Det ble ‘kortreist’ underholdning denne onsdagen, for jeg dro ikke lenger enn til Sportsplassen på Torp. Der skulle torpingene ta imot Fredrikshald til kamp i kretsens 6. divisjon avdeling 1, der det var min forhåndsfavoritt HSV som hadde tatt kommandoen og toppet tabellen uten poengtap. Jeg har ikke forventet at Torp skulle utfordre de og kjempe om avdelingsseieren og opprykk tilbake til 5. divisjon på første forsøk, men at de derimot skulle kunne kjempe i sjiktet bak. Forhåpentligvis vil man i år ha gått bort fra den tullete varianten der den beste toeren fikk den tredje opprykksplassen, og i stedet returnert til opplegget der de to toerne møttes til kvalifiseringskamper om denne opprykksplassen.
Torp sto nå med 6-0-3 og 18 poeng på sine første ni kamper, mens motstanderen Fredrikshald på sin side sto med 3-0-5 og ni poeng hittil. Det var Torp som kom best i gang, og i kampens 19. minutt tok de ledelsen 1-0 ved Emil Thorvaldsen. Fredrikshald er imidlertid en av de klubbene jeg synes er vriene å spå, da de kan overraske mot antatt bedre motstand samtidig som de kan surre bort poeng mot antatt svakere motstand. Jeg kan på en måte derfor kanskje utrope de til denne avdelingens svar på Østsiden. Og sannelig slo de ikke tilbake i det 25. minutt, da deres toppscorer Arber Shkodrani utlignet til 1-1. Det var også stillingen til pause, da både Erik og etter hvert også undertegnede tok benyttet anledningen til å ta en tur i kiosken.
Vi hadde passert halvspilt omgang med et par minutter da gjestene fra Halden også hadde snudd kampen, og det var Abdihakim Ahmed Sharif som sørget for 1-2. Med tjue minutter igjen var Torp uhyre nære. Det ble headet i stolpen, og etter påfølgende klabb og babb foran mål, ble ballen omsider klarert. Med ti minutter igjen hadde Torp fått straffespark, og kaptein Andreas Jonassen scoret sikkert til 2-2. I det nest siste ordinære minutt virket det også som om Torp hadde avgjort kampen da Emil Thorvaldsen ble spilt gjennom og på nydeligvis satt ballen i lengste hjørne. 3-2, men et par minutter på overtid klarte forsyne meg Abdihakim Ahmed Sharif å kjempe inn utligningen til 3-3. Det var fortsatt tid til å score et vinnermål, og Torp var to minutter senere nære på da en corner ble headet på mål, men panteren av en keeper i bortelagets mål reddet, slik at det ble poengdeling på Sportsplassen. Idet sluttsignalet gikk, hastet vi mot bussholdeplassen.
Revisit: Torp v Fredrikshald 3-3 (1-1) 6. divisjon Østfold avd. 1 Sportsplassen, 18 June 2025 1-0 Emil Thorvaldsen (19) 1-1 Arber Shkodrani (25) 1-2 Abdihakim Ahmed Sharif (70) 2-2 Andreas Jonassen (pen, 81) 3-2 Emil Thorvaldsen (89) 3-3 Abdihakim Ahmed Sharif (90+3) Att: 53 (h/c) Admission: Free
Min plan A for tirsdagen hadde opprinnelig vært å holde meg lokalt og bare ta den korte turen med ferga over til Lisleby for å Lisleby 2. Bortelaget der var imidlertid en en kaosklubb som hadde trukket sitt førstelag men fått fortsette med andre- og tredjelag. Blant annet for å unngå surr i mine statistikker, valgte jeg derfor bort kampen, og endte i stedet opp med å dra litt lenger. Ferden gikk mot Rygge kommune, Halmstad, og Rygge Stadion, og det var denne gang Vy-bussen mot Moss som fikk frakte meg. Jeg glemte meg helt bort og tenkte rett og slett ikke over at denne bussen ikke kjører gjennom selve Halmstad, men kun stopper på E6, men heldigvis var det andre som fulgte bedre med enn undertegnede som satt med nesa i en bok, for bussjåføren stoppet der og minnet meg på at jeg skulle av i Rygge.
Etter denne betimelige påminnelsen kunne jeg komme meg av og spasere de drøyt ti minuttene derfra til kveldens kamparena, der Rygges andrelag skulle være vertskap for Rolvsøy. Det dreide seg om en kamp i 6. divisjon Østfold avdeling 2, der Ørje toppet tabellen med 17 poeng og dermed ledet med ett poeng foran min forhåndsfavoritt Tune og nyopprykkede Skiptvet etter at alle dise tre hadde spilt sju kamper. Råde 2 lurte imidlertid tre poeng bak der igjen med én kamp mindre spilt. For Rygge 2 sin del lå de på en foreløpig sjetteplass med 11 poeng på sine åtte kamper hittil. Gjestende Rolvsøy derimot, hadde kun sanket usle tre poeng på sine sju kamper så langt, og slet i bunnen av tabellen. De holdt kun tiendeplassen på målforskjell foran Trøgstad/Båstad, og det eneste laget bak der igjen var Sprint-Jeløy 3 som hadde trukket laget og blitt ‘nullet’.
Rolvsøy har de siste sesongene vært nokså avhengig av målene til Andreas Sørensen, og det var nettopp han som i kampens sjuende minutt ble spilt gjennom og sendte bortelaget i føringen 0-1. Halvtimen var passert med et par minutter da Nicolai Schau utlignet til 1-1 for hjemmelaget, men det sto seg ikke mer en rundt tre minutter. Med ti minutter til pause sendte Sørensen nemlig Rolvsøy i ledelsen igjen, og denne gang var det fra straffemerket. 1-2, men på overtid av den første omgangen fikk Rygge-reservene en stor sjanse. Etter en fint gjennomspill, ble det forsøkt å plassere ballen til side for keeper, men sistnevnte vartet opp med en flott benparade før ballen deretter ble klarert i sikkerhet.
Drøyt fem minutter ut i den andre omgangen økte gjestene sin ledelse ved å ta seg til dødlinja og legge tilbake. Der kom Martin Samuelsen og satt inn 1-3. I det 63. minutt ble også Nicolai Schau tomålsscorer og ga ikke minst Rygge fornyet håp da han reduserte til 2-3, men med snaut ti minutter igjen av ordinær tid gjenopprettet Rolvsøy sin tomålsledelse. Eller rettere sagt, det var Rygge 2 som gjenopprettet den for Rolvsøy, for en av hjemmelagets spillere var uheldig og sendte rett og slett ballen forbi egen keeper og i eget mål. 2-4, og slik sluttet det også på en nokså fin juni-kveld på Rygge Stadion, der det som vanlig passet godt med tog tilbake til Fredrikstad rett etter kampslutt, og det er heller ingen andre klubber i kretsen der man har kortere å gå til toget.
Revisit: Rygge 2 v Rolvsøy 2-4 (1-2) 6. divisjon Østfold avd. 2 Rygge Stadion, 17 June 2025 0-1 Andreas Sørensen (7) 1-1 Nicolai Schau (32) 1-2 Andreas Sørensen (pen, 36) 1-3 Martin Samuelsen (52) 2-3 Nicolai Schau (63) 2-4 Hunar Azad Islam (og, 82) Att: 31 (h/c) Admission: Free
For andre dag på rad var det Fredrikstad Stadion var stedet å være for undertegnede, men mens førstelaget dagen før hadde måttet ty til treningskamp, hadde andrelaget en seriekamp å spille. Det var heller ikke en hvilken som helst motstander som kom på besøk, for Drøbak/Frogn er en klubb jeg tross alt har en viss tilknytning til. Det var heller ikke enormt overraskende at det også var et par kjente fjes derfra på tribunen. Tabellen for 3. divisjon avdeling 6 vitnet om at disse to lagene ikke var blant de som hadde kommet best i gang. FFK 2 sto med 3-1-5 og 10 poeng mens gjestene fra Drøbak sto registrert med 1-4-4 og 7 poeng hittil, og det gjorde at de lå noe lavere på tabellen enn det de nok hadde håpet.
Det var alt annet enn en festforestilling den første halvtimen, men da var det noen som fant ut at det faktisk gikk an å spille ballen fremover i stedet for å slå støttepasninger. Leo Lenoci tok seg ned til dødlinja for gjestene, og slo et innlegg som i første omgang ble klarert, men ikke lenger enn til DFI-spiller Ole Bergelien. Han driblet seg fri og banket inn 0-1. Den ledelsen holdt de på i sju minutter, for da var vi like langt igjen etter at FFK utlignet. Etter en lang ball opp mot spissene, var det FFKs Rijad Hodzic som kom seirende ut av en duell om ballen, og han klinket til slik at ballen suste i mål nærmest før keeperen rakk å reagere. 1-1, og det var også stillingen halvveis.
Etter pause sto kampen og vippet da gjestene i det 59. minutt slo til igjen. Et innlegg fra Bergelien gikk helt over på bakre stolpe, der det ble flikket tilbake til Magnus Hart som headet inn 1-2. DFI hadde initiativet mot FFKs unggutter, og i det 73. minutt hadde de sjansen til å øke fra straffemerket etter at kaptein Mikkel Aarstrand gikk i bakken. Leo Lenoci smalt imidlertid ballen i stolpen. Det skulle likevel gå veien for bortelaget til slutt. I det 88. minutt punkterte DFI kampen, og det var Magnus Hart som på frispark fra tjue meter sendte ballen i nota slik at det sto 1-3. Mindre en to minutter senere gjorde Hart seg klar til å ta nok et frispark. Denne gang fra rundt 30 meter, og igjen fant han nettmaskene mens fotball-pensjonisten Øystein Øvretveit i FFK-målet ble statist. Bortelaget kunne enkelt oppsummert ta med tre nokså velfortjente poeng hjem til Drøbak.
