Nordby v Mercantile 08.10.2018

 

Mandag 08.10.2018: Nordby v Mercantile

 

 

I perioder da jeg ikke er på reisefot er det slett ikke helt unormalt at jeg plukker meg ut noen kamper her hjemme som jeg finner interessante og aktuelle for et besøk til en ny bane. Ofte blir det imidlertid til at jeg blir sittende hjemme uten å finne den helt store motivasjonen til å få ut fingeren og komme meg av gårde. Det hadde også vært tilfelle ved minst 4-5 anledninger den halvannen uken eller så som hadde gått siden min forrige kamp. Utflukten til Göteborg hadde også endt opp med å gjøre et noe større innhogg i lommeboka enn det jeg strengt tatt hadde satt pris på. Også denne mandagen var det utover ettermiddagen en liten tvil som meldte seg, men denne gang kom jeg meg ut døra for å benytte sesongens siste mulighet til å besøke det som muligens er den banen med organisert førstelagsfotball som ligger nærmest min bopel men som hittil ikke hadde blitt besøkt.

 

 

Den ikke altfor lange turen gikk fra Drøbak til Nordby, der jeg denne kvelden skulle se 7. divisjons-fotball. Første etappe gikk med buss til Sjøskogen, der jeg hoppet av, krysset veien og kom meg med 520-bussen som skulle frakte meg et lite stykke opp i bakkene der Nordby IL spiller. Nordby er et område i Ås kommune, men jeg mistenker at beboerne på boligfeltene der i minst like stor grad føler seg tilknyttet Ski. Vinterbro-senteret er kanskje en av de lokale stedene som utenforstående vil kjenne til, og ikke langt derfra ligger enda mer kjente Tusenfryd. Der har man også det eneste strekket hvor E6 og E18 går fysisk på samme vei i noen hundre meter. E6 passerer for øvrig Nordby via Nordby-tunnelen som faktisk går rett under Nordbybanen der jeg denne kvelden altså skulle se kamp.

 

 

Så får det være en annen sak at jeg som vanlig når jeg befinner meg i dette området tenker tilbake til barndommen og turer vi hadde til Nordbytun ungdomsskole for å svømme i bassenget der. Nå var det nemlig fotball det skulle dreie seg om, og jeg var uansett ikke riktig så langt oppe i de lange bakkene, for litt lenger nede i bakken steg jeg av og gikk en sideveien som leder til Nordby ILs tilholdssted. Klubben ble stiftet i 1946, og som vanlig er her til lands driver de også med flere andre idretter. Interessant(?) nok er en av disse faktisk vannpolo, som det ikke er mange klubber som driver med her i landet. Da jeg ankom med rundt tre kvarter til kampstart var det overraskende mange der for å se en Jenter 14-kamp, og åpen kiosk var det også. Det er man ikke alltid bortskjemt med på arenaene i Oslo-fotballens 7. divisjoner.

 

 

Nordbybanen er ikke uventet en temmelig spartansk affære, der det eneste av tribunefasiliteter er en tross alt fjong og tilsynelatende hjemmesnekret tre-tribune midt på nærmeste langside. Der man kommer inn ved denne langsidens ene hjørne ligger dessuten kiosken tilbaketrukket oppe i gress-skråningen med en etter forholdene stor terrasse. Et steinkast eller to fra banen, bak det ene målet, står det en hall som så ut til å være av den oppblåsbare sorten, og denne brukes nok til håndball etc. Ellers er banen i stor grad omkranset av skog. Etter at småjentenes kamp ble avsluttet inntok snart herrenes A-lag kunstgressbanen for å varme opp litt, og jeg stusset over at det til tross for at noen av jentene og foreldrene forsvant ikke syntes å bli færre tilskuere. Snarere motsatt, og det begynte å demre for meg at jeg kanskje hadde undervurdert den lokale interessen for kveldens kamp som kunne sikre Nordby opprykk til 6. divisjon.

 

 

I 7. divisjon Oslo avdeling 3 var nemlig situasjonen den at Bækkelaget 3 allerede var oppe som vinner av avdelingen, men Nordstrand 2 la beslag på andreplassen. Sistnevnte var imidlertid ferdigspilt for sesongen og hadde kun to poeng ned til et Nordby som fra sin tredjeplass ville ta den andre opprykksplassen med seier i sesongavslutningen denne kvelden. Det var bare et Mercantile med kun æren å spille for som sto i veien, og så lenge hjemmeseier betød at Nordby ville stjele opprykket fra en av disse hersens reservelagene, var det liten tvil om hva jeg håpet på. For ordens skyld skal det nevnes at dagens Mercantile i utgangspunktet ikke har noen forbindelse med den opprinnelige klubben med samme navn som var en dominerende storhet i fotball-Norge i tiden før første verdenskrig, men herlig å se at det igjen har blitt blått liv i dette stolte navnet slik at det holdes i hevd.

 

 

Den gang var det vestkantgutter som herjet for Mercantile, men dagens variant har røtter i Lambertseter-området og spiller på Langerudbanen. Uansett var det gjestene fra Oslo som noe overraskende kom best i gang etter at røyken fra et par bluss hadde lagt seg (jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle få se lagene entre banen til bluss og musikk og med en entusiastisk speaker som introduserte de to lag). I det niende minutt slo Mercantile til da Geir Søfteland Sandvei besørget 0-1, og dermed var rammen satt for det som skulle følge – et desperat Nordby som jaktet utligning og vinnermål. Mercantile hadde imidlertid ikke til hensikt å bare møte opp, og bød på skikkelig kamp. De kunne også doblet ledelsen før pause, og selv da de grønne og røde vertene våknet opp forsvarte de seg godt mens Nordby periodevis sløste.

 

 

Da 0-1 sto seg utover i andre omgang, begynte hjemmefolket for alvor å frykte at de var vitne til at opprykket svant hen mens klokka tikket. Nordby presset mer og mer på, men det måtte et selvmål til da utligningen kom med rundt ti minutter igjen av ordinær tid. Det var bare å kaste alle eggene i én kurv nå, og Nordby sendte også opp keeperen ved enhver anledning på tampen av kampen. På overtid kom den store sjansen Nordby hadde ventet på, men avslutningen smalt i stolpen til enorm frustrasjon for hjemmefolket som et par minutter etterpå så dommeren blåse av med 1-1 som sluttresultat. Dermed intet opprykk, og det er synd i den forstand at man heller burde hatt opp ‘skikkelige’ klubber som disse to. Men de får prøve igjen neste sesong.

 

 

Jeg hadde latt meg imponere voldsomt over fremmøtet, og da speaker i løpet av annenomgangen annonserte at det var hele 167 tilskuere til stede, var det ikke langt fra det jeg selv hadde talt meg frem til. Det er mer enn lokale storebrødre som Drøbak/Frogn og Follo har hatt på sine kamper, men så var det da også en Nordby-kar der som hadde fortalt meg at han tidligere i sesongen hadde vært en av fem tilskuere, uten at jeg kan bekrefte dette. Uansett var jeg imponert over en ramme jeg ikke kan huske å ha sett tidligere i norsk 7. divisjon. Bedre lykke neste gang for Nordby, og etter at den samme karen hadde bekreftet at gressbanen jeg tidligere selv har spilt på lå litt lenger bort, satt jeg kursen hjemover fornøyd med at jeg denne dagen hadde fått ut fingeren og kommet meg på kamp.

 

 

Norwegian ground # 90:
Nordby v Mercantile 1-1 (0-1)
7. divisjon Oslo avd. 3
Nordbybanen, 8 October 2018
0-1 Geir Søfteland Sandvei (9)
1-1 Anders Nesbakken (og, 80)
Att: 167
Admission: Free 

 

Next game: 09.10.2018: Ski v Mercantile 
Previous game: 27.09.2018: IFK Göteborg v AIK 
Previous Norwegian game: 23.09.2018: Raufoss v Fredrikstad 

 

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg