Jeg hadde hatt et lite håp om at den nye uke kunne innledes med en tur til Bengtsfors for å huke av en ny bane der, men det måtte dessverre utgå, og da ble det i stedet en tur til Moss og Melløs Stadion. Kanskje ikke like spennende, men der var det i hvert fall duket for en toppkamp i Østfold-kretsens 4. divisjon. Moss 2 skulle ta imot Råde, og i den forbindelse hadde mossingene flyttet kampen inn på hovedbanen da de nok regnet med en del folk. Ikke helt utenkelig at noe av tanken var å også ta inngangspenger, men etter at jeg sammen med Erik hadde busset til Melløs, ankom vi såpass tidlig at det ikke vare noe vi merket oss. Det var på det tidspunktet kun spillertunnelen som var åpen, og frekt og freidig tok vi oss inn via den. Det var først i etterkant at vi hørte noen fortelle at de hadde betalt 50 kroner i inngangspenger.
Etter hvert fikk vi også selskap av flere kjente fjes, og det var som vanlig hyggelig å igjen støte på min groundhopper-kompis Stig-André Lippert. Breddeball-høvding Trond dukket også opp, og det gjorde sannelig også Tom Børkeeiet. Da var vi en fin bukett som var klare for kamp. Jeg nevnte at det var et toppoppgjør, og det var da også nummer én mot nummer to, men hva spenningen angikk, var man vel avhengig av en hjemmeseier om det skulle nærme seg noe i nærheten av spennende. Råde hadde nemlig vunnet samtlige av sine elleve kamper hittil, og virket fullstendig suverene. Moss 2 lå åtte poeng bak, kun målforskjellen foransine lokalrival Sprint-Jeløy som dog hadde spilt én kamp mer enn de to foran seg.
Mens de andre gikk over i solsteken, valgte foreløpig Lippert og jeg å se kampen fra hovedtribunen, der vi kunne sitte i skyggen. Derfra så vi at et ungt MFK-lag gikk respektløst til verks og tok alt de fikk av potensielle overganger, men at vi likevel følte at Råde hadde grei kontroll og virket litt giftigere. I omgangens siste ordinære minutt slo da også gjestene til for alvor, og det var Rådes storscorer Deni Hasanagic som fant et lite hull mellom keeper og nærmeste stolpe. Dermed sto det 0-1. Vi fikk oss forresten en aldri så liten latter da den ene linjemannen plutselig slet med et brukket linjeflagg. Litt småkomisk når det i tillegg var samme dommer som kort tid før hadde dømt en kamp der han hadde glemt igjen kortene i garderoben. Han håndterte det uansett med glans, og lagene kunne ta pause på stillingen 0-1.
Det kan også nevnes at en av Råde-spillerne var noe heldig som ikke fikk sitt andre gule like for pause, da han kom løpende og knuffet en MFK-spiller. Ikke spesielt smart å miste hodet på den måten når man allerede har gult fra før, og det skjønte tydeligvis også lagledelsen til Råde, som benyttet anledningen til å bytte ham ut i pausen. Tidlig i andre omgang fikk Råde frispark fra et-par-og-tjue meter, og Fredrik Stokke sendte ballen forbi muren og i nettaket. 0-2, og Råde var på vei mot tre nye poeng. Med ti minutter igjen sørget imidlertid Leon Gashi for ny spenning ved å redusere til 1-2 med et flott skudd via innsiden av stolpen. MFK sendte på opp alt de hadde, inkludert keeper, da de fikk en corner fem minutter på overtid. I stedet kontret Råde, og fra rundt midtbanen sendte Rinor Topallaj ballen i det tomme målet. 1-3, og slik endte det også foran det som ble oppgitt å være 211 tilskuere.
Revisit: Moss 2 v Råde 1-3 (0-1) 4. divisjon Østfold Melløs Stadion, 30 June 2025 0-1 Deni Hasanagic (45) 0-2 Fredrik Stokke (49) 1-2 Leon Gashi (81) 1-3 Rinor Topallaj (90+6) Att: 211 Admission: Free (otherwise 50 NOK)
Etter en fotballfri lørdag skulle det nå ses fotball igjen, og det på Fredrikstad Stadion, der FFK skulle ta imot Tromsø. Det var imidlertid en noe spesiell kamp denne søndagen, for ståfeltet på Sørsia ville være nemlig stengt i denne kampen, etter at en RBK-spiller – ikke helt 100% ufortjent – hadde fått en flaske i huet noen uker tidligere. Om dommeren i den kampen faktisk hadde gjort jobben sin, ville det vært unngått. Sørsia måtte derimot stenges i denne kampen, kapasiteten ble begrenset til 7 500, og uskyldige personer som allerede hadde betalt for sesongkort på Sørsia måtte punge ut for nye billetter andre steder på stadion. Selv valgte jeg meg motsatt kortside, ved siden av bortefeltet, blant annet fordi det nå var billigste alternativ.
Andre hadde samlet seg på felt L, nederst på den ene langsiden – identisk med den gamle ‘furte-plassen’ til visse medlemmer av tidligere Supras i perioden da de ikke fikk viljen sin og FFKs ståfelt var Ståplass Nord. Derfra kom det ikke overraskende noen mishagsytringer mot NFF, som fikk støtte og bifall fra de tilreisende på bortetribunen. Det er bra. Som vanlig var det også brudd på den latterlige regelen som ‘supperådet’ selv har stemt frem, og som sier at ingen banner e.l skal omhandle annet enn FFK og/eller Stjernen, men det er jo uansett regelen snarere enn unntaket. Ute på banen sto FFK nå overfor en tøff test, for Tromsø sto med fem strake seire i Eliteserien, og hadde med det klatret forbi et FFK som på sin side hadde en motsatt formkurve med fem strake uten seier (inkludert cupkampen på Åråsen).
