Rhayader Town v Hay St. Mary’s 29.12.2018

 

Lørdag 29.12.2018: Rhayader Town v Hay St. Mary’s

Jeg hadde en lang busstur foran meg da jeg forlot min base ved NosDa rundt kvart over sju og gikk for å handle inn frokost i en Sainsburys-sjappe i Cardiff sentrum før jeg trasket oppover mot bussholdeplassen utenfor Cardiff Castle, der buss T4 skulle ha avgang mot Newport klokka 08.07. Denne bussen skulle bruke nesten tre timer herfra opp til Llandrindod Wells, der jeg skulle av, så selv om jeg denne dagen ikke skulle benytte et eneste tog, hadde jeg en heftig busstur foran meg når jeg skulle på kamp hos Rhayader Town. Jeg hadde vært usikker på hvor mye denne bussturen ville koste, men mest overraskende av alt denne dagen var at bussjåføren kvitterte ut en billett og vinket meg på mens han fortalte at den faktisk er gratis i helgene!

Det er virkelig et godt tilbud, og det var tydelig at flere hadde benyttet seg av dette; blant annet et par som hadde valgt å bruke søndagen til en utflukt i koselige Brecon. Det er jo ikke akkurat motorveier som går fra nord-sør (eller i dette tilfellet, omvendt) i Wales, og en ytterligere grunn til at bussen brukte såpass lang tid var at den ble stående å vente 10-15 minutter i både Pontypridd, Merthyr Tydfil og nevnte Brecon. Rett etter at klokka hadde passert elleve kunne jeg stige av rett ved jernbanestasjonen i Llandrindod Wells, og jeg hadde snaut ti minutter på meg til å få slengt fra meg bagasjen ved Hampton Hotel, der jeg hadde betalt £34 for overnatting. Det viste seg å gå uten problem, siden min base lå kun et steinkast fra togstasjonen der jeg også skulle ha buss X47 videre fra klokka 11.12.

Derimot hadde jeg på veien opp fra Cardiff blitt oppmerksom på at Rhayader Town plutselig tvitret om det skulle holdes en andre baneinspeksjon klokka 11.00 (den første ble åpenbart aldri annonsert), så det ville være greit å vite utfallet av denne før jeg satt kursen mot Rhayader med 11.12-bussen. Der jeg sto og oppdaterte frenetisk måtte jeg til slutt satse alt på ett kort, stige på og betale £4,10 for en returbillett. Om det nå skulle bli avlysning, var vel de eneste reelle alternativene å komme seg tilbake med første buss for å besøke Newbridge-on-Wye eller gjennomføre en revisit hos Llandrindod Wells. Men det gikk ikke lang tid før Rhayader Town beroliget meg ved å ‘tagge’ meg i en post der de informerte om at det var ‘Game ON!’. Det var en lettelse, og etter en snau halvtimes busstur fra Llandrindod Wells kunne jeg takke sjåføren og stige av i Rhayader.

Rhayader er en liten markedsby som ligger i det man må kunne si virkelig er den walisiske landsbygda. Stedet tilhørte tidligere Radnorshire, men sorterer nå under det nye og større ‘grevskapet’ Powys. Rhayader har rett i overkant av 2 000 innbyggere og ligger ved bredden av elven Wye – jeg vil anslå omtrent to mil nordvest for Llandrindod Wells. Hovedveien A470, som går fra Llandudno i nord-Wales til Cardiff i sør, går gjennom byen som i lang tid har vært slags naturlig stoppested for reisende. Romerne hadde en leir i nærheten, og senere reiste munker forbi på vei til og fra klostre i regionen, mens bønder kom med kvegflokker på vei til kvegmarked. Den dokumenterte beretningen om Rhayader begynner imidlertid først med byggingen av Rhayader Castle i 1177, men av denne borgen er det i dag lite igjen annet enn restene av det som nå er en tørr vollgrav.

Det var i 1890-årene at ting virkelig begynte å skje i dette området, og det takket være den raskt voksende storbyen Birmingham 11-12 mil lenger øst. Man fant nemlig ut at Elan Valley-området rett ved Rhayader var en ideell kilde for rent vann til Birminghams befolkning. Tusenvis av arbeidere var involvert i byggingen og demninger og reservoarer., og en ny jernbanelinje ble lagt. Denne ble imidlertid stengt i 1962, og det var selvsagt grunnen til at jeg hadde måttet benytte meg av buss til Rhayader. Visse steder skrytes det tilsynelatende av busstilbudet, men jeg må vel si at jeg ikke var altfor imponert over en buss annenhver time og ikke minst siste buss tilbake til Llandrindod Wells allerede klokka 17.10. Rhayader viste seg uansett å være en koselig plass med et betydelig antall puber i forhold til innbyggertallet.

Første stopp i så måte ble The Crown Inn, som viste seg riktig koselig. Deretter gikk jeg rett over veien til The Castle, før det var på tide å finne en pub som viste Old Firm-kampen. Det gjorde de ved The Royal Oak, der jeg ble sittende å se første omgang av en kamp der Rangers tok seg av sine vemmelige uvaskede rivaler. Etter at pausesignalet hadde gått i TV-kampen var det på tide å tømme glasset og komme seg ned til The Weirglodd der Rhayader Town skulle være vertskap for Hay St. Mary’s i Mid-Wales Division Two. Der ble jeg møtt av et inngangsparti som var sperret av med bånd, og kanskje det forteller noe om at ikke alt er like bra stilt som det har vært hos Rhayader Town.

Rhayader Town har røtter tilbake til 1884, anslås det, men det er lite jeg kan fortelle om hva de bedrev i ‘gamle dager’. På et eller annet tidspunkt ble de med i Mid Wales League, der de i hvert fall var fast innslag i 1980-årene. I 1991 fikk de ta steget opp i Cymru Alliance, og etter at de vant ligatittelen der i 1997 sikret de seg opprykk til den walisiske toppdivisjonen League of Wales (i dag Welsh Premier League). Der tilbragte de fem sesonger med 11. plassen i 2001 som bestenotering, før de ble nedrykk året etter. Klubben var da dårlig stilt, og en spillerflukt førte til at de måtte takke nei til plass i Cymru Alliance og i stedet la seg degradere ytterligere tilbake til Mid Wales League. I 2006 var det så dårlig stilt at klubben som for ordens skyld også hadde vært kvartfinalist i den walisiske cupen fem år tidligere (knepent tap for dagens storheter TNS) dessverre så seg nødt til å legge ned driften.

Året etter – altså i 2007 – ble det igjen blåst liv i klubbnavnet, og Rhayader Town var igjen snart tilbake i Mid Wales League. Da de i 2010 sikret seg opprykk til Cymru Alliance, endte det med umiddelbart nedrykk, men på første forsøk returnerte de ved å ta Mid Wales League-tittelen. I 2016 måtte de igjen ta turen ned i Mid Wales League, men dette ble igjen fulgt opp med ny tittel i Mid Wales League. Imidlertid ble det ikke noe nytt eventyr i Cymru Alliance, for sommeren 2017 måtte Rhayader Town si fra seg plassen der etter at spillerne ikke var villige til å godta de lengre reisene som dette opprykket medførte. Dermed ble det intet spill i 2017/18-sesongen, og dette er følgelig også grunnen til at de nå er å finne i Mid-Wales League Division Two, som inntil videre er en av divisjonene på nivå fire av walisisk fotball (til sommeren begynner man som nevnt flere ganger tidligere skje en omstrukturering av den walisiske fotballen).

Jeg ble stående å kikke litt utover The Weirglodd, som virkelig sto til forventningene selv om de faktisk hadde vært meget høye etter å ha sett flotte bilder derfra. Jeg falt umiddelbart for det sjarmerende anlegget som har både grantrær og åser som bakteppe. På den ene langsiden, rett ved det for tiden avsperrede inngangspartiet, har man klubbhuset som strekker seg videre bort til den flotte hovedtribunen som står midt på denne langsiden og byr på sitteplasser. På kortsiden til høyre sett herfra er det en flott tribune som også har seter installert på de to-te betongtrinnene under overbygget. Denne tribunen ser noe vindskeiv ut, men formelig oser av karakter. På både bortre langside og bortre kortside er det utelukkende hard standing under åpen himmel som gjelder, men The Weirglodd er virkelig en perle.

Yr av begeistring inntok jeg klubbhusets bar for å få innta litt flytende forfriskninger før avspark klokka 14.30. Det var en time til da jeg ankom, og inne i klubbhuset fikk jeg også gitt de £3 i inngangspenger til en kar som kom og samlet de inn i et krus. Han fortalte at det dessverre ikke var noe kampprogram, men fra baren fikk jeg i tillegg til forfriskninger også sikret meg en pin til min samling før jeg kikket på bilder og memorabilia i lokalet og deretter kom i prat med noen av de lokale. Status i divisjonen var at Montgomery ledet tre poeng foran dagens bortelag Hay St. Mary’s (som dog hadde to kamper til gode) og fem poeng foran duoen Waterloo Rovers og Newbridge-on-Wye. Rhayader Town lå på femteplass, ni poeng bak lederen men med en kamp til gode.

De lokale hadde interessante ting å fortelle, men etter å ha hørt hvordan jeg satt pris på deres tribuner og kanskje spesielt den bak det ene målet, hevdet han at den snart kan komme til å bli revet. Det var lite lystig, men en annen kar skjøt inn og sa seg uenig i dette som han mente kun var rykter. Han mente den mest sannsynlig vil bli stående, og forvirringen var komplett da en tredje kar meldte seg på og mente den muligens vil bli oppgradert. Kanskje er det uansett på greit å kjenne sin besøkelsestid og ta turen til en skult perle noe utenfor allfarvei for den jevne groundhopper, for The Rhayader Town og The Weirglodd er vel verdt et besøk for de som liker trivelige kamparenaer og herlige anlegg som oser av karakter.

