Onsdag 05.10.2022: Portuguesa v Goncalense
Jeg hadde benyttet tirsdag formiddag til å først skaffe meg en billett til onsdagens Flamengo-kamp på Maracana. Det fikk jeg gjort ved en av Flamengo-sjappene ved navn Espaco Rubro Negra. Det lå to slike ikke så langt fra mitt hotell, og jeg prøvde først filialen på Rua Buenos Aires, rett ved Uruguayana metro-stasjon. Der ble jeg fortalt at de ikke solgte billetter, men en av de ansatte som snakket ok engelsk henviste meg videre til filialen på hjørnet av Rua da Quintanda og Rua do Rosário. Der fikk jeg napp, og til den nette sum av 10 brasilianske real (i underkant av 20 norske kroner) ble jeg innehaver av en billett til onsdagens kveldskamp.
Tirsdagen hadde også blitt benyttet til å være litt turist, for det må man jo også være i Rio de Janeiro. Det ble en tur med Santa Teresa-trikken, som er en av verdens eldste trikkelinjer, og Latin-Amerikas eldste skinnegående kollektivrute. Den starter en kort spasertur fra Ibis-hotellet som var min base, og går gjennom bohem-områdene Santa Teresa og Lapa og klatrer oppover til Dois Irmaes, med flott utsikt over byen. Her har man også panaromautsikt over av noen av byens favelaer, i tillegg til Maracana, der en av onsdagskampene mine skulle spilles. Trikken ble elektrifisert i 1896, men har gått uavbrutt i rute her siden 1877; med unntak av perioden 2011-2015 da driften ble stoppet mens en alvorlig ulykke ble etterforsket og utredet og tiltak satt inn.
Vi kom oss også trygt ned bakken igjen til Carioca, og dermed var jeg klar for fotball på lørdagen. Det var til og med duket for en dobbel, og jeg bevilget meg en taxi fra hotellet og ut til kamparenaen for dagens første kamp. Den hadde avspark klokken 15.00, og det dreide seg faktisk om en semifinale i Copa Rio, der Portuguesa skulle være vertskap for Goncalense. Portuguese holder til ute på øya Ilha do Governador, like ved Galeao-flyplassen der jeg hadde landet to dager tidligere. Kjøreturen tok vel rundt 25 minutter, og med snaut tre kvarter til avspark kunne jeg betale drosjekusken og stige av et steinkast fra Estadio Luso Brasileiro, hvor jeg snart kunne betale meg inn med 10 brasilianske real.
Vi befinner oss som nevnt på øya Ilha do Governador, hvis vestlige og nordvestlige del domineres av den store Galeao-flyplassen. Øya fikk sitt navn etter at en av koloniherrenes første guvernører bygget seg et landsted der på 1500-tallet. Øya beregnes i dag å være hjemsted for drøyt 211 000 mennesker, og Portuguesa er også navnet på et av nabolagene her. Det er naturlig nok der klubben jeg skulle besøke hører hjemme. Den 42 kvadratkilometer store øya er forbundet med fastlandet og sentral Rio de Janeiro både med broer og med en ferje. Også her på denne øya er det noen favalaer, men her finner man også mer velstående nabolag som Jardim Guanabara. Imidlertid sies det at innbyggerne er plaget med at Guanabara-bukta som omgir den er sterkt forurenset i slik grad at strendene er nærmest ubrukelige til tross for en ‘opprydningsaksjon’ i forbindelse med Rio-OL i 2016.
Associacao Atlética Portuguesa er det fulle navnet på klubben som ble stiftet i 1924, men den omtales under flere navn. Portuguesa Carioca, Portuguesa do Rio, og Portuguesa da Ilha er alle navn som benyttes om klubben, som er å finne i den brasilianske Série D. I tillegg spiller de i delstatsligaen Campeonato Carioca på dens øverste nivå. Det klubben fortsatt lever litt på er en kamp fra 1969, da de slo selveste Real Madrid. En av spillerne som var med å beseire den spanske giganten var en spiller ved navn Escurinho, som spilte deler av sine karriere for både Flamingo og det brasilianske landslaget. Etter kampen mot Real Madrid var det flere europeiske klubber som var interessert i ham, men ingen turte å ta sjansen på en spiller som da allerede var 39 år.