Selv om det var ledige seter å se, ble det meldt om utsolgt stadion, og det så ut til å starte bra da FFK fikk ballen i nettet etter rett i overkant av fire minutter. Det skjedde etter et langt kast fra Daniel Eid, og TIL-keeper fomlet tilsynelatende ballen inn i eget mål. Dommeren hadde dog dessverre blåst, og etter å ha sett den flere ganger i reprise i ettertid ble jeg styrket i følelsen jeg der og da hadde på at dette føyde seg inn i rekken av eksempler på hvordan keeperen blir fredet i slike situasjoner. Det var FFK som fortsette å presse på i innledningen, men da de ikke fikk uttelling, slo plutselig gjestene i stedet til ut av det blå. Vi befant oss i kampens niende minutt, og TIL-spiss Ieltsin Camoes utnyttet fullstendig tafatt forsvarsspill da han fikk stjele ballen og sette inn 0-1.
Sjansesløsing offensivt og slurv defensivt er sjelden en god kombinasjon, og etter baklengsmålet kom de heller ikke opp igjen på det nivået de hadde hatt. FFK var rett og slett ikke i nærheten, og leverte nok sesongens svakeste kamp hittil. Det skal imidlertid TIL-stopperen Abubacarr Sadi Kinteh ha en stor del av æren for, for han var rett og slett helt enorm. Et regelrett beist som tok fullstendig luven av FFK, og ganske utrolig at han visstnok kun er 18 år. Det han ikke ordnet opp i, reddet TILs keeper, eller avslutningene traff ikke mål. Det var selveste Maxwell som fikk FFKs siste sjanse, og du verden så morsomt det hadde vært om nettopp han hadde scoret, men den gang ei. En stusselig forestilling av FFK endte med tap 0-1. Nok sagt.
Revisit: Fredrikstad v Tromsø 0-1 (0-1) Eliteserien Fredrikstad Stadion, 29 June 2025 0-1 Ieltsin Camoes (9) Att: 7 500 Admission: 150 NOK
Det hadde dratt seg mot helg igjen, men jeg hadde ikke større planer enn at jeg valgte å ta meg en tur ut til ‘Blomsterøya’ for å se 4. divisjons-oppgjøret mellom Kråkerøy og Selbak. Etter å ha gått av bussen, fikk jeg meg også en aldri så liten spasertur videre til Kråkerøy Stadion, der det hele skulle skje. På toppen av tabellen for kretsens 4. divisjon tronet suverene Råde som fortsatt var uten poengtap, mens Kråkerøy var en av klubbene som jaktet i gruppen bak. For Selbak sin del var de å finne på nedre halvdel av tabellen, men med tre-fire lag bak seg, og om det er status også ved når punktum settes for sesongen i høst, vil det være nok til å sikre en ny sesong i 4. divisjon – uavhengig av om Råde skulle snuble i kvalifiseringen igjen eller om de faktisk vil klare det denne gang.
Ute på kunstgresset tok Kråkerøy tidlig grep, for idet vi passerte to minutters spill sendte de av gårde et herlig innoverskrudd innlegg mot bakre stolpe, og der steg Erlend Skiftestad til værs, vant duellen med keeper og headet inn 1-0. Selbak klarte seg lenge bra etter dette tidlige slaget i trynet, men i det 35. minutt kom Kråkerøy to mot én, og da det ble spilt videre til Skiftested, doblet han ledelsen. Fem minutter senere var han sannelig frempå igjen, og med et skudd (eller var det ment som innlegg?) som gikk gjennom hele feltet og inn i det bortre hjørnet, økte han til 3-0 og noterte seg samtidig for hattrick. Det var derimot ikke noe slagent Selbak-lag, og ytterligere to minutter senere slo de tilbake. Et frispark ble styrt på mål og gikk i tverrliggeren og ned. Den så fra vår posisjon ut til å være inne, og det var tilsynelatende kamplederne enige i. Returen ble uansett headet ettertrykkelig inn, og det sto 3-1 takket være Harald Sollund.
Om Selbak hadde hatt forhåpninger om en opphenting, stakk Kråkerøy kjapt kjepper i hjulene for eventuelle slik planer tidlig i andre omgang. Den var nemlig kun et drøyt minutt gammel da Leon van Nguyen økte til 4-1. I det 53. minutt hadde dog Selbak fått straffespark. Ole Bergh sendte keeperen den ene veien, og ballen rolig i det motsatte hjørnet. 4-2. Denne gang brukte Kråkerøy seks minutter på å gjenopprette tremålsledelsen, og igjen var det Skiftestad som med sitt fjerde for kvelden sørget for 5-2. Enal Hasurdzic ville også være med på moroa, og i det 80. minutt la han på til 6-2. På overtid fikk også Håkon Wæhler tegnet seg på scoringslisten med et rapt skudd som fastsatte sluttresultatet til 7-2. En fin seier for hjemmelaget, mens det for Selbak vel ikke er borte mot lag som Kråkerøy at de skal ta sine poeng i år.
Revisit: Kråkerøy v Selbak 7-2 (3-1) 4. divisjon Østfold Kråkerøy Stadion, 27 June 2025 1-0 Erlend Skiftestad (3) 2-0 Erlend Skiftestad (35) 3-0 Erlend Skiftestad (40) 3-1 Harald Sollund (42) 4-1 Leon van Nguyen (47) 4-2 Ole Bergh (pen, 53) 5-2 Erlend Skiftestad (59) 6-2 Enal Hasurdzic (80) 7-2 Håkon Wæhler (90+1) Att: 69 (h/c) Admission: Free
Etter onsdagens Sverige-tur, ble det en mer lokal variant denne dagen. Det var et par alternativer å velge mellom, og av de valgte jeg meg 5. divisjons-oppgjøret mellom Trosvik og Rakkestad. Da passet det igjen bra å ta buss 116 nesten like utenfor dørstokken, og jeg ble med den først inn til Fredrikstad og deretter en runde opp i Oredalen, før jeg på dens ferd nedover mot sentrum igjen hoppet av ved holdeplassen Skrellenveien, et stenkast fra Trosvikbanen. Her skulle jeg få se det som før sesongstart hadde vært min forhåndsfavoritt i divisjonen, men som foreløpig ikke hadde levd opp til akkurat det.
For ordens skyld hadde da også Rakkestad tidlig avvist at de var favorittene i årets 5. divisjon, og tabellen vitnet nå om at det nok var mer enn kun et forsøk på å lempe favorittstempelet over på noen andre. Når alle har spilt like mange kamper – i dette tilfelle tolv i tallet – er det en enkel sak å lese tabellen. Den ble toppet suverent av Kråkerøy 2, som hadde vunnet elleve av sine tolv kamper og hadde opparbeidet seg en luke på åtte poeng ned til duoen Drøbak/Frogn 2 og Begby. To poeng bak der igjen fulgte Berg og Gresvik. Rakkestad lå – for meg temmelig skuffende – nede på en åttendeplass med 19 poeng. Før sesongen hadde jeg heller ikke tippet Trosvik helt sist, men det var der de befant seg, og enda verre var at de hadde tapt samtlige kamper hittil og dermed fortsatt sto helt uten poeng!
Til tross for smultringen i poengprotokollen virket Tiffarna å være positive og fokusere på de mente hadde vært en god utvikling i deres spill den siste tiden. Mot Rakkestad klarte de seg bra og holdt ut ganske lenge. I det 42. minutt måtte de omsider gi tapt, og det var Sami Aldwiri som sendte ballen kontant i mål for rakstingene som med det ledet 0-1 til pause. I det 79. minutt fikk hjemmelaget sin utligning da Arber Kacaniku kom alene gjennom og satt inn 1-1. Kun to minutter senere ble jubel snudd til midlertidig fortvilelse da Trosvik ble redusert til ti mann. Tidligere Selbak-keeper Fisker er tilbake i Trosvik, men som utespiller. Han holdt på å gjøre en Rakkestad-spiller et hode lavere med et høyt spark som resulterte i direkte rødt. Likevel klarte Tiffarnas ti mann å sikre seg sesongens første poeng, for 1-1 ble også sluttresultatet på Trosvikbanen.
Revisit: Trosvik v Rakkestad 1-1 (0-1) 5. divisjon Østfold Trosvikbanen, 26 June 2025 0-1 Sami Aldwiri (42) 1-1 Arber Kacaniku (73) Att: 41 (h/c) Admission: Free
Det var igjen duket for en tur over grensen til Sverige, for Sparta-entusiast Kenneth hadde tatt initativ til en tur for å bivåne et lokaloppgjør i Värmland; nemlig det mellom Årjängs IF og Töcksfors IF. Jeg takket raskt ja til å bli med ham og hans bror en tur over til söta bror, og dermed var det bare å busse oppover til ‘den andre byen’, der jeg skulle plukkes opp ved Sarpsborg bussterminal. Det ble jeg, og snart på vi vei mot Sverige, Värmland og Årjäng. Der orienterte vi oss frem til Tingevi IP, som var dagens kamparena, og som skulle få den eventuelle æren av å bli min svenske bane nummer 85.
Årjäng burde vel være kjent for det fleste, men er for ordens skyld et tettsted sørøst i Värmland, der E18 går gjennom tettstedet omtrent tre mil øst for for grensen og ca 95 kilometer vest for Karlstad. Her i de dype skogene i Värmland er tettstedet også administrasjonssenter for Årjäng kommune. Tettstedets innbyggertall ble i 2023 anslått til 3 328, og det er omtrent en tredel av folketallet for hele kommunen. På 1200-tallet beskrev Snorre Sturlasson denne regionen som styrt av troll og hekser. Grensehandel er i disse dager viktig, uten at Årjängstrollet skremmer bort særlig mange av de handlende nordmennene. Her finner man også Årjåang travbane, som også er en viktig arbeidsgiver, og tilknyttet den er det nordirske travmuseet. En del av innbyggerne jobber dessuten over grensen i Norge.
Så sent som 3. april i år hadde jeg sammen med Trond vært her i Årjäng for å se en ‘svorsk’ treningskamp mellom Årjängs IF og Ørje, men ikke overraskende hadde man den gang benyttet kunstgresset. Det er imidlertid flere baner ved Tingevi, og nå var det hovedbanen med herlig naturgressmatte som skulle hukes av. Vi betalte oss inn med 40 svenske kroner per snute, og kunn ta en tur i kiosken som er tilknyttet klubbhuset på den ene langsiden. Der er det også noen benkerader, men ellers var det også en god del som foretrakk å se kampen med god oversikt fra den gigantiske gressvollen på motsatt langside. Også der har man noen benkerader som tilskuerne kan hvile akterspeilet på.
Bortsett fra at Årjängs IF skal ha blitt stiftet i 1924, og således nylig var 100-års jubilant, er det ikke altfor jeg finner av informasjon rundt klubben og deres historie. Det som selvsagt er på det rene er at deres A-lag spiller i Division 5 Värmland Västra. Der spilte de også så sent som i 2021, men året etter er de ikke å finne på tabellene, så ting tyder på at de rett og slett ikke klarte å stille lag det året. Den teorien underbygges jo dessuten noe av at de i 2023 dukket opp i Division 7 Värmland Västra, og de har som man forstår rykket opp to år på rad siden den gang. Det er tydeligvis en stund siden sist gang de måtte lokalrivalene fra Töcksfors IF, og i fjor skilte de to divisjoner mellom de to. Mens Årjäng rykket opp fra Division 6, rykket altså Töcksfors ned fra Division 4, slik at de nå altså skulle møtes i Division 5.
Etter at alle hadde spilt elleve kamper var det FBK Karlstad 2 som toppet tabellen med 25 poeng. De hadde en to poengs luke ned til toer IF Örnen, og ytterligere ett poeng ned til duoen Norrstrands IF 2 og Töcksfors IF som fulgte deretter. For Årjängs IF sin del lå de på en åttendeplass av avdelingens tolv lag, og hadde sanket 13 poeng. Ett av disse hadde de rasket med seg i det omvendte møtet på Hagavallen i Töcksfors tilbake i april, da det ble poengdeling 1-1. Det var en tett og jevnspilt første omgang, men etter tjue minutters spill sendte Alexander Berger gjestende Töcksfors i ledelsen 0-1 med et kontant skudd i mål. Etter noen halvsjanser begge veier, var det kort oppsummert også stillingen halvveis.
Etter at jeg hadde benyttet deler av den første omgangen til å ta en fotorunde rundt banen, slo jeg meg ned sammen med de andre på en benk under et tre bak det ene målet. Der fikk vi litt etterlengtet skygge, og derfra kunne vi se at bortelaget i det 54. minutt fikk en stor sjanse til å doble ledelsen. En av deres spillere fikk avslutte fra god posisjon inne i feltet, men avslutningen ble reddet av en keeper som strengt tatt fikk skuddet rett på seg. Fire minutter senere var det i stedet hjemmelaget som slo til og utlignet. Felix Lindberg var mannen som sørget for 1-1. I det 63. minutt hadde vertene også muligheten til å snu kampen fra straffemerket, men et helt elendig straffespark ble reddet av keeperen med en faktisk nesten like elendig redning, om det går an å si det.
Vi hadde fått selskap på benken av en kar fra Mysen, og sammen så vi at begge lagene presset på for et vinnermål uten å få det. Foran det som ble oppgitt å være 320 tilskuere endte det derfor 1-1 for andre gang denne sesongen mellom disse to lagene. Det skal være usagt hvem av de som som hadde mest grunn til å være fornøyd – eventuelt misfornøyd – med nok en poengdeling. Selv var vi i hvert fall fornøyde med dagens dont da vi gikk mot bilen for å sette kursen hjemover. Dette skulle faktisk også bli en av mine siste svenske kamper i 2025. Det blir jo ikke akkurat enklere å komme seg til nye baner heller…
Swedish ground # 85: Årjängs IF v Töcksfors IF 1-1 (0-1) Division 5 Värmland Västra Tingevi IP, 25 June 2025 0-1 Alexander Berger (21) 1-1 Felix Lindberg (55) Att: 320
Man skal vel på ingen måte si at det var ‘dagen derpå’ denne tirsdagen, men etter banehopper-festen i Larkollen dagen før, var det i hvert fall tilbake til ‘breddefotball-hverdagen’. Fra kampmenyen valgte jeg meg et oppgjør på Tunebanen, der Tune skulle ta imot Skiptvet til det som var en toppkamp i 6. divisjon Østfold avdeling 2. Etter å ha busset inn til Fredrikstad og byttet til Kalnes-bussen, var det med rundt tjue minutter til avspark at jeg ankom Tunebanen. Der registrerte jeg at det ikke overraskende så ut til å være den øvre banen som skulle benyttes, slik det jo også pleier å være når A-laget skal i sving.
Flere år på rad har jeg tippet Tune opp fra 6. divisjon, og selv om de like ofte enten har hatt en slags kollaps på høsten eller kommet for sent i gang med poengfangsten etter en dårlig start, endret det ikke på min klokkertro på Tune også i år. De var riktignok Ørje som ledet an på toppen av tabellen med 18 poeng fra sine åtte kamper hittil, men Tune lå på en andreplass kun ett poeng bak. Jeg nevnte at det var duket for et toppoppgjør i avdelingen, og ett poeng bak Tune igjen lurte nemlig duoen Råde 2 og Skiptvet, som også hadde en kamp til gode på de to i toppen. Uvisst av hvilken grunn stilte Tune i svarte bortedrakter mot et Skiptvet som var ikledd sine nye spreke drakter av året.
Allerede før halvannet minutt var spilt fikk Skiptvet en stor sjanse da en av deres spillere ble spilt gjennom alene med keeper. Tunes sisteskanse vartet imidlertid opp med en flott benparade. Etter ti minutter var det Tune som prøvde seg fra litt skrått hold inne i feltet, men også Skiptvet-keeperen hadde en god redning å by på. Tre minutters tid senere måtte han derimot gi tapt, og det var Halvor Stormoen Raddum som sendte vertene i ledelsen 1-0. Med rett i overkant av ti minutter til pause hadde Tune en ny stor mulighet til å øke ledelsen, men Skiptvet fikk blokkert helt inne på streken, og det sto fortsatt 1-0 halvveis på Grålum.
Et lite kvarter ut i andre omgang fikk Skiptvet utlignet. Målscoreren er fortsatt uidentifisert, men det var en avslutning som fra min posisjon så ut til å bli reddet, men den var tydeligvis inne, og dermed 1-1. Ti minutter senere var Tune tilbake i ledelsen. Et gjennomspill ble fulgte opp av en vipp over keeper, og Sander Skaar var sistemann på ballen. Samme mann var i det 79. minutt også mannen bak en deilig stupheading på bakre stolpe, og med sitt andre mål for kvelden økte han med det til 3-1. Om det ikke var avgjort allerede, satt Marcus Sogn Larsen i hvert fall spikeren i kista da han på overtid sendte i vei en lobb fra rundt 35 meter og fastsatt sluttresultatet til 4-1. Tune ville bli å regne med også i år, men det gjenstår å se om dette blir året de tar turen opp.
Det var sankthansaften, men det var en helt annen grunn til at en del banehoppere hadde sett frem til denne dagen. I Østfold-kretsens 5. divisjon skulle nemlig kampen mellom Rygge og Tveter gå av stabelen på en nokså spesiell bane som ikke benyttes til vanlig. Det dreide seg om Park Lane i Larkollen, og litt research vitner om at vi må tilbake til 2016 for å finne sist gang det ble arrangert senior-kamp på denne banen. Den gang hadde da også Larkollen A-lag selv, men det er det nå dessverre en stund siden de har hatt. Derfor var det naturlig nok mange som gledet seg til denne begivenheten, og Stig-André Lippert var på mange måter mann de kunne takke for at dette ble en realitet.
For en stund siden skrev jeg et innlegg på en Facebook-gruppe om ubenyttede baner i Østfold-kretsen, og en av de som der ble trukket frem var nettopp Park Lane. Nå har det seg slik at den godeste Lippert under et av sine besøk ved Rygge Stadion i fjor høst hadde kommet i prat med en kar i trenerapparatet, og hvor nettopp mulighetene for å spille en kamp i Larkollen ble et tema. Karen som faktisk var fra Larkollen selv, tente på idéen, og de ble enige om å ta opp tråden når terminlistene for 2026 ble offentliggjort. Denne gang var det heldigvis ikke noe som bare kokte bort i kålen. Rygges hjemmekamp mot Tveter ble valgt ut, og skjebringene hadde åpenbart ikke noe imot å flytte kampen og få ytterligere en kamp på skikkelig naturgress.
Det hadde til og med blitt satt opp en buss fra Romerike og Oslo denne dagen, for å frakte interesserte banehoppere til og fra. Selv busset jeg opp til Mordor – aka Sarpsborg – for å sitte på med Trond derfra, og det hadde Erik også valgt å bli med på. Trond loset oss trygt frem til Larkollen, der vi ankom kveldens kamparena med rundt tre kvarter til avspark og snart hadde fått vippset de 50 kronene som ble avkrevd i inngangspenger. Rygge hadde slått på stortromma og satt opp et stort telt som gjorde nytten som provisorisk kiosk, og på bortre langside – inntil Larkollhallen, sto det en lift som åpenbart hadde blitt leid inn for å filme fra. Deler av media var også til stede, og det strømmet på med både kjente og ikke fullt så kjente ansikter.
For å ta litt raskt om Larkollen IL, ble de stiftet i 1937, og driver også med flere andre idretter. Som jeg var litt inne på, var imidlertid 2016-sesongen siste de stilte A-lag, og for ordens skyld spilte de da i kretsens 7. divisjon. Banen i Larkollen ble åpnet i 1971, under navnet Larkollen Idrettsplass, og det er strengt tatt kanskje dette navnet jeg først og fremst burde benyttet. Det er imidlertid en litt spesiell historie bak dens andre navn som er av nyere dato. Det var i 1982 at to av klubbens spillere følte man trengte en ‘sprekere’ navn, og siden de to holdt med henholdsvis Aston Villa og Tottenham Hotspur, ble den nye navnet Park Lane – en blanding av hjemmebanene til deres engelske favoritter; Villa Park og White Hart Lane. Dette ble godkjent av forbundet året etter. Ved banen står et skilt som forteller denne historien samt blant annet historien om hoppbakken som også lå her tidligere.
Banen byr som jeg vel nevnte på deilig naturgress, men har intet av tribunefasiliteter, og de fleste tok oppstilling langs gjerdet som skiller banen fra Støtvigveien som går forbi på den ene langsiden. Status for kretsens 5. divisjon før avspark var slik at Kråkerøy 2 hadde vunnet ti av elleve kamper og opparbeidet seg en luke i toppen, men de ville ikke kunne rykke opp all den tid deres førstelag ikke klarte å hamle opp med suverene Råde i divisjonen over. Drøbak/Frogn 2 jaget fem poeng bak, med Begby tre poeng bak der igjen. Rygge lå på en foreløpig niendeplass med 4-1-6 og 13 poeng på sine elleve kamper. Nyopprykkede Tveter sto med 2-3-6 og ni poeng, og kun Tistedalen poenget bak og helt poengløse Trosvik hadde sanket mindre poeng.
