Søndag 15.08.2021: AGF Aarhus v FC København
De opprinnelige planene for denne søndagen var å se én kamp i Holstebro, selv om kompiser i Aarhus mente at jeg måtte komme dit for å se AGF v FCK. Med tidlig avspark i Holstebro og kveldskamp i Aarhus, hadde jeg da også sett på mulighetene, men det lot seg ikke gjøre med offentlig transport. Imidlertid bor et par av disse nevnte AGF-bekjentskapene mine i nettopp Holstebro, og en av de hadde gitt meg beskjed om at jeg kunne få lift både frem og tilbake dersom han fikk mulighet til å dra på kampen. Jeg var derfor i løpende kontakt med Magnus, og han hadde i løpet av formiddagen gitt beskjed om at ville bli AGF-kamp på oss. Etter kampen på Holstebro Idrætspark hadde jeg derfor ytterligere en kamp på menyen den dagen, og jeg spaserte ned til River Saloon i Holstebro sentrum, der Magnus sa han ville plukke meg opp et steinkast unna.
Han kom som planlagt sammen med sin bedre halvdel kort etter at jeg hadde tømt Tuborg-flaska og beveget meg de få meterne bort til avtalt møtested på Den Røde Plads, og snart suste vi av gårde mot Aarhus. På veien dit var det for øvrig interessant å høre at både Magnus og hans andre AGF-kompis i Holstebro – som i likhet med meg begge også følger skotske Rangers – faktisk har gått til innkjøp av sesongkort på Ibrox. Da vet jeg jo hvor jeg skal forhøre meg neste gang om jeg skulle være i beit for billetter der borte. Han fortalte også at han hadde ordnet meg billett til kveldens AGF-kamp på deres ‘stemningsafsnit’, men nektet plent å ta imot både de 100 kronene den hadde kostet og penger for skyss. Halvannen time etter at vi forlot Holstebro hadde vi tilbakelagt de drøyt 12 milene, parkert i et nærliggende boligområde og kommet oss til fots ned til kveldens kamparena, der det med en halvtimes tid til avspark var lange køer.
Allerede i vikingtiden var det en vikingby ved navn Aros der dagens Aarhus ligger, anlagt med en imponerende halvsirkelformet forsvarsvoll. Senere fikk Aarhus militær betydning, og fikk virkelig unngjelde under 1600-tallets mange kriger. Byen ble i dette tidsrommet blant annet beleiret tre ganger på få år, i tillegg til at den fikk ble offer for både bybranner og pest. Likevel var Aarhus på 1600- og 1700-tallet en nokså viktig handelsby med en stor handelsflåte. Det var imidlertid utover 1800-tallet at den virkelige veksten skjedde, etter at man hadde frigjort seg fra den slesvigske dominans. Mens Aarhus i år 1800 var Jyllands tredje største by, hadde den et halvt tiår senere overtatt rollen som Jyllands største by. Det er den fortsatt, i tillegg til å være Danmarks nest største, og selve byen rommer snaut 285 000 innbyggere mens kommunens innbyggertall har passert 350 000.
Fotballklubben som er kjent som AGF Aarhus er egentlig fotball-delen av idrettsforeningen som har det offisielle navnet Aarhus Gymnastikforening af 1880. Utfra dette forstår man vel hva forkortelsen AGF står for, og også når idrettsforeningen ble stiftet. Fotballen kom imidlertid først på programmet i 1902, etter at foreningen i sine første år hovedsakelig hadde drevet med gymnastikk og fekting. I 1927 ble fotballklubben med i den nystartede og landsdekkende Danmarksturneringen, og skal etter sigende fortsatt være den klubb med flest sesonger bak seg i den danske toppdivisjonen. Selv om de allerede den gang hadde vunnet flere jyske mesterskap, var det først mot slutten av 1940-årene at AGF virkelig begynte å markere seg for alvor nasjonalt. I perioden 1949-1951 ble det tre strake tredjeplasser før man måtte en en lynvisitt ned på nivå to. Da de returnerte i 1953 var det for å legge fotball-Danmark for sine føtter.
Med den ungarske trenerlegenden Géza Toldi skulle AGF komme til å kjempe i den absolutte toppen. Fra 1954 og elleve år fremover i tid vant AGF fire ligatitler (inkludert tre på rad i perioden 1955-1957) og fem ganger den danske cupen. Tre av disse årene vant de ‘the double’. AGF fikk også være med i den første utgaven av europacupen for serievinnere – lenge før dagens ‘Champions’ League-nonsens. Debutsesongen 1955/56 endte dog med tap for franske Reims, men best suksess hadde de i turneringens 1960/61-utgave. Denne huskes gjerne av oss FFK-patrioter for at Fredrikstad slo ut selveste Ajax, men mange er kanskje ikke like flinke til å huske at det var AGF som slo ut FFK i runden etter. AGF slo ut både Legia Warszawa og FFK, og måtte først i kvartfinalen gi tapt for et Benfica som omsider ble turneringsvinner.
Mot slutten av 1960-årene gikk det tyngre, og det var ikke før i 1980-årene at de igjen virkelig kjempet i toppen, etter også ha vært et par turer nede på nivå to. Etter å ha vært nære på ny ligatitler ved et par anledninger, lyktes det endelig igjen i 1986, da AGF vant en suveren tittel med fire runder igjen. Denne femte ligatittel er dog også deres siste, men nye cuptitler fulgte i 1987, 1988 og 1992, samtidig som det vel skal nevnes at de i 1988/89-utgaven av den europeiske cupvinnercupen spilte seg frem til kvartfinale der det ble knepent tap 0-1 sammenlagt for selveste Barcelona. Med spillere som Stig Tøfting og Håvard Flo på laget var de i 1996 nære på en ny ligatittel, men en uavgjort mot OB i siste runde gjorde at Brøndby kunne snike seg forbi. Man fikk i det minste en liten revansj da nettopp Brøndby ble slått 2-0 i cupfinalen senere samme måned. Klubbens niende cuptittel betyr at ingen har vunnet flere i Danmark, men det er også fortsatt AGFs foreløpig siste store tittel.
Magnus ledet nå enkelt og greit an forbi køen og fikk oss innenfor på rekordtid, slik at vi kunne ta oss opp på det nevnte ‘stemningsafsnit’ og treffe gamle kjent. Ikke minst var min gode kamerat Morten som vanlig på plass, men etter en skuffende start på sesongen var de nå tvilende til om min gode AGF-statistikk ville holde. De hadde nemlig vunnet samtlige kamper jeg tidligere har sett de spille, men skulle opp mot tøff motstand fra hovedstaden i form av FC København. Jeg rakk også å gå til innkjøp av litt øl før avspark, og siden gutta der nekter å ta imot penger for billetter, skyss og den slags, var det minste jeg kunne gjøre å kjøpe inn et batteri med seks øl som vi fordelte.
Aarhus Idrætspark ble åpnet allerede i 1920, og er Danmarks tredje største fotballstadion (med en offisiell kapasitet på rundt 20 000), men også en god kandidat til tittelen som den danske toppdivisjonens mest umoderne. Det i seg selv er behøver slett ikke å være negativt slik jeg ser det. Noen av mine AGF-venner ga i forkant av min første visitt her uttrykk for et ønske om nytt stadion (noe som visstnok fortsatt er under planlegging) og forventet nok at løpebaner og den slags skulle gi totalslakt fra undertegnede. Til tross for at jeg misliker løpebaner, er det uten tvil langt å foretrekke fremfor kunstgressbaner og de moderne plastikk-boller med en total mangel på karakter, og jeg liker meg derfor likevel bedre her enn på flere av de nyere baner jeg har besøkt i både den danske og andre toppdivisjoner.
Det ble tidlig klart hvor skoen tydeligvis trykker for aarhusianerne denne sesongen, for de slet åpenbart med det offensive. FCK på sin side skapte en god del hodebry med fine kombinasjoner og godt angrepsspill, og var egentlig i førersetet fra start. Det tok tjue minutter før Mohamed Daramy satt inn 0-1 og sendte gjestene i føringen, og AGF hadde lite å svare med. Det stoppet helt opp når de nærmet seg FCKs 16-meter, og i stedet sto jeg med følelsen om at det kun var et spørsmål om tid før gjestene ville doble ledelsen. Det skjedde i omgangens siste minutt, da den tidligere AGF-er Kevin Diks fant spanjolen Pep Biel som med innsiden av foten sørget for at det sto 0-2 til pause. Et kjedelig tidspunkt for AGF å slippe inn på, men nå var det for min del tid for å få seg en pølse og hente litt mer øl.
FCK startet best også etter pause, men fikk seg et lite sjokk da Nicolai Boilesen handset i eget felt og dommeren pekte på straffemerket. AGF-talisman Patrick Mortensen omsatte sikkert i scoring. 1-2 i det 58. minutt. Var det likevel håp om en snuoperasjon fra AGF sin side? Nei da, for jubelen hadde knapt lagt seg før Pep Biel kun et minutts tid senere scoret sitt andre mål for dagen og besørget 1-3. Snart fikk vi også en besynderlig situasjon der hoveddommeren ble skadet og måtte erstattes av fjerdedommeren. Det tok sin tid, og var sterkt medvirkende til at det ble lagt til hele ti minutter, men AGF virket resignert eller klarte i hvert fall ikke å true et FCK som kontrollerte inn de tre poengene som de temmelig fortjent kunne ta med seg tilbake til København.
Majoriteten av de 13 100 tilskuerne måtte dra skuffet hjem, og AGF sto fortsatt uten en seier i årets sesong. Det var bekymring å spore blant mine venner, men de syntes å mene at de skal være gode nok til å i det minste unngå nedrykk. Da må de imidlertid begynne å plukke poeng! Det hadde vært et trivelig gjensyn med Aarhus, AGF og ikke minst mine venner der, og jeg skulle jo tilbake til byen og bruke den som base noen dager mot slutten av min tur. Men nå var det å komme seg tilbake til Holstebro som gjaldt, så vi spaserte tilbake til bilen til Magnus, slik at han kunne frakte oss tilbake dit. Det ble en pitstop på River Saloon, der vi hygget oss sammen en times tid før vi tok kvelden og jeg kunne takke for en fin dag.
Revisit:
AGF Aarhus v FC København 1-3 (0-2)
Superligaen
Aarhus Idrætspark, 15 August 2021
0-1 Mohamed Daramy (21)
0-2 Pep Biel Mas Jaume (45)
1-2 Patrick Mortensen (pen, 58)
1-3 Pep Biel Mas Jaume (59)
Att: 13 100
Admission: 100 DKK (treated by an AGF mate)
Programme: None
Next game: 16.08.2021: Vejle BK v Aalborg BK
Previous game: 15.08.2021: Holstebro BK v Vejgaard BK
This trip on a map