Revisit: Fredrikstad 2 v Drøbak/Frogn 1-4 (1-1) 3. divisjon avd. 6 Fredrikstad Stadion, 16 June 2025 0-1 Ole Bergelien (31) 1-1 Rijad Hodzic (38) 1-2 Magnus Hart (59) 1-3 Magnus Hart (88) 1-4 Magnus Hart (90) Att: Ca. 150 (est) Admission: Season Ticket / Free
FFK var nå inne i en periode der de hadde tre uker uten obligatorisk kamp, og da syntes tydeligvis trener Andreas Hagen & co at det var greit med en treningskamp. Det samme mente tydeligvis Sandefjord Fotball, for det var de som denne søndagen tok turen til plankebyen for å måle krefter med FFK på Fredrikstad Stadion. Jeg hadde vurdert både en Romerike-dobbel med Åkrene og Rælingen 2, og en tur til Sverige og Dalsland for å besøke Kroppefjälls IF, men ble til slutt værende her hjemme i Fredrikstad-område og bestemte meg for å se FFKs treningskamp slik også noen kompiser skulle.
På en litt grå juni-dag var det gjestene som kom best i gang og skapte en del hodebry for et FFK som ble løpende mye mellom. Gutta fra hvalfangerbyen var uhyre nære på å ta ledelsen da Elias Jamal etter tjue minutter fyrte av fra litt skrått hold inne i feltet. Skuddet traff undersiden av tverrliggeren og spratt ned noen centimeter på det som med FFK-øyne var rett side av streken. Deretter ble ballen klarert rett i bena på en Sandefjord-spiller som fra 17-18 meter forsøkte å vri den inn i bortre hjørne, men skuddet gikk like utenfor, og det virket som om FFK-keeper Fischer hadde kontroll. Hjemmelaget hang i denne perioden litt i tauene, men kjempet seg inn i kampen og tok deretter over.
Emil Holten ble spilt gjennom av Henrik Skogvold, men en god redning fra keeper hindret scoring for dansken. Bortekeeperen måtte også i aksjon på et frispark fra Patrick Metcalfe. Med ti minutter igjen til pause fikk rødbuksene hull på byllen, og det var etter litt klabb og babb inne i feltet. Sondre Sørløkk skjøt i tverrligger og ned, og deretter var både Holten og Skogvold frempå for å heade inn ballen, men det var til slutt Stian Stray Molde som fikk pirket inn 1-0. Fire minutter senere hadde det også begynt å regne litt da FFK doblet ledelsen etter flott angrepsspill. Metcalfe fant Sørløkk som headet ned til Holten, og dansken ekspederte ballen i mål til 2-0, som også var stillingen etter fullført første omgang.
Selv om det var treningskamp nøyde Hagen seg med å sette innpå Simen Rafn for Daniel Eid i pausen. Vi var sekunder unna å passere timen spilt da FFK økte sin ledelse. Sørløkk jaget som en villmann og stresset nok Sandefjord-keeperen, som leverte en dårlig pasning rett til Metcalfe. Han fikk pirket ballen tilbake til Sørløkk som igjen la igjen til Metcalfe, og canadieren banken inn 3-0. Da ble det også gjort en hel rekke bytter, og blant de som nå kom inn og fikk en halvtime den svenske 16-åringen Kennedy Okpaleke som fikk sin debut for A-laget. Etter halvspilt andreomgang måtte i aksjon og fikk vist seg frem. FFK hadde vartet opp med et godt angrep som dog endte resultatløst, og sekunder senere kontret Sandefjord. Det så farlig ut, men Kennedy fikk blokkert glimrende. Med tjue minutter igjen var det en nydelig crosser av Ludvig Begby som fant Jesper Solberg på bakre stolpe, og han satt ballen i mål og fastsatte dermed sluttresultatet til 4-0. Regnet hadde også gitt seg igjen, og nå var det duket for – i hvert fall for Pål og meg – en tur på puben vår på Selbak.
Revisit: Fredrikstad v Sandefjord Fotball 4-0 (2-0) Friendly Fredrikstad Stadion, 15 June 2025 1-0 Stian Stray Molde (36) 2-0 Emil Holten (40) 3-0 Petrick Metcalfe (60) 4-0 Jesper Solberg (71) Att: ?? Admission: Season Ticket
For andre lørdag på rad skulle turen gå til Sverige, og det var med noenlunde samme oppskrift som uken før at jeg dro i vei, selv om jeg denne gang ikke hadde en like tidlig start. Det vil si at jeg ble med 13.13-toget så langt som til Ed, der jeg byttet til en korresponderende buss tok meg sørøstover til Bäckefors, som lørdagen før hadde vært min destinasjon. Denne gang skulle jeg derimot et lite stykke videre, og nok en korresponderende buss fraktet meg ytterligere et kvarter sørover. Det var i det lille tettstedet Högsäter at jeg gikk av. Klokken hadde da passert 15, og det var i underkant av en time til kampstart. Kampen jeg hadde valgt meg ut var oppgjøret mellom Högsäters GF og Lysekils AIK i Division 4 Bohuslän-Dalsland, for å komme meg et lite skritt nærmere målet om å fullføre den divisjonen. Selv Judas Priest sin konsert i Hamar hadde blitt valgt bort til fordel for denne kampen – selv om det også hadde noe med logistikken å gjøre.
Högsäter ligger for ordens skyld i Dalsland, og i Färgelanda kommune. Tettstedet har omtrent 700 innbyggere, og vokste frem som et stasjonssamfunn langs ‘Lelångenbanan’ mellom Uddevalla og Bengtsfors. Denne ble for øvrig dessverre lagt ned på midten av 1960-årene. Tilknyttet dette samfunnet vokste det også frem både treindustri og betongindustri. Jeg var nå en tur innom stedets Coop-butikk og kjøpte meg en is og en brus. Jeg kunne også konstatere at stedet har en kino tilknyttet sin ‘bygdegård’ på andre siden av veien for der jeg satt, og sannelig har ikke lille Högsäter også en kolonialbutikk som reklamerer med å være døgnåpen hver dag 365 dager i året! Jeg spaserte nå til Genevi IP, der kampen jeg tross alt hadde kommet for skulle spilles, og hvor jeg punget ut med 60 svenske kroner for inngang.
Genevi IP hadde vel slik jeg husker det to gressbaner av full størrelse, én eller to mindre gressbaner, samt en mindre grusbane. Hva tribunefasiliteter på hovedbanen gjelder, er det en åpen tribune på den ene langsiden. Dette er en ‘dobbeltsidig’ tribune, slik man har eksempelvis hos Lervik, og som gjør at den kan brukes også når det er kamp på banen på baksiden. Nederst på samme langside, nede ved adkomsten, har man ellers et klubbhus som også huser blant annet både garderober og kiosk. Dette klubbhuset har også en stor terrasse som flere av de fremmøtte etter hvert valgte å se kampen fra. Da spillerne etter hvert kom ut av garderoben for å entre banen, måtte de også ned en trapp fra klubbhuset. Heldigvis for de involverte var den ikke like lang som på Greåker.
Hva Högsäters GF gjelder, er det som vanlig ikke spesielt enkelt å finne altfor mye informasjon om klubbens historie, men det er på det renne at den ble stiftet i 1933 og at det fulle navnet er Högsäters Gymnastikförening. Ellers rykket klubben opp fra ‘Dalslands-femman’ i 2014, og har holdt seg i Division 4 siden den gang, med andreplassen bak i Covid-sesongen 2020 som bestenotering siden den gang. På toppen av tabellen tronet nå foreløpig suverene IFK Uddevalla med 10-1-0 og 31 poeng på elleve kamper hittil, og de hadde solid luke ned til Henån-Gilleby og Skärhamn som fulgte på henholdsvis 20 og 19 poeng. Dagens bortelag var Lysekils AIK, og med 18 poeng var de å finne på fjerdeplassen, men de hadde også denne kampen til gode på lagene foran, og ville med seier dermed innta andreplassen.
Også hjemmelaget ville kunne klatre noen plasser med seier, fra en foreløpig niendeplass på tabellen. Der befant de seg med 11 poeng på sine ti kamper, og hadde kun Grohed, Åsebro og Färgelanda bak seg. Det var derimot ikke langt opp til lagene foran, for frem til duoen Ödsmål og IFK Åmål skilte det kun ett poeng, og to poeng opp til Vallen på sjette. Jeg holdt nok derimot bortelaget som en ørliten favoritt før avspark, da de tross alt hadde startet sesongen noe sterkere. Etter en tur i kiosken var det bare for både undertegnede og ikke minst spillerne å gjøre seg klare for innmarsj og kampstart. Spillerne kom seg ned trappa, tok oppstilling, og dommeren blåste i gang kampen.
Det var vertene Högsäter som tok ledelsen før halvannet minutt var spilt, og det skjedde etter et langt innkast. Det ble registrert som et selvmål, men uansett sto det 0-1. Etter fem minutter var vi imidlertid like langt, og det var slapt forsvarsspill vertene leverte da Lysekil slo tilbake. Gabriel Larsson Kenstanlis fikk komme helt alene mot keeper, gjorde ingen feil, og utlignet til 1-1. Den frenetiske starten på kampen fortsatte, og i det 14. minutt var hjemmelaget tilbake i føringen. Det ble lagt tilbake til Ilir Fazlija som fra ute i returrommet kontant dunket inn 2-1. Seks minutter tok det denne gang Lysekil å svare, og igjen var det en glipp i Högsäter-forsvaret som tillot Fred Moum å komme seg gjennom og utligne til 2-2. Nå roet det seg omsider også litt ned, og etter at det en stund så ut til å kunne bli en helt vill målfest, ble det lenger mellom de store sjansene, og 2-2 var fortsatt stillingen halvveis.
I den andre omgangens tolvte minutt fikk vi igjen nettsus, og det var gjestene fra Bohuslän-kysten som kunne juble. De kom to mot én, og Fred Moum scoret sitt andre ved å sette inn 2-3. Med tjue minutter igjen hadde de også en stor sjanse til å øke sin ledelse. Det ble imidlertid ingen skikkelig treff, og Högsäter blokkerte. En ny avslutning ble blokkert igjen, men var i ferd med å dale inn i mål da en forsvarer fikk klarert med nød og neppe. Med fem minutter igjen ga Högsäter beskjed om at kampen på ingen måte var avgjort da en av deres spillere trakk seg fri og skjøt på mål. Keeper sto dog godt plassert og reddet, men et lite minutt senere måtte han i aksjon igjen da Högsäter kom enda nørmere. Et susende skudd i nærmeste, der keeperen gjorde en kjemperedning. Returen for nærmest åpent mål ga en enda større mulighet, men det ble bommet.
Mens hjemmelaget presset på for en utligning, fikk Lysekil store rom å boltre seg i da de idet vi hadde gått over på overtiden kom på en farlig kontring. Et gjennomspill på kanten ble imidlertid lest av vertenes keeper som kom ut og fikk avskåret i siste liten. Dermed endte det 2-3 foran det som ble oppgitt å være 86 tilskuere. Nå var det for min del bare å vente på bussen tilbake til Ed, og der ble det for andre lørdag på rad en liten stund å vente. Det ga meg nok en mulighet til å meske meg med deres elgburger og en Bulmers eller to. Til og med en liten svipptur innom butikken rakk jeg før jeg satt kursen hjemover med jernhesten.
Swedish ground # 84: Högsäters GF v Lysekils AIK 2-3 (2-2) Division 4 Bohuslän-Dalsland Genevi IP, 14 June 2025 1-0 Own goal (og, 2) 1-1 Gabriel Larsson Kenstanlis (6) 2-1 Ilir Fazlija (14) 2-2 Fred Moum (20) 2-3 Fred Moum (57) Att: 86 Admission: 60 SEK
Det var fredag den trettende, men det hadde nok ingenting å gjøre med at jeg var i Sarpsborg denne dagen, selv om det ikke ville være helt unaturlig å tenke i de baner. Det var faktisk av fri vilje, for jeg måtte busse dit opp og bytte til ny buss derfra for å komme meg til kveldens kamp, som skulle spilles på Tveterbanen. Ved ankomst så jeg at man hadde fått på plass flomlysmaster siden mitt forrige besøk, men uten at de skulle tas i bruk denne kvelden. Samtidig observerte jeg også at jeg ikke var alene om å velge meg Tveterbanen som kamparena, for også breddeball-høvdingen Trond hadde tatt turen for å se om nest-jumboen Tveter kunne kapre poeng når de skulle være vertskap for Berg.
Det dreide seg altså om 5. divisjon, og status før kampstart var at Tveter med seks poeng fra sine ni første kamper lå nest sist med kun poengløse Trosvik bak seg. Av divisjonens 14 lag lå Bergmidt på tabellen med 17 poeng på ti kamper, men ville med seier innta en foreløpig fjerdeplass. I kampens åttende minutt var det da også Berg som tok ledelsen 0-1 da William Mathisen fra skrått hold avsluttet kontant i nærmeste hjørne. Kun sekunder senere fikk de en enda større sjanse, men bommet utrolig nok på pip åpent mål fra rundt fem meter. Vi nærmet oss en halvtime da Berg var frempå igjen med en heading som dalet ned over keeper uten at sistnevnte fikk fingertuppene på ballen. Heldigvis for Tveter fikk en forsvarer klarert helt inne på streken.
Et lite øyeblikk senere slo Tveter også til i motsatt ende av banen, og utlignet på det som strengt tatt var deres første sjanse. Jonas Bjørnstad strakk frem benet, og det var nok til å sette Berg-keeperen ut av spill. Ballen trillet på sin side i mål, og det sto 1-1. Det var også stillingen til pause, og det var vel når sant skal sies ikke helt fortjent, for Berg var det klart beste laget i de første 45 minuttene. De klarte derimot ikke å fortsette der de slapp etter pause, og vi hadde akkurat kommentert hvordan de ikke nå skapte like mye da det smalt. Paradoksalt nok var det nemlig nå de skulle få hull på byllen til gangs, og ikke minst gjaldt det Björn Berglund. Vi var sekunder unna en time spilt da han sendte Berg tilbake i ledelsen med et skudd som keeper ikke klarte å stoppe. Han skulle ikke gi seg der.
Fire minutter senere sto han foran mål og ble mål for et innlegg han styrte inn til 1-3, og ytterligere tre minutter senere vendte han opp og økte til 1-4. Björn Berglund hadde scoret hattrick på sju minutter, og langt på vei avgjort kampen. Med et drøyt kvarter igjen fikk Dennis Westby sette den siste spikeren i Tveter-kista ved å fastsette sluttresultatet til 1-5, og alle poengene ble dermed med tilbake til utkanten av Halden. For min egen del takket jeg gladelig ja takk da Trond tilbød skyss tilbake til folkeskikken (eller i hvert Sarpsborg) slik at jeg kunne komme meg hjemover med en tidligere buss enn opprinnelig planlagt.
Revisit: Tveter v Berg 1-5 (1-1) 5. divisjon Østfold Tveterbanen, 13 June 2025 0-1 William Mathisen (8) 1-1 Jonas Bjørnstad (30) 1-2 Björn Berglund (60) 1-3 Björn Berglund (64) 1-4 Björn Berglund (67) 1-5 Dennis Westby (75) Att: 24 (h/c) Admission: Free
Av de ikke altfor mange kampene i nærområdet denne tirsdagen, valgte jeg meg tidlig oppgjøret mellom Greåker og Spydeberg. Det samme hadde Erik gjort, og på bussen til Greåker fikk jeg selskap av ham. Etter å ha trasket fra bussholdeplassen og bort til Moa, registrerte vi at også Trond hadde tatt turen og nå var i gang med å fritte ut noen av aktørene som var i gang med oppvarmingen ute på kunstgresset. I fjor skilte det to divisjoner mellom de to klubbene, og Greåker hadde fått det (for mange) overraskende tøft etter nedrykket fra 4. divisjon mens Spydeberg tvert imot hadde gjort sine saker bra etter sitt opprykk fra 6. divisjon.
Kråkerøy 2 – som for ordens skyld ikke kan rykke opp – toppet tabellen med luke ned til forfølgerne Drøbak/Frogn 2 og Begby, mens Spydeberg lå på en fjerdeplass med tre poeng opp til sistnevnte duo. For Greåker sin del var de å finne helt nede på en 11. plass av divisjonens 14 lag, men det var de som startet friskest i den grad noen gjorde det. Likevel var det gjestene fra indre Østfold som tok ledelsen rett før vi passerte et kvarters spill. Mats Fredriksen ble spilt gjennom i midten, nærmest snublet seg forbi keeper, og satt inn 0-1. Ikke så lenge etter hadde gjestene en nokså identisk mulighet til å doble ledelsen, men bortsett fra dette var det en sjansefattig første omgang med mest kjemping og kriging.
Slik startet også den andre omgangen, selv om vi følte at Greåker kom noe bedre i gang. Det begynte imidlertid så smått å haste da de i det 83. minutt var nære på med en heading i tverrliggeren. Sju minutter senere kom derimot den etterlengtede utligningen. Greåker kom hurtig fremover, og det var Sander Rønning Fredriksen som sørget for 1-1 med et skudd fra litt skrått hold. Flere mål ble det ikke, og dermed endte det med 1-1 og poengdeling. Det virket som om vi var enige i at uavgjortresultatet strengt tatt også var ganske greit kampen sett under ett. Vi takket Greåker-nestor Heine for praten før Trond skysset oss til bussen. Sistnevnte skulle jeg se igjen allerede dagen etter.
Etter en fotballfri tirsdag, var det tid for en kamp igjen, og ikke en hvilken som helst kamp, for det sto et skikkelig lokaloppgjør på menyen. Selv om det dreide seg om reservelaget til Selbak, er det ingen fare for at de ikke tar kampen mot Torp på ramme alvor, og omvendt. Dagens kamp skulle gå av stabelen på gressmatta til Selbak, og det er alltid så mye triveligere å se kamp der når de endelig har flyttet seg over på gresset for sommeren. Anlegget til Selbak er for øvrig temmelig vindutsatt, og det hører til sjeldenhetene at det er vindstille der, men etter å ha spasert dit opp, kunne jeg konstatere at det faktisk var tilfelle denne dagen. Mange av de fremmøtte kunne knapt tro det, og måtte nærmest klype seg i armen.
I 6. divisjon Østfold avdeling 1 var det min forhåndsfavoritt HSV Fotball som toppet uten poengtap, mens Torp var et av lagene som jaget bak. Selbak 2 hadde på sin side startet med å tape sine seks første kamper, men sto nå med 1-1-6. Det var torpingene som allerede etter et drøyt minutt tok en tidlig ledelse 0-1 da Emil Thorvaldsen ble spilt gjennom og avsluttet via stolpen og i mål. Det var for så vidt mer enn nok av sjanser begge veier, men ytterligere mål lot vente på seg frem til det 42. minutt. Da fikk Selbak 2 et frispark like utenfor 16-meteren. Ole Bergh skjøt, og ballen gikk inn midt i mål. Dermed kunne lagene gå i garderoben og ta pause på stillingen 1-1.
Torp kom ut i hundre også i den andre omgangen, og igjen scoret de i omgangens andre minutt. Igjen var det Emil Thorvaldsen som ble kreditert, og det sto 1-2. Torpingene hadde også flere gode muligheter, og både Andreas Brynjeng Sandvik og kaptein Andreas Jonassen ble nektet scoring av blokkeringer på streken. I det 83. minutt ble gjestene redusert til ti mann da Viktor Tillberg fikk se det røde kortet, og det bar jo bud om at det kunne bli noen spennende avslutningsminutter. Torpingene klarte imidlertid å ri det i land, og fikk med seg alle de tre poengene den korte veien hjem. En annen som ikke hadde lang vei hjem var undertegnede, men jeg takket likevel ja da Sten tilbød seg å skysse meg hjem.
Revisit: Selbak 2 v Torp 1-2 (1-1) 6. divisjon Østfold avd. 1 Selbak Stadion, 11 June 2025 0-1 Emil Thorvaldsen (2) 1-1 Ole Bergh (42) 1-2 Emil Thorvaldsen (47) Att: 86 (h/c) Admission: Free
Etter at jeg hadde huket av en ny bane i Ski, var det bare å komme seg tilbake til Fredrikstad med toget, men jeg var fremdeles ikke ferdig med fotball for dagen, for jeg hadde også en kveldskamp på menyen. Jeg rakk til og med en tur hjemom før jeg spaserte til Østsiden Stadion, der kampen mellom Østsiden og Lisleby utgjorde del to av min dobbel for dagen. Selv om Østsiden Stadion er en av de aller nærmeste banene i forhold til min bopel, ville dette være min første kamp der i 2025, med forrige visitt så langt tilbake som tidlig september i fjor, så man kan kanskje si at det var det på tide med en kamp der igjen.
Både Østsiden og Lisleby hadde hatt en kronglete vårsesong hittil i Østfold-kretsens 4. divisjon, og var ikke overraskende begge å finne på den nedre delen av tabellen. Helt i bunnen hadde man imidlertid plassert kaosklubben Askim Fotball som jumbo, etter at de allerede hadde trukket sitt første lag (de burde vel startet med å trekke sine reservelag), men nest sist lå nettopp Lisleby på 13. plassen med ett fattig poeng på sine åtte kamper hittil. Tradisjonen tro har jeg tippet Borgen ned også i år, og med seks poeng lå de på plassen foran Lisleby, men hadde også spilt ti kamper. Foran der igjen befant Østsiden seg; også de med seks poeng, men på åtte kamper spilt. For ordens skyld var det Råde som ikke overraskende toppet tabellen med full pott der de som enorme favoritter suste mot divisjonstittelen alle forventet at de ville ta nokså enkelt.
Det er fint å se fotball på de lyse sommerkveldene, og ikke minst når det er på deilig naturgress. Lisleby hadde tatt den korte veien over Glomma (eller eventuelt kjørt rundt), men det var strengt tatt vertene som på eget gress var hakket bedre i de første 45 minuttene. De virket å ha godt kontroll defensivt, og skapte også minst to-tre gode sjanser fremover. En av disse scoret de også på, og det skjedde i kampens 19. minutt. Herman Tveit-Reffsgård spilte gjennom Jonas Ødegaard, som rundet keeper og satt inn 1-0 i det åpne målet. Lisleby på sin side slet med å skape noe offensivt mot et solid Øssia-forsvar, og hjemmelaget gikk i garderoben halvveis med sin knappe ledelse.
Østsiden er imidlertid Østsiden, og det er knapt noe annet lag i Østfold-kretsen jeg sliter mer med å bli klok på. Jeg føler at man aldri kan vite hva man får, og at dette er et lag som den ene dagen kan ta poeng fra lag som Råde og Kråkerøy, for så å bli herjet med av eksempelvis Borgen få dager senere. De fremmøtte fikk nå se en andreomgang med et noe annet kampbilde, der Østsiden så ut til å slippe seg litt ned eller ble spilt lavere av et mer aggressivt og ‘påskrudd’ Lisleby som klarte å få et momentum og skape noen muligheter. Det så ut som om Øssia hadde klart å ri av det verste da de på nytt virket å ha kontroll, men i det 80. minutt smalt det. Øssia-keeperen måtte gi en retur på et skudd, og på bakre stolpe lurte ringreven Martin Kjønigsen som satt inn utligningen til 1-1. Vertene satt inn en aldri så lite press i jakten på et nytt ledermål, men det sto fortsatt 1-1 da dommeren blåste for full tid, og det var kanskje greit kampen sett under ett.
Revisit: Østsiden v Lisleby 1-1 (1-0) 4. divisjon Østfold Østsiden Stadion, 9 June 2025 1-0 Jonas Ødegaard (19) 1-1 Martin Kjønigsen (80) Att: 86 (h/c) Admission: Free
Denne mandagen merket jeg meg at det var en og annen kamp med tidlig avspark, og grunnen til det var sikkert at det var andre pinsedag. Uansett var en av disse oppgjøret mellom Follo 2 og Grorud 2, som jeg etter hvert blinket meg ut, samtidig som jeg så at jeg uten problemer også ville kunne returnere til Fredrikstad tidsnok til å se en kveldskamp her. Det var med andre ord en dobbel som sto på programmet. Nå har jeg ikke for vane å se altfor mange kamper der det er to reservelag involvert, og det er ingen store premier for å gjette at bakgrunnen for mitt valg av kamp denne gang hadde å gjøre med banen. Den tidlige kampen i Ski skulle nemlig gå av stabelen på en bane jeg ikke tidligere hadde sett kamp.
Ski Idrettspark består nemlig ikke kun av hovedbanen Ski Stadion, men også av to kunstgressbaner; Ski kunstgress # 1 og # 2. Jeg har flere ganger tidligere sett kamper på Ski Stadion, og høsten 2018 så jeg også kamp på kunstgress # 1. Nå var det kunstgress # 2 som skulle hukes av, og min banehopper-kollega Tom Børkeeiet hadde bekreftet at det er den som faktisk blir brukt av Follo 2 om dagen. Greit å få det bekreftet, for jeg husket hvordan kampen var satt opp på kunstgress # 2 også da jeg så Ski mot Fortuna Oslo den oktoberdagen i 2018, men den gang bestemte tydeligvis spillerne seg få minutter før kampstart at de heller ville spille på den noe mindre kunstgress # 1 og dermed slippe å løpe så mye…
Etter å ha toget til Ski, var det bare å spasere fra stasjonen og opp til idrettsparken, der det ganske riktig var oppvarming på kunstgress # 2, som er den nederste og sørligste av de to kunstgressbanene. I likhet med kunstgress # 1 har man en tribune midt på den ene langsiden, samt en overbygd ‘platting’ i det ene hjørnet. Der observerte jeg at et par kjente ansikter allerede hadde samlet seg, for der befant nemlig nevnte Tom Børkeeiet seg sammen med Ray Tørnqvist og en annen kamerat. Tom hadde overraskende nok ingen planer om en dobbel, men skulle visst i stedet på en sykkeltur. Ray, derimot, hadde ikke tenkt å la muligheten gå fra seg, og vurderte flere av hovedstadens kveldskamper.
Dette var en kamp i 4. divisjon Oslo avdeling 2, der Union Carl Berner toppet suverent med 27 poeng og dermed full pott på sine ni kamper hittil. Nærmeste forfølger var Kolbotn som lå fem poeng bak, mens Follo 2 var å finne på en tredjeplass fem poeng bak der igjen; altså med 17 poeng. Ett poeng bak Follo 2 fulgte Manglerud/Star på fjerdeplass, mens dagens bortelag, Grorud 2, lå på femteplassen med 13 poeng. I motsetning til Østfold-kretsen der vinneren må spille kvalifisering, får begge vinnerne av Oslo-kretsens to 4. divisjons-avdelinger rykke direkte opp, og det skal mye til om ikke Union Carl Berner er en av disse.
Vi ble stående å skravle kampen gjennom, og kampen mellom de to reservelagene har uansett såpass begrenset interesse i seg selv at jeg nøyer meg med en kort oppsummering. Nicolai Skoglund sendte hjemmelaget i ledelsen 1-0 etter et drøyt kvarter, men Grorud-rekruttene utlignet til 1-1 ved Christian Ihlen 15 minutter senere, og det var også status til pause. Avgjørelsen falt midtveis i den andre omgangen, og det var Noah Josefsson som scoret vinnermålet for Follo 2 ved å sette inn 2-1. Flere mål ble det altså ikke, og med det dro vi hvert til vårt. Selv skulle jeg tilbake til Fredrikstad, men valgte å først innta middagen på Balkan Pizza & Kebab House mens jeg ventet på toget, og fikk der faktisk selskap av Ray. Jeg hadde fått huket av den siste banen jeg manglet ved Ski Idrettspark, og oppdraget for dagen var dermed utført.
Norwegian ground # 262: Follo 2 v Grorud 2 2-1 (1-1) 4. divisjon Oslo avd. 2 Ski kunstgress # 2, 9 June 2025 1-0 Nicolai Skoglund (17) 1-1 Christian Ihlen (32) 2-1 Noah Josefsson (68) Att: 61 (h/c) Admission: Free