Også da jeg penset samtalen inn på hva som var ambisjonene fremover ble det tydeligvis uenighet, for vedkommende jeg opprinnelig hadde startet en samtale ytret raskt et ønske om å kunne returnere til Cymru Alliance i løpet av noen sesonger (nå skal jo forbundet FAW i første omgang overta driften av nivå to med to nye divisjoner – FAW Championship North og South, så Cymru Alliance vil nok eventuelt bli skjøvet nedover). Hans kumpan var imidlertid igjen uenig og så det som lite realistisk og minnet sin sidemann på hva som skjedde sist da spillerne ikke var lystne på spill på det nivået med reisingen det krever. Forhåpentligvis vil i hvert fall kunne enes om eventuelle ambisjoner innen den tid kommer, og jeg ønsker uansett Rhayader Town lykke til. Det er liten tvil om at det er en klubb som tradisjonelt sett burde vært høyere opp enn det de nivået de nå er på, men det gjelder vel også å finne sitt nivå og ikke gape over for mye.

Det var etter hvert på tide å gjøre klar for kamp, og da lagene inntok banen startet jeg på en liten runde rundt banen for å knipse noen blinkskudd mens jeg fikk se en jevn kamp utspille seg på det visstnok noe vanskelige underlaget (ifølge en spiller jeg vekslet noen raske ord med før han tok et hjørnespark). Det var noen herlige dueller og også flere ok sjanser begge veier, men scoringene lot vente på seg og det så lenge ut som om jeg ville være vitne til en målløs omgang. Med noen minutter igjen til pause slo imidlertid gjestene til, og Brendan Hackett var mannen som sendte Hay St. Mary’s i ledelsen. Dermed sto det 0-1 da spillerne gikk i garderoben og jeg igjen inntok klubbhusets bar. Det fristet også med både en Bovril og litt vomfyll, så på vei ut igjen stakk jeg også snuta innom matutsalget.

Drøyt ti minutter ut i annenomgangen kom kvitteringen til 1-1 i form av et kjempeskudd fra mannen med dagens tøffeste etternavn. Taylor Wozencraft sendte nemlig i vei en kanonkule som suste inn i nettet og sørget for balanse i regnskapet, og nå hadde Rhayader Town fått blod på tann og hadde en god perioden. Det som nok var vendepunktet kom imidlertid da Matt James ifølge gjestene og dommeren ble dratt ned i feltet, og Jack Biggs besørget 1-2 fra straffemerket. Rhayader-folket mente seg tydeligvis litt urettferdig behandlet, og det hjalp ikke på humøret deres at Adi Lawford økte til 1-3 med et kvarters tid igjen. Det ble også sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 48 tilskuere, og om det ikke var direkte ufortjent, hadde det lenge vært en jevn kamp som sto og vippet. Det var bare å gratulere Hay St. Mary’s.

Jeg takket snart for meg og ønsket mitt vertskap lykke til videre, for jeg ville teste ut ytterligere et par Rhayader-puber før jeg forlot stedet. The Elan Hotel hadde blitt anbefalt av klubbfolket (kanskje fordi de er en av klubbens sponsorer), og det ble neste stopp før den lille pub-til-pub-runden i Rhayader ble avsluttet ved The Flag & Lamb Inn – rett ved siden av The Crown Inn, der den hadde startet. Deretter var det bare å passe på at jeg kom meg med 17.10-bussen tilbake til Llandrindod Wells og ikke ble strandet i Rhayader. Ved mitt forrige oppholde i Llandrindod Wells hadde jeg hatt base ved Glen Usk Hotel, men denne gang var det altså Hampton Hotel som skulle gi meg tak over hodet, og jeg fikk nå raskt sjekket inn og installert meg før jeg fulgte noenlunde samme modus som forrige gang.

Det betød at jeg satt kursen mot mikropuben Arvon Ale House, som ikke uten grunn har vunnet en rekke priser som blant annet beste cider-pub i Wales. Det var et naturlig neste stoppested, og jeg tilbragte kvelden der inntil jeg trakk meg tilbake til Hampton Hotel. Der har de pub i underetasjen, og det passet godt å ta et siste glass der, skjønt jeg ble sittende noe lenger enn planlagt. Og det var fortsatt liv da jeg trakk meg tilbake til rommet mitt rundt klokka halv ett. Det hadde vært nok en fin dag i Wales, og jeg satt virkelig pris på besøket hos Rhayader Town som vil bli stående som en av turens virkelige høydepunkt. Det var kanskje også det stadionet jeg satt mest pris på av alle de besøkte på denne turen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Welsh ground # 14:
Rhayader Town v Hay St. Mary’s 1-3 (0-1)
Mid-Wales League Division Two
The Weirglodd, 29 December 2018
0-1 Brendan Hackett (42)
1-1 Taylor Wozencraft (57)
1-2 Jack Biggs (pen, 61)
1-3 Adi Lawford (75)
Att: 48 (h/c)
Admission: £3
Programme: None
Pin badge: £3

Next game: 30.12.2018: Newtown v Aberystwyth Town
Previous game: 28.12.2018: Ton Pentre v Haverfordwest County

More pics

This day on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg