Hoddesdon Town v Sawbridgeworth Town 14.08.2015

Fredag 14.08.2015: Hoddesdon Town v Sawbridgeworth Town

 

Det var på tide å midlertidig forlate Newcastle og flytte seg sørover, og jeg hadde etter hvert blinket meg ut 10.00-toget til London Kings Cross. Denne dagen hadde voldt meg litt hodebry da jeg lenge var usikker på valg av kamp. Et knippe av helgens kamper i FA Cupens Extra Preliminary Round hadde blitt flyttet til fredagen, men det var var først snakk om klubber som banedeler hos andre klubber, og i konkurranse med noen kamper i Anglian Combination lutet jeg tidlig mot Coleshill Town v Ellesmere Rangers. Den skulle spilles på Tamworths Lamb Ground mens Coleshill dessverre la kunstgress på sin hjemmebane Pack Meadow. Jeg hadde imidlertid mest lyst til å «spare» Lamb Ground til en Tamworth-kamp, og da Hoddesdon Town v Sawbridgeworth noe senere ble flyttet til denne fredagen var jeg ikke sen om å endre planene. Så var det heller være at jeg gikk glipp av en 11-0 seier til Coleshill Town!!

 

Da jeg ankom Newcastle stasjon registrerte jeg raskt at det rådet fullstendig togkaos, og togene sørover var opptil tre timer forsinket!! Jeg fikk uansett tatt plass på et av de forsinkede togene, og var snart på vei mot London, der jeg ankom rundt tre timer senere. Med Hoddesdons beliggenhet i Hertfordshire var det nokså gunstig å overnatte ved et nokså lugubert overnattingssted jeg tidligere har benyttet meg av. Tottenham Guest House er på ingen måte noe Ritz, men det er et billig alternativ i en generelt dyr verdensmetropol, og ikke minst ligger den i nærheten av både undergrunn og togstasjon ved Seven Sisters. Jeg hadde betalt £35 for et enkeltrom med delt bad på gangen, men oppdaget snart at stedets WiFi var langt mer samarbeidsvillig enn ved mitt forrige besøk. Etter at jeg hadde installert meg sjekket jeg derfor ut reiseruta til en liten utflukt jeg hadde planlagt, og strøk deretter på dør.

 

Et Overground-tog tok meg fra Seven Sisters til Walthamstow Queen Street, og derfra hadde jeg 20 minutters gangs til min destinasjon – nemlig Hare & Hounds Ground; tidligere hjemmebane for Leyton FC, som dessverre gikk konkurs i 2011. Deres stadion, som senere fikk navnet Leyton Stadium, står der fortsatt, men svært forfallent. Og ikke minst ligger det i bakgården til en indisk restaurant som åpenbart bruker tomten som parkeringsplass og lagringsplass. Jeg hadde såvidt kommet meg innenfor og begynt å knipse noen bilder da en rasende asiatisk fjott kom ilende og forlangte at jeg sporenstreks stoppet fotograferingen. Jeg forsøkte forgjeves å tale min sak, at jeg kun ville dokumentere det gamle stadionets tilstand før det ble revet – noe han hevdet er nært forestående, men omsider gikk han med på å gi meg et par minutter til å haste rundt herligheten. Det var svært trist å se anlegget i den forfatningen, men jeg var nå først og fremst irritert på denne idioten som fortsatt sto der som en vakt og nærmest kikket på klokka. Jeg fikk i det minste knipset en rekke bilder før jeg forlot åstedet og vendte oppmerksomheten mot kveldens kamp oppe i Hoddesdon.

 

Da det så smått begynte å regne, var jeg ikke videre lysten på en lengre spasertur, og ved hjelp av Google Maps fant jeg frem til en London-buss som plukket opp rett utenfor og fraktet meg til Hackney Downs, der jeg kunne sette meg på toget til Broxbourne. Også der var det i ferd med å begynne å regne, så jeg kostet på meg en taxi opp til Wetherspoons-puben The Star i Hoddesdon sentrum, der jeg foretok en liten pitstop for å lade opp med en pint Strongbow. Hoddesdon ligger altså i grevskapet Hertfordshire, og var tidligere en skysstasjon på veien mellom London og Cambridge. Byen ligger drøyt tre norske mil nord for London, og 6-7 kilometer sørøst for Hertford. I dag har den rundt 20 000 innbyggere, og har vokst sammen med den noe mindre naboen Broxbourne. Begge disse utgjør så absolutt en del av Londons pendlerbelte. Etter å ha snyltet litt på deres WiFi, ble det også tid til en kjapp pint på den mer klassiske The White Swan før jeg spaserte de 5-10 minuttene ned til Lowfield.

 

Det er hjemmebane for både Hoddesdon Town og stedets cricketklubb, og der jeg kom spaserende nedover Park View så jeg på min høyre hånd snart inngangspartiet, der jeg betalte meg inn med £8. Hoddesdon Town har i årevis hatt et kampprogram som det har gått gjetord om i blant – en virkelig solid mustein som har vært hjertebarnet til en eldre kvinne som nå dessverre har trukket seg tilbake. Dagens utgave var da uansett en 40 siders variant spekket med godt stoff, så det var vel verdt bidraget på £1. Hoddesdon Town skulle møte Sawbridgeworth Town, og selv om det begge klubbene hører hjemme i Hertfordshire og begge spiller på non-leagues step 5, spiller de i to forskjellige ligaer – Hoddesdon i Spartan South Midlands League, og «Sawbo» i Essex Senior League. Men nå dreide det seg altså om FA Cupen, som dessverre nå har solgt sin sjel i form av en sponsoravtale med et asiatisk selskap som nå får sitt navn nevnt enhver sammenheng forbundet med den tradisjonsrike cupen.

 

Der jeg entret Lowfield på den ene langsiden, finner man de to laglederbenkene i mur, og mellom disse står en tilsynelatende ny og hjemmesnekret tribunekonstruksjon i tre som gir tak over hodet til stående tilskuere. Ellers på denne langsiden er det hard standing, og det er også tilfelle på de to kortsidene. Bak målet til høyre (sett fra inngangspartiet) har man dessuten cricketbanen. På motsatt langside kunne jeg imidlertid se anleggets hovedtribune i mur, og nede i hjørnet mot «the cricket end» skimtet jeg klubbhuset man åpenbart deler med cricketklubben, som for øvrig ble gjenstand for stor takknemlighet fra fotballklubben for velviljen de hadde vist ved å tillate spill her denne helgen. De klubbene som banedeler med cricket er nemlig prisgitt cricketklubben de første ukene av fotballsesongen, inntil cricketsesongen avsluttes…og det i langt større grad enn jeg var klar over, skulle jeg finne ut på denne turen.

 

Jeg kunne da også lese i programmet at man mente dette var første gang man spilte cup-fotball på Lowfield i august måned, og man kjenner jo til at en rekke klubber hver sesong starter med flere bortekamper etter hverandre, inntil cricketen pakker sammen for sesongen (åpenbart i slutten av august eller tidlig i september). Men selv de helger hvor cricket har rangen, så spilles tydeligvis ikke denne uforståelige sporten både fredag, lørdag og søndag. Derfor får man altså noen av disse cupkampene tidlig i sesongen flyttet til fredag eller søndag. Men om man, slik jeg vel i all min naivitet gjorde, innbiller seg at dette er opp til fotballklubben selv å avgjøre, så tar man åpenbart feil. For slik jeg forstår det kan cricketklubben – så lenge deres sesong pågår – sette ned foten om de vil. Jeg er totalt blottet for kunnskap om cricket, men jeg lurer på om ikke noe av «problemet» kan være ekstraarbeid omstilling fra cricket til fotball og tilbake til cricke, selv om det for en utenforstående ikke virker som all verden, og man skulle tro at de var likegyldige så lenge fotballklubben tok denne jobben. Men kanskje er det også andre grunner som undertegnede ikke har fått med seg.

 

Jeg oppsøkte baren og betalte £3,50 for en pint Thatchers Gold som jeg satt meg ned og nippet til mens jeg studerte noe av det som prydet veggene…og ikke minst var det viet FA Vase triumfen i 1975. Hoddesdon Town ble stiftet i 1879, og var i 1997 med å stifte Spartan South Midlands League, etter å tidligere ha spilt i flere av denne ligaens forgjengere (slik som South Midlands League, London Spartan League, og Spartan League). Det var som medlem i sistnevnte at de hadde sin største dag i rampelyset en vårdag i 1975. Året før hadde FA avviklet den meget prestisjetunge FA Amateur Cup og erstattet den med dagens FA Vase, og i første utgave spilte Hoddesdon Town seg frem til Wembley-finale mot Epsom & Ewell. Den ble vunnet 2-1, og Hoddesdon Town skrev seg altså inn i historiebøkene som tidenes første vinner av FA Vase.

 

Hjemmelaget hadde spilt to kamper så langt, og begge altså på bortebane. Etter tap 0-2 for Tring Athletic i seriepremieren, tapte de 1-2 i lokaloppgjøret borte mot FC Broxbourne Borough, og dermed sto The Lilywhites fortsatt uten poeng i Spartan South Midlands League Premier Division. Vertene hevdet imidlertid å ha vært spillemessig bra i de to kampene, men at problemet var å klare å omsette ballinnehav og sjanser i scoringer. I Essex Senior League hadde Sawbridgeworth Town startet sin ligasesong med uavgjort 2-2 hjemme mot Sporting Bengal United og deretter borteseier 3-2 over Greenhouse Sports, slik at de hadde fått en nokså god start. Men nå var det altså avansement i FA Cupen det skulle kjempes om, og vinneren ville få være vertskap for Romford i neste runde.

 

Mens jeg sto utenfor og tok en kikk på lagoppstillingene, fikk jeg uventet selskap i form av et norsk reisefølge. Skjønt helt uventet burde det kanskje ikke ha vært, for det var undertegnede som på et nettforum hadde tipset brødrene Hjartøy om denne kampen da de la ut sine turplaner for denne perioden. Jeg hadde imidlertid glemt det, men bergenserne hadde tatt tipset og var nå her sammen med en tredjemann jeg ikke er kar om å huske navnet på. Og jammen traff jeg ikke også på Laurance Reade – en av Groundhop UK arrangørene, og mannen bak bloggen Wherever it may be – i tillegg til groundhopperen bak den eminente bloggen ‘The Onion Bag‘. Etter en prat med disse var det fortsatt tid til en runde i baren sammen med bergenserne, før vi tok oppstilling for å se kampen sparkes i gang.

 

Hjemmemanager har visstnok brukt sommerferien til å raide sin gamle klubb St. Margaretsbury for et stort antall spillere, og vertene dominerte fra start. Ricky Light var et stadig uromement som skapte masse hodebry for gjestene, og både Jesse Waites og Mark Summers hadde to ganger misbrukt gode sjanser, samtidig som Ollie Sharman så sin avslutning reddet av Sawbo-keeper Elliott Cockerell. Da Josh Lillis først fikk ballen i mål for vertene, markerte linjemannen for offside, men man sto med et stadig sterkere inntrykk av at det var et tidsspørsmål før målet kom. Det kom i det 38. minutt, og det var Mark Summers som sendte vertene i føringen etter forarbeid av Ed Taylor og Josh Lillis. I omgangens nest siste minutt scoret Summers sitt andre da han headet inn en corner fra Ricky Light, og The Lilywhites gikk i garderoben med ledelse 2-0.

 

I pausen fikk jeg slått av en kort prat med en representant for hjemmelaget, og da man i programmet hadde uttrykt ambisjoner om å på sikt rykke opp til step 4, var jeg litt interessert i å høre litt mer om dette. Han bekreftet for så vidt kun det som sto i programmet at man først måtte få oppgradert anlegget for å tilfredsstille kravene, og ville ikke si mye mer enn at det vil komme mer informasjon om deres planer utover høsten, men han ga uttrykk for at det kanskje var litt tidlig å regne med noe slikt allerede denne sesongen. Han var også selvsagt fornøyd med at det tilsynelatende var i ferd med å løsne foran mål, men Sawbridgeworth hadde de siste minuttene før pause avsluttet godt og satt hjemmelaget under press slik at keeper Lee Robinson måtte i aksjon.

 

Gjestene startet også andre omgang friskt, og Mitchell Das skjøt like utenfor før samme mann fra spiss vinkel tvang keeper Robinson til å gjøre en god redning. Utover i omgangen gjenvant imidlertid Hoddesdon initiativet, og Mark Summers tvang frem en defensiv feil som endte med at Summers stjal ballen. Han rundet keeper Cockerell, økte til 3-0 ved å sette ballen i det tomme målet, og fullførte med det sitt hattrick. Med sin del av jobben unnagjort ble han tatt av banen og erstattet av debutant Tommy Wade. Sistnevnte utgjorde umiddelbart en offensiv trussel sammen med innbytter Brett O’Connor, og det lå et fjerde mål i luften. Det kom i kampens tredje tilleggsminutt, etter at både Charlie Edwards, Connor Scully og Wade selv hadde vært nære på, men da Wade kombinerte med O’Connor og satt inn 4-0, hadde Hoddesdon Town satt kronen på verket for en imponerende forestilling for deres del.

 

De 216 tilskuerne vil nok ha latt seg imponere av Hoddesdon Town, men samtidig føler jeg at dette nok er et tegn på hvor svak Essex Senior League er sammenlignet med de andre ligaene på samme nivå. Et topplag som f.eks Bowers & Pitsea holder vel riktignok en ok standard, men jevnt over føler jeg nok at Essex Senior League kanskje er den svakeste av ligaene på step 5. Det skal dog ikke ta noe av glansen av vertenes prestasjon., og etter det jeg så denne fredagskvelden var jeg overbevist om at de vil komme sterkere også i ligaen og klatre på tabellen utover. For min del ble jeg igjen for ytterligere en pint med bergenserne før vi ringte etter taxi tilbake til Broxbourne jernbanestasjon for å ta 22.17-toget tilbake mot London. Få minutter senere tok jeg farvel med trioen da jeg steg på Cheshunt stasjon for å bytte tog. Herfra gikk turen med London Overground til Seven Sisters, der jeg konstaterte at puben i underetasjen på min base for natten nå har blitt stengt siden sist. Jeg gikk uansett rett til sengs da jeg hadde en ny lang reise foran meg dagen etter.

English ground # 273:
Hoddesdon Town v Sawbridgeworth Town 4-0 (2-0)
FA Cup, Extra Preliminary Round
Lowfield, 14 August 2015
1-0 Mark Summers (38)
2-0 Mark Summers (44)
3-0 Mark Summers (66)
4-0 Tommy Wade (90+3)
Att: 216
Admission: £6
Programme: £1
Pin badge: n/a

 

Next game: 15.08.2015: Esh Winning v Billingham Town
Previous game: 13.08.2015: Easington Colliery v Crook Town

 

More pics

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg