Mandag 24.08.2015: Harrogate Railway Athletic v Scarborough Athletic
Ny dag og nye muligheter, og jeg våknet med begeistring over at jeg endelig igjen kunne foreta et ordentlig dykk ned i non-league etter noen dager med flere kamper på høyere nivå. Denne dagen hadde jeg blinket meg ut en kamp i North Yorkshire, og første korte etappe gikk med tog inn til Liverpool. Frokost var ikke inkludert ved Knowsley B&B, så planen hadde vært å hoppe av på stasjonen Moorfields for å innta en full english breakfast på City Café. Imidlertid satt jeg så fordypet i Non-League Paper at jeg ikke registrerte det før toget forlot Moorfields, slik at jeg måtte bli med inn til Liverpool Central. Til tross for at det ikke er lange biten, gadd jeg ikke å dra med meg den store bagen tilbake, og kjøpte i stedet med meg et par smørbrød på Liverpool Central som jeg tok med meg den korte veien opp til Liverpool Lime Street, der jeg satt meg på 11.12-toget som skulle frakte med videre til Leeds.
Harrogate Railway Athletic har også denne sesongen valgt å spille majoriteten av sine midtuke-hjemmekamper på mandag i håp om å øke tilskuertallet, men Harrogate er en meget fasjonabel by, og det var denne gang ikke spesielt enkelt å finne overnatting der til under £75. Derfor valgte jeg å ha base i Leeds, der jeg betalte £24 for overnatting ved Ibis budget hotellet som ligger et kvarters gange fra Leeds stasjon. Siden jeg hadde bagen på slep, kostet jeg på meg en taxi, men da jeg ankom viste det seg at det fortsatt var over en time til innsjekking klokka 14.00. Tvers over veien ligger imidlertid puben The Palace, og der slo jeg meg ned for å slappe av med en pint og lese litt mer i Non-League Paper mens jeg slo i hjel en drøy time.
Etter å omsider ha fått sjekket inn og slappet av litt på rommet, spaserte jeg tilbake til stasjonen via The Calls. Eller rettere sagt, jeg spaserte til Scarborough Hotel – eller Scarborough Taps som puben også kalles – der jeg ofte unner meg en pitstop når jeg befinner meg i Leeds. Her i denne trivelige puben inntok jeg en tidlig middag i form av en porsjon gammon & eggs med ananas som tilbehør og en pint Strongbow for lesking av strupen. Omsider var tiden inne for å vende snuta nordover mot kamp, og jeg krysset over til stasjonen for å sette meg på 16.59-toget med endestasjon Knaresborough. Jeg skulle imidlertid ikke fullt så langt, og etter rundt 40 minutter steg jeg av på stasjonen Starbeck i utkanten av Harrogate.
Harrogate er blant Englands mest fasjonable byer, og har et inbyggertall på omtrent 75 000. Byen ligger omtrent to norske mil nord for Leeds og tre mil vest for York, og hørte historisk sett til West Yorkshire. Nå sorterer den imidlertid under Englands største grevskap, North Yorkshire, og er også kjent som en såkalt spa town. Etter at mineralrike kilder ble oppdaget på 1600-tallet vokste byen frem som et spa- og kur-sted, og det er fortsatt dette mange av turistene kommer for. Til tross for en av landets høyeste boligpriser, har byen også flere ganger blitt kåret til Englands beste sted å bo, samtidig som den i 2013 faktisk ble kåret til verdens tredje mest romantiske by – foran byer som Paris, Roma og Venezia. Starbeck er igjen en bydel i Harrogates utkant, og har i seg selv i overkant av 6 000 innbyggere.
Jeg satt sporenstreks kursen mot puben Prince of Wales, som ligger et steinkast fra Starbeck stasjon. Her satt jeg meg ned med forfriskninger fra tappekranene, før jeg en slurk eller to senere ble oppmerksom på min groundhopper-kompis Brenden som også hadde valgt seg dette etablissementet som åsted for opplading til kamp. Jeg var jo for så vidt informert på forhånd om at han ville ta turen, og her bli vi sittende å skravle en stund over en pint før vi med rundt halvannen time til kampstart brøt opp og spaserte den korte veien opp til Harrogate Railway Athletics hjemmebane Staion View. Der var foreløpig ikke inngangspartiet bemannet, så jeg tok en liten runde rundt på utsiden for å slippe å sosialisere med groundhopper og heltids-noldus Tony Morehead og en liten gruppe som sto sammen med ham utenfor inngangen.
