sist, siden det var der kveldens kamp skulle finne sted. Etter å ha spasert ned til Lindholm stasjon, rakk jeg akkurat å komme meg med et av togene nordover. Togturen tok omtrent en halv time opp til Vendsyssels største by, som ligger omtrent tre mil vest for Frederikshavn og har snaut 26 000 innbyggere (ca 65 000 i kommunen med samme navn). Det er funnet en rekke spor av bosetninger fra oldtiden her – både jernalder og bronsealder, men det var først på 1800-tallet at befolkningsveksten skjøt fart; ikke minst etter jernbanens ankomst i 1871.

Jeg hadde nok av tid til å forlyste meg i Hjørring, og første stopp for meg ble Børglum Bispen, før det ble turer innom Kælderen, Torvecafeen, og deretter et lite måltid på Café 33. Med påfylte energilagre gikk turen videre til Tre Trin Op, Asian Bodega, Bodega Summer ’98, og til slutt Bondestuen, før jeg omsider satt kursen mot Hjørring Stadion. Der hadde jeg ikke sett noe billettsalg på nettet da jeg på forhånd hadde kikket, men på et av vertshusene i byen hadde jeg blitt fortalt at alle klubbens hjemmekamper denne sesongen faktisk er gratis, og det hadde jeg jo kunnet lese en sak om dersom jeg hadde tatt meg tid til å sjekke ut litt nøyere. Saken er slik jeg forsto det nemlig slik at sponsorene har kjøpt opp samtlige billetter denne sesongen og gitt de tilbake til klubben for å dele de ut gratis til de som vil se kamp, i et forsøk på å øke interessen for Vendsyssel FF.

Denne klubben har egentlig røtter tilbake til 1886, da Hjørring Gymnastikforening ble stiftet. Seks år senere slo den seg sammen med Hjørring Kricketklub og tok navnet Hjørring Fodboldklub. Denne ble i 1919 igjen slått sammen med Hjørring Sportsklub undernavnet Hjørring Forenede Sportsklubber, men skiftet to år senere navn til Hjørring Idrætsforening. Innviklet nok, men mer innviklet skal det bli, for i typisk dansk stil har man i de senere år stiftet en profesjonell såkalt overbygning som spiller på Hjørring IFs lisens. Denne ble først stiftet som FC Hjørring i 2006, men da denne klubben i 2013 ville etablere et tettere samarbeid med andre klubber i Vendsyssel – spesielt Frederikshavn fI – ble den nye Vendsyssel FF stiftet.

Den nye klubben etablerte seg nokså raskt i toppen av 1. Division, og etter noen år der de hadde vært nære på, kunne de avslutte 2017/18-sesongen med å feire opprykk til Superligaen, etter kvalik-seier over Lyngby. I sin første sesong i toppdivisjonen noensinne, åpnet de forrykende og toppet til og med tabellen med full poengpott etter to runder, men det ble etter hvert tøffere. Sesongen endte med at de måtte spille nedrykks-kvalik, og det endte igjen med at de måtte ta turen tilbake ned i 1. Division, der de fortsatt befinner seg. Noe kampprogram hadde de ikke kostet på seg til dagens kamp, men man skal vel kanskje ikke klage over det når det tross alt var gratis inngang.

Vel innenfor portene kunne jeg skue utover Hjørring Stadion, som først ble åpnet i 1930. Det har imidlertid vært gjort store endringer den gang, og det fremstår nå som et langt mer moderne anlegg. Det ble en stund vurdert nytt stadion i Hjørring, men i 2013 bestemte de seg for å heller renovere og bygge om det eksisterende med nye tribuner. I 2019 ble det ytterligere bygget ut med en ny tribune på den ene kortsiden, og en forlengelse av den ene langsiden. Stadionets kapasitet oppgis nå å være 10 000, med 3 050 sitteplasser, og det er kun den andre kortsiden som nå ikke har en tribune. Tilskuerrekorden her er for øvrig 7 919, satt under en kamp i 1973 mellom rivalene Hjørring IF og Frederikshavn fI.

Den var selvsagt ikke i fare når man nå skulle opp mot AC Horsens. Vendsyssel FF hadde tre poeng på sine fire første kamper i serien, mens gjestene fra Horsens hadde ett poeng mer. Nå gikk jeg for å få meg en pølse, men om jeg kan tilgi mangelen på kampprogram, er det verre med den mat-forbrytelsen jeg nå var vitne til. Her hadde man nemlig et system som fungerte nærmest som et samlebånd, hvor et kvinnemenneske sto og påførte sennep og ketchup på papptallerkenene før en annen la på pølser fra grillen. Man fikk altså ikke ta på selv, og dermed gjorde de sitt beste for å ødelegge pølsen min med ketchup! Totalt helligbrøde! Heldigvis var pølsen i seg selv god. Det var forresten forfriskende å se danskenes flagg Dannebrog brukt som cornerflagg på Hjørring Stadion, etter all regnbue-propagandaen man blir tvangsforet med.

Det var fra start temmelig underholdende, med litt temperatur og noen fine taklinger, og dommeren hadde allerede etter tolv minutter delt ut tre gule kort, uten at jeg helt se behovet for akkurat det. Vertenes spiss Lasse Steffensen hadde også misbrukt en god mulighet da Horsens tok ledelsen i det 22. minutt. Ballen landet hos Casper Tengstedt som sørget for 0-1. Senere kunne gjestene doblet ledelsen, men Janus Drachmann klarte ikke å overliste VFF-keeperen, og etter en halvtime slo hjemmelaget tilbake da Steffensen utlignet til 1-1 fra en litt spiss vinkel. Det fikk faktisk en av lokalavisenes journalist til å mimre om Preben Elkjær. 1-1 var uansett også stillingen da dommeren blåste i fløyta for å signalisere at det var på tide med en aldri så liten pause.

En hjemmesupporter jeg kom flyktig i snakk med, fortalte at lufta gjerne har gått litt ut av VFF etter pause hittil i sesongen, men denne gang så det da bedre ut, og det var en jevnspilt forestilling det første kvarteret etter hvilen. Ikke minst hadde Delphin Tshiembe vært en bauta i VFF-forsvaret. AC Horsens begynte dog å styre mer av spillet utover i omgangen, og med et kvarter igjen ble det tilløp til kaos i hjemmelagets forsvar. Horsens-spillerne sto nærmest i kø for å score, og det endte med at Thor Søndergaard Lange headet på mål, og ballen seilet sakte over VFF-keeperen og inn i mål til 1-2. Vendelboerne forsøkte å svare, men virket å ha den offensive slagkraft som skulle til, og det ble med et par halvsjanser, slik at 1-2 også ble sluttresultatet.

Selv travet jeg snart mot jernbanestasjonen Hjørring Øst for å komme meg med toget tilbake til Aalborg. Da jeg steg av toget og gikk for å unne meg Tuborg på Boulevard Cafeen, kom jeg i prat med en annen nordmann som også hadde vært med toget, samt en danske han hadde kommet i prat med på turen ned. Jeg ble sittende og prate litt med de, og da nordmannen dro for å toge videre til København med siste tog, forflyttet jeg og dansken oss videre til Mallorca Bar, der vi fikk selskap ved bordet av to grønlandske kvinner. Jeg takket etter hvert for selskapet og satt kursen mot Jomfru Ane Gade, der jeg igjen forlystet meg en stund på gatens utestedet før jeg omsider kom meg i seng for å få litt søvn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 30:
Vendsyssel FF v AC Horsens 1-2 (1-1)
1. Division
Hjørring Stadion, 19 August 2021
0-1 Casper Tengstedt (22)
1-1 Lasse Steffensen (31)
1-2 Thor Søndergaard Lange (75)
Att: 924
Admission: Free
Programme: None

Next game: 20.08.2021: FC Sydvest 05 v Varde IF
Previous game: 18.08.2021: Jammerbugt FC v Hobro IK

More pics

This trip on a map

 

 

Onsdag 18.08.2021: 18.08.2021: Jammerbugt FC v Hobro IK

De to neste kampene skulle foregå på Vendsyssel, som er den nordligste del av Jylland, og derfor var det selvsagt på sin plass i forflytte meg fra Vejle til en mer praktisk base. Det er kanskje ikke helt overraskende at valget i så måte falt på Aalborg, og jeg hadde sett frem til et nytt opphold i byen der (jeg skal gjerne innrømme at i hvert fall noe av grunnen til dette var Jomfru Ane Gade og utelivet der). Så med Aalborg som destinasjon forlot jeg etter frokost Vejle med 10.28-toget som jeg på forhånd hadde betalt 80 danske kroner for å få være med. Rundt to timer og tjue minutter senere steg jeg av i Aalborg ti minutter før klokka slo ett.

Siden det var litt tidlig med tanke på å få sjekket inn, bevilget jeg en naturlig rast på Mallorca Bar, rett overfor stasjonen, men gikk snart videre for å i hvert fall slenge fra meg bagasjen. Det fikk jeg gjort, siden rommet på Hotel Jomfru Ane ganske riktig ikke var klart ennå. Jeg hadde der betalt 1 014 danske kroner for to netters overnatting med frokost inkludert, og som navnet tilsier ligger det på nevnte Jomfru Ane Gade. Derfor var det ikke helt unaturlig å ta seg en øl på Den Nordjyske Ambassade før jeg tuslet videre til John Bull Pub, som jeg hadde fått anbefalt. Etter et deilig måltid på Café Min Olivia returnerte jeg for å sjekke inn, og fikk nå installert meg på rommet.

Kampen jeg hadde blinket meg ut denne dagen var oppgjøret mellom Jammerbugt FC og Hobro IK oppe i Pandrup, der jeg ville feire et aldri så lite jubileum med min besøkte bane nummer 800, men der så det ikke ut til å være all verdens å fordrive tiden før kamp tiden med i området rundt banen, så det var grunnet til at jeg ikke hadde stresset rett dit opp. Jeg hadde nå sett meg ut en buss klokken 16.54, og når den ville bruke rett i overkant av 40 minutter dit opp, ville jeg ankomme med omtrent 25 minutter til avspark klokken 18.00. Det passet egentlig fint, og jeg rakk til og med en Tuborg på Den Røde Lygt rett ved bussholdeplassen før jeg hoppet på bussen og ble med nordvestover.

Pandrup ligger i et område som nok er kjent for mange nordmenn som har feriert på Jylland. Den lille byen med snaut 3 000 innbyggere ligger eksempelvis 8 kilometer sydøst for Blokhus og 19 kilometer syd for Løkken. Pandrup var tidligere en stasjonsby med stasjon på jernbanelinjen Hjørring – Blokhus – Aabybro som ble åpnet i 1913, men denne ble nedlagt i 1963, og det var grunnen til at jeg hadde måttet ta bussen. Pandrup var fra 1980-årene faktisk også sentrum for produksjon av mobiltelefoner i Danmark, men denne ble etter hvert kjøpt opp av Bosch Telecom som senere flyttet produksjonen ut av landet.

Det var ikke mange meterne å gå fra bussholdeplassen til Jetsmark Stadion, og etter å ha vist vaksinepass og den forhåndskjøpte kampbilletten, slapp jeg raskt innenfor. Billetten pålydende 75 danske kroner inkluderte ikke bare et 12-siders kampprogram, men også en kupong som kunne byttes mot en halvliter øl (eller for den saks skyld en brus)! Nå følte jeg virkelig på at det var deilig å se fotball i Danmark, og det er vel for øvrig en og annen av klubbene som klager over at kampprogram er et tapsprosjekt som kanskje burde tatt en prat med Jammerbugt FC! Jeg led i hvert fall ikke av hjemlengsel nå, for å si det slik..