Det var likevel gjestene fra det som tidligere var Skjeberg kommune som kom best i gang, for etter fem minutter dempet Emil Tønnesen ballen flott og avsluttet i mål til 0-1. Etter drøyt halvspilt første omgang doblet de også ledelsen. Et innlegg fra høyre fant Ola Sebastian Sola på første stolpe, og han styrte inn 0-2. Som om ikke det var nok, var det samme mann som var på ferde da Tveter i det 38. minutt slo til igjen og økte til 0-3. Om Rygge var rystet, brukte de i hvert fall nå kun ti minutter på å redusere fra et hjørnespark. Omar Fonstad el Ghaouti har vært en tilvekst i Rygge-laget, og det var han som sørget for 1-3. To nye minutter frem i tid gjenopprettet Ludvig Hauge tomålsledelsen for Tveter da han satt inn 1-4, men på overtid av den første omgangen hadde Rygge fått straffespark, og Henrik Wold sørget for at det sto 2-4 halvveis.
For Tveter sin del vil det ikke være noen katastrofe å rykke ned tilbake til 6. divisjon, for å si det slik, men samtidig vil jeg ikke på noen måte hevde at det har noe med det som skjedde etter pause å gjøre. Etter hvilen ble det nemlig et helt annet kampbilde, der Tveter ble spilt lave av et Rygge-lag som hadde klart mest ball og presset på. Innledningsvis slet de riktignok med å skape de store sjansene, men i det 64. minutt hadde Rygge fått frispark like utenfor 16-meteren. Jacob Skovly klemte til på herlig vis, og ballen fant veien til nettmaskene. Med tjue minutter igjen sørget Simon Huseby for utligning til 4-4 med en avslutning via stolpen og inn. Rygge gikk nå også for seieren, og i det 84. minutt var snuoperasjonen et faktum. Et skudd smalt i stolpen, før Omar Fonstad el Ghaouti var frempå på returen og satt inn 4-5. Etter noen tilleggsminutter utløste dommerens siste fløytestøt en aldri så liten banestorming.
Arrangementet hadde vært en suksess på alle måter, og arrangørene hadde vært heldige nok til å også få en underholdende kamp å by på. ‘Halve’ banehopper-Norge hadde kjent sin besøkelsestid, noe 111 innsjekkinger på Futbology-appen vitnet om (dette økte i dagene etter til 120). Det gjorde det faktisk til den kampen med flest innsjekkinger den dagen. Mosse-supporter ‘Hjælmen’ hadde blitt hyret inn som speaker, og det var knyttet stor spenning til hans annonsering av dagens tilskuertall og hvorvidt det var ny tilskuerrekord. Den gamle lød upresist nok på ‘300-400’ og stammet fra en treningskamp mellom Larkollen og Molde sommeren 1982 (den gang toppklubbene ikke var for høye på seg selv til å møte lokale breddeklubber). Selvfølgelig helt tilfeldig konkluderte Hjælmen med at tilskuertallet var 401, og dermed ny rekord. Nå hadde jeg og et par andre forsøkt å telle, og kom til drøyt 350, så det var nok uansett ikke langt fra sannheten.
Østfold-kretsen har flere slik baner som ligger helt eller delvis ubenyttet. Ikke overraskende er det ofte snakk om baner med naturgress. Jeg håper arrangementet i Larkollen kan bidra til at det blir gjort noe lignende på flere av disse. Her i mitt lokalområde har det ikke minst vært litt snakk om både Kongstenbanen og Torsnesbanen. Oppe i Sarpsborg-området har man eksempelvis KPS-banen og Opsundbanen (sistnevnte skulle vært brukt av Lande i år, men de måtte dessverre trekke seg før en eneste hjemmekamp var spilt, til stor skuffelse for mange som hadde gledet seg til kamp der). Selv har jeg også flere ganger uttalt at en klubb som HSV Fotball burde tatt noen sommerkamper på både Labo Stadion nede i Son og Brandstad Stadion i Hølen. I år har Idd 2 spilt mange av sine kamper på det nydelige anlegget Nyborg, og det har vært helt gull. Vi håper på mer av dette!
Norwegian ground # 263: Rygge v Tveter 5-4 (2-4) 5. divisjon Østfold Park Lane (Larkollen Idrettsplass), 23 June 2025 0-1 Emil Tønnesen (6) 0-2 Ola Sebastian Sola (24) 0-3 Ole Sebastian Sola (38) 1-3 Omar Fonstad el Ghaouti (40) 1-4 Ludvig Hauge (42) 2-4 Henrik Wold (pen, 45+1) 3-4 Jacob Skovly (65) 4-4 Simon Huseby (71) 5-4 Omar Fonstad el Ghaouti (84) Att: 401 Admission: 50 NOK
Tre dager etter at min bror hadde fylt 45 år, hadde han invitert til en aldri så liten sammenkomst i Drøbak denne lørdagen, og jeg så jo ikke overraskende nokså raskt at det kunne la seg kombinere med en kamp på Seiersten Stadion, der Drøbak/Frogn skulle ta imot Flint til kamp om poeng i 3. divisjon avdeling 6. Media varslet om hetebølge og hadde dratt frem de aller mørkeste rødfargene og grafikk som fikk det til å se ut som om vi alle sammen skulle brenne og druknes i flytende lava. Sagt på en annen måte, var det det vi før i tiden kalte ‘en fin og varm sommerdag’. Turen gikk med tog til Ski og buss videre derfra til Drøbak; eller rettere sagt Seiersten. Jeg befant meg nå på gamle, kjente trakter, og det er jo kun dagens Fredrikstad Stadion hvor jeg har sett flere fotballkamper enn på nettopp Seiersten Stadion.
Mens Flint hadde sikret opprykk etter dramatiske kvalifiseringskamper mot Råde høsten 2023, hadde Drøbak/Frogn fulgt etter med en etter hvert grei kvalik-seier over Åsgårdstrand i fjor høst, og er nå dermed tilbake i 3. divisjon. Der hadde begge disse fått en noe tung start på sesongen, men Drøbak-laget hadde så smått begynt å sanke poeng, og sto nå med 2-4-4 og 10 poeng på like mange kamper. Flint sto på sin side med 2-0-8 og hadde med det fire poeng mindre. Det var imidlertid Flint som hadde trukket det lengste strået da disse to lagene også hadde møtt hverandre så sent som tre dager tidligere. Da dreide det seg om avansement i cupens 2026-utgave – altså den såkalte Hangeland-cupen, og det hadde da endt 1-2 på Seiersten. Det var for øvrig på dagen 33 år siden jeg hadde sett DFI beseire Bodø/Glimt 4-2 her på Seiersten. Det er vel et bevis på at tidene forandrer seg, og med all respekt for Flint, var det litt annen type motstand som nå ventet.
Det var hjemmelaget som startet best, og etter et drøyt kvarter hadde de noen store sjanser da de flere ganger ble blokkert inne i Flint-feltet. I det 25. minutt kom de enda nærmere da et innlegg ble styrt i tverrliggeren av kaptein Mikkel Aarstrand. To minutter senere kunne de derimot juble, da Leo Lenoci traff blink fra rundt 16-meteren. Ballen gikk inn nede i det ene hjørnet, og det sto 1-0. Den ledelsen sto dog ikke så altfor lenge, for etter en halvtimeheadet Thorleif Ramstad inn utligningen til 1-1. Et par minutter etter kunne vestfoldingene også tatt ledelsen etter et gjennomspill, men avslutningen gikk like utenfor bortre stolpe. På overtid av første omgang oppsto en situasjon der DFI burde hatt full kontroll, men slapp til Flint-spiss Mohamed Srour som fikk strukket ut et ben og avsluttet like utenfor.
Det var ingen verdens ting å si på at det var uavgjort halvveis, da jeg var en tur i kiosken for å få meg noe avkjølende å leske strupen med. Drøbak hadde en del ball etter pausen, men med tjue minutter igjen var Flint nære på å hugge til da de kom på en hurtig overgang. En fin ball ut på høyrekanten, fint avansement ned til dødlinja, og et ekkelt innlegg foran mål. Heldigvis for DFI endret det retning i benen til en forsvarer, og Flints Vebjørn Valle Hansen ble såpass forstyrret av det at han avsluttet utenfor. Helt på tampen hadde DFI et hjørnespark som keeper fikk bokset på litt merkelig vis, rett til en DFI-spiller som fyrte. Ballen blokkeres, det ropes på straffe for en hands, dommeren vinker spillet videre, det blokkeres på nytt og klareres. Dermed ebbet det til slutt ut med 1-1, og det var vel kanskje greit kampen sett under ett. Nå var det bare for meg å traske ned til Drøbak sentrum og et lystig lag med familien.
Revisit: Drøbak/Frogn v Flint 1-1 (1-1) 3. divisjon avd. 6 Seiersten Stadion, 21 June 2025 1-0 Leo Lenoci (27) 1-1 Thorleif Ramstad (31) Att: Ca. 175 (est) Admission: Season Ticket
Det har på ingen måte blitt like mange bortekamper med FFK i år som det ble i de foregående år, og det må VAR ta en god del av skylden for. Viking borte var derimot en av de jeg faktisk vurderte, men også den endte jeg opp med å stå over. Dermed ble det ingen helgetur til Viking, og jeg kunne se bort fra fredags- og lørdags-kampene jeg hadde funnet frem der borte og heller ta en ny kikk på programmet her hjemme. Det var et tynt fredags-program, men selv om det betinget en litt lenger togtur enn jeg egentlig følte for, valgte jeg til syvende og sist å likevel ta turen til 4. divisjons-kampen på Ås Stadion, der Ås skulle opp mot Borgen.
Det var to tabellnaboer på nedre del av tabellen jeg skulle se i aksjon, men de hadde også denne kampen til gode på flere av lagene foran. Ås lå på en 11. plass med ni poeng på sine ti kamper hittil, men ville med seier passere både Selbak og Østsiden som lå ett poeng foran. På 12. plassen lå Borgen med seks poeng på ti kamper, og bak seg hadde de kun Lisleby med to poeng, og ikke minst kaos-klubben Askim Fotball som har fremstått mer og mer som en parodi på en fotballklubb og nå hadde trukket sitt førstelag og dermed blitt ‘nullet’ (om det finnes noe som helst ‘sunn fornuft’, bør de ifølge min mening ikke få dukke opp igjen i 5. divisjon til året, men det er ikke det dette skal handle om).
Dette var faktisk mitt første besøk til Ås Stadion siden våren 2019, da jeg fortsatt bodde i Drøbak. Vel fremme så jeg at både Trond og Tom Børkeeiet også hadde tatt turen til Ås, og sammen så vi at det skjedde lite innledningsvis, der de to lagene følte litt på hverandre, som det heter. I det 18. minutt hadde imidlertid Ås fått straffespark etter en felling, og Noah Olufsen gjorde ingen feil da han sendte vertene i føringen 1-0. Tre minutter senere doblet Samuel Fshaye Haile hjemmelagets ledelse med et skudd i steget, og ytterligere to minutter frem i tid sto det 3-0. Det var Glenn Ole Rindem Berget som avsluttet i bortre hjørne, og Ås hadde scoret tre mål på fem minutter. I det 34. minutt var det mer jubel for vertene da Noah Olufsen satt inn 4-0 og kunne juble over sitt andre for kvelden.
4-0 var også pauseresultatet, og jeg kunne da gå en tur ned på butikken mens lagene fikk seg en hvil før de siste 45 minuttene. De var ikke akkurat de mest hendelsesrike, for lenge skjedde det ingen verdens ting av interesse foran de to målene. Nå levde jo sikkert Ås helt fint med akkurat det, gitt deres solide ledelse, og jeg sto med en følelse av at de hadde tatt foten litt av gasspedalen og ventet litt på sluttsignalet, samtidig som Borgen ikke evnet å skape særlig med problemer for sine verter. I det 79. minutt slo derimot Ås til ogjen på en corner. En kraftfull heading fra Vemund Vindedal endret også retning og gikk i mål til 5-0, som også ble sluttresultatet. Trond tilbød skyss, og selv om det betød at jeg måtte innom Sarpsborg, takket jeg ja til det.
Revisit: Ås v Borgen 5-0 (4-0) 4. divisjon Østfold Ås Stadion, 20 June 2025 1-0 Noah Olufsen (pen, 18) 2-0 Samuel Fshaye Haile (21) 3-0 Glenn Ole Rindem Berget (23) 4-0 Noah Olufsen (34) 5-0 Vemund Vindedal (79) Att: Ca. 50-60 (est) Admission: Free
Denne torsdagen var det duket for et lokaloppgjør på Selbak Stadion, og så lenge de spiller på naturgresset sitt, er det et trivelig sted å se fotball. Det var Østsiden som nå kom på besøk for å kjempe om poeng i Østfold-kretsens 4. divisjon. Der fortsatte Råde sin seiersgang og tronet på tabelltoppen uten poengtap, men det var derimot på nedre halvdel av tabellen at man ikke overraskende fant de to lagene som nå skulle duellere på Selbak Stadion. Vertene lå på en niendeplass med ti poeng på like mange kamper, mens Østsiden lå to plasser og tre poeng bak. Dermed hadde gjestene kun tre lag bak seg; nemlig Borgen på seks poeng, Lisleby på to poeng, og kaos-klubben Askim Fotball som på parodisk vis hadde trukket sitt førstelag og blitt ‘nullet’.
Det var Øssia som kom best i gang, og etter et kvarter fikk de uttelling. Benjamin Gangfløt er en viktig spiller for de, og det var han som dro seg inn fra høyrekanten og satt 1-0 i nærmeste hjørne. Fem minutter senere var det mer bortejubel da et innlegg ble stusset videre til Jonas Ødegaard som befant seg nærmest alene med keeper og satt inn 0-2 med sitt femte mål på de seks siste kampene. Det var misnøye å spore blant de faste Selbak-traverne på gressvollen, men etter dette kjempet Selbak seg inn i kampen og tok over spillet ute på banen. Øssia ga bort ballen flere ganger nokså unødvendig, og bød Selbak på flere overganger, men de grønne klarte foreløpig ikke å utnytte dette. Det var bortelaget som fortsatt ledet 0-2 da lagene etter hvert gikk i garderoben.
Selbak fikk en god start på den andre omgangen, for i det 49. minutt reduserte Ole Bergh til 1-2. De grønne hadde nå blod på tann, og presset på for utligning. Øssia hang i perioder litt i tauene, men samtidig klarte heller ikke Salbak å skape de helt største sjansene. Og da gikk det slik det ofte går. Med tjue minutter igjen slo i stedet Øssia til igjen, da et innlegg på bakre stolpe ble kranglet inn av Hojat Mohamadi som med det gjenopprettet tomålsledelsen. I det 77. minutt fikk Øssia et frispark fra farlig posisjon, og Benjamin Gangfløt var ikke snauere enn at han scoret sitt andre ved å dunke ballen rett i mål nede i venstre hjørne. Med det satt han også spikeren i Selbak-kista. Det endte 1-4, og Øssia passerte med det Selbak på målforskjell på tabellen etter en kamp som virkelig ikke gikk slik Selbak-folket så for seg og håpet.
Revisit: Selbak v Østsiden 1-4 (0-2) 4. divisjon Østfold Selbak Stadion, 19 June 2025 0-1 Benjamin Gangfløt (16) 0-2 Jonas Ødegaard (21) 1-2 Ole Bergh (49) 1-3 Hojat Mohamadi (71) 1-4 Benjamin Gangfløt (77) Att: 118 (h/c) Admission: 50 NOK (optional)