Harrogate Railway Athletic ble i 1935 stiftet av jernbanearbeidere som jobbet ved et depot her ved Starbeck. Deres arbeidsgiver LNER (London & North Eastern Railway) var en av de såkalte fire store før de ble splittet av som følge av nasjonaliseringen av jernbanen i 1948. I sine første år besto klubben utelukkende av jernbanearbeidere, og i tillegg til spill i Harrogate & District League, deltok de også blant i British Railways National Cup, der de spilte seg frem til finalen i 1946. Senere ble de på midten av 1950-årene med i Yorkshire League, som i 1982 slo seg sammen med en tidligere liga ved navn Midland League for å stifte den nye Northern Counties East League. Der tok The Rail plass i den tidens Division Two North, men hadde spilt seg opp i Premier Division da de i 2002/03-sesongen gjorde furore i FA Cupen ved å bli tidenes lavest rangerte klubb til å nå andre ordinære runde. Der fikk de hjemmekamp mot Bristol City, valgte å spille den hjemme, og ble belønnet med TV-kamp på Sky. De gjorde seg heller ikke bort selv om de til slutt måtte gi tapt 1-3, og de hadde gjort seg bemerket.
Etter å ha endt på 3. plass i NCEL Premier våren 2007, fikk de rykke opp i Northern Premier League, der de naturlig nok tok plass i Division One North. Debutsesongen på det nivået så da også klubben nok en gang ta seg til andre ordinære runde i FA Cupen, der de denne gang trakk hjemmekamp mot Mansfield Town. Denne gang var BBC Match of the Day til stede for å sende live, og The Rail ga sine langt mer meritterte gjester en liten støkk før de måtte gi tapt 2-3. The Rail har siden opprykket i 2007 vært et fast innslag på nedre halvdel av tabellen, der de ved et par anledninger også har vært avhengige av benådninger for å holde plassen, men forrige sesong var en annen historie. Mange trekker nemlig frem klubben som den største positive overraskelsen i 2014/15-sesongen, der de med 8. plass sørget for historisk bestenotering i ligasammenheng. Da ble de imidlertid godt hjulpet av divisjonens toppscorer Nathan Cartman og hans mange mål, og etter at han i løpet av fjorårssesongen gikk til Darlington, spørs det om de ikke vil savne hans bidrag på Station View.
Inngangspartiet ble omsider bemannet, og vi betalte oss inn med £7 per snute. Et kampprogram til £2 havnet også i undertegnedes veske, og det viste seg å være et flott og glossy program med mye godt stoff. Vi kom inn på nærmeste langside, der fasilitetene (eller mangelen på slike) består av hard standing, men på utsiden her står det en stor dominerende betongkloss som huser både garderober, kontorer…og i andre etasje klubbhusets bar. Jeg startet en runde med klokka, og også på kortsiden til venstre er det hard standing som gjelder. På bortre langside er det et parti med betongtrinn for stående tilskuere, før man nærmere midten har en liten sittetribune av den moderne, prefabrikerte typen stående mellom laglederbenkene. Best likte jeg den bortre kortsiden, der man har en tribuneseksjon som strekker seg nesten hele banens bredde. Den ene halvdelen er sittetribune mens den andre byr på tak over hodet for en antall stående tilskuere.
I klubbens barndom hadde jernbanearbeiderne fått låne £1 500 fra arbeidsgiveren LNER for å kjøpe tomten der deres hjemmebane nå ligger. Intet lite beløp den gangen, og over 300 jernbanearbeidere var med på å betale 1d (en gammel penny) hver i uka som nedbetaling på lånet. Om ikke Station View fremstår som noen virkelig klassiker av et anlegg, så likte jeg meg raskt nokså godt der. Gressmatta har for øvrig en heftig sidelengs helling, og da jeg tidligere har uttalt at Ossett Albions helling kanskje var den heftigste jeg hadde sett å step 4 og over, måtte jeg nå spise mine ord. Hellingen kan ikke helt måle seg med eksempelvis Hallam (for ikke å snakke om Chard Town, som jeg noen dager senere skulle besøke), men jeg kan ikke skjønne annet enn at den overgår det aller meste i fotballpyramidens åtte øverste nivåer.
Harrogate Railway Athletic hadde startet sesongen med 1-1 og poengdeling hjemme mot Droylsden før de imponerte med et tilsvarende resultat borte mot Spennymoor Town. To dager før mitt besøk de imidlertid kommet ned på jorde med tap 1-3 bote mot Brighouse Town, slik at de sto med to poeng på tre kamper. Det var ventet at de igjen ville få en tøff test når Scarborough Athletic denne kvelden var motstander i kamp om ligapoeng NPL Division One North. Der var nemlig Scarborough-klubben en av tre klubber som sto med full poengpott etter tre kamper. Borteseier 3-0 over New Mills i seriepremieren hadde blitt fulgt opp med hjemmeseire 1-0 over Farsley Celtic (føniksklubben Farsley AFC har nå tatt forgjengerens navn) og Trafford, slik at de også sto uten baklengsmål.
Jeg fikk aldri surret meg opp i klubbhusets bar før kampen, men oppsøkte i stedet matutsalget for å utnytte at jeg befant meg nord i landet. Det var da heller ingen verdens ting å utsette på min pork pie med mushy peas og brun saus, og for £2,50 var det absolutt god verdi. Harrogate Railway Athletic er for øvrig kjent for å ha en temmelig spesiell speaker som utviser en voldsom entusiasme. Han er tydeligvis også glad i ordspill og den slags, og midtbanespilleren Jack Stockdill ble introdusert på følgende måte: «Climbing the beanstalk of quality: It’s number 8, Jack Stockdill». I det ene hjørnet finner man den lille klubbsjappa i samme bygg som matutsalget, og her fikk jeg tak i en kopi av kveldens lagoppstillinger, samtidig som jeg fikk byttet £3 mot en pin til min samling. Jeg fikk også hilst raskt på groundhopperne Pete Sixsmith, John McClure og Paul Brockett, men bestemte meg snart for å stille meg for meg selv lenger bort på bortre langside, der jeg etter hvert fikk selskap av Brenden.
Det var for øvrig også et spesielt poeng med kveldens kamp. Det var nemlig i forbindelse med tilsvarende kamp forrige sesong at Nathan Cartman og Harrogate Railway Athletic valset over Scarborough, og daværende Seadogs-manager Rudy Funk trakk seg umiddelbart etter kampslutt. Det var i november i fjor, og Boro hadde raskt erstattet Funk med duoen Paul Foot og Bryan Hughes. Hjemmelaget hadde scoret tidlig i to av sine tre kamper så langt, og Vincent Dhesi fikk den første halvsjansen, men Boro-keeper Chandler Hallwood var våken. I stedet var det gjestene som åpnet scoringsballet da Thomas Corner headet inn Nathan Peats innlegg i kampens åttende minutt. Det sto 0-1, og dette var bare starten på 13 minutter med fullstendig galskap.
Fire minutter senere klønet Dan Thirkell det til i eget forsvar, og Gary Bradshaw lot seg ikke be to ganger da han stjal ballen og plasserte den bak Rail-keeper Tom Goodwin. Nye fire minutter gikk før Nathan Peat tok frispark fra egen banehalvdel. Den lange ballen fant Thomas Corner, som headet forbi keeper Goodwin og i mål. Vertene virket fullstendig sjokkskadet, og det skulle bli verre da keeper Goodwin fem minutter senere gjorde en brøler som tillot Thomas Corner å pirke inn sitt tredje for kvelden. Det var kun spilt drøyt tjue minutter, men allerede sto det 0-4, og Corner hadde scoret hattrick. Rail-manager Lee Ashforth virket alt annet enn imponert på sidelinjen, og hans kveld ble ikke bedre av at Roy Fogarty måtte takke for seg og gå av banen med en stygg flenge i hodet.
Scarborough Athletic dominerte voldsomt og kunne øke ledelsen ytterligere om det ikke hadde vært for at vertenes forsvare i tur og orden blokkerte farlige avslutninger med retning mot mål. Nok en defensiv blunder gå også Joseph Fry muligheten til å øke, men hans avslutning gikk rett på den travle keeper Goodwin, som nok var sjeleglad for at det nærmet seg pause. Men først hadde faktisk hjemmelaget mulighet til å redusere ved den hardtarbeidende Ryan Sharrocks. Han dro seg fri på kanten og skar inn i feltet, mens avslutning ble reddet i nærmeste hjørne av Boro-keeper Hallwood. Dermed 0-4 til pause, og mens lagene var i garderoben benyttet jeg anledningen til å slå av en prat med et par bortesupportere. De hadde selvsagt vært fornøyd med det de hadde sett, og hevdet at dette kan være sesongen der de tar seg opp i NPL Premier. Som nevnt tidligere var det to andre klubber som også sto uten poengtap; nemlig Northwich Victoria og Kendal Town. Men de skulle først spille dagen etter, så Scarborough Athletic ville uansett ta over tabelltoppen med seier – uten at det betyr all verden så tidlig i sesongen.
Det var vel ikke helt unaturlig at andre omgang i lange perioder føltes som en transportetappe, der vertene for lengst hadde resignert mens gjestene sa seg fornøyd med det de hadde gjort. Rail-keeper Goodwin stoppet et frispark fra Stephen Mallory, mens Vincent Dhesi skjøt like over på motsatt side. Hjemmelaget hadde i langt større grad nå klart å tette igjen bakover…inntil gjestene puttet ytterligere to mål midt i andre omgang. Tjue minutter ut i omgangen landet et frispark fra Joseph Fox hos innbytter Alex Peterson, som enkelt plasserte ballen i mål. 0-5. Seks minutter senere var det en annen innbytter som satt spikeren i kista. Muligens dro Ryan Blott med seg ballen med hånda da han ble spilt gjennom, men det var i hvert fall ikke noe å utsette på avslutningen da han fastsatte sluttresultatet til 0-6.
Komisk nok var hjemmelagets speaker fortsatt like entusiastisk der han med voldsom innlevelse annonserte kveldens sjette mål. Det var en god del tilreisende blant de 301 tilskuerne, og de var i festhumør der de nå manet til ytterligere scoringer. «We want seven», ropte de, og om det ikke hadde vært for Rail-keeper Goodwin så kunne de fort ha fått viljen sin. Ikke minst leverte han en flott dobbelredning for å hindre Joseph Fox, men Harrogate Railway Athletic vil nok uansett prøve å glemme denne kampen fortest mulig. Jeg tok farvel med Brenden som straks satt kursen hjemover, men før jeg omsider gikk for å teste klubbhusets bar, ville jeg slå av en liten prat med Scarborough Athletic-formann Dave Holland. Han innrømmet at han hadde dratt kjensel på meg uten å klare å plassere meg, men da jeg presenterte meg gikk det raskt opp et lys for ham. Jeg traff Dave Holland i Eastwood sommeren 2012, og noen måneder senere så jeg jo også Scarborough Athletic v Parkgate i Bridlington
Han kunne uansett fortelle at det nå var entusiasme i klubben; ikke bare grunnet den gode sesongstarten, men også fordi man endelig har fått grønt lys for bygging av nytt stadion hjemme i Scarborough. Man banedeler jo som kjent fortsatt hos Bridlington Town, men med nytt stadion i bydelen Weaponess håper man å være tilbake i egen by i løpet av 2016/17-sesongen. Og Mr. Holland håper at man kan returnere til hjembyen som NPL Premier-klubb, for han tror mulighetene for opprykk denne sesongen er bedre enn noen gang. The Seadogs virker sterke, men de vil selvsagt få tøff konkurranse. Imidlertid slipper man nå klubber som Darlington og Salford City, men som Holland sa så vil jo de andre opprykkskandidatene se det på samme måte, og det vil derfor være en rekke klubber som føler at man denne sesongen kan ha en god mulighet.
Holland fryktet først og fremst Bamber Bridge, Spennymoor Town og Warrington Town, samtidig som Northwich Victoria igjen må tas på alvor etter sin gode start. Det eneste som er sikkert er at det igjen blir en tøff divisjon. Jeg takket Holland for praten og ønsket lykke til, før jeg inntok baren i klubbhusets andre etasje. Det hadde vært fint med en retur til non-league for min del, og Scarborough Athletic hadde virkelig imponert meg med en maktdemonstrasjon av de sjeldne. Så gjenstår det å se hva slags målestokk hjemmelaget er. Mens jeg ventet på 22.41-toget tilbake til Leeds, unnet jeg meg en pint Strongbow til £3,50. Det ble også tid til et påfyll før jeg spaserte tilbake til Starbeck stasjon, og ved ankomst Leeds var det ikke stort annet å gjøre enn å spasere tilbake til hotellet og finne senga. Jeg hadde tross alt en lang reise foran meg neste morgen.
English ground # 283:
Harrogate Railway Athletic v Scarborough Athletic 0-6 (0-4)
Northern Premier League Division One North
Station View, 24 August 2015
0-1 Thomas Corner (8)
0-2 Gary Bradshaw (12)
0-3 Thomas Corner (16)
0-4 Thomas Corner (21)
0-5 Alex Peterson (65)
0-6 Ryan Blott (71)
Att: 301
Admission: £7
Programme: £2
Pin badge: £3
Next game: 25.08.2015: Bury Town v Wroxham
Previous game: 23.08.2015: Everton v Manchester City