Estadio Luso Brasileiro har en litt snodig historie, for her har det åpenbart skjedd mange endringer de siste par tiårene. Stadionet ble åpnet foran 8 565 tilskuere som i 1965 så åpningskampen mellom Portuguesa og Vasco da Gama. I 2005 skulle Maracana bygges om, og de store Rio-klubbene som spilte der måtte finne andre midlertidige hjemmebaner. Både Flamengo og Botafogo brukte denne banen, som ble utvidet og driftet på deres regning. Da Rio-OL i 2016 sto for døren, skulle Botafogos nye hjemmebane Engenhao klargjøres til det mesterskapets friidrettsøvelser, og de måtte igjen spille kampene sine her, med nye oppgraderinger som måtte gjøres. I dag er det lite som vitner om dette, og ikke minst en tilskuerrekord på 18 204 fra en kamp mot Gremio i 2017, for slike tilskuermasser ville ikke fått plass her i dag.
Jeg har sett bilder fra anlegget fra tiden da de store klubbene spilte her, og tribunene på tre av sidene er nå fjernet igjen siden den gang. På bortre langside er det åpenbart at noe er revet, på det som nå så ut som en byggeplass. Bak begge målene er tribunene erstattet med flere mindre fotballbaner. Hovedtribunen står imidlertid igjen, med en flott fasade, og den skal stamme fra den aller første tiden da Jockey Club of Guanabara hadde nøklene. Det har nemlig også blitt drevet en god del hestesport her. Stadionet går for øvrig også under kallenavnet ‘Estadio dos Ventos Uivantes’, som kan oversettes til noe sånt som ‘stadionet med den hylende vinden’. Stadionet skal for øvrig også ha vært åsted for det første mål i brasiliansk fotball scoret av en keeper fra et utspark (visstnok godt hjulpet av vinden det refereres til).
Det skulle nå dreie seg om Copa Rio, og som navnet tilsier er det en cupturnering for klubbene i Rio de Janeiro (ikke bare byen, men hele delstaten) – altså en delstatscup. Denne turneringen startet opp i 1991 som en kvalifisering til den brasilianske cupen det påfølgende år, men da det brasilianske forbundet i 1995 åpnet for at toppklubbene kunne bli automatisk kvalifisert – eller rettere sagt ‘invitert, som det het – var det ikke lenger særlig attraktivt for storklubbene å delta, og den ble avviklet. Det ble forsøkt å blåse liv i den igjen i 1998, men det skal ha vært en fiasko, og i 2000 ble den igjen lagt ned. I 2005 og 2007 forsøkte man igjen, og den har blitt holdt årlig siden den gang. Portuguesa vant for øvrig troféet i 2000 og 2016.
Det var en lite innholdsrik første halvtime jeg ble vitne til, og det var først i det 32. minutt at vi fikk den første sjansen. Den tilfalt hjemmelaget, men et godt skudd ble slått til corner av bortekeeperen som i samme situasjon ble liggende skadet for andre gang på få minutter. Da han var oppe på bena igjen, ble et hjørnespark slått over på bakre stolpe, der en Portuguesa-spiller nærmest bredsidet ballen mot mål fra sin posisjon ute i feltet. På snodig vis snek den seg inn, og det sto 1-0 med Joao Paulo som kreditert målscorer. Snaut ti minutter senere hadde gjestende Goncalense en mulighet med et frispark like over mål, men større sjanser tilfalt vertene på overtid av omgangen. Først kom de alene med bortekeeperen som reddet, men i det tredje overtidsminutt ble ledelsen likevel doblet. Litt nølende keeperspill (og også forsvarsspill) var det da et innlegg ble headet i mål fra kort hold av Dja Baiano, og det sto 2-0 halvveis.
Portuguesa var på god vei mot finalen, og hadde et snaut kvarter etter pause en stupheading like utenfor. Gjestene fra det som vel er nivå tre av delstatsserien i Rio hadde sin kanskje beste sjanse halvveis ut i andre omgang, men keeper reddet. I stedet holdt Portuguesa på å sette spikeren omhyggelig i kista i det 87. minutt, men avslutningen traff tverrliggeren. De hadde uansett gjort nok til å sikre seg avansement, for ikke altfor mange minuttene etter blåste dommeren av med 2-0 som sluttresultat. Nå kan det legges til at Poruguesa senere endte opp som tapende finalist etter å ha blitt slått av Volta Redonda (som tok sin femte seier i turneringen). Selv fikk jeg snart praiet en taxi tilbake til hotellet, der jeg skulle innom en tur før jeg satt nesa mot dagens andre kamp. Den skulle spilles på selveste Maracana.
Brazilian ground # 2:
Portuguesa v Goncalense 2-0 (2-0)
Copa Rio, semi final
Estadio Luso Brasileiro, 5 October 2022
1-0 Joao Paulo (34)
2-0 Dja Baiano (45+3)
Att: ??
Admission: 10 BRL
Next game: 05.10.2022: Flamengo v Internacional
Previous game: 03.10.2022: Botafogo Rio v Palmeiras
This day on a map / This whole trip on a map