Jammerbugt FC ble i 2008 stiftet som en såkalt eliteoverbygning av Jetsmark IF, og da under navnet Blokhus FC. Det var i 2013 at man bestemte seg for å endre navnet til dagens navn. Året før hadde de sikret seg opprykk til 2. Division, som da fortsatt var inndelt i to regionale avdelinger. Det var den fortsatt frem til og med sist sesong som endte i våres, og Jammerbugt vant da sin avdeling slik at de sikret seg opprykk til 1. Division og nå dermed spiller på det nest øverste nivå av dansk fotball. Det er sannelig ikke verst av en liten klubb fra et lite sted ute i provinsen i det ofte forblåste vestlige Vendsyssel.

Dette har nok åpenbart også ført til en del utfordringer ved Jetsmark Stadion knyttet til reglementet og stadionkrav. Jeg vet ikke om DBU deler ut dispensasjoner like ivrig og rundhåndet som sine kolleger i NFF her hjemme, men jeg mistenker at Jammerbugt FC må ha blitt tilgodesett med en solid porsjon velvilje i så måte. Ikke at det allerede er et minst like godt egnet anlegg som flere av klubbene som i Norge spiller (og gjerne har spilt) år etter år på forskjellige dispensasjoner på både nivå to og tre, men det er likevel en nokså enkel affære til dansk nivå to å være, og det var da også visse originale løsninger å se.

Anlegget domineres nå egentlig av bygget som det ligger inntil på den ene langsiden, og som rommer garderober etc. Det er et nytt kompleks som også huser blant annet en kafeteria som har en balkong ut mot banen. På området mellom dette og selve banen hadde de rett og slett satt ut vanlige stoler for publikum å sitte på! Det samme var tilfelle bak det bortre målet. Anleggets eneste ordentlige tribune er en liten sittetribune midt på bortre langside som nok ikke rommer altfor mange titalls mennesker. Her finner man også laglederbenkene, og også her var det satt ut ekstra stoler i de tekniske områder. Det var egentlig en viss sjarm over det hele, tross alt.

Jeg måtte selvsagt benytte meg av bongen som jeg byttet inn i en gratis øl, og kunne snart nippe til den mens jeg kikket litt i programmet og tok en kikk på tabellen der. Den var til og med så oppdatert at den hadde fått med seg resultatet i Fredericia kvelden før, og det var nettopp FC Fredericia som nå toppet ett poeng foran Lyngby og Helsingør. De to sistnevnte hadde dog én kamp til gode. Jammerbugt sto med 1-1-2 og dermed fire poeng etter sine første fire kamper i divisjonen, mens gjestende Hobro kun sto med halvparten av vertenes poengfangst hittil og fortsatt ventet på sin første seier.

Hjemmelaget startet best det første kvarteret, men Hobro kjempet seg inn i kampen og tok ledelsen i det 28. minutt. Et innlegg fra Don Deedson Louicius så ut til å bli hælsparket i mål av Danny Amankwaah, og dermed 0-1. Mannen med målgivende holdt selv på å doble ledelsen kort etter da han i en forrykende kontring rundet tre hjemmespillere før hans avslutning ble reddet av keeper. Fem minutter etter ledermålet slo Jammerbugt tilbake og utlignet etter at et høyt innlegg ble headet inn i feltet, der Frederik Høgh på akrobatisk vis sparket den videre inn i nettet. 1-1, og det sto seg også til pause, da det var på tide å prøve pølsene.

Andre omgang startet i et nokså høyt tempo, men de to lagene var flinke til å demme opp for hverandre, og det var først da vi hadde passert timen at man igjen fikk se noen sjanser av betydning. Vertene ropte etter hvert også på straffe da Mathias Haarup mente seg albuet i ansiktet under en duell i feltet, men dommeren vinket spillet videre. Typisk for omgangen var at lovende angrep gjerne ebbet ut i ingenting da det manglet noe i det siste trekket. Med ti minutter igjen er dog Hobro nære på da Oliver Klitten kommer først på ballen og forsøker å chippe over keeper som imidlertid får en hånd på ballen. Etter et Hobro-press i sluttminuttene, blåste dommeren omsider av med 1-1 som sluttresultat.

Det var litt tid å vente på bussen tilbake til Aalborg, så da rakk jeg å spasere de 15-20 minuttene ned til nabolandsbyen Kås, der jeg rakk på både én og to Tuborg på Hyggekroen (som virket å leve opp til sitt navn) før bussen kom. Vel tilbake i Aalborg ville jeg sjekke ut The Missing Bell Brewpub, som hører til Søgaard Bryghus, og det var et god valg. De stengte dog nokså tidlig, så da endte kvelden selvsagt på Jomfru Ane Gade, der jeg forlystet meg noen timer på en rekke av party-gatens utesteder. Jeg vaklet vel omsider i seng like før klokken tre en gang, om jeg ikke tar helt feil, men det må man vel nesten regne med når man har gaten der som base.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 29:
Jammerbugt FC v Hobro IK 1-1 (1-1)
1. Division
Jetsmark Stadion, 18 August 2021
0-1 Danny Amankwaa (28)
1-1 Frederik Høgh (33)
Att: 423
Admission: 75 DKK (included a beer and a programme!)
Programme: Free with admission

Next game: 19.08.2021: Vendsyssel FF v AC Horsens
Previous game: 17.08.2021: FC Fredericia v Esbjerg fB

More pics

This trip on the map

 

 

Tirsdag 17.08.2021: FC Fredericia v Esbjerg fB

Vel vitende om at Vejle skulle være min base i ytterligere et døgn, våknet jeg på Cabinn Hotel Vejle, og etter å ha tuslet bort til stasjonen og kjøpt meg en enkel frokost, var det på tide med en liten utflukt jeg hadde planlagt i forbindelse med oppholdet her. Ikke langt fra Vejle ligger nemlig Jelling, der man finner oldtidsminner som nå står på UNESCOs verdensarvliste. Min farfar var i sin tid svært opptatt av de såkalte Jellingstenene, som er to runestener, og skrev også bøker om de og de to stor gravhaugene som er tilknyttet stedet og som sammen er listet på den nevnte verdensarvlisten. Til tross for utfordringer med appen til Midttrafik, kom jeg meg med bussen til Jelling, der jeg ikke har vært da jeg var liten.

Siden den gang har de bygget museet Kongernes Jelling tilknyttet oldtidsminnene, og danskene er veldig flinke til akkurat dette. Den eldste av de to Jellingstenene, reist av Gorm den gamle i ca. 950, skal være det eldste eksisterende bevis på bruk av navnet Danmark i skriftlig form (den litt nyere og større er reist av hans sønn Harald Blåtand). De to store gravhaugene som ligger her skal være gravhaugene til henholdsvis Gorm og hans hustru Thyra, og sistnevntes haug er Danmarks største. Alt dette ligger rundt Jelling kirke fra ca. år 1100, og det var et interessant besøk til Jelling, men det var etter hvert på tide å returnere til Vejle. Jeg valgte nå toget den ikke altfor lange veien inn til Vejle, og byttet der umiddelbart til neste tog mot Fredericia, der jeg steg av med noen timer å slå i hjel for kveldens kamp.

Fredericia er en by som ligger i det østlige Jylland, ved Lillebælt. Etter tredveårskrigen da den tyske generalfeltmarskalk Wallensteins tropper hadde fått herje uhindret på Jylland, innså Christian IV at det var nødvendig med en sterk, jysk festning, og at dette kunne kombineres med hans planer om en jysk storby. Det ble imidlertid hans sønn, Frederik III, som endelig kom til å sette denne planen ut i livet. Resultatet var en festningsby som under navnet Frederiksodde ble grunnlagt i 1650, men fikk i 1664 sitt nåværende, latiniserte navn. Fredericia spilte en rolle i de slesvigske kriger på 1800-tallet, og selv om den senere mistet sin forsvarsmessige betydning, ble festningen først nedlagt i 1909. Det betød at man nå også kunne bygge utenfor vollene. Jernbanen hadde kommet i 1866, og nå skjøt industrien fart i en slik grad at Fredericia opp gjennom årene fikk et uheldig rykte som Danmarks mest forurensede by.

Samtidig er Fredericia omringet et av Nord-Europas best bevarte vollanlegg, som visstnok kun kan sammenlignes med det man finner i Fredrikstad. Om den ikke kan måle seg med Gamlebyen i Fredrikstad, tenkte også jeg i de baner da jeg etter hvert gikk innover mot sentrum, krysset vollgravene og entret sentrum via en port; at dette minnet sannelig litt av Fredrikstad. Men første stopp etter å ha kommet meg av toget var Sidesporet, der jeg fikk slukket tørsten før spaserturen videre inn i sentrum. Inne i selve byen ble Klods Hans neste stopp, før jeg rastet på Den Engelske Pub, der jeg også fikk litt mat i skrotten. Nå hadde etter hvert Fredericia Brewpub også åpnet, så den ble sjekket ut før via en tur innom Havfruen gikk for å ta bussen mot kveldens kamparena i utkanten av byen.

Fra der jeg gikk av bussen var det 5-10 minutter å gå opp til Nye Fredericia Stadion, som jeg velger å kalle det til tross for at det selvsagt også har et sponsornavn slik tiden åpenbart krever. Jeg hadde på forhånd betalt 80 danske kroner for kampbillett på nettet, og slapp forbi kontrollørene etter å også ha vist vaksinepass. Ved inngangspartiet ble det også solgt kampprogram som originalt nok kostet 10 kroner for sesongkortholdere og 25 kroner for alle andre. Men så var det da også noen fine premier som skulle trekkes ut blant de som hadde kjøpt de nummererte programmene, som for øvrig var av A4-format. Hele 11 av de 16 sidene var dog utelukkende reklame.

FC Fredericia ble stiftet i 1991, som et resultat av at Fredericia fF og Fredericia KFUM. Førstnevnte hadde selv vært resultat av en sammenslåing i 1953, der byens eldste klubb Fredericia BK gikk sammen med en klubb kalt ØB. Senere trakk seg 2003 Fredericia fF seg fra samarbeidet, slik at det nå kun er en såkalt profesjonell overbygning på Fredericia KFUM. All den tid man i Fredericia har gått fra å ha klubber i Danmarksserien til å ha en klubb i 1. Division, må det vel hittil uansett ses på som en viss suksess. De siste sesonger har de også ved et par anledninger kjempet i sjiktet rett bak opprykkslagene, så kanskje dette er året man kan ta seg opp i Superligaen?

Det nye stadionet sto klart i 2006, og da tok klubben med seg flyttelasset fra gamle Fredericia Stadion, som lå nærmere sentrum; like utenfor byens vollgraver. I motsetning til hva man ganske sikkert ville gjort her hjemme i Norge, valgte man i det minste naturgress på det nye stadionet. Jeg hadde billett til den nye tribunen som faktisk åpnet så sent som i år. Den er å finne på den ene langsiden, og byr på 1400 sitteplasser samt omkring 500 ståplasser for bortefansen. På motsatt side er den gamle tribunen naturlig nok heller ikke så gammel, men der hadde hjemmefansen et eget ståfelt rett overfor bortefansen, og en liten gruppe hjemmesupportere var på plass med banner som hevdet at «alle hater Vejle». På de to kortsidene er det ikke noe av tribunefasiliteter.

FC Fredericia hadde startet sesongen godt, med 3-1-0 og 10 poeng på sine fire første kamper, og ville med seier kunne overta tabelltoppen før de andre spilte senere i uken. Gjestende Esbjerg på sin side var åpenbart i en viss krise, og min Aarhus-kompis Morten hadde fortalt meg at det i løpet av sommeren hadde vært fullt rabalder i klubben der nede, og at det også nylig hadde ført til et trenerskifte. Nå lå de helt i bunnen med kun to poeng på sine to første kamper, og det er ikke bra nok for en klubb som burde ha ambisjoner om en retur til Superligaen, og i hvert fall ikke rykke ned på nivå tre! ‘Fiskerne’ fra Esbjerg hadde uansett møtt opp i et antall som klart overgikk den lille gruppen med syngende hjemmefans på motsatt side, og holdt bra trøkk på bortefeltet i den ene enden av den nye tribunen – rett ved siden av der jeg så store deler av kampen fra.

Kampen skulle ikke bli noen festforestilling, og selv om hjemmelaget styrte spillet ute på banen, slet de med å skape de store sjansene, og de som kom ble skuslet bort. Selv divisjonens toppscorer Samson Iyede virket ikke å ha siktet innstilt, og det ga Esbjerg et håp selv om de tilsynelatende hadde mer enn nok med å holde sitt vertskap unna. De så ut til å måtte satse på kontringer, men da dommeren blåste for pause, sto det fortsatt 0-0, og en tur i «pølseboden» for å hente en pølse og mer øl var det det soleklare høydepunktet så langt for min del. Det var bare å håpe på mer action etter hvilen.

Mens jeg mesket meg med pølse og nippet til ølen, fortsatte imidlertid kampen i samme spor, og jeg begynte tidlig å mistenke at jeg var vitne til min første 0-0 kamp på lenge. Det skulle vise seg å ikke stemme, for snaut tjue minutter ut i andre omgang tok vertene omsider ledelsen. Det skjedde i forbindelse med et hjørnespark der både Esbjergs keeper og hans forsvar nok kunne gjort en bedre jobb. Gjestene fikk ikke ballen unna, og den landet i stedet hos Valance Nambishi, som i mølja der inne kunne pirke inn 1-0. Esbjerg hadde et par små perioder der de yppet seg litt, men også Fredericia hadde muligheter til å øke ytterligere. Det ene målet ble dog matchvinnerscoringen for et FC Fredericia som dermed vant 1-0 og kunne feire tabelltopp. For Esbjerg og deres nye trener Roland Vrabec fortsetter krisen.

Det var ingen buss med avgang som passet nå, så jeg valgte å spasere tilbake til togstasjonen. På veien gikk jeg forresten forbi en artig modell av Fredericia by i miniatyr. Det ble tid til en vente-øl på Sidesporet for jeg returnerte til Vejle. Der valgte jeg å oppsøke Ølstuen, men det var overraskende stille og ikke lenge til stengetid, så jeg forflyttet meg til Lucky’s Sports Bar, der jeg igjen avsluttet kvelden. Da jeg en øl eller to senere gikk de få meterne bort til hotellet, var det fortsatt ikke altfor sent, men jeg kunne like gjerne komme meg i seng og få litt søvn før turen i morgen, da jeg skulle forflytte meg nordover til Aalborg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 28:
FC Fredericia v Esbjerg fB 1-0 (0-0)
1. Division
Nye Fredericia Stadion, 17 August 2021
1-0 Valance Nambishi (65)
Att: 1 230
Admission: 80 DKK
Programme: 25 DKK (10 DKK for ST holders)

Next game: 18.08.2021: Jammerbugt FC v Hobro IK
Previous game: 16.08.2021: Vejle BK v Aalborg BK

More pics

This trip on a map

 

 

Mandag 16.08.2021: Vejle BK v Aalborg BK

Ny uke og nye muligheter, og denne mandagen skulle egentlig by på turens eneste revisit. Med søndagens bonus-kamp i Aarhus ville det i stedet bli den andre, og de to kom da pussig nok også rett etter hverandre. Det var Vejle jeg skulle besøke, og i motsetning til forrige gang jeg så Vejle hjemme (da jeg hadde base i Kolding), ville jeg denne gang også overnatte i byen. Jeg hadde dog flust av tid før toget dit ned, så etter en frokost gikk jeg en tur ned i gågata og benyttet anledningen til å få klippet meg hos en av frisørene der. Deretter var det bare å sjekke ut og gå opp til togstasjonen for å komme meg med 12.17-toget.

Jeg hadde på forhånd betalt 75 danske kroner for å bli fraktet fra Holstebro til Vejle av dette toget, og etter en time og 38 minutter var jeg fremme i Vejle, som skulle være min base i to netter. Vejle er en gammel by og tidligere kjøpstad; beliggende innerst i Vejle Fjord. Vejle ble første gang nevnt i 1256 i forbindelse med et stort kirkemøte i byen, og i 1327 fikk byen kjøpstadsrettigheter utstedt av Kong Valdemar III. Vejle har blitt rammet av både pest, kriger og flere bybranner på 1500- og 1600-tallet. Senere ble byen kjent som Danmarks Manchester på grunn av sine bomullsspinnerier. Vejle har i dag drøyt 57 500 innbyggere, og det skal gjøre byen til Danmarks niende største. Det må jo også sies å være en fotballby, men en smule mer om akkurat det litt senere.

Som jeg var inne på skulle jeg også ha Vejle som base dagen etter, da jeg skulle på kamp i Fredericia, så jeg hadde betalt 1 008 danske kroner for to netters overnatting ved Cabinn Hotel Vejle, som ligger kun et par hundre meter fra stasjonen. Jeg ble raskt sjekket inn, og gikk deretter for å få meg en lunsj ved Café Vivaldi. Det ble nachos i dag, skylt ned med Jacobsens IPA. Med oppfylte energilagre spankulerte jeg videre til en kneipe jeg også har tilbragt litt tid på ved tidligere besøk i Vejle. Lumskebugten var fortsatt et trivelig sted, og jeg ladet opp der en liten stund sammen med en gruppe stamkunder før jeg besluttet å gå til fots opp til Nørreskoven, der Vejle spiller sine kamper. Det tok meg rundt 25 minutter, og den siste delen fulgte jeg en sti som går gjennom den nevnte skogen, der det er overraskende bratt til Danmark å være.

Oppe ved skogen her ligger det nye Vejle Stadion rett ved siden av det gamle stadionet som opprinnelig hadde samme navn men som etter at klubben flyttet ut har blitt omdøpt til Vejle Atletikstadion. Da jeg kikket inn på sistnevnte anlegg etter å ha tatt meg rundt det nye stadionet, var det trist å se at de siden mitt forrige besøk for halvannet års tid siden har revet den flotte gamle tribunen på bortre langside. Det er nok det de kaller ‘fremskritt’… Jeg hadde på forhånd betalt 110 kroner for en billett til dagens kamp mot AaB, og på vei bort til korrekt inngangsparti passerte jeg også en programselger som i bytte mot 10 kroner ga meg et eksemplar av dagens kampprogram. Nok en gang viste Vejle-programmet seg å være turens soleklart beste, og her var det god valuta når man fikk et 52-siders program spekket med artikler, statistikk og annet interessant stoff.

Vejle Boldklub er en av dansk fotballs mest tradisjonsrike klubber, og ble stiftet så langt tilbake som i 1891. Allerede i perioden mellom 1910 og 1920 hadde klubben det de kaller sin første gullalder, for sju ganger var de i dette tidsrommet i finalen om det jyske mesterskap. Det ble vunnet fire år på rad i perioden 1912-1915, og i 1914 kunne de også titulere seg provinsmestre. En nasjonal serie hadde også kommet på plass da klubben hadde sin neste gode periode i 1950-årene. Vejles første landslagsspiller Bent Sørensen var sentral ved opprykkene i både 1951 og 1956. Han scoret da også seiersmålet mot B93 da de ved sistnevnte anledning sikret opprykk til øverste nivå foran 25 000 tilskuere i Københavns Idrætspark. Det var starten på et 36 års opphold på øverste nivå; noe som skal være rekord.

I 1958 sikret Vejle BK seg sitt første av etter hvert fem seriemesterskap, og det ble en ‘Double’ da de fulgte opp med å også vinne den danske cupen samme år – den første av foreløpig seks danske cuptitler i deres pokalskap. Cupen forsvarte de ved å året etter slå storheten i AGF i en finale som gikk til omkamp. Ytterligere et år frem i tid tok danskenes fotballag sølv i OL i Roma, med fire Vejle-spillere i troppen. Tre av de spilte finalen, og deres Poul Jensen bar til og med kapteinsbindet. Da Vejle BK i 1971 fylte 80 år, markerte de de med å ta sin andre ligatittel. Klubben hadde på denne tiden et lag som lokket publikum til kampene med flott angrepsfotball, og den største profilen av dem alle var nok en viss lokal kar ved navn Allan Simonsen. Han forlot Vejle etter 1971/72-sesongen, og ble som kjent i 1977 den første (og fortsatt vel også den eneste) skandinaviske vinner av utmerkelsen som årets spiller i Europa. For Vejle BK sin del var i det hele tatt 1970-tallet en gylden epoke, og de tok igjen The Double i 1972. før de vant cupen i 1975 og 1977, samt en ny ligatittel i 1978.

En ny cuptittel i 1981 og et foreløpig siste ligamesterskap i 1984 (med den hjemvendte Simonsen på laget) signaliserte en hittil foreløpig slutt på trofésankingen. Klubbens 100-års jubileum ble en bedrøvelig affære der Vejle BK rykket ned etter å vært blant eliten siden 1956. I årene som fulgte var returene tilbake til toppdivisjonen helst lynvisitter og korte opphold, og i 2004 var det full krise da man nesten rykket ned til tredje nivå samtidig som klubben var på randen av konkurs. Klubben ble reddet av nye investorer, men til tross for ny giv og optimisme ble det med jojo-tilværelse. Selv etter å ha vunnet 1. division som divisjonens mest suverene vinner i 2008, fulgte de opp med umiddelbart nedrykk. Så fulgte en merkelig periode i klubbens historie, for i 2011 ble fusjonen med Kolding FC en realitet under navnet Vejle Boldklub Kolding. Dette var ingen populær avgjørelse hverken i Kolding eller i fotballbyen Vejle, og det ble med to sesonger før man i 2013 oppløste og reverserte fusjonen. Vejle BK er nå tilbake i Superligaen etter opprykk våren 2020, så nå får ambisjonen først være å igjen etablere seg der.

Vejle BK hadde fra 1924 spilt på det gamle stadionet ved siden av, da siste kamp ble spilt der i november 2007. Da hadde det i over tjue år være en rekke planer for både utbygginger av det gamle stadionet og bygging av nytt stadion. Man bestemte seg i 2008 omsider for nytt stadion, og av flere plasseringer som opp gjennom årene var foreslått, endte de på tomta rett ved siden av. Der åpnet nye Vejle Stadion med første hjemmekamp i mars 2008. Kapasiteten er på 11 060, hvorav 7 759 sitteplasser fordelt på de forskjellige tribunen, og tilskuerrekorden på 10 254 stammer fra et av de klassiske jyske oppgjørene mot rival AGF Aarhus i juli 2018. Pølse og øl hører med når man ser fotball i Danmark, og etter en tur innom et av utsalgene for å hente proviant, tok jeg meg en tur opp på tribunen og kikket meg rundt.

Vejle lå sist på tabellen og trengte poeng etter kun ett poeng på sine fire første kamper i serien denne sesongen, og det ville neppe bli noen veldig enkel oppgave mot et AaB som på sin side sto med 1-2-1 og fem poeng. Det var da også gjestene fra nord som initiativet i kampen og egentlig dominerte hele den første omgangen. Det ville seg dog ikke for hverken Milan Makaric, Louka Prip eller Malthe Højholt, som hadde gode muligheter. Halvtimen var passert med et par minutter da en nordmann tok ansvar, og Iver Fossum steg til værs og headet innlegget fra Kristoffer Pallesen i nettet. 0-1. Det sto seg også til pause, og det var overhodet ingen ufortjent ledelsen, for den kunne og burde nok også vært større.

Vejle hevet seg etter hvilen, og Allan Sousa hadde flere gode muligheter, men AaB-keeper Jacob Rinne tok seg av det som traff mellom stengene. Med et Vejle som nå stupte fremover i jakt på utligning, skapte det også muligheter for AaB, og de fikk etter hvert en stor trippel-sjanse. Louka Prip fikk sin avslutning reddet, Iver Fossum sparket returen i tverrliggeren, og Jakob Ahlmann fluktet til slutt ballen like til side for mål. Vejle fikk aldri den forløsende utligningen, og dermed endte det med borteseier 0-1 foran 4 350 tilskuere. Det var bare å traske innover mot sentrum igjen, og etter en ny tur innom Lumskebugten, avsluttet jeg kvelden med et par øl på Lucky’s Sports Bar rett ved siden av hotellet mitt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Vejle BK v Aalborg BK 0-1 (0-1)
Superligaen
(Nye) Vejle Stadion, 16 August 2021
0-1 Iver Fossum (33)
Att: 4 350
Admission: 110 DKK
Programme: 10 DKK

Next game: 17.08.2021: FC Fredericia v Esbjerg fB
Previous game: 15.08.2021: AGF Aarhus v FC København

More pics

This trip on a map

 

 

Søndag 15.08.2021: AGF Aarhus v FC København

De opprinnelige planene for denne søndagen var å se én kamp i Holstebro, selv om kompiser i Aarhus mente at jeg måtte komme dit for å se AGF v FCK. Med tidlig avspark i Holstebro og kveldskamp i Aarhus, hadde jeg da også sett på mulighetene, men det lot seg ikke gjøre med offentlig transport. Imidlertid bor et par av disse nevnte AGF-bekjentskapene mine i nettopp Holstebro, og en av de hadde gitt meg beskjed om at jeg kunne få lift både frem og tilbake dersom han fikk mulighet til å dra på kampen. Jeg var derfor i løpende kontakt med Magnus, og han hadde i løpet av formiddagen gitt beskjed om at ville bli AGF-kamp på oss. Etter kampen på Holstebro Idrætspark hadde jeg derfor ytterligere en kamp på menyen den dagen, og jeg spaserte ned til River Saloon i Holstebro sentrum, der Magnus sa han ville plukke meg opp et steinkast unna.

Han kom som planlagt sammen med sin bedre halvdel kort etter at jeg hadde tømt Tuborg-flaska og beveget meg de få meterne bort til avtalt møtested på Den Røde Plads, og snart suste vi av gårde mot Aarhus. På veien dit var det for øvrig interessant å høre at både Magnus og hans andre AGF-kompis i Holstebro – som i likhet med meg begge også følger skotske Rangers – faktisk har gått til innkjøp av sesongkort på Ibrox. Da vet jeg jo hvor jeg skal forhøre meg neste gang om jeg skulle være i beit for billetter der borte. Han fortalte også at han hadde ordnet meg billett til kveldens AGF-kamp på deres ‘stemningsafsnit’, men nektet plent å ta imot både de 100 kronene den hadde kostet og penger for skyss. Halvannen time etter at vi forlot Holstebro hadde vi tilbakelagt de drøyt 12 milene, parkert i et nærliggende boligområde og kommet oss til fots ned til kveldens kamparena, der det med en halvtimes tid til avspark var lange køer.

Allerede i vikingtiden var det en vikingby ved navn Aros der dagens Aarhus ligger, anlagt med en imponerende halvsirkelformet forsvarsvoll. Senere fikk Aarhus militær betydning, og fikk virkelig unngjelde under 1600-tallets mange kriger. Byen ble i dette tidsrommet blant annet beleiret tre ganger på få år, i tillegg til at den fikk ble offer for både bybranner og pest. Likevel var Aarhus på 1600- og 1700-tallet en nokså viktig handelsby med en stor handelsflåte. Det var imidlertid utover 1800-tallet at den virkelige veksten skjedde, etter at man hadde frigjort seg fra den slesvigske dominans. Mens Aarhus i år 1800 var Jyllands tredje største by, hadde den et halvt tiår senere overtatt rollen som Jyllands største by. Det er den fortsatt, i tillegg til å være Danmarks nest største, og selve byen rommer snaut 285 000 innbyggere mens kommunens innbyggertall har passert 350 000.

Fotballklubben som er kjent som AGF Aarhus er egentlig fotball-delen av idrettsforeningen som har det offisielle navnet Aarhus Gymnastikforening af 1880. Utfra dette forstår man vel hva forkortelsen AGF står for, og også når idrettsforeningen ble stiftet. Fotballen kom imidlertid først på programmet i 1902, etter at foreningen i sine første år hovedsakelig hadde drevet med gymnastikk og fekting. I 1927 ble fotballklubben med i den nystartede og landsdekkende Danmarksturneringen, og skal etter sigende fortsatt være den klubb med flest sesonger bak seg i den danske toppdivisjonen. Selv om de allerede den gang hadde vunnet flere jyske mesterskap, var det først mot slutten av 1940-årene at AGF virkelig begynte å markere seg for alvor nasjonalt. I perioden 1949-1951 ble det tre strake tredjeplasser før man måtte en en lynvisitt ned på nivå to. Da de returnerte i 1953 var det for å legge fotball-Danmark for sine føtter.

Med den ungarske trenerlegenden Géza Toldi skulle AGF komme til å kjempe i den absolutte toppen. Fra 1954 og elleve år fremover i tid vant AGF fire ligatitler (inkludert tre på rad i perioden 1955-1957) og fem ganger den danske cupen. Tre av disse årene vant de ‘the double’. AGF fikk også være med i den første utgaven av europacupen for serievinnere – lenge før dagens ‘Champions’ League-nonsens. Debutsesongen 1955/56 endte dog med tap for franske Reims, men best suksess hadde de i turneringens 1960/61-utgave. Denne huskes gjerne av oss FFK-patrioter for at Fredrikstad slo ut selveste Ajax, men mange er kanskje ikke like flinke til å huske at det var AGF som slo ut FFK i runden etter. AGF slo ut både Legia Warszawa og FFK, og måtte først i kvartfinalen gi tapt for et Benfica som omsider ble turneringsvinner.

Mot slutten av 1960-årene gikk det tyngre, og det var ikke før i 1980-årene at de igjen virkelig kjempet i toppen, etter også ha vært et par turer nede på nivå to. Etter å ha vært nære på ny ligatitler ved et par anledninger, lyktes det endelig igjen i 1986, da AGF vant en suveren tittel med fire runder igjen. Denne femte ligatittel er dog også deres siste, men nye cuptitler fulgte i 1987, 1988 og 1992, samtidig som det vel skal nevnes at de i 1988/89-utgaven av den europeiske cupvinnercupen spilte seg frem til kvartfinale der det ble knepent tap 0-1 sammenlagt for selveste Barcelona. Med spillere som Stig Tøfting og Håvard Flo på laget var de i 1996 nære på en ny ligatittel, men en uavgjort mot OB i siste runde gjorde at Brøndby kunne snike seg forbi. Man fikk i det minste en liten revansj da nettopp Brøndby ble slått 2-0 i cupfinalen senere samme måned. Klubbens niende cuptittel betyr at ingen har vunnet flere i Danmark, men det er også fortsatt AGFs foreløpig siste store tittel.

Magnus ledet nå enkelt og greit an forbi køen og fikk oss innenfor på rekordtid, slik at vi kunne ta oss opp på det nevnte ‘stemningsafsnit’ og treffe gamle kjent. Ikke minst var min gode kamerat Morten som vanlig på plass, men etter en skuffende start på sesongen var de nå tvilende til om min gode AGF-statistikk ville holde. De hadde nemlig vunnet samtlige kamper jeg tidligere har sett de spille, men skulle opp mot tøff motstand fra hovedstaden i form av FC København. Jeg rakk også å gå til innkjøp av litt øl før avspark, og siden gutta der nekter å ta imot penger for billetter, skyss og den slags, var det minste jeg kunne gjøre å kjøpe inn et batteri med seks øl som vi fordelte.

Aarhus Idrætspark ble åpnet allerede i 1920, og er Danmarks tredje største fotballstadion (med en offisiell kapasitet på rundt 20 000), men også en god kandidat til tittelen som den danske toppdivisjonens mest umoderne. Det i seg selv er behøver slett ikke å være negativt slik jeg ser det. Noen av mine AGF-venner ga i forkant av min første visitt her uttrykk for et ønske om nytt stadion (noe som visstnok fortsatt er under planlegging) og forventet nok at løpebaner og den slags skulle gi totalslakt fra undertegnede. Til tross for at jeg misliker løpebaner, er det uten tvil langt å foretrekke fremfor kunstgressbaner og de moderne plastikk-boller med en total mangel på karakter, og jeg liker meg derfor likevel bedre her enn på flere av de nyere baner jeg har besøkt i både den danske og andre toppdivisjoner.

Det ble tidlig klart hvor skoen tydeligvis trykker for aarhusianerne denne sesongen, for de slet åpenbart med det offensive. FCK på sin side skapte en god del hodebry med fine kombinasjoner og godt angrepsspill, og var egentlig i førersetet fra start. Det tok tjue minutter før Mohamed Daramy satt inn 0-1 og sendte gjestene i føringen, og AGF hadde lite å svare med. Det stoppet helt opp når de nærmet seg FCKs 16-meter, og i stedet sto jeg med følelsen om at det kun var et spørsmål om tid før gjestene ville doble ledelsen. Det skjedde i omgangens siste minutt, da den tidligere AGF-er Kevin Diks fant spanjolen Pep Biel som med innsiden av foten sørget for at det sto 0-2 til pause. Et kjedelig tidspunkt for AGF å slippe inn på, men nå var det for min del tid for å få seg en pølse og hente litt mer øl.

FCK startet best også etter pause, men fikk seg et lite sjokk da Nicolai Boilesen handset i eget felt og dommeren pekte på straffemerket. AGF-talisman Patrick Mortensen omsatte sikkert i scoring. 1-2 i det 58. minutt. Var det likevel håp om en snuoperasjon fra AGF sin side? Nei da, for jubelen hadde knapt lagt seg før Pep Biel kun et minutts tid senere scoret sitt andre mål for dagen og besørget 1-3. Snart fikk vi også en besynderlig situasjon der hoveddommeren ble skadet og måtte erstattes av fjerdedommeren. Det tok sin tid, og var sterkt medvirkende til at det ble lagt til hele ti minutter, men AGF virket resignert eller klarte i hvert fall ikke å true et FCK som kontrollerte inn de tre poengene som de temmelig fortjent kunne ta med seg tilbake til København.

Majoriteten av de 13 100 tilskuerne måtte dra skuffet hjem, og AGF sto fortsatt uten en seier i årets sesong. Det var bekymring å spore blant mine venner, men de syntes å mene at de skal være gode nok til å i det minste unngå nedrykk. Da må de imidlertid begynne å plukke poeng! Det hadde vært et trivelig gjensyn med Aarhus, AGF og ikke minst mine venner der, og jeg skulle jo tilbake til byen og bruke den som base noen dager mot slutten av min tur. Men nå var det å komme seg tilbake til Holstebro som gjaldt, så vi spaserte tilbake til bilen til Magnus, slik at han kunne frakte oss tilbake dit. Det ble en pitstop på River Saloon, der vi hygget oss sammen en times tid før vi tok kvelden og jeg kunne takke for en fin dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
AGF Aarhus v FC København 1-3 (0-2)
Superligaen
Aarhus Idrætspark, 15 August 2021
0-1 Mohamed Daramy (21)
0-2 Pep Biel Mas Jaume (45)
1-2 Patrick Mortensen (pen, 58)
1-3 Pep Biel Mas Jaume (59)
Att: 13 100
Admission: 100 DKK (treated by an AGF mate)
Programme: None

Next game: 16.08.2021: Vejle BK v Aalborg BK
Previous game: 15.08.2021: Holstebro BK v Vejgaard BK

More pics

This trip on a map

 

 

Søndag 15.08.2021: Holstebro BK v Vejgaard BK

Til søndag morgen å være var jeg tidlig oppe for å komme meg videre fra Odense til Holstebro, og jeg hadde i forkant betalt 130 danske kroner for en plass på 08.10-toget som skulle ta meg direkte dit. Det var bare å først få seg litt frokost på stasjonen før jeg forlot H.C. Andersens by med en snaut to og en halv times togtur foran meg. Det ble tid til både å duppe av og lese litt i en medbragt bok på turen opp til Holstebro, der vi ankom i henhold til ruteplanen fem minutter etter at klokken hadde passert halv elleve, og jeg kom meg av uten å ufrivillig bli med videre til Struer. Nå var det bare å tusle den korte veien bort til Bed &B Holstebro for å se om jeg kunne få slengt fra meg bagasjen eller til og med få sjekket inn.

Holstebro er en by i det vestlige Jylland, med omkring 37 000 innbyggere (kommunen med samme navn har bortimot 60 000). Den ligger ved elven Storå, og oppsto som et vadested over denne. De eldste spor av byen stammer fra skår av krukker som kan dateres til 1100-tallet. Holstebro er i dag en betydelig handelsby med et lite nettverk av gågater – blant annet Danmarks eldste permanente gågate, som ble anlagt i 1963. Byen har også en betydelig industri av forskjellig art, som fremstilling av matvarer, jernvarer, maskiner, tre og møbler, samt kjemisk industri. Holstebro skulle da også vise seg å være et trivelig sted å ha base et døgns tid.

Jeg hadde ikke før kommet meg av toget før jeg så at jeg hadde fått en melding fra B&B Holstebro, som informerte om at rommet mitt var klart. Det passet jo ypperlig, og et par minutter senere låste jeg meg inn med koden de hadde sendt meg. Inne i gangen ble jeg møtt av en meget hyggelig husfrue som kunne fortelle at hun var frivillig og jobbet i kiosken på kampene til Holstebro BK, slik at også hun skulle på kampen klokken 13.00. Uten å foregripe begivenhetene totalt, skulle det denne dagen også bli en noe uventet bonus-kamp hos AGF Aarhus senere på kvelden, og hun nevnte at hennes man også var AGF-fan. Etter en hyggelig liten samtale fikk jeg installert meg på rommet mitt, og strøk deretter på dør for å gjøre meg litt kjent med Holstebro for kamp.

Av bekjentskaper i så måte er det jo ikke til å stikke under en stol at det i første rekke ble skjenkesteder, men dessverre holdt flere av de aktuelle søndagsstengt. Ikke minst gjaldt det den skotske puben Fox & Hounds, som ville vært et naturlig stoppested. Etter en tur ned langs den koselige gågata ble det nå i stedet en rast på Die Bierstube. Jeg hadde av lokalkjente venner blitt advart mot å oppsøke Hyttefadet, og også oppfordret til å utvise forsiktighet på Stella’s Bodega, som nylig skulle ha blitt raidet og eierne satt bak lås og slå for narkotikasalg(!). Nå var det åpenbart nye eiere der, og jeg hadde det da riktig så trivelig der mens jeg ble servert av en sjarmerende frøken. Det var etter hvert uansett på tide å bryte opp og komme seg på kamp, og veien gikk gjennom byens koselige park; Holstebro Lystanlæg.

Det var fortsatt godt over en halvtime til kamp da jeg ankom og betalte meg inn med 60 kroner. Et 4-siders program var med på kjøpet, og vel innenfor kunne jeg skue utover et flott og klassisk anlegg som en stund har figurert på min danske ønskeliste. Siden magen hadde begynt å rumle, og det tross alt begynte å bli en stund siden frokost, var jeg raskt borte ved mat- og ølutsalget i det ene hjørnet, der min vertinne ganske riktig ekspederte og kunne ta imot betaling for både pølse og øl. Her var det Hancock i tappekranene, og det er ingen dårlig pils. Pølsen fikk også klar tommel opp, og med litt mat i skrotten var jeg nå klar for kamp.

Cricket var på den tiden den store sporten i området, men fotball hadde likevel blitt spilt en stund i byen da Holstebro Boldklub ble stiftet 21. mars 1921. Det var altså en hundreårs-jubilant jeg skulle se i aksjon. Klubben hadde etter sin stiftelse raskt spilt seg opp i divisjonene, men dette var på et tidspunkt før en nasjonal dansk serie, og de jyske klubber hadde sin egen serie. Holstebro spilte seg i 1926 opp i dens toppdivisjon, men det første besøk der endte etter to sesonger. Senere mistet denne turneringen mye av sin prestisje etter hvert som man også fikk på plass en nasjonal serie som toppklubbene også konkurrerte i. Selv om de gjorde det godt, slet også Holstebro også med at de beste spillerne gjerne søkte seg til bedre jyske klubber; som den gang ofte var ensbetydende med overgang til Herning Fremad.

Om vi hopper frem til nyere tid, er klubbens høyeste plassering etter innføringen av en nasjonal liga en femteplass i dagens 1. Division, som de oppnådde i 1997. Det kan for den saks skyld også tas med at Holstebro BK i 1999 vant det danske mesterskap i innendørs fotball, som senere har blitt erstattet av DM i futsal. Men for å holde oss til den skikkelige fotballen, endte forrige sesong med nedrykk fra 2. Division (som nå har blitt til en 2. Division og en 3. Division), slik at de nå er å finne i Danmarksserien. Det er nå det femte nivå av dansk fotball, og er inndelt i fire puljer. Avslutningsvis kan det nevnes at Holstebro BK har fostret spillere som Jakob Kjeldberg, Jens Risager, Bo Hansen, Kim Kristensen, Morten Skoubo og Søren Krogh.

Klubbens hjemmebane er Holstebro Idrætspark, og jeg skal ikke forsøke å gjette hvor lenge det har vært deres base eller om den til og med var det helt fra starten, men det er som sagt uansett et klassisk anlegg med fine ståtribuner som i stor grad følger svingene rundt, Midt på den ene langsiden har man hovedtribunen, som er eneste sted man befinner seg under tak. Ellers er det også boltet fast en del plastseter i betongen på den gamle ståtribunen midt på motsatt langside. Det er forresten også løpebaner rundt banen her. Jeg har ellers stusset litt over at kapasiteten skal ha vært 15 000, og undret meg over om det hadde noe å gjøre med en slags gullalder for klubben, eller om det hadde vært populært med f.eks speedway eller andre idretter her. En lokal bekjent mente ikke det, og nå er uansett kapasiteten tydeligvis redusert til 8 000, men det er fortsatt uten tvil et fint sted å se fotball.

Dagens kamp dreide seg om pulje 4 av Danmarksserien, der Holstebro hadde tapt borte mot lokalrival Ringkøbing i sesonginnledningen. Nevnte Kim Kristensen er nå hovedtrener, og lovet i programmets velkomstspalte at det skulle gå ut over Vejgaard, som på sin side hadde startet med seier og tre poeng hjemme mot Kjellerup. Det var en tett og jevn kamp vi fikk se, men første omgang bød ikke på altfor mye av målsjanser, og noe av det mest «spennende» som skjedde var at undertegnede hørte et «splætt» og oppdaget at jeg hadde blitt truffet med fuglemøkk bak i hetta på jakka. Bra den ikke traff noen centimeter annerledes og traff meg i hodet! Da jeg gikk bort for å hente noen servietter, kom min vertinne for dagen hjelpende til med klut og vann, og minnet meg på at det tross alt skal bringe lykke.

Det hadde muligens lite med det å gjøre, men fem minutter ut i andre omgang fikk vi i hvert fall endelig et mål, og det var hjemmelagets Mikkel Rønn som fikk nettsus. Vi nærmet oss halvspilt andre omgang da hjemmelaget fikk straffespark, Mirsad Suljic, som visstnok gjorde sin hjemmedebut, steg frem og økte til 2-0. Holstebro virket å ha kontroll, men i det 78. minutt slapp Vejgaard til og reduserte til 2-1. Nå ble det noen nervøse avslutningsminutter, men vertene rodde i land seieren og de tre poengene med 2-1 som sluttresultat foran det jeg meget uoffisielt talte meg meg frem til å være 163 publikummere.

Nå hadde jeg som jeg var inne på fått tilbud om skyss til og fra kveldskampen i Aarhus mellom AGF og FCK, for et par av mine AGF-kompiser bor i nettopp Holstebro, og en av disse hadde bestemt seg for å dra på et tidspunkt der jeg rakk å bli med. Jeg var derfor i løpende kontakt med Magnus utover dagen, og nå etter kampslutt mente han jeg ville rekke å først ta en øl inne byen før han plukket meg opp, og foreslo Den Røde Plads som møtested. Det ligger rett rundt hjørnet fra River Saloon, som han foreslo som et godt sted for å ta en øl mens jeg ventet på ham. Som sagt, så gjort, og snart ble jeg plukket opp av ham og hans frøken, slik at vi deretter suste mot Aarhus.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 27:
Holstebro BK v Vejgaard BK 2-1 (0-0)
Danmarksserien, Pulje 4
Holstebro Idrætspark, 15 August 2021
1-0 Mikkel Rønn (51)
2-0 Mirsad Suljic (pen, 67)
2-1 Kasper Sønderby Kusk (78)
Att: 163 (h/c)
Admission: 60 DKK
Programme: Free (4 pages)

Next game: 15.08.2021: AGF Aarhus v FC København
Previous game: 14.08.2021: Slagelse B&I v Karlslunde IF

More pics

This trip on a map

 

 

Lørdag 14.08.2021: Slagelse B&I v Karlslunde IF

Etter den lange bussturen ned til København, en lang og innholdsrik fredag, og ikke altfor mye søvn, var det på sin plass å få sove ut før jeg skulle sette kursen vestover. Etter å ha gått til innkjøp av en enkel frokost på hovedbanegården var jeg klar til å forlate København for en ukes tid, og jeg kjente at det egentlig var greit med tanke på at det i forbindelse med den pågående Copenhagen Pride var et voldsomt jippo og oppstyr i den danske hovedstaden. Det var nesten så man kunne lure på om danskene hadde byttet ut sitt Dannebrog, og det hele føltes etter hvert så påtrengende at det ble litt for mye av det gode.

Planen hadde opprinnelig vært å dra til Svendborg for å besøke Høje Bøge Stadion, der hjemmelaget nå heter SfB-Oure FA. Dette blir ofte omtalt som en av Danmarks mest idylliske stadioner, og har vært på undertegnedes radar en stund. Det var ved en tilfeldighet at jeg noen dager før avreise fra Norge fant ut at de nå slett ikke spiller på Høje Bøge Stadion, men på et kompleks et annet sted i byen. Det virket ikke lenger like gjevt, og jeg tok derfor en ny kikk på kampprogrammet. Nykøbing fristet litt for å komme litt nærmere komplett 1. Division, men med tidlig kampstart i Holstebro dagen etter, ville det være en fordel å komme seg litt vestover for å få en enklere reise søndag morgen. Jeg endte opp med å gå for Slagelse B&I for deretter å ta meg videre til Odense og overnatte der.

Derfor var det med Slagelse som destinasjon at jeg nå satt meg på 11.01-toget. Også i Danmark er det ofte en fordel å være tidlig ute med å bestille togbilletter, og det hadde jeg i stor grad gjort også denne gang, slik at jeg slapp unna med 61 kroner for turen som var beregnet til 53 minutter. Snart suste vi sørvestover på Sjælland, og toget ankom Slagelse i henhold til ruteplanen, slik at jeg der hadde tre timers tid å slå i hjel før kampstart på Slagelse Stadion klokken 15.00. Det skulle ikke by på de aller største problemer, for jeg hadde selvsagt gjort grundig research og funnet ut at det var en rekke vertshus å besøke i byen.

Slagelse ligger på det sydvestlige Sjælland – rundt 90 kilometer fra København, og 18 kilometer fra Korsør og Storebæltsbroen. Det sies å være en av Danmarks eldste byer, og allerede i oldtiden lå det her et hedensk kultsted. Roskilde-biskopen reiste en stenkirke omkring år 1000, men det var nok Antvorskov Kloster fra midten av 1100-tallet stedet virkelig begynte å vokse frem rundt. Syke kom langveisfra for å bli helbredet av munkene, og dette satt ytterligere fart i handelen. Byen ble hardt rammen av både Svartedauden og flere bybranner mellom 1652 og 1801. Jernbanen ankom i 1856, og hadde selvsagt ytterligere påvirkning på byens vekst. Byen med rundt 35 000 innbyggere er i dag handelssentrum for et stort omland.

Rett ved jernbanestasjonen ligger Den Røde Rubin strategisk plassert, og jeg strenet rett over dit for å få meg en Tuborg. Derfra gikk turen innom Café Viking, Rosen Bodega og til slutt The Upper Hill, før jeg tok bena fatt og gikk mot Slagelse Stadion. Jeg ble fanget i regnet, men kunne snart søke ly i klubbens «bar» på utsiden av stadion, der kvinnemennesket bak disken også ga meg tillatelse til å sette fra meg bagasjen inne på et av rommene før hun skjenket meg et glass Klazzik fra Gourmetbryggeriet i Roskilde, som for øvrig ikke var noen stor favoritt. På bardisken forsynte jeg meg ellers fra bunken av kampprogram for dagens kamp, som faktisk var trykket opp av supporterklubben. Fint initiativ, med det var ikke mye å hoppe i taket over. En enkel 4 siders affære som kun inneholdt hjemmelagets bruttotropp og terminliste for høstsesongen.

Slagelse B&I var altså klubben jeg skulle se, og den har faktisk røtter helt tilbake til 1887 og stiftelsen av Slagelse Boldklub som opprinnelig ble stiftet som cricketklubb. Fotball var de første år kun en bibeskjeftigelse på sommeren, men kom offisielt på programmet i 1890. Senere hadde i 1907 Slagelse Idræts-Forening blitt stiftet, og disse to klubbene slo seg i 1919 sammen til dagens Slagelse Bold & Idrætsforening da man mente man sammen ville stå sterkere i fremtidige forhandlinger med kommunale myndigheter. Et direkte resultat av dette var da også at Slagelse Stadion ble en realitet i 1927, etter at kommunen sa seg villig til å besørge en ny, fast hjemmebane for klubben.

Slagelse B&I har åtte sesonger bak seg i den danske toppdivisjonen – først og fremst i 1970-årene, da de også hadde flere landslagsspillere – men sist gang var tilbake i 1979. Nå skal det i den forbindelse også nevnes at det man fra 2008 hadde en situasjon der et selvstendig selskap tok over driften av klubbens førstelag og satset profesjonelt under navnet FC Vestsjælland – som det man i Danmark kaller en «overbygning» av moderklubben. Etter opprykk i 2009 og 2013 befant de seg i Superligaen, der det ble med to sesonger før hele prosjektet gikk konkurs. Det betød tvangsflytting til Sjællandserien der man igjen opererte med moderklubbens navn. De er i dag å finne i den nye 3. Division, som har blitt til ved at den tidligere regionalt inndelte 2. Division ble endret til en 2. Division og en 3. Division.

Det hadde nå også sluttet å regne, jeg lot min paraply bli liggende i bagen da jeg gikk de få meterne over til Slagelse Stadion for å ta meg innenfor. Jeg hadde på forhånd kjøpt billett på nettet, og betalt 85 kroner, i tillegg til den nokså originale summen 8,25 kroner i såkalt «booking fee» for å gjøre jobben deres. Fra utsiden kan anleggets hovedtribune ved første øyekast se ut som et nokså moderne kontorbygg, men det skjuler et anlegg som er mer klassisk enn som så. Stadionet ble som nevnt åpnet i 1927, men er åpenbart modernisert siden den gang. Ikke minst har det kommet til en ny tribune midt på bortre langside, men man har heldigvis beholdt de gamle flotte seksjonene med åpen ståtribune på begge sider av denne samt bak det ene målet. Bak motsatt mål er det kun noen få trinn med åpen ståtribune som jeg først nærmest ikke la merke til, men der var det for anledningen sperret av. Hovedtribunen strekker seg i hele banens lengde og byr i likhet med tribunen på motsatt side på sitteplasser

Flere kilder opererer tilsynelatende fortsatt med en kapasitet på 10 000 på Slagelse Stadion, hvorav 3 000 sitteplasser, og det er identisk med tilskuerrekorden fra en kamp mot Holbæk B&I i 1970-årene, men jeg tipper at det i dag ville blitt meget trangt om plassen. Det var uansett ingen som helst fare for at den skulle bli truet i dag, for jeg hadde masser av plass å boltre meg på da jeg kikket meg litt rundt. Stadionet har i noen år hatt et sponsornavn, men det benytter vi jo oss ikke av i den grad vi kan unngå det, selv om det i dette tilfellet er snakk om et ølbryggeri i regionen. Også det ene utsalget i et av hjørnene levnet liten om hvem som sponset og leverte ølet man hadde i tappekranene, så det er jo for så vidt ingen hemmelighet.

Da det såkalte ‘programmet’ heller ikke hadde noen tabell, var det bare å ta en kikk på nettet. I og med at det kun var andre serierunde som i dag skulle spilles, ville jo uansett ikke en tabell nødvendigvis vært så veldig interessant i seg selv, men det er alltid greit å ta en kikk. I hvert fall på resultatene i første runde, der Slagelse hadde vunnet 3-1 hjemme mot Young Boys FD. For gjestende Karlslunde IF sin del så hadde de fått sin kamp mot Vanløse utsatt, så dette ville faktisk være deres sesongdebut. Lagene inntok nå banen, og jeg tok oppstilling på ståtribunen bak mål, klar til å starte stoppeklokken idet dommeren blåste i gang kampen.

Det var bortelaget som slo til først, på en kontring idet vi hadde passert tolv minutter, og Mathias Rehder var mannen som besørget 0-1. Etter drøyt halvspilt omgang svarte imidlertid vertene ved Jean Claude Bozga, som utlignet til 1-1. Like etter var det en lengre pause i spillet grunnet en skade, så jeg benyttet anledningen til å hente meg både øl og pølse. Her hadde de delt pølsen i to, og det er kanskje i og for seg ingen dårlig idé når den er såpass stor. Pluss også for både sprøstekt og rå løk, som selvsagt hører med. Mens jeg mesket meg med denne herligheten kunne jeg se omgangen ebbe ut med 1-1.

Selv om det ikke nødvendigvis skjedde mye foran de to mål hele tiden, var det en spennende kamp som sto og vippet, og begge lagene var åpenbart interessert i et seiersmål samtidig som de var varsomme med å blottlegge seg for mye. Tjue minutter ut i andre omgang falt avgjørelsen. Gjestene fra Øst-Sjælland hadde et hjørnespark som Hervé Gamys headet flott i mål til 1-2. Slagelse forsøkte å svare, men klarte aldri å få ytterligere uttelling, og dermed endte det med 1-2 og borteseier foran det som skal ha vært 231 tilskuere. For min del var det bare å hente bagen og komme meg tilbake til Slagelse stasjon for å rekke 17.24-toget som skulle frakte meg til Odense – et privilegium jeg hadde betalt 64 kroner for.

Der hadde jeg betalt 450 danske kroner for overnatting ved Cabinn Hotel Odense, som ligger rett ved siden av stasjonen, og jeg var snart sjekket inn. Nå var det bare å ta seg en liten tur ut i H.C. Andersens by, og ikke helt unaturlig ble det også denne gang en tur innom Giraffen; inne i stasjons-komplekset. Der skulle jeg få meg en skikkelig middag, og selv om jeg var veldig fristet av deres lever, klarte jeg heller ikke denne gang å motstå ‘stekt flæsk’. Etter et herremåltid vandret jeg videre inn i sentrum, og etter en svipptur innom Ryan’s of Odense, kom jeg over Bryghuset Flakhaven og deres Beer Cellar. Det var et fint sted å ta et siste glass for kvelden før jeg kom meg tilbake til hotellet og fant senga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 26:
Slagelse B&I v Karlslunde IF 1-2 (1-1)
3. Division
Slagelse Stadion, 14 August 2021
0-1 Mathias Rehder (13)
1-1 Jean Claude Bozga (24)
1-2 Hervé Vincent Gamys (66)
Att: 231
Admission: 93,25 DKK (85 + 8,25 booking fee)
Programme: Free (a poor and very simple 4 page leaflet issued by the supporter’s club)

Next game: 15.08.2021: Holstebro BK v Vejgaard BK
Previous game: 13.08.2021: Brøndby IF v FC Nordsjælland

More pics

This trip on a map

 

 

Fredag 13.08.2021: Brøndby IF v FC Nordsjælland

Min Danmarks-tur var nå godt i gang, og hadde startet med kamp hos Tårnby FF, men jeg hadde ytterligere en kamp planlagt denne fredagskvelden, for de regjerende seriemestrene fra Brøndby skulle klokken 21.00 ta imot FC Nordsjælland til dyst i Superligaen, og dit hadde jeg også tenkt meg. Det var flere som var usikre på om en dobbel var en god løsning og om jeg ville rekke frem fra Tårnby og Amager i tide – både med tanke på eventuell trafikk i forbindelse med Brøndby-kampen, og ikke minst at det kunne bli køer ved inngangspartiene grunnet sjekk av vaksinepass. Jeg valgte å ta sjansen, men en annen utfordring var å få billett til kampen.

Selv om Danmark har åpnet opp mye mer i fotballen sammenlignet med eksempelvis Norge, var det fortsatt visse restriksjoner, og kampen var allerede utsolgt da jeg først begynte å kikke på den. Senere fikk jeg beskjed av en dansk kompis om at de hadde lagt ut ytterligere noen billetter, og jeg nølte da ikke med å betale 100 danske kroner for en billett på Nordtribunen. Deretter tok en dansk groundhopper-kollega og Brøndby-fan kontakt og mente at han også hadde en billett til meg, fra en kompis som ikke kunne dra, og at jeg kunne få den som nok var litt bedre med tanke på å få oppleve atmosfæren på Sydsiden.

Nå gjaldt det i første omgang å komme seg til Brøndby Stadion, og bussen til Ørested var i rute, men bussen videre derfra var nå selvsagt forsinket. Heldigvis gikk det ikke lang tid før den kom, og vi tok til og med inn litt tid på veien, slik at jeg kunne hoppe av ved Brøndbyhallen et drøyt kvarter før kampstart. Et par minutter senere møtte jeg groundhopperen Nicolai som avtalt ved en av inngangene, og jeg kom meg straks innenfor med billetten jeg fikk av ham. Den var til den vestlige langsiden, nær hjørnet med Sydsiden, men vi ble stående nede i hjørnet der i noen minutter og skue utover og suge til oss den elektriske stemningen som allerede nå var på kortsiden der.

Brøndby er en egen kommune i Region Hovedstaden, og består først og fremst av bydelene Brøndbyøster, Brøndbyvester og Brøndby Strand. Det bor over 35 000 mennesker i kommunen, og Brøndby IF er jo i tillegg selvsagt en klubb som også har supportere i andre deler av både hovedstadsområdet og landet for øvrig. Brøndby IF ble stiftet så sent som i 1964, men da som en følge av at Brøndbyøster IF (stiftet i 1928) og Brøndbyvester IF (stiftet i 1908) slo seg sammen. Det var i 1980-årene at Brøndby IFs begynte sin dominans i dansk fotball, og deres store gullalder var fra 1985 til 2005, da de vant ti ligatitler. I tillegg vant de i samme periode den danske cupen fem ganger (to ganger ‘the double’, og senere plusset de på med å vinne Royal League i 2007 og en sjette cuptittel i 2008.

Etter noen år med trofé-tørke ble det ny cuptittel i 2018, og i våres vant de som nevnt sin ligatittel nummer elleve, slik at de er regjerende seriemestre. Det skal også nevnes at Brøndby i 1986/87-utgaven av den europeiske serievinnercupen tok seg til kvartfinalen, og at de fire år senere gikk helt til semifinalen i UEFA Cupen. Klubben som ble profesjonell i 1978 og som i 1987 skal ha vært kun den nest første klubb i verden til å bli børsnotert har virkelig satt Brøndby på kartet. Det var da også tydelig at seriemesterskapet fra i våres fortsatt skulle markeres (det har vel vært langt heftigere begrensninger i kampene i mellomtiden), og allerede før kampstart var stemningen til å ta og føle på. Oppe blant bannerne på Sydsiden kunne man her og der se personer som nå hadde dratt på seg finlandshette, og snart var Sydsiden lyst opp av et lite inferno av bluss mens man hoppet, ropte og sang så det var bortimot umulig å føre en samtale.

En herlig ramme før kampen; men så hadde da også Brøndby IF tydeligvis behov for all den støtten de kunne få når de nå skulle opp mot FC Nordsjælland, for de gule og blå hadde ikke hatt noen stor start på sesongen som regjerende mestre. De sto med kun tre poeng på fire kamper, og etter derby-tapet for erkerivalen FCK sist, var de nå redd for å allerede bli hektet av i toppkampen dersom det ikke skulle bli tre poeng mot gjestene fra de mer fasjonable områdene nord for København. Bortelaget hadde også sju poeng på sine fire kamper hittil, etter to strake seire, men jeg var nok neppe den eneste som hadde Brøndby som en favoritt til seieren denne fredagskvelden.

Allerede i 1945 var det planer om et sentralt kommunalt idrettsanlegg i Brøndby, men det varte og rakk før det ble en realitet, og først i 1965 ble det åpnet. Det var den gang et anlegg for både fotball og friidrett, og hovedbanen som i dag har blitt til Brøndby Stadion hadde løpebaner rundt baner og minimalt med tilskuerfasiliteter. Det var først et godt stykke ut i 1970-årene at fikk anlegge noen enkle åpne tribuner, og først i 1979 hadde man fått på plass en tribune med overbygg. Tre år senere kom det til en åpen ståtribune på motsatt side, og kapasiteten ble da doblet til 10 000.

Det var på slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene at ting virkelig begynte å skje, og deretter kom en stor ombygging og utvidelse rundt årtusenskiftet. Det som banet vei for dette var nok at kommunen i 1991 besluttet at Brøndby IF alene skulle få ha bruksretten på Brøndby Stadion, men siden den gang har vel også klubben selv tatt over som eier, om jeg ikke tar feil. Tilskuerrekorden er nå på 31 508, og stammer ikke helt overraskende fra en kamp mot FCK i 2003. Sydsiden er hjemmesupporternes bastion på den ene kortsiden, og den ble innviet i 1992. Dens nedre del har plass til 5 600 stående fans som skaper et enormt trøkk. Bak denne tribunen har man det som er Nordens største Fanzone av sitt slag.

Et lite antall Nordsjælland-fans hadde tatt plass på den ene flanken av Nordtribunen på motsatt ende, men ble naturligvis totalt overdøvet. Også den tribunen er fra 1992, og er blant fans også kjent som Pølseenden. Den vestlige langsiden er stadionets eldste tribune, eller i hvert fall er det tilfelle med de opprinnelige deler av den som ble bevart under den store utbyggingen rundt årtusenskiftet. Den nedre del av østre langside ble oppført i 1982 og ekspandert i 1990. Dette var opprinnelig en ståtribune uten tak, men er i dag anleggets største tribune med 34 seterader. Senere har det blitt bygget på slik at man i tilknytning til denne tribunen nå også har sponsorfasiliteter, sportsbar og lokaler tilhørende Brøndby Gymnasium.

Røyken hadde fortsatt ikke helt lagt seg da dommeren blåste i gang kampen, og etter knapt sju minutter var det full fyr i teltet igjen da Mikael Uhre sendte ballen i gjestenes mål. Gleden var imidlertid kortvarig da VAR ødela festen ved å varsle sjekk av målet, og riktig nok ble annullert da VAR mente at innlegget hadde blitt forlenget av en spiller i offside. Sydsiden lot seg imidlertid ikke affisere, og jeg tok meg i å tenke at uavhengig om man liker Brøndby eller ikke, må dette være Nordens muligens beste supportere. Det er kanskje et par klubber fra Stockholm som vil kunne ha et ord med i laget om akkurat det, men uansett.. Like etter brant FCN en stor sjanse, men deretter skjedde det lite før helt på tampen av omgangen, da både Uhre var på ferde igjen. Uhre så ut til å bli hektet på vei gjennom mot mål, men dommeren mente han filmet, og delte ut gult kort.

Dermed 0-0 til pause, og siden jeg hadde endt opp med å stå hele førsteomgangen foran Sydsiden, benyttet jeg nå anledningen til å ta en tur bort på min egentlige plass for å sjekke utsikten derfra før jeg returnerte med en øl. Andre omgang var ikke mange minuttene gammel da Brøndby fikk seg en på tygga. Et FCN-frispark nådde Kian Hansen på første stolpe, der han steg til værs og headet inn 0-1. Et lite sekund eller to kunne man nærmest hørt en knappenål falle på Brøndby Stadion, men så var Sydsiden igjen med fullt øs. Liten tvil om hvem som var Brøndbys beste denne kvelden, for selv med restriksjoner som gjorde at «kun» 18 009 var til stede, skapte de et trøkk jeg ikke kan huske å tidligere ha vært vitne til i Norden. Brøndby presset på for utligning og beleiret i perioder FCN-feltet, men da hverken Uhre eller Andreas Bruus klarte å omsette gode muligheter, endte det skuffende nok for hjemmefansen med 0-1.

Jeg hadde halvveis avtalt å møte Nicolai for en øl i Fanzone etter kampslutt, men nå hadde han forsvunnet en tur bort i det jeg mener han kalte «Ultrashuset». Derimot var det en annen tidligere kjenning som takket ja til en kamp, for groundhopperen Klaus Parmo Jensen er også Brøndby-fan, og var til stede med sine sønner. Etter en hyggelig samtale takket jeg for meg for å komme meg tilbake til hotellet og få litt søvn etter en lang dag, og jeg lot en buss frakte meg til Glostrup stasjon for å ta toget derfra. Jeg var såpass trøtt at jeg etter togturen tilbake til København Hovedbanegård valgte å spaserte rett tilbake til hotellet for å finne senga. Det hadde vært en fin første dag på min store Danmarks-tur.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 25:
Brøndby IF v FC Nordsjælland 0-1 (0-0)
Superligaen
Brøndby Stadion, 13 August 2021
0-1 Kian Larsen (49)
Att: 18 009
Admission: 100 DKK
Programme: None

Next game: 14.08.2021: Slagelse B&I v Karlslunde IF
Previous game: 13.08.2021: Tårnby FF v Ringsted IF

More pics

This trip on a map

 

 

Fredag 13.08.2021: Tårnby FF v Ringsted IF

Det begynte for alvor å nærme seg halvannet år siden jeg reiste hjem fra min forrige Danmarks-tur i mars 2020; den helgen man for alvor begynte å stengte ned pga pandemien. Nå var det virkelig på tide med en tur igjen, og etter en helg i Sverige besluttet jeg å kjøre på med en lengre tur til Danmark også. Dette var en fin timing for en fotball-tur til Danmark, der man nå hadde startet opp for fullt i alle divisjoner og terminlistene gjorde det mulig å se kamper hver dag. Jeg hadde allerede kikket på muligheten for en august-tur en stund, og et mulig kampprogram hadde blitt satt sammen, men det var først etter hjemkomst fra den lille Sverige-turen helgen før at jeg bestemte meg for å gå for det.

Jeg endte opp med å bestille meg plass på nattbussen til København med avgang sent torsdag kveld, siden det var en mulig interessant dobbel i det danske hovedstadsområdet fredag kveld. Det var bare å ta seg opp til Grålum og Lekevollkrysset på E6 og vente på at bussen skulle plukke meg opp der ved midnatt. Da den kom, var det bare å prøve å få seg litt søvn på veien nedover mot Danmark, og det som skulle bli 15 kamper på 13 dager (planen var opprinnelig 14, men det kom til en bonuskamp underveis på turen). Jeg klarte egentlig ikke å sovne før vi hadde vært innom Göteborg for å bytte sjåfør, men fikk da omsider litt søvn frem til jeg våknet i Malmö. Etter en sju timers bussreise steg jeg av i den danske hovedstaden, og jeg tenkte umiddelbart at det var deilig å igjen være tilbake i Danmark.

Jeg hadde betalt 460 danske kroner for overnatting ved Wakeup Copenhagen i Bernstorffsgade, en liten spasertur fra hovedbanegården, men der var det naturligvis ikke klart å få sjekket inn ennå. Jeg fikk i hvert fall slengt fra meg bagasjen midlertidig, mot at jeg måtte putte på 20 danske kroner i oppbevarings-skapene i underetasjen. Med det fartet jeg av gårde, og bestemte meg for å leke litt turist ved å ta en halvveis vilkårlig liten tur i København. Siden jeg uansett skulle farte litt rundt i København i løpet av det neste døgnet, kjøpte jeg et 24-timers City Pass, og tok deretter en kort togtur til Østerport. Derfra slentret jeg nedover mot vannet i det fine været, og passerte det som må være en av de mest oppskrytte turistattraksjoner; nemlig Den Lille Havfrue.

Turen tok meg innom Kastellet før jeg fortsatte videre ned Langelinie, gjennom Nyhavn og til det jeg nå endelig hadde sett meg ut som min destinasjon; nemlig det danske krigsmuseum. Etter en interessant kikk der, var det på tide med turens første øl, og den ble inntatt på Taphouse. Av de 61 tappekranene valgte jeg meg en sour ved navn Blowing UP: Mango & Passion fra det russiske(!) Stamm Brewing, og den var faktisk så godt at det ble et påfyll i stedet for å teste noe annet slik planen var. En deilig lunsj i form av flæskestegs-smørrebrød ble inntatt på Restaurant Klara før jeg (via en tur innom Byens Bodega) returnerte til hotellet for å sjekke inn.

Deretter kunne jeg omsider rette oppmerksomheten mot dagens første kamp og gå tilbake til hovedbanegården for å komme meg med toget til Tårnby. Det som tidligere var et landlig område på øya Amager, er nå et yrende forstadsområde til København. Tårnby er for øvrig også navnet på kommunen, som blant annet inkluderer bydelene Tårnby, Kastrup, og Vestamager. Kastrup lufthavn er naturligvis den store arbeidsgiveren her, og en god del av de drøyt 42 000 innbyggerne vil nok ganske sikkert ha en jobb der. Rett ved Tårnby stasjon ligger Oksen Bodega, og der var det på sin plass med en Tuborg før jeg busset mot Tårnby FF sin hjemmebane, der det skulle være kampstart klokken 18.00.

Jeg ankom banen som faktisk kalles Uganda Ground i god tid før avspark, og etter å ha betalt meg inn med 50 kroner, var jeg klar for turens første kamp. Det var intet kampprogram, men karen som tok imot mine penger la til at den relevante informasjon kunne finnes på klubbens hjemmesider, der de i forbindelse med hver hjemmekamp har en egen side tilegnet denne. De var allerede godt i gang med å tilberede (og servere) deilige pølser fra grillen ved utsalget i det ene hjørnet, og jeg ble nesten fristet dit bort, men bestemte meg for å vente litt og heller ta en aldri så liten runde rundt anlegget først.

Tårnby FF ble i 2004 stiftet av en gruppe utbrytere fra Tårnby BK, og for å forstå bakgrunnen der, skal det nok nevnes at Tårnby BK på den tiden hadde gått sammen med Kastrup BK i satsingsprosjektet Amager United som det ble satset veldig på (men som et par år senere kollapset totalt). Også ungdomslagene ble det satset hardt på, og flere i Tårnby BKs andre seniorlag følte seg oversett, slik at de altså brøt ut og stiftet Tårnby FF. De spilte sine første år på noen enkle baner i området, men etter den nye fusjonen mellom Tårnby BK og AB70 i 2009, ble sistnevntes hjemmebane ledig, og Tårnby FF flyttet inn på deres Uganda Ground. Siden den gang har de spilt seg opp i Danmarksserien, og skulle denne kvelden ta imot Ringsted IF til kamp om poeng i dens pulje 2.

Angående dette med Uganda Ground, som banen har blitt kalt på folkemunne, kommer navnet av at banen ligger langs Ugandavej. Det er i det hele tatt flere av gatene i området som har navn etter både afrikanske og andre land. Anlegget går nå offisielt nå også under navnet Vestamager Idrætsanlæg, og noen mener åpenbart at Uganda Ground ikke lenger er politisk korrekt. Nå har det nemlig gått så langt at noen også blir krenket (gjerne på andres vegne) av baner og veier som er oppkalt etter visse nasjoner. Det er uansett en nokså enkel bane å beskrive, for tribunefasilitetene består av en liten tribune man har satt opp på den ene langsiden, mens laglederbenkene er å finne på motsatt langside. Og det er selvsagt deilig naturgress både rundt og ikke minst på banen.

Mens jeg omsider gikk for å hente meg øl og en deilig pølse, tok jeg også en kikk på tingenes tilstand i Danmarksserien pulje 2. Der var det lokalrivalene AB Tårnby som ledet an med 4-1-0 og 13 poeng etter fem runder, men Tårnby FF lå hakk i hæl på andreplassen med 3-1-1 og 10 poeng. Dagens bortelag, Ringsted IF, lå nede i bunnen med kun to poeng etter sine første fem kamper. Det hadde forresten vært litt artig å få med seg et oppgjør mellom de to Tårnby-klubbene, og de hadde faktisk møtte så sent som helgen før. Da var det cupkamp som visstnok også ble direktesendt på dansk TV, og Tårnby FF hadde da trukket det lengste strået etter 2-2 i ordinær tid og 9-8 på straffespark.

Det var de blåkledde gjestene fra Ringsted som startet best, men uten å skape de største farligheter, og da vi nærmet oss halvspilt førsteomgang fikk de en advarsel da en av hjemmelagets spillere i gull og sort skjøt i stolpen. Ikke lenge fikk vertene også hull på byllen da David Lyngsø Bengtsen fikk en stikker av David da Silva og sendte ballen forbi Ringsted-keeper Mark Folkmann. Det gikk kun tre minutter før gjestene svarte, og Ashraf Saber utlignet til 1-1 via stolpen. «Hvor er det pinligt!», utbrøt en Tårnby-forsvarer som var alt annet enn imponert over lagkameratenes forsvarsspill. Like etter oppsto en litt dramatisk situasjon da hjemmelagets Niclas Møller Nielsen var i duell med målscorer Saber. Det så for meg ut som om Nielsen kolliderte med stolpen, og etter at det kom folk løpende til for å se til ham og få ham av banen, ble det etter hvert ringt etter en ambulanse grunnet mistenkt hjernerystelse.

Da vi kom i gang igjen var Tårnby nære på å ta ledelsen like før pause, men avslutningen snek seg like utenfor stolpen. Dermed sto det 1-1 etter det som foreløpig hadde vært en jevnspilt affære. Mens jeg fikk påfyll av øl og pølse kom også ambulansen for å ta med seg den uheldige Nielsen for en sjekk. Andre omgang skulle vise seg å bli en nokså tam forestilling der Ringsted virket stadig mer fornøyd med ett poeng mens Tårnby ikke maktet å bryte de ned. Ringsted tok dog noen kontringer som de var skumle på, men det ble aldri flere mål på Uganda Ground denne tidlige August-kvelden, og dermed endte det med 1-1 og poengdeling.

For min del skulle jeg raskt videre siden jeg hadde enda en kamp på programmet denne kvelden, og nå var det bare å ta seg fra Amager til Brøndby, der de regjerende seriemestrene skulle ha hjemmekamp klokken 21.00. Flere hadde ment at jeg kunne få dårlig tid og at det ikke var sikkert det lot seg gjøre, men med en beregnet ankomst til Brøndby Stadion et kvarters tid før avspark tok jeg sjansen på at det skulle gå greit, og jeg angrer slett ikke på den avgjørelsen, før kampen hos Tårnby FF var en fin oppladning og en fin start på turen. Og med det raste jeg av sted for å komme meg til bussholdeplassen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 24:
Tårnby FF v Ringsted IF 1-1 (1-1)
Danmarksserien, Pulje 2
Uganda Ground, 13 August 2021
1-0 David Lyngsø Bengtsen (24)
1-1 Ashraf Saber (27)
Att: 127 (h/c)
Admission: 50 DKK
Programme: None

Next game: 13.08.2021: Brøndby IF v FC Nordsjælland
Previous game: 09.08.2021: Østsiden v Rakkestad
Previous danish game: 08.03.2020: BK Avarta v B 93

More pics

This trip on a map

 

 

Mandag 09.08.2021: Østsiden v Rakkestad

Etter en helg med fotball i Sverige, var jeg på vei hjem igjen, og avhengig av hvor mye krøll styresmaktenes uniformerte lakeier klarte å stelle i stand for meg oss bussen min på grensen, var planen å dra rett på kamp på Østsiden på vei hjem etter ankomst Fredrikstad. Jeg regnet i utgangspunktet med å ha nokså god tid, men til tross for svært lite trafikk ved grensen, klarte de der å overgå seg selv ved å sørge for å forsinke bussen med å holde oss igjen i hele to og en halv time! Da verdens lengste ID-sjekk og tregeste tollkontroll (i tre omganger) omsider var unnagjort, ventet teststasjonen, og det ble snart klart at jeg faktisk ville få svært dårlig tid. Men kanskje oppnådde de det de ønsket; å skremme noen av passasjerene fra å krysse grensen igjen med det første..?

Da jeg etter langt om lenge og lengre enn langt ankom tilbake i Fredrikstad og kom meg med bussen, var det nok allerede bortimot klart for avspark på Østsiden Stadion, der Østsiden skulle teste formen en siste gang før seriestarten med en treningskamp mot divisjons-kollega Rakkestad. Jeg hoppet av på Lundheim og strenet bort til stadion, der Øssia-patriot satt på sin faste plass på gressvollen bak det ene målet og kunne fortelle at det var spilt ti minutter og at det fortsatt var målløst. Jeg har uansett ikke tenkt til å gå veldig i dybden her så kort etter mitt forrige besøk på til Østsiden, men de var nok ute etter å reise kjerringa etter 1-3 for Kolbotn i forrige treningskamp.

Jeg hadde ikke fått satt meg ned på gresset ved siden av Arild før Thomas Kolseth sende vertene i føringen 1-0, og 25 minutter ut i kampen fikk Øssia også straffespark. Det omsatte Said Barakat i scoring, og dermed 2-0. I det 34. minutt besørget Magnus Andersen 3-0, og det var stillingen før pause. Enal Hasurdzic økte ytterligere etter hvilen, før Barakat scoret sitt andre fra straffemerket og fastsatt sluttresultatet til 5-0 ti minutters tid før slutt. Solid hjemmeseier, men jeg var likevel ikke overbevist om at Øssia kan utfordre favorittene Råde og Sprint, slik Arild håper og tydeligvis tror. Jeg spår at de blir å finne i sjiktet bak de 3-4 første. For Rakkestad sin del var dette ikke betryggende, og det er vel kanskje heller ikke veldig overraskende at jeg spår de i nedre del av tabellen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Østsiden v Rakkestad 5-0 (3-0)
Friendly
Østsiden Stadion, 9 August 2021
1-0 Thomas Kolseth (13)
2-0 Said Barakat (pen, 26)
3-0 Magnus Andresen (34)
4-0 Enal Hasurdzic (58)
5-0 Said Barakat (pen, 80)
Att: 69 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.08.2021: Tårnby FF v Ringsted IF
Next norwegian game: 28.08.2021: Jerv v Fredrikstad
Previous game: 08.08.2021: FBK Karlstad v IFK Åmål
Previous norwegian game: 05.08.2021: Sande/Berger v Åskollen

More pics