Etter det sjokkartede nedrykket høsten 1992, hadde FFK håpet (og vel også trodd) at oppholdet på nivå tre skulle bli av det kortvarige slaget, men i 1998 var de fortsatt der. Imidlertid var de som vanlig favoritt, og nå var også økonomiske problemer og rot og krangel i ledelsen tilsynelatende byttet ut med en reell optimisme under den nye treneren Bjarne Rønning. FFK hadde åpnet med seier på de to første kampene, mens Råde hadde vunnet sine ene kamp hjemme mot Drafn. Det var forresten fra nettopp Råde at FFK før sesongen hadde hentet Lars Petter Hansen, og selv om han ikke var blant målscorerne denne dagen, skulle han bli en viktig brikke i kommende sesonger.
Mange vil kanskje bli overrasket når jeg forteller at lille Råde faktisk spilte seg helt frem til kvartfinale i cupen i 1988, altså ti år tidligere, men denne gang var det seriepoeng det skulle spilles om i 2. divisjon avdeling 3, og FFK tok en grei seier i det som på dette tidspunktet var deres beste sesong etter nedrykket seks år tidligere. Men det skulle til slutt ende med en bitter andreplass, der de til tross for seier 7-0 i siste kamp borte mot Larvik Turn endte med å måtte se seg slått av Ørn Horten som hadde tre måls bedre målforskjell. Av denne kampen på Råde Stadion husker jeg ikke stort, men også dette var en arena jeg tidligere hadde spilt aldersbestemte kamp(er) på med Torp IF – og kanskje også med Drøbak/Frogn. Bilder tok jeg heller ikke på denne tiden, så bildene er lånt fra internett.
Norwegian ground # 11: Råde v Fredrikstad 2-5 2. divisjon avd. 3 Råde Stadion, 9 May 1998 FFKs mål: Christer Arnesen (18), Jon Hermansen (28), Tom Freddy Aune (36), Mats Rotting (40), Morten Simensen (62) Att: ??
Hva gjorde jeg egentlig på Bislett Stadion denne dagen? Vel, rent bortsett fra å sannsynligvis være en av få personer på hjemmeseksjonen som håpet på en borteseier.. Saken var den at en kompis som dessverre var ihuga Vålerenga-supporter hadde bedt meg med, og jeg valgte å takke ja. Det var da også en god anledning til å få med seg et interessant cupoppgjør, og uten at jeg den gang tenkte i de baner var det også en fin anledning til å besøke Bislett Stadion. Cupen hadde nådd den fjerde runden, og et Brann-lag som gikk mot en god sesong (som endte med seriesølv) var tross bortebane favoritter mot et Vålerenga som kjempet om opprykk fra 1. divisjon.
Dessverre skulle det ikke gå slik, og i løpet av andre omgang puttet hjemmelaget tre ganger foran et meget godt besatt Bislett som jeg husker tilbragte store deler av kampen med å synge om hvor mye de hatet Ullevål Stadion (som de ifølge ryktene snart skulle flytte tilbake til). Kjell Roar Kaasa ble tomalsscorer, og Juro Kuvicek satt inn det tredje og siste målet. Vålerenga hadde tatt seg til semifinale, og dessverre skulle de til slutt også vinne hele cupen (i tillegg til opprykk tilbake til eliten). Mon tro om ikke dette var den kampen der John Carew ble presentert for Vålerenga-fansen etter hans overgang fra Lørenskog..?
Norwegian ground # 10: Vålerenga v Brann 3-0 (0-0) Norwegian Cup, 4th Round Bislett Stadion, 10 July 1997 1-0 Kjell Roar Kaasa (53) 2-0 Kjell Roar Kaasa (73) 3-0 Juro Kuvicek (75) Att: 17 933
På Seiersten Stadion gikk DFIs velmaktsdager mot slutten, og denne søndagen var det et møte mellom to klubber som kjempet i hver sin ende av tabellen. Store mengder av supporter-pakket fra Oslo Øst hadde valgt å komme sjøveien, og det er vel ikke direkte overraskende at en noldus presterte å hoppe over bord slik at flere båter måtte snu for å plukke ham opp. Det er vel det jeg husker best fra oppladningen før kamp, i tillegg til hvordan VIF-bermen et lite øyeblikket satt preg på bybildet da de spaserte gjennom Drøbak sentrum opp mot Seiersten Stadion. Det startet godt for DFI a Alexander Sveen sendte de i en tidlig ledelse, men den ufyselige Oslo-klubben snudde dessverre kampen, og dette var vel et godt tegn på hvordan sesongen dessverre skulle utvikle seg i 1. divisjon, der Vålerenga vant divisjonen og sikret opprykk til Eliteserien, mens DFI omsider måtte ta turen ned igjen på nivå tre.
Etter det sjokkartede nedrykket høsten 1992, hadde FFK håpet (og vel også trodd) at oppholdet på nivå tre skulle bli av det kortvarige slaget, men i 1996 var de fortsatt der, og blant lokalrivalene var lille Selbak. Da vi på midten av 1980-årene bodde på Torp, var Selbak den store lokale rivalen for oss smårollinger som spilte på Torp IF, og jeg hadde tidligere spilt flere aldersbestemte kamper på Selbak Stadion. Jeg mener også å huske en A-lagskamp der vi syklet til Selbak for å se oppgjøret Selbak v Torp, så jeg mistenker at jeg allerede hadde sett en A-lagskamp her (dette har jeg senere fått bekreftet med et ‘dykk i arkivet’), men det er en annen historie.
FFK var også denne sesongen avdelingens storfisk og alles favoritt, og de hadde en god vårsesong som gjorde at de toppet tabellen da de kom til Selbak Stadion. Nyopprykkede Selbak spate imidlertid problemer for et FFK-lag som aldri greide å bryte ned vertene, slik at det endte 0-0. Selbak sikret denne sesongen plassen etter en formidabel høstsesong, mens FFK på sin side sprakk som en ballong etter sommerpausen og mistet avdelingsseieren til erkerivalen Sarpsborg FK.
Revisit: Selbak v Fredrikstad 0-0 2. divisjon avd. 1 Selbak Stadion, 14 June 1996 Att: 450
Etter det sjokkartede nedrykket høsten 1992, hadde FFK håpet (og vel også trodd) at oppholdet på nivå tre skulle bli av det kortvarige slaget, men i 1996 var de fortsatt der. Imidlertid var de som vanlig favoritt, og denne sesongen så de lenge også ut til å endelig innfri. Etter å ha ledet ved St. Hans, gikk de derimot på et par smeller, med blant annet det som må kunne karakteriseres som et pinlig tap for lille Rakkestad. De kom nå imidlertid fra to seire og en uavgjort på de tre siste, og virket således å ha fått skuta på rett kjøl igjen.
Derfor var det bittert at erkefienden Sarpsborg vant denne kampen på Fredrikstad Stadion. Og enda bitrere var det nok at en rekke poengtap utover sensommeren og høsten førte til at Sarpsborg FK også tok seg forbi. Da særpingene avsluttet sesongen med åtte strake seire mens FFK fortsatte å surre bort poeng, ble det til slutt også komfortabelt avdelingsseier (og omsider opprykk etter kvalik) for SFK.
Revisit: Fredrikstad v Sarpsborg 2-3 2. divisjon avd. 1 Fredrikstad Stadion, 19 August 1996 Att: ??
Mens Drøbak/Frogn var i ferd med å starte klatringen i ligasystemet flyttet jeg fra Drøbak til Fredrikstad og Torp, der de lokale svart-trøyene i Torp IF var i ferd med å gjøre det samme (om enn i litt mindre målestokk). Mens jeg selv spilte aldersbestemt fotball i Torp IF (før en overgang til FFK), var jeg ved flere anledninger på Torp stadion for å se A-laget spille.
Norwegian ground # 2: Seiersten Stadion Diverse kamper på første halvdel av 1980-tallet, i perioden da DFI startet sin ferd fra 5. divisjon til 2. divisjon.
Dette var faktisk min første fotballkamp på nesten tre år(!), og det var selvsagt FFK som lokket meg til å ta den ikke altfor lange turen opp til Ski Stadion denne søndagen. FFK var ute etter opprykk tilbake til nivå to, og var selvsagt avdelingens storfisk. Dette så vidt jeg vet også mitt første besøk på Ski Stadion, FFK måtte slite mot Ski. FFK hadde startet sesongen med å vinne sine fire første seriekamper, før de fulgte opp med et tap og en uavgjort, men de kom imidlertid tilbake på vinnersporet med en knepen 1-0-seier i Ski (som senere var en av klubbene som gikk i samarbeidsklubben Follo FK). Dette er dessverre enda en av kampene der jeg ikke har vært kar om å finne målscorer, og jeg husker heller ikke stort fra denne kampen. FFK ledet for øvrig sin avdeling da man tok sommerferie, men en ussel høstsesong ødela, og for å strø salt i såret vant Sarpsborg FK avdelingen og sikret seg senere opprykk via kvalik, mens FFK måtte bli på nivå tre ytterligere en stund.
Under et kortvarig opphold på folkehøyskole i Sunnmøre (nærmere bestemt Ørsta) , ble det tid til å få med seg det heftige lokaloppgjøret mellom Ørsta og Volda. Dessverre var jeg på denne tiden alt annet enn flink til å ta bilder, og heller ikke har jeg klart å spore opp målscorerne. Jeg husker heller ikke all verden av kampforløpet, annet enn at jeg sammen med et par andre elever ved folkehøyskolen hadde en trivelig lørdag ettermiddag ved Volda Stadion. Jeg skulle ønske jeg i ettertid hadde vært flinkere til å opp gjennom årene kombinere reiser og opphold i andre deler av landet (og selvsagt utlandet) med lokale fotballkamper.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet igjen i toppen, men fikk en tøff leksjon av topplaget Sogndal, som da også omsider sikret seg avdelingstittelen. Jeg har selv et inntrykk av at Sogndal er en av klubbene DFI alltid hadde problemer med, og så også denne gang. Rett og slett klasseforskjell! Dette skulle også vise seg å bli min siste kamp på Seiersten Stadion på en god stund.
