Etter at mandagen hadde blitt tilbragt med fotball i le inne i Østfoldhallen, var det ingen slike muligheter denne tirsdagen, da det var meldt et skikkelig drittvær og sannsynligvis enda mer regn. Likevel lot jeg ikke det stoppe meg da jeg satt kursen mot Tveterbanen, og igjen fikk jeg med meg en FFK-kompis. Det var bare å ta med seg både paraply og godt humør, og været var foreløpig heller ikke så ille da vi etter et bussbytte i Sarpsborg gikk av buss nummer 12 på endeholdeplassen i Rokkeveien. Det var til og med fortsatt opphold da vi gikk derfra den siste strekningen opp til Tveterbanen, der Tveter skulle være vertskap for NMBUI i en kamp med avspark klokken 18.00. Tidspunktet skyldes selvsagt at Tveterbanen ikke har flomlys, og det skulle komme oss til gode denne kvelden.
Det gikk ikke lang tid før vi så at også Trond hadde tatt turen, og sammen sikret vi oss en plass på benkeradene under det lille overbygget siden regnet nå meldte sin ankomst. For første gang kunne jeg også oppleve åpen kiosk her. Dagens kamp handlet om 6. divisjon Østfold avdeling 2, der det var enormt tett og spennende i toppen. Ås 2 ledet an med 38 poeng på sine 16 kamper, men Tveter fulgte kun ett poeng bak, og hadde én kamp mindre spilt enn de andre topplagene. På samme poengsum som Tveter lå nettopp NMBUI, så det var en toppkamp vi skulle være vitne til. Kun ett poeng bak der igjen lå også duoen Sarpsborg FK 2 og Tune, og også disse hadde fortsatt berettiget håp om å kunne sikre seg tittelen eller andreplassen som gir opprykkskvalik.
Det er sjeldent veldig kjedelig når jeg ser Tveter i aksjon, og ute på den våte gressmatta skulle det vise seg å holde stikk også denne gang. NMBUI tok en tidlig ledelse da Tveter-keeperen måtte gi en retur, og Jonas Kildahl Lauritsen satt inn returen og sørget for 0-1 i kampens fjerde minutt. Åtte minutter senere utlignet imidlertid Soleiman Sharifi til 1-1, og etter et kvarters tid hadde Tveter snudd det da Ludvig Hauge vendte opp i feltet og avsluttet i mål til 2-1. I kampens 27. minutt kom Tveter igjen, og da forsøket på å runde keeper gjorde at det ble litt vel skrått hold, ble det lagt tilbake til Soleiman Sharifi som med et kontant skudd i mål økte til 3-1. Et par minutter før pause var det Tveters talisman Emil Alme som dukket opp på bakre stolpe og styrte inn et innlegg, slik at det sto 4-1 til pause.
I det 69. minutt reduserte Timour Belov til 4-2 for student-laget fra Ås med et flott langskudd, men det var mot slutten det skulle gå virkelig unna. Tveters ledelse hadde virket trygg ved pause, men i det 80. minutt sendte Elling Sundve Olde i vei et langskudd som på en stadig mer klissvåt bane fikk en lei sprett og føk i mål. Dermed 4-3 og ny spenning, men fem minutter senere gjenopprettet Jonas Røren hjemmelagets tomålsledelse med et skudd som snek seg mellom bena på keeper. NMUI hadde imidlertid ikke resignert, og i det 87. minutt sørget Jonas Kildahl Lauritsen med en ny redusering for at det sto 5-4. I kampens siste ordinære minutt ble det avgjort en gang for alle, da Ludvig Hauge kom seg gjennom og vippet over NMBUI-keeperen. Dermed endte det 6-4, og Tveter overtok foreløpig tabelltoppen. For vår del ble det nå også en dobbel, da Trond tenkte seg videre til Tunebanen og en andre kamp, og der skulle været bli enda dårligere.
Revisit: Tveter v NMBUI 6-4 (4-1) 6. divisjon Østfold avd. 2 Tveterbanen, 10 September 2024 0-1 Jonas Kildahl Lauritsen (4) 1-1 Soleiman Sharifi (12) 2-1 Ludvig Hauge (16) 3-1 Soleiman Sharifi (27) 4-1 Emil Alme (43) 4-2 Timour Belov (69) 4-3 Elling Sundve Olde (80) 5-3 Jonas Røren (85) 5-4 Jonas Kildahl Lauritsen (87) 6-4 Ludvig Hauge (90) Att: 17 (h/c) Admission: Free
Det var i utgangspunktet fire kamper Østfold jeg vurderte denne mandagen, selv om det var meldt heftig regnvær. Torp skulle gjeste Ekholt i 5. divisjon, men med avspark så sent som klokken 20.00 der, ville det by på problemer å komme seg kollektivt. Dermed sto jeg igjen med tre kamper. Lisleby v Moss 2 i 4. divisjon var aktuell, men siden jeg tross alt hadde sett kamp på Sentralidrettsanlegget på Lisleby så sent som dagen før, lutet jeg mot et av 5. divisjons-oppgjørene Trosvik v Rygge og Begby v Trøgstad/Båstad. Da værmeldingen imidlertid viste seg å slå til, var det derimot ikke voldsomt fristende å stå ute under åpen himmel og se kamp i drittværet, og da Lisleby flyttet kampen sin inn i Østfoldhallen, gjorde det at planene ble omgjort og endret til innendørskamp.
Det var flere som hadde tenkt i samme baner, for ikke bare ble en FFK-kompis med, men etter å ha busset opp til Østfoldhallen, traff vi etter hvert også på Trond. Han er en fin fyr selv om han er særping, og hadde nå krysset kommunegrensen og kjørt mot sin favorittby for å se fotball. Med tanke på alle treningskampene (og FFK-treninger) jeg har sett i Østfoldhallen i sesongoppkjøringen, er det et sted jeg gjerne kan være temmelig lei av når sesongen endelig starter opp, men nå var det jo tross alt en del måneder siden sist jeg hadde vært der inne, og det var som sagt greit med tak over hodet denne kvelden når vi endte opp med å se oppgjøret mellom Lisleby og Moss 2.
Mens det i første rekke var Drøbak/Frogn og Råde som utkjempet en duell om tittelen i årets 4. divisjon, lå Moss 2 på en fjerdeplass, like bak et Sparta-lag som de ville passere med seier. Lisleby hadde på sin side hatt en nokså fin sesong og lå på en sjetteplass, men ville med seier passere både Sarpsborg FK og Moss 2 og overta fjerdeplassen. Moss 2 har til tider stilt meget sterke lag denne sesongen, men en personer som var til stede og som følger mossingene, fortalte at det ikke var tilfelle denne kvelden, og det var da også Lisleby som kom best i gang. Jonas Zakariassen kom alene gjennom i kampens tolvte minutt, men keeper reddet. Vi nærmet oss tjue minutter da Lisleby også traff stolpen, og sekunder senere var det en stor trippelsjanse før mossingene omsider fikk blokkert og klarert til corner.
Halvtimen var passert da det var bortelagets tur til å komme seg gjennom, men keeper reddet, og sistnevnte slo også et skudd over like før pause, før han på overtid gjorde en solid redning til tross for at han virket dekket. Det var målløst halvveis, og heller ikke den andre omgangen skulle bli noen enorm festforestilling. I kampens 57. minutt stormet Lisleby gjennom, og Andreas Olsen sendte de i føringen 1-0. Etter dette virket det snart som om Lisleby mistet all interesse for å gå i angrep. De måkte ballen unna hver gang de fikk den, mens mossingene fikk styre og trille ball uten at de heller klarte å komme til særlig med sjanser. For å oppsummere raskt, holdt Lisleby unna og vant 1-0. Med det inntok de altså fjerdeplassen, bak Sparta på målforskjell, og det må man si er bra av en klubb som i fjor høst var svært nær nedrykk til 5. divisjon.
Revisit: Lisleby v Moss 2 1-0 (0-0) 4. divisjon Østfold Østfoldhallen, 9 September 2024 1-0 Andreas Olsen (57) Att: 73 (h/c) Admission: Free
Dagen etter at jeg hadde vært i Sverige for å se Färgelanda, skulle jeg denne søndagen ironisk nok se et svensk landslag i aksjon her i lokalområdet, og det skulle skje på Sentralidrettsanlegget på Lisleby. Avspark var klokken 12.00, og jeg gikk bort til fergeleiet på Selbak for å ta 11.02-ferga over til Lisleby-siden. På veien fra Snippen og bort til dagens kamparena, traff jeg på min FFK-kompis som hadde meldt sin interesse for å være med. Det var for ordens skyld ikke A-landskamp som sto på menyen, men U18-landskamp, og jeg dro heller ikke først og fremst for å se på det svenske laget, men snarere på det nordirske, som utgjorde motstanderen.
Denne kampen var en del av en vennskapsturnering der U18-lagene til Norge, Sverige, Danmark og Nord-Irland deltok, og det var så vidt jeg forsto ment som en oppkjøring til kommende EM-kvalifiseringskamper senere på høsten. Nord-Irland hadde tapt sin første kamp mot Norge på Melløs med 0-2 noen dager tidligere, mens svenskene hadde tapt 0-4 for Danmark på Askim Stadion. Nå skulle altså Nord-Irland og Sverige måle krefter på Lisleby, samtidig som Norge og Danmark gjorde det samme i Askim. De to kampene ville også signalisere slutten på turneringen, for en av de nordirske lederne fortalte at de ikke kom til å møte Danmark siden de to skal møtes i den nevnte kvalifiseringen, og det samme er vel tilfelle med Norge og Sverige.
Vi ankom Sentralidrettsanlegget med en drøy halvtime til avspark, og det var allerede en god del mennesker som hadde kjent sin besøkelsestid og møtt opp. En av disse var lokalpatriot Erik Syversen, som vi etter hvert endte opp med å se kampen sammen med. Tidligere FFK-spiller Åge Johansen hadde hatt rollen som en slags vert eller kontaktperson for det nordirske laget som hadde hatt base på Quality Hotel på Grålum og trent i Tistedalen under sitt opphold, og etter en kort prat med ham fikk jeg omsider også hengt opp det medbragte flagget og var klar for kamp. Der var jeg nok først og fremst spent på hva jeg ville få se av to Rangers-spillere i det nordirske laget – nemlig Blaine McClure og keeper og kaptein Mason Munn.
Det var nokså sjansefattig innledningsvis, før Sverige fikk kampens første mulighet etter rundt tjue minutter. Kalipha Jawla var imidlertid ikke heldig med touchen, og den ble skuslet bort. Svenskene tok etter hvert tydelig kontroll over banespillet. Halvtimen var passert da Viggo Jeppsson fyrte løs fra like utenfor 16-meteren, og ballen smalt i stolpen. Det så ut til å gå mot en målløs førsteomgang på Sentralidrettsanlegget, men idet vi gikk over på tilleggstiden klønet dessverre keeper Mason Munn det til på utrolig vis. Han fikk et tilbakespill, og hadde masser av tid til å kvitte seg med ballen, men nølte og somlet så lenge at Kalipha Jawla kom helt opp i ham, og Munn skjøt ballen rett i den svenske spissen og inn i mål. 1-0 til svenske, og det sekunder før lagene gikk i garderoben halvveis.
I pausen kom jeg igjen i samtale med flere nordirske ledere som kom bort for å ta bilder av flagget mitt, og blant de anslagsvis rundt 100 tilskuerne, satt den tidligere proffen Olof Mellberg like bortenfor oss for å se på sin sønn, John. Da vi snart var igjen i gang ute på gresset, kastet ikke svenskene bort tiden, for bare et minutts tid ut i den andre omgangen slo Kalipha Jawla til igjen. Det var rett og slett litt for enkelt da Djurgården-spilleren ble spilt fri i feltet og kunne sett sitt og svenskenes andre mål. 2-0, og nå hadde de nordirske gutta en jobb å gjøre. Det var derimot Sverige som fortsatte å dure på, og John Mellberg traff stolpen i det 54. spilleminutt, mens Zakaria Loukilj misset en kjempesjanse for nærmest åpent mål noen få minutter senere.
Etter dette sank tempoet og intensiteten, og svenskene klarte ikke helt å holde trykket oppe i samme grad. Det slapp nordirene litt inn i kampen, spesielt da de fikk et straffespark med ti minutter igjen. Det klarte de imidlertid å sette i stolpen, og da det var Sveriges tur til å fa straffespark noen minutter senere, traff også de aluminiumen i form av tverrliggeren. Dermed ebbet det ut med seier 2-0 til söta bror, og vi sa oss fornøyd med dagens dont og tuslet bort til Snippen for å ta bussen inn til Fredrikstad sentrum. Planen var å sjekke ut Food Truck festivalen som nå var i byen, og etter at det var gjort, ble kvelden avrundet med noen øl og litt biljard på den lokale puben på Selbak sammen med Pål.
Revisit: Sverige U18 v Nord-Irland U18 2-0 (1-0) U18 Friendly Sentralidrettsanlegget (@ Lisleby), 8 September 2024 1-0 Kalipha Jawla (45+1) 2-0 Kalipha Jawla (47) Att: Ca. 100 (est) Admission: Free
Denne lørdagsmorgenen var jeg tidlig oppe, for jeg hadde tenkt meg på en utflukt til Sverige på egen hånd. Ved hjelp av kollektivtransport skulle jeg nemlig forsøke å huke av en ny bane i Dalsland. Dermed valgte jeg bort både Stjernens treningskamp mot Lørenskog i Stjernehallen og FFK 2 sin hjemmekamp mot Kongsvinger 2 på Fredrikstad Stadion. I Sarpsborg skulle Sparta ha tidlig avspark klokken 13.00, mens Sarpsborg FK skulle møte Selbak på Sarpborg Stadion (mens det ble lagt nytt kunstgress på Kurland) to timer senere, men også den mulige dobbelen utgikk til fordel for en tur over grensen. Der sto det mellom to kamper som begge hadde avspark klokken 13.00. Färgelanda IF skulle spille hjemme mot Tösse IF i Division 5 Dalsland, mens Brålanda IF hadde hjemmekamp mot Rosseröds IK i Division 4 Bohuslän Dalsland.
Jeg valgte meg ut kampen i Färgelanda som plan A, og like før halv ni strøk jeg på dør og busset opp til Sarpsborg for å ta Göteborg-toget derfra klokken 09.27. Jeg skulle med så langt som til Ed, der jeg steg av og skulle fortsette ferden med buss. Det var rute 700 mot Vänersborg som skulle frakte meg den neste etappen, og den sto og ventet da jeg kom av toget. Noen minutter senere gikk ferden mot Bäckefors, der jeg etter tjue minutter kunne gjøre et bussbytte til rute 730 mot Uddevalla. Sistnevntes avgang fra Bäckefors var på nøyaktig samme tidspunkt som min ankomst dit, og det hadde gjort meg litt skeptisk, men jeg regnet med at de to nok var ment å vente på hverandre, og det virket heldigvis også å være tilfellet. I motsatt fall hadde plan B vært å bli med 700-bussen videre mot Brålanda, men nå var Färgelanda neste stopp for meg, og etter en ny snau halvtime kunne jeg stige av der med omtrent en time og tre kvarter til kampstart.
Färgelanda er et lite tettsted som også er administrasjonssenter for kommunen med samme navn. Den ligger som nevnt i landskapet Dalsland, og i Västra Götalands län. I 1895 åpnet den såkalte ‘Lelångenbanan’ mellom Uddevalla og Bengtsfors, og det ble i den forbindelse anlagt en jernbanestasjon ved navn Färgelanda. Omtrent et tiår senere ble det åpnet et sagbruk her, og Färgelanda var også tidlig ute med å produsere og selge monteringsferdige trehus. Det ble det imidlertid slutt på allerede i 1920, mens sagbruket holdt det gående frem til 1990. Det bor i dag omtrent 2 000 personer i tettstedet Färgelanda, og det var tydeligvis ikke altfor mye å gjøre der i tiden frem mot kampstart, så etter å ha kjøpt en korv og hamstret litt sigaretter ved Håkans Hörna, tuslet jeg rett og slett opp mot dagens kamparena.
Det var med en drøyt time til avspark at jeg ankom Högalid IP, som er hjemmebanen til Färgelanda IF. Inngangspartiet var foreløpig ikke bemannet, skjønt det var noen folk der allerede, som i stor grad virket å være ledere og frivillige etc. Det var bare å titte seg litt rundt mens lagene var i ferd med å starte sin oppvarming. Högalid har fått sitt navn fordi det blant annet er et høyt punkt i Färgelanda, og her har Färgelanda IF et fint anlegg med blant annet to gressbaner og en kunstgressbane. Den første gressbanen ble anlagt her i midten av 1950-årene, mens den andre åpnet i 1996. I 2018 åpnet man dessuten flerbruksarenaen Färgelanda Arena som kunstgressbanen er en del av. Sistnevnte driftes ikke av Färgelanda IF, men av Valbo Sportunion, som omfatter alle fotballforeningene i Färgelanda kommune.
Färgelanda IF ble stiftet i 1933, men også i deres tilfelle er det vanskelig å finne noe særlig info om deres historikk og historie tilbake i tid. Jeg har imidlertid funnet tabeller tilbake til årtusenskiftet, og kan se at de i 2000spilte i – og rykket opp fra – Division 6 Dalsland. De holdt seg i ‘Dalslands-femman’ frem til 2012, da de rykket opp i Division 4, men har etter det flere ganger rykket opp og ned mellom Division 4 og Division 5. Så sent som i fjor var de nyopprykket til Division 4, men rykket da ned igjen med en gang, og håper nå på å returnere med nytt opprykk på første forsøk. Mer om akkurat det om litt.
Banen man nå skulle benytte, er den nederste av de tre, og den jeg vil anta er den originale. I hjørnet på den ene kortsiden har man klubbhus med kiosk og en liten plattform man kan se kampen fra. På den ene langsiden er det en liten gressvoll opp mot den andre gressbanen, og midt på denne langsiden har man et lite parti med åpen tribune der man kan sette seg. På motsatt langside har man laglederbenkene, men også flere benker etc. Dette er i det hele tatt et trivelig sted å se fotball, og jeg kom snart i prat med en av Färgelanda-lederne. Han var enig i at det har vært en trist utvikling i Dalslands-fotballen, der Division 5 nå faktisk er laveste nivå. Han nevnte lokale rivaler som Ödeborgs IF, Stigens IF og Rådanefors IF, som er blant de som ikke lenger klarer å stille lag. Man kan jo for så vidt også ta med klubber som Rölanda IF, Kroppefjälls IF, Dals Långeds IK, Billingsfors IK, Grane IK og Gestad SK, for å nevne noen. Og nå har jo også Ärtemarks IF dessverre trikket seg fra årets serie.
Av de kun åtte som nå var igjen i årets utgave av Division 5 Dalsland, var det Färgelanda som ledet an på toppen av tabellen. Etter at de tapte serieåpningen hjemme mot Frändefors IF, hadde de radet opp åtte seire av åtte mulige, og med sine 24 poeng ledet de nå to poeng foran den kanskje største forhåndsfavoritten; IFK Åmål. De to skal møtes igjen i Åmål i nest siste serierunde, så det kan bli veldig spennende. To poeng bak IFK Åmål igjen fulgte Håfreströms IF, og det var disse tre det sto mellom. Bortelaget Tösse IF lå nest sist av de åtte gjenværende, med kun poengløse Bäckefors IF bak seg. Selv om min samtalepartner fra tidligere forsikret om at det ikke var nødvendig, oppsøkte jeg etter hvert det nå betjente inngangspartiet for å bidra med 60 kroner til klubbkassa. Der så jeg også en bunke med kampprogrammer, men det viste seg å ikke være spesifikt til dagens kamp. Jeg fikk likevel et eksemplar av det som fremsto som en årlig utgave ved sesongstart, og som først og fremst var full av reklame.
Nå var jeg uansett klar for kamp, og det var også hjemmelaget, for de tok oppskriftsmessig en tidlig ledelse i kampens sjuende minutt. Tösse surret i eget forsvar, Färgelanda stjal ballen, og Kevin Abrahamsson skjøt i mål fra like utenfor 16-meteren. Det var vertene som var best og som presset, men plutselig glapp det defensivt også hos de, og Tösse var på vei alene gjennom. Spilleren ble imidlertid presset litt av en forsvarer, og avslutningen ble reddet av keeper. Färgelanda var deretter frempå med gode skudd ved et par anledninger, og de fikk også en scoring annullert for offside, men med rett i overkant av ti minutter til pause satt den endelig igjen. Det ble spilt ut til Douglas Aronsson på høyrekanten, og han trakk seg innover i banen og avsluttet flott i mål til 2-0. Hjemmelaget kunne puttet ytterligere noen minutter før pause, da det etter trykk i boksen ble lagt tilbake og skutt fra god posisjon, men avslutningen gikk over, og dermed sto det fortsatt 2-0 da det skulle byttes side.
Det tok tjue minutter før det skjedde noe av voldsom interesse i den andre omgangen, men da Elias Gunberg inn en corner og økte til 3-0. Det ble mer og mer Färgelanda de siste 25 minuttene av kampen, og de en rekke sjanser. De hadde bommet alene med keeper et lite minutt tidligere da de i det 77. minutt kom to mot én. Det ble spilt tversover til Victor Elefant Karlsson som økte til 4-0. Fire minutter senere var det hans nesten-navnebror Viktor Carlsson som ble kreditert 5-0, selv om det som så mest ut som et innlegg tydelig endret retning i en forsvarer før den gikk i mål. Med fem minutter igjen headet Victor Andersson inn 6-0, og helt på tampen hadde Färgelanda noen store muligheter til å øke ytterligere, men keeperen gjorde blant annet en herlig fotparade. Det endte 6-0, og Färgelanda IF tok tre viktige poeng i tetkampen, mens Tösse måtte dra tomhendte tilbake til traktene sør for Åmål.
Selv dro jeg ikke tomhendt hjemover, men jeg hadde uansett tid til en rask matbit på 172:ans pub & restaurang mens jeg ventet på bussen. Jeg hev i meg en pizza, og kunne deretter etter hvert stige på buss 730 mot Uddevalla. Vel fremme ved endestasjonen utenfor Uddevallas togstasjon, rakk jeg det planlagte 16.09-toget til Trollhättan, og kunne derfra starte neste etappe hjemover mot Norge med toget klokken 16.43. Etter å ha hoppet av i Sarpsborg, mistet jeg akkurat bussen derfra med noen små minutter, men kom meg i stedet hjemover med 19.00-bussen, og kunne etter hvert låse meg inn hjemme elleve timers tid etter at jeg hadde gått ut døren den morgenen.
Swedish ground # 68: Färgelanda IF v Tösse IF 6-0 (2-0) Division 5 Dalsland Högalid IP, 7 September 2024 1-0 Kevin Abrahamsson (7) 2-0 Douglas Aronsson (35) 3-0 Elias Gunberg (66) 4-0 Victor Elefant Karlsson (77) 5-0 Viktor Carlsson (81) 6-0 Victor Andersson (86) Att: 88 Admission: 60 SEK
Det viktigste gjøremålet denne dagen var egentlig å få sikret seg billetter til FFKs bortekamp mot Sarpsborg 08 i slutten av måneden. Billettene ville bli sluppet klokken 10.00, og selv ‘vi’ hadde fått hele den ene kortsiden, var det ventet at de ville gå raskt unna. Likevel hadde vel ikke de fleste trodd at alle bortebillettene skulle bli revet bort på 5-10 minutter, og da hadde i tillegg mange gått inn feil og kjøpt billetter på hjemmeseksjonene. Noen som logget seg på klokken 10.01 hadde langt over 1500 foran seg i køen, og det gikk ikke lang tid før også hele stadion ble utsolgt. Men vi fikk i hvert fall sikret oss de billettene vi skulle ha, og med det kunne jeg etter hvert rette oppmerksomheten mot andre ting som skulle skje denne dagen.
Oppe på Sportsplassen på Torp skulle nemlig Torp ta imot Tistedalen denne kvelden, og det var dit jeg etter hvert dro sammen med to FFK-kompiser. Da vi ankom med et lite kvarter til avspark, så jeg raskt at vi ikke var de eneste som hadde tatt turen. Trond var allerede på plass, og flere kom til, slik at vi etter hvert ble en solid gruppe som så kampen sammen. De nyopprykkede torpingene trengte poeng om de skulle ha forhåpninger om å beholde plassen i 5. divisjon, for etter den overraskende og knallsterke borteseieren mot Rakkestad, hadde det igjen gått tyngre, og den kampen hadde for øvrig kostet dyrt da keeper Chrisse Hansen igjen pådro seg en skade og vil være ute en god stund.
I toppen av tabellen var det for ordens skyld Idd og Ekholt som førte an, og ble jaget av først og fremst Rakkestad. Torp lå på sin side helt sist, tre poeng bak Trøgstad/Båstad og sju poeng bak duoen Askim Fotball 2 og Berg. I så måte passet det jo torpingene svært dårlig at de en drøy uke tidligere hadde tapt for nettopp Askim-laget, men Askim ser jo nå uansett til å bruke mest krefter på å holde sitt andrelag i divisjonen (samt muligens å rykke opp med sitt tredjelag). Torp kom nå fra bortekamp mot Drøbak/Frogn 2, kun to dager tidligere, og det hadde endt med stygge 1-12 i sekken for torpingene, så det så unektelig ikke spesielt lyst ut. For Tistedalen sin del så befant de seg derimot tilsynelatende trygt plassert midt på tabellen.
Torp kunne tatt ledelsen etter et frispark inn i feltet, der de fikk avsluttet fra kort hold, men bortelagets keeper gjorde en feberredning. Sistnevnte vartet også litt senere opp med en solid redning der han nektet torpingene scoring, mens Tistedalen var nære på da et hjørnespark nærmest ble reddet, blokkert og klarert nærmest på streken. Kampen sto og vippet mens samtalen gikk mellom oss, og det var fortsatt ingen mål da det ble blåst for pause og lagene gikk i garderoben. Representanter for hjemmelaget benyttet pausen til å fire flagget, mens noen av oss tok en tur i kiosken.
Det sto fortsatt og vippet da Tistedalen tok ledelsen med tjue minutter igjen av ordinær tid. Det skjedde ved at en av deres spillere dro seg langs 16-meteren og sendte i vei et godt vinklet skudd som fant veien til nettmaskene. 0-1. Torp forsøkte å svare, men åtte minutter senere var det i stedet spikeren i kista da Ezat Jakob doblet gjestenes ledelse til 0-2 ved å sende et godt plassert skudd i mål fra like utenfor 16-meteren. 0-2 ble også sluttresultatet, og det begynner unektelig å se ut som om Torp igjen vil bli å finne i 6. divisjon til året, men det er jo en del kamper igjen. Nå var det uansett bare å komme seg hjem.
Revisit: Torp v Tistedalen 0-2 (0-0) 5. divisjon Østfold Sportsplassen, 5 September 2024 0-1 Espen Tobias Kristiansen (71) 0-2 Ezat Jakob (79) Att: 31 (h/c) Admission: Free
Av kampene på menyen denne dagen, hadde jeg overfor Jon Erik luftet muligheten for en tur til Bohuslän for å se et oppgjør i Division 7 Norra Bohuslän, der bunnlaget Bokenäs IF som sto uten poeng skulle ta imot topplaget IK Svane som sto uten poengtap. Jeg hadde fortsatt ikke hørt fra ham da jeg i løpet av formiddagen imidlertid registrerte at resultatet allerede var satt til 0-3 med seier til IK Svane på walkover. Bokenäs hadde åpenbart ikke klart å stille lag, og ble samtidig kanskje spart for en durabelig fotballeksjon(?). Det betød også at den mulige Sverige-turen utgikk, men det var ikke spesielt vanskelig å finne seg en ny kamp her hjemme i lokalområdet, før Selbak skulle ta den korte turen til Østsiden for å spille bortekamp mot de.
Dette var en kamp som egentlig skulle vært spilt fredag 9. august, men den gang hadde den blitt utsatt grunnet en oversvømt bane. Nå var det flere kjente tilknyttet både Selbak og ikke minst FFK som hadde tenkt seg på den omberammede kampen, og en av disse var Marius, som kom rett fra jobb og ringte meg med tilbud om å plukke meg opp. Dette var et møte mellom de to klubbene som ligger nærmest min bopel, men jeg takket likevel ja til det tilbudet, og vi var tidlig ute da vi ankom Østsiden Stadion med over en halvtime til avspark. Dermed ble det også tid til en kort prat med noen Selbak-aktører før kamp. Til tross for at regnet holdt seg unna, registrerte jeg for øvrig at det fortsatt var temmelig vått langs sidelinjen borte på den bortre langsiden med laglederbenkene.
Kampen dreide seg om seriespill i Østfold-kretsens 4. divisjon, som fortsatt ble toppet av Drøbak/Frogn med Råde jaktende bak. Det var imidlertid på nedre halvdel av tabellen at vi fant både Østsiden og Selbak. Østsiden befant seg på en 8. plass med 22 poeng, men hadde kun tatt ett eneste poeng på sine siste fire kamper, og hadde heller ikke scoret et eneste mål i løpet av den samme perioden. De ble pustet i nakken av Ås som lå to poeng bak, og Askim Fotball som lå to poeng bak. Selbak fulgte på 11. plass med 17 poeng, og hadde nå opparbeidet seg en solid luke ned til de tre i bunnen – nemlig Borgen, Greåker og Sprint-Jeløy 2, som hadde henholdsvis sju, seks og fem poeng.
Snart hadde vi fått selskap av flere andre kompiser, og var klare for avspark. Selbak fikk en god start på kampen, for etter fem minutter fikk Ole Bergh stå helt alene foran mål og heade inn 0-1. Litt senere traff Sivert Thorsen tverrliggeren for Selbak, men et lite minutt senere headet Ole Bergh inn sitt og Selbaks andre mål. Det var da spilt en halv time, og det sto 0-2. Selbak var i det hele tatt et hakk bedre i det meste ute på gressmatta, og kunne fort ledet enda mer halvveis i dette lokaloppgjøret, men 0-2 sto seg til pause. Det virket rett og slett å være mye mer futt i Selbak, og verre skulle det bli for Øssia etter hvilen.
Allerede i andre omgangs andre minutt økte Sivert Thorsen til 0-3, og noen få minutter senere bommet Selbak dessuten på et straffespark. Vi var sekunder unna å passere timen spilt da Sivert Thorsen rundet keeper og satt inn 0-4, og han var ikke ferdig helt ennå, for i det 73. minutt fikk han sitt hattrick og økte til 0-5 før han takket for seg og ble byttet ut. Kort fortalt ble 0-5 også sluttresultatet etter en solid Selbak-forestilling mot et tamt Øssia-lag. En Øssia-representant kommenterte lettere hoderystende at han var glad for poengene de hadde tatt i løpet av vårsesongen, da han så for seg en tøff høst. For Selbak sin del kan de nå kanskje sette seg et mål om å innhente og passere den lokale rivalen Øssia i løpet av høsten.
Revisit: Østsiden v Selbak 0-5 (0-2) 4. divisjon Østfold Østsiden Stadion, 4 September 2024 0-1 Ole Bergh (7) 0-2 Ole Bergh (32) 0-3 Sivert Thorsen (49) 0-4 Sivert Thorsen (60) 0-5 Sivert Thorsen (73) Att: 114 (h/c) Admission: 50 NOK
Med tidlig avspark på Gråvollen, passet det nokså bra med en tur dit opp for å være tilskuer når Borgar skulle ta imot Askim Fotball 3. Igjen fikk jeg med meg en FFK-kompis som allerede satt om bord på bussen da jeg hoppet på bussen mot Sarpsborg. Heldigvis skulle vi ikke fullt så langt, og vi befant oss fortsatt på riktig side av kommunegrensen da vi hoppet av ved Årumkrysset, krysset veien og skolegården til Årum skole, og ankom Gråvollen med et kvarters tid til avspark. Her er det fortsatt herlig naturgress, og matta så aldeles ypperlig ut, så her var det egentlig ingen grunn til å klage på noe som helst.
Det var fire lag som hadde skilt seg litt ut i toppen av 7. divisjon avdeling 2, som ble toppet av nettopp Askim Fotball 3. De sto med 23 poeng på 11 kamper, og hadde ett poeng ned til Skiptvet som hadde like mange kamper spilt. 22 poeng hadde også Rakkestad 2, men også én kamp mer spilt. På fjerdeplass lurte imidlertid Mysen, som sto med 21 og kun hadde spilt 10 kamper. Borgar fulgte på femteplass, der de sto med 16 poeng på 11 kamper, men kanskje kunne de hjelpe Skiptvet og Mysen litt denne kvelden ved å ta poeng fra sine gjester, og dermed hjelpe et førstelag mot opprykk.
Slik skulle det imidlertid ikke gå, og gjestene fra Indre Østfold tok initiativet i kampen selv om Borgar holdt stand en stund. Etter 25 minutters spill fikk vi dog nettsus for første gang denne kvelden, og det var Kastriot Besimi som sendte i vei et flatt skudd som fant veien til det bortre hjørnet. Dermed 0-1 og ledelse til Askim-laget, og det var også stillingen da dommer Zoran etter hvert blåste for pause. Med dette kunne man ta seg en tur i kiosken mens spillerne fikk seg en aldri så liten pust i bakken. Askim-laget fortsatte å kjøre på etter pause, og i det 59. minutt scoret Kastriot Besimi sitt andre og doblet ledelsen ved å drible seg gjennom og vippe lekkert over keeper og i mål til 0-2.
Et kvarter senere var Borgar-keeperen langt ute på bærtur og surret seg bort midt på egen banehalvdel. Askim stjal ballen, og Dawoud Lafi Naser Al-Aanazi satt ballen i mål fra rundt 30 meter. To minutter senere hadde gjestene et skudd i tverrliggeren fra langt hold, men to minutter etter det igjen fikk de likevel sitt fjerde. Al-Aanazi var igjen mannen som dunket ballen i mål etter å ha stormet gjennom på høyresiden, og dermed 0-4. I det siste ordinære minutt vartet Borgar opp med et flott angrep, og det ble avsluttet på like flott vis da Robin Braaten headet inn trøstemålet. Like etter var det slutt, og dermed endte det 1-4. Det var bare å komme seg bort til bussholdeplassen og vente på bussen hjemover.
Selv om jeg faktisk hadde vurdert å bli hjemme denne mandagskvelden, ble det likevel kamp, og da falt valget raskt på kampen mellom Trosvik og Idd på Trosvikbanen, dit en FFK-kompis også hadde tenkt seg. Jeg klarte å surre det litt til, for selv om jeg visste at kampstart var klokken 19.00, presterte jeg å se feil på busstidene. Der jeg tok oppstilling på holdeplassen på Sorgenfri, forsto jeg snart min blemme og at det var en time til neste 116-buss skulle komme, så det var bare å ile opp på Sarpsborgveien for å heller ta buss nummer 7. Således ankom jeg Trosvikbanen noe senere enn planlagt, og kampen var da allerede sparket i gang.
Status for Østfold-kretsens 5. divisjon var at Idd toppet med 39 poeng på sine 16 kamper, og selv om toer Ekholt hadde like mange poeng, hadde de også spilt to kamper mer. De to hadde en liten luke ned til Rakkestad som sto med 32 poeng på 17 kamper, og bak der igjen fulgte Kråkerøy 2 og Trosvik som begge hadde 28 poeng på sine 16 kamper. Det var altså serieleder Idd som kom på besøk til Trosvikbanen denne kvelden, så jeg forventet en tøff kamp gjestene ville by Trosvik god motstand. Min FFK-kompis var sammen med flere andre allerede på plass, og kunne fortelle at bortelaget allerede hadde tatt en tidlig ledelse.
Dette vil ikke bli noen veldig omfattende kamprapport. For det første gikk jeg glipp av de første snaue ti minuttene, og vi ble også stående å prate gjennom mye av kampen. Det var for øvrig Silas Næss som etter fem minutter hadde sendt serielederen Idd i føringen 0-1, og mens vi sto og pratet kunne vi se at det i den første omgangen var så som så med store sjanser etter dette, til tross for enkelte gode tilløp. Det ble med det ene målet før hvilen, og dermed kunne bortelaget Idd ta med seg en knapp ledelse inn i garderoben mens enkelte av oss tok en tur i kiosken i påvente av den andre omgangen.
Om Trosvik hadde forhåpninger om en snuoperasjon etter pause, fikk de planene seg en trøkk allerede et drøyt minutt ut i andre omgang, da Jonas Kaurin doblet bortelagets ledelse. 0-2. Etter en times spill reduserte Trosvik til 1-2 da Ridouan Elyounoussi rundet keeper og scoret. I det 85. minutt ble Idd også redusert til ti mann da Lars-Petter Ahlsen fikk det røde kortet, og i kampens nest siste ordinære minutt klarte Trosvik også å få sin utligning da Durim Mehmeti headet inn 2-2. Det ble også sluttresultatet, slik at det ble poengdeling. Med det var det bare for oss å komme seg mot bussholdeplassen og sette kursen hjemover.
For tredje dag på rad var jeg i Sverige for å se fotball sammen med Jon Erik, og etter å ha sett bortelaget Henån-Gilleby beseire vertene Rosseröd med en sen snuoperasjon, satt vi raskt kursen mot dagens andre kamp. Vi hadde en halvtimes kjøretur fremfor oss når vi forlot Hedevallen og startet ferden nordover. Destinasjonen var Håmulevallen; hjemmebanen til Ellenö IK. Etter å ha unnagjort stigningen på det som heter Fjällvägen og passert ‘miljonprogrammet’ Dalaberg, kunne vi se at landskapet raskt endret seg til mer typisk Dalsland-natur, og etter hvert krysset vi da også inn i Dalsland. Vi hadde også unnet oss en stopp for å spise litt thai-mat, men hadde planlagt ytterligere en stopp like før vi ankom vår destinasjon.
Håmulevallen ligger temmelig grisgrendt til, selv om det ikke er altfor langt opp til Färgelanda. Man kan kanskje si at den ligger mellom Färgelanda i nord, Uddevalla i sør, og Munkedal i vest. Like før vi kom til Håmulevallen, kom vi til en bro som går over en liten elv som renner ut fra innsjøen Elnesjön. Et steinkast unna ligger Håmule skanse oppe i en skrent, og vi stoppet der for å ta en titt på det gamle forsvarsverket fra andre verdenskrig. Dette ble påbegynt i 1940, og ferdigstilt i 1943, og hensikten var å forsvare blant annet broen ved et eventuelt angrep på det tyskokkuperte Norge. Etter en rask titt på dette, satt vi oss igjen i bilen, og et minutts tid senere kunne vi ta av til høyre inn til Håmulevallen.
Der ankom vi med et par minutter til kampstart, og parkerte bak et bygg på den ene kortsiden. Derfra tuslet vi over på den ene langsiden, og måtte selv oppsøke karen som sto og tok imot inngangspenger ved et inngangsparti ved siden av kiosken der. 60 kroner hver ble betalt, og dermed hadde vi også bidratt litt til klubbkassa til Ellenö IK, og kunne kikke oss rundt på et nokså koselig lite anlegg mens kampen ble sparket i gang. Mens banen til Rosseröd hadde vært noe mer intim med skog rundt, var Håmulevallen mer åpen, men likevel sjarmerende på sitt vis, med en beliggenhet med utsikt bort mot den nevnte innsjøen Elnesjön. Her har man en flott gressmatta, og på den ene langsiden er det en kiosk med en liten terasse, og ikke minst en stor gresskråning der man også har satt opp noen benker og en liten tribune med noen få avsatser.
Heller ikke hva gjelder Ellenö IK er det spesielt enkelt å finne noe informasjon om klubbens historie, men den ble stiftet i 1949 under navnet Stuveryrs IK, som på et eller annet tidspunkt ble erstattet med dagens navn. Jeg kan se at tabellene for Division 5 Dalsland i 2012 vitner om at de da spilte i den divisjonen, og den sesongen ble divisjonsvinneren Stigens IF. Året etter er det et Stigen/Ellenö som spiller i Division 4 Bohuslän Dalsland, og disse rykker i 2014 ned derfra. Året etter – i 2015 – er det ingen spor etter nevnte Stigen, mens Ellenö IK da igjen spilte i ‘Dalslands-femman’ under eget navn. Der var de å finne frem til i fjor, da de vant divisjonen og rykket opp, og dermed er de nå nyopprykket i Division 4 Bohuslän Dalsland.
Der slet de i bunnen, og med 9 poeng på sine 16 kamper hittil, hadde de kun Rosseröds IK bak seg, og det på målforskjell. Det var fem poeng opp til Högsäters GF, og seks poeng opp til duoen Groheds IF og Åsebro IF. På toppen av tabellen tronet suverene Melleruds IF, som hadde vunnet samtlige 16 seriekamper hittil, og hadde hele 14 poengs luke ned til toer IFK Uddevalla. Det var nettopp sistnevnte som var bortelag på Håmulevallen denne dagen, og de ble pustet i ryggen av Eds FF som lå kun ett poeng bak på en tredjeplass. Naturlig nok så vi derfor for oss en borteseier også her i det noen omtalte som et lokalderby. På vår vei opp fra Uddevalla, hadde vi jo for øvrig passert området der IFK Uddevallas hjemmebane, Kamratgården, ligger. Nå skulle de to duellere om viktige poeng i hver sin ende av tabellen.
For de 120 tilskuerne var det neppe noen stor overraskelse at det var IFK Uddevalla som tok initiativet og fikk trille mye ball. Etter et drøyt kvarter fikk de det som må kunne kalles en stor sjanse da ballen utrolig nok rullet gjennom hele feltet uten at noen av bortelagets spillere fik pirket den inn. Deretter var de frempå med et skudd som ble reddet meget bra av keeperen, men bortsett fra dette klarte de ikke å spille seg frem til noe særlig med sjanser i sensommervarmen. Ellenö virket å ha kontroll på det som kom, og på tampen av omgangen fikk de også selv en god mulighet da deres spiss ble spilt gjennom. Han forsøkte å runde keeper, men sistnevnte lot seg ikke overliste og fikk tak i ballen. Dermed sto det fortsatt 0-0 da lagene tok pause og vi gikk for å hente nye forsyninger med avkjølende drikke i kiosken.
Etter hvilen var det faktisk Ellenö som skapte sjansene, til tross for at det var gjestene som hadde mest ball. Med et drøyt kvarter igjen bidro en forsvarstabbe til at Ellenö kom alene gjennom, men igjen reddet keeperen. Et par minutter senere kunne han imidlertid intet gjøre da Ellenö igjen kom fossende på en kontring. Det ble lagt tilbake til Noraldin Azizi, og han avsluttet i mål. 1-0, og stor jubel blant hjemmefolket. Nå måtte IFK Uddevalla jage utligning, men det var Ellenö som var nærmere ytterligere nettsus, for i det 88. minutt hadde de en avslutning i stolpen. Det ble rett og slett ikke flere mål, og dermed endte det med en sterk og overraskende hjemmeseier og tre viktige poeng for Ellenö IK. Med det ble det for oss også satt et punktum for dagens dobbel, og etter at Jon Erik hadde klart å finne sjåføren av bilen som hadde sperret oss inne, kunne vi sette kursen hjemover.
Swedish ground # 67: Ellenö IK v IFK Uddevalla 1-0 (0-0) Division 4 Bohuslän Dalsland Håmulevallen, 1 September 2024 1-0 Noraldin Azizi (78) Att: 120 Admission: 60 SEK
Etter FFK-kampen dagen før, hadde kvelden blitt avsluttet på Rodgers Pub på Selbak, og selv om noen av oss hadde vært fornuftige nok til å komme seg hjemover før det ble for sent, gjaldt det ikke alle. Selv hadde jeg vaklet hjemover en gang etter stengetid i 03.30-tiden, og heller ikke klart å komme meg i seng før klokka hadde passert fem. Jeg var derfor litt trøtt i trynet da jeg likevel klarte å komme meg opp i 10-tiden for å ringe Jon Erik. Vi hadde nemlig avtalt å snakkes vedrørende en mulig utflukt til Sverige, der det var muligheter for en dobbel med to nye baner for oss begge to. Han var fortsatt interessert, så dermed var det bare å hoppe i dusjen og gjøre seg klar, slik at vi snart kunne sette kursen mot grensen for tredje dag på rad.
Etter en liten stopp på veien, tok vi etter hvert av E6, kjørte gjennom Uddevalla og tok av igjen rett etter Rimmersvallen, og omtrent ti minutter etter det kunne vi parkere utenfor Hedevallen, som er hjemmebanen til Rosseröds IK. Her ligger den et lite stykke sørøst for Uddevalla, og selv om det ikke er altfor langt inn til nevnte by, har Hedevallen en temmelig landlig beliggenhet. Hit ville det uten tvil vært en utfordring å ta seg uten bil. Med ti minutters tid til avspark betalte vi 50 kroner hver i inngang, og var klare for kamp mellom vertene Rosseröds IK og gjestene Henån-Gilleby IF i Division 4 Bohuslän Dalsland.
Det er sannelig ikke mye informasjon å finne om Rosseröds IK og deres historie, men klubben ble åpenbart stiftet i 1949. Bortsett fra dette er det svært begrenset hva jeg kan fortelle om klubben. Jeg ser imidlertid at de i 2016 spilte i (og sikret seg opprykk fra) Division 6, mens de i Covid-året 2020 vant samtlige kamper og en forkortet Division 5 og rykket opp til Division 4 Bohuslän Dalsland. I 2023 var de tilbake i Division 5, men vant da nok en gang divisjonen slik at de nå igjen er tilbake i Division 4 Bohuslän Dalsland, som altså er ensbetydende med nivå seks av det svenske divisjonssystemet.
Hedevallen er et riktig så trivelig sted å se fotball, med en flott gressmatte. På langsiden der vi kom inn, har man på den ene banehalvdelen en åpen og tilsynelatende hjemmesnekret tretribune som det har blitt festet plastseter til. Lenger ned langs denne langsiden har man foran klubbhuset en voll som strekker seg ned mot hjørnet, og oppe på den er det en slags plattform eller veranda foran klubbhuset. Borte i det ene hjørnet har man en fin og høyreist speakerbu, og uten å foregripe begivenhetenes gang, fikk jeg etter hvert tatt noen bilder derfra og konstatert at den bød på fin utsikt over banen. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside.
Tabellen for Division 4 Bohuslän Dalsland ble toppet av suverene Mellerud, som sto med 48 poeng på sine 16 kamper, og de som er gode i hoderegning forstår at de hadde vunnet alle sine kamper hittil. De hadde en solid luke på henholdsvis 14 og 15 poeng ned til toer IFK Uddevalla og treer Eds FF. Deretter fulgte Brålanda IF på fjerde med 28 poeng, og Henån-Gilleby IF på femte med 27 poeng, og det var sistnevnte som var bortelag i kampen vi nå skulle se. For Rosseröd IK sin del, lå de helt sist av de tolv lagene i divisjonen, med kun ni poeng. En dårligere målforskjell skilte de fra Ellenö IK, mens det var fem poeng opp til Högsäters GF og seks poeng opp til duoen Groheds IF og Åsebro IF.
Tabellsituasjonen tatt i betraktning, holdt vi bortelaget som favoritter, og det var da også gjestene fra Orust som startet best og tok initiativet i kampen, men det var jumboen Rosseröd som noe overraskende tok ledelsen etter en halvtimes spill. Det skjedde på en kontring, og det var et fint angrep som endte med at man driblet seg forbi en mann og tilsynelatende satt ballen til side for keeper. Den må imidlertid ha vært innom en motspiller, for målet ble registrert som et selvmål, men uansett sto det 1-0. Hernån-Gilleby svarte derimot umiddelbart, for et minutt senere ble et frispark slått inn i feltet, og der fikk John Olsson på nokså akrobatisk og fikst vis styrt ballen i mål til 1-1. Det var også stillingen halvveis.
Ti minutter ut i andre omgang hadde vertene fått straffe, og det var faktisk keeperen Craig Stephenson som kom frem for å ta den. Han gjorde ingen feil, og dermed var Rosseröd tilbake i ledelsen med 2-1. Mens Jon Erik og jeg hadde en hyggelig prat med to stadig mer nervøse klubbledere borte ved speakerbua, tikket klokka i favør Rosseröd, som kjempet for å holde unna og dra i land en meget sterk og ikke minst viktig trepoenger. Med både en 14-åring og en 15-åring på laget gjorde de akkurat det ganske bra nokså lenge, men helt på tampen skulle det rakne. I det 89. minutt fikk de ikke klarert skikkelig, og Oliver Clemens Maug dunket ballen kontant i det bortre hjørnet og utlignet til 2-2.
Rosseröd skulle heller ikke få med seg det ene poenget, for i det første overtidsminuttet snudde gjestene kampen. Det skjedde fra et hjørnespark, og det var Alexander Hellohf som styrte ballen i mål via stolpen. Dermed 2-3, og ut fra jubelen var det tydeligvis noen tilreisende fra Orust blant det som ble oppgitt å være 43 publikummere (selv telte jeg drøyt 60). Kort etter var det slutt, og dermed ble 2-3 også sluttresultatet. Skuffende for Rosseröd som holdt unna så lenge, selvsagt. Desto mer gledelig for Henån-Gilleby, som dro det i land selv om det satt langt inne. For vår del var det bare å hoppe i bilen og sette kursen nordover mot Dalsland og neste kamp.
Swedish ground # 66: Rosseröds IK v Henån-Gilleby IF 2-3 (1-1) Division 4 Bohuslän Dalsland Hedevallen, 1 September 2024 1-0 Own goal (og, 31) 1-1 John Olsson (33) 2-1 Craig Stephenson (pen, 56) 2-2 Oliver Clemens Maug (88) 2-3 Alexander Hellohf (90+1) Att: 43 Admission: 50 SEK
