Ski v Fortuna Oslo 09.10.2018

 

Tirsdag 09.10.2018: Ski v Fortuna Oslo

 

 

For andre dag på rad klarte jeg å gi meg selv et veritabelt spark i baken slik at jeg kom meg ut med planer om å få med meg en fotballkamp. Og på andre dag på rad skulle jeg se kamp på en bane som var en kandidat til tittelen «nærmeste bane brukt for førstelagsfotball som jeg fortsatt ikke har sett kamp på». Etter at buss 510 hadde fraktet meg til Ski, bød det også på en mulighet til å innta en middag på Balkan for første gang på en god stund, for det hadde jeg satt av tid til før jeg beveget meg mot kveldens kamparena. For nå var det på tide å huke av for en ny kamparena. Eller ville det egentlig være det?? Kveldens kamp på Ski kunstgress hadde nemlig sørget for en aldri så liten dose hodebry.

 

 

Jeg har tidligere besøkt Ski Stadion ved flere anledninger; også for å se Ski IL da de var den store klubben her i tiden før satsingen Follo FK. Men hva så med Ski kunstgress? Jeg har lenge visst om de to kunstgressbanene som ligger ved siden av hverandre på andre siden av klubbhuset, men må innrømme at jeg har regnet de som en del av Ski idrettspark. Først nylig begynte jeg å tenke litt over dette, og den utløsende faktor var at Groundhopper-appen plutselig hadde lagt inn Ski kunstgress som egen bane. Dette har vært – og vil fortsatt være – et evig diskusjonstema blant groundhoppere, og selv om det sies at hobbyens eneste ‘regel’ er at hver enkelt bestemmer hvilke regler de velger å følge, er det stadig diskusjon hvorvidt baner er å regne som ‘ny’ bane eller ikke.

 

 

Her hjemme i norsk fotball er vi jo ikke helt uvant med at en rekke klubber spiller sine kamper på nærmest tilfeldige kunstgress-komplekser med flere baner eller selv disponerer to eller flere baner rett ved siden av hverandre som de bytter på å spille på. Når man gjør opp regnskap over besøkte baner/stadioner; regner man da disse som én eller flere kamparenaer? Det vil være en vurdering i hvert enkelt tilfelle, men i stor grad har jeg personlig ansett det som én og samme bane så fremt det har virket naturlig. Jeg ser imidlertid at Ski kunstgress kan oppfattes som separat fra Ski Stadion, spesielt siden det nå er en annen klubb som benytter kunstgressbanene enn hva tilfelle er ved hovedbanen. Heldigvis har den nevnte appen nøyd seg med å regne Ski kunstgress som én bane, snarere enn to, for de har satt markøren mellom de to banene som ligger rett ved siden av hverandre. Den dagen de eventuelt bestemmer seg for å regne de som to baner, vil det dog være litt vel drøyt for undertegnede.

 

 

For hvor går egentlig grensen? I England hadde kjente Hackney Marshes hele 120 baner på det meste, men ville det føles naturlig å regne det som at man har sett fotball på 120 baner? Personlig blir det for meg totalt unaturlig, selv om jeg kjenner noen som garantert ville gjort nettopp det…og det etter ett besøk (i tillegg til å muligens regne med ytterligere en ekstra bane om noen guttunger sparket en ball utenfor banene). Men da jeg tok meg inn på et nokså folketomt anlegg var det på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp mellom Ski IL og Fortuna Oslo i 4. divisjon Oslo avdeling 3. Det var den avsluttende serierunden og lite å spille for nå som hjemmelaget etter runden før hadde sikret plassen mens jumbo Fortuna Oslo var klare for nedrykk sammen med Oslo City. Dermed var det aldri noen fare for at det skulle bli noen folkefest denne kvelden, i motsetning til det overraskende livet som hadde møtt meg på Nordby i 7. divisjon kvelden før.

 

 

Ski IL er en klubb stiftet i 1919, men fotballavdelingen ble som kjent en del av Follo Fotball i 2000, samtidig som Ski IL fortsatte som feeder/bredde-klubb i de lavere divisjoner. Denne kvelden skulle de åpenbart bruke Ski kunstgress # 1 (som må kunne kalles den ‘øvre banen’), og denne har bedre tribunefasiliter enn Ski kunstgress # 2 som ligger få meter unna på nedsiden. Alt av slike fasiliteter er å finne på langsiden nærmest klubbhuset og Ski Stadion, og består av tre tilsynelatende hjemmesnekrede tribuner i tre. Den største av disse har også tak og står øverst av de tre – lengst bort fra den andre kunstgressbanen. Den var rett og slett ganske fjong, men det var tydelig at den ikke ville være gjenstand for trengsel denne kvelden.

 

 

Denne avdelingen ble toppet av Rommen som for lengst var oppe, så alt var allerede avgjort både i topp og bunn. Det var kun æren å spille for, men likevel hadde kretsen sendt en dommerobservatør til Ski. Idet kampen ble sparket i gang og jeg beveget meg rundt banen for å knipse noen bilder, kom jeg i prat med en kar som kom drassende på et stort nett med baller, og jeg ble stående og prate litt med denne klubb-representanten. Jeg hadde lagt merke til at deres forrige hjemmekamp hadde blitt spilt på kunstgress # 2, og denne karen kunne bekrefte at man har byttet litt på de to (et godt eksempel på ‘dilemmaet’ jeg nevner over), men fortalte at spillerne hadde uttrykt ønske om at sesongens siste kamp skulle spilles på kunstgress # 1 fordi den visstnok er ørlite mindre slik at de slapp å løpe mer enn nødvendig.

 

 

Mens Ski tok et lite spillemessig overtak fortsatte jeg på min lille runde og vekslet også noen ord med bortelagets eneste innbytter som periodevis fungerte som ballgutt der borte på bortre langside. Fortuna Oslo er jo en av Oslos mange nomadiske klubber som flytter rundt mellom nærmest vilkårlige baner i hovedstaden. Den siste tiden skal de ha slått seg ned ved Veitvetbanen, men kveldens innbytter visste åpenbart lite om deres tidligere omflakkende tilværelse da han var ny i klubben som altså for lengst var nede som jumbo. De hang sånn halvveis med til Ski fikk straffe etter en halvtime, men etter at Benjamin Dahl Haugen hadde omsatt straffesparket i scoring fikk gjestene raskt en ny i fleisen da Petter Hellerud-Riseld doblet ledelsen tre minutter senere. Det sto 2-0 til pause.

 

 

Tjue minutter ut i andre omgang reduserte Andreas Bakke til 2-1, men et eventuelt fornyet håp hos Oslo-laget var nok kortvarig, for fem minutter senere sørget Muhammad Zeesham Ilyas for 3-1 med det jeg mener å huske var et frispark som gikk gjennom hele feltet og inn i det bortre hjørnet. Ski hadde flere sjanser til å øke ytterligere, og var et par ganger alene med keeper. Ved en av disse tilfellene ble de avblåst for offside til tross for at spissen hadde startet minst en meter onside, og dommerobservatøren noterte flittig og betrodde meg lattermildt at han nøyde seg med å notere den som ‘meget tvilsom’. Ski fikk uansett sitt fjerde mål da Sander Wisløff Kristoffersen fastsatt sluttresultatet til 4-1 foran det jeg talte meg frem til å være 16 tilskuere. De to lagene kunne ta ferie etter endt sesong, og jeg kunne strene mot bussholdeplassen og vente på bussen tilbake til Drøbak i den sure høstkvelden.

 

 

 

Norwegian ground # 91:
Ski v Fortuna Oslo 4-1 (2-0)
4. divisjon Oslo avd. 3
Ski kunstgress (# 1), 9 October 2018
1-0 Benjamin Dahl Hagen (pen, 31)
2-0 Petter Hellerud-Riseld (34)
2-1 Andreas Bakke (66)
3-1 Muhammad Zeesham Ilyas (71)
4-1 Sander Wisløff Kristoffersen (79)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

 

Next game: 13.10.2018: Ready v Træff 
Previous game: 08.10.2018: Nordby v Mercantile 

More pics 

 

 

    1. ei på deg du har kjempefin blogg vil du se på diktene mine ❤️ Å hjerne følge meg på Min vei 😊 du har verdens fineste blogg eit godt innlegg ❤️ Ha ein fin dag videre😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg