vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Lørdag 26.04.2025: IFK Falköping v IFK Tidaholm

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne lørdagen våknet jeg på Scandic Billingen i Skövde, der byderbyet mellom IFK Skövde og Skövde AIK sto på menyen. Det skulle spilles på ettermiddagen, og før den tid hadde jeg håpet å også få med meg en kamp med tidlig avspark. Mens jeg koste meg med en hotellfrokost, sjekket jeg igjen mulighetene, og jeg registrerte nå at det faktisk lot seg gjøre å ta seg til Falköping, se kamp der, og returnere til Skövde tidsnok til å få med seg ‘hovedretten’. Det var IFK Falköping som skulle ta imot IFK Tidaholm til såkalt ‘Kamratderby‘, og jeg bestemte meg for at jeg ville være til stede når det skulle spilles. Etter hvert tuslet jeg de få meterne til Skövde jernbanestasjon og ble med toget som brukte et kvarter på turen ned til Falköping.

Falköping er en by med omtrent 18 000 innbyggere, og den er administrasjonssenter for kommunen med samme navn, som har snaut 33 000 innbyggere. Vi befinner oss her i landskapet Västergötland og i Västra Götaland län, der Falköping ligger i et kupert område mellom de to platåbergene Mösseberg og Ålleberg. Her er man rundt elleve mil nordøst for Göteborg, og en mengde fornminner vitner om at dette området har vært bebodd helt siden slutten av istiden. Falköping ble by allerede på slutten av 1200-tallet. Kommunen har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men spesielt i byen gikk man i andre halvdel av 1800-tallet over til å bli et industrisamfunn.

Veien videre til kamparenaen Odenplan gikk med en buss som kom kjørende få sekunder etter at jeg kom ut av jernbanestasjonen. Seks stopp senere gikk jeg av, og mens jeg gikk de få meterne fra holdeplassen og ned til Odenplan, så jeg den flotte hovedtribunen foran meg på høyre side nede i veien. Spillerne var også i full gang med oppvarmingen, og det var en drøy halvtime til kampstart da jeg betalte meg inn med 70 svenske kroner. Jeg følte nok en gang at min ankomst først og fremst sørget for en hel masse bry, for igjen var det en utfordring å ordne vekslepenger (slik har det dessverre blitt i disse stadig mer ‘kontantløse’ samfunnene vi lever i), men det ordnet seg heldigvis raskt.

IFK Falköping ble stiftet i 1921, men da under navnet Nordstjärnan. Raskt ble det endret til Falköpings BK, før man i 1925 slo seg til ro med dagens navn. Det fortelles at de i de tidligere år spilte i Skaraborgsserien og Västgötaserien, der de med jevne mellomrom møtte lokale rivaler som IFK Tidaholm, Tidaholm GIF, og den daværende byrivalen Falköpings GIS. I 1974 spilte IFK Falköping i Division II, som den gang var nivå to og bestod av to avdelinger. Det er så vidt jeg kan se deres eneste visitt på dette nivået, og det nyopprykkede IFK-laget fikk det da også tøft. De endte som jumbo med kun fem poeng og rykket ned igjen. Senere har de gjerne vekslet mellom spill i Division 3 og Division 4, tilsynelatende uavhengig av hvilket nivå disse divisjonene har operert på i forbindelse med to omstruktureringer.

‘Covid-året’ 2020 er det foreløpig siste de spilte i Division 3, for da rykket de ned etter den amputerte sesongen, og har siden den gang blitt værende i Division 4 Västergötland Östra uten å klare å returnere selv om de har vært å finne i avdelingens øvre sjikt. I avdelingen har de i år også fått selskap av nyopprykkede Falköpings FK; en byrival stiftet i 1990, og som også benytter Odenplan som sin hjemmebane. På skiltet som forteller forbipasserende om de kommende kampene, kunne jeg da også se at det i neste runde skulle være derby mellom IFK og den lokale rivalen med den flotte forkortelsen FFK. Det hadde sikkert vært kult å få med seg, men nå hadde jeg jo allerede vært her, og den helgen hadde jeg uansett andre planer.

Odenplan er en flerbruksarena fra 1920-årene, og i tillegg til IFK Falköping er den nå også hjemmebane for nevnte Falköpings FK, og visstnok også for en ren kvinnefotball-klubb ved navn Falköpings KIK. I samme område ligger også en hel rekke andre idrettsfasiliteter og -haller. Odenplan skal ha blitt renovert i både 1987 og 2008, og løpebanene vitner om at den sannsynligvis fortsatt også benyttes til friidrett. Det er gjerne en garanti for at deilig naturgress ikke blir erstattet med usjarmerende ‘plastikk’. Sjarmerende er i hvert fall den flotte hovedtribunen på Odenvi, og den er da også anleggets eneste. Den står naturlig nok midt på den ene langsiden, og inngangspartiet er ved siden av denne.

Det var kun en ukes tid siden Division 4 Västergötland Östra hadde startet opp, så det var liten vits å studere tabeller. I sin eneste kamp hittil hadde IFK Falköping spilt uavgjort 1-1 borte mot IFK Hjo. IFK Tidaholm hadde på sin side tatt alle tre poengene med en hjemmeseier 3-1 over Levene-Skogslunds IF. Da kampen ble sparket i gang, var det etter hvert vertene som fikk den første store sjansen. Det skjedde i kampens tjuende minutt, da en av deres spillere fikk ballen i god posisjon foran mål, men han kom også så tett opp i keeper at han ble tvunget til å chippe på første touch, og avslutningen gikk også over mål. Tjue minutter senere var det i stedet gjestene fra Tidaholm som tok ledelsen, og det var Jonathan Almberg som headet inn 0-1.

Allerede i andre omgangs femte minutt utlignet vertene til 1-1 da Belmin Varosic sendte i vei et susende langskudd som keeper ikke klarte å holde. Fire minutter senere var imidlertid gjestene tilbake i føringen da Isac Forsgård headet inn 1-2 fra en dødball. Tjue minutter ut i omgangen økte de også ledelsen til 1-3 ved Willie Rosic Samuelsson, og jeg mistenkte at det var avgjørelsen som falt. Med fem minutter igjen sørget Gabriel Persson for at det likevel ble noen spennende avslutningsminutter da han reduserte til 2-3, og hjemmelaget ga det et forsøk, men kom aldri nærmere. Borteseier 2-3 foran 324 betalende tilskuere ble fasiten, og da dommeren blåste av, sto jeg allerede ved utgangen klar til å ile mot bussen tilbake til Falköping stasjon. Jeg hadde tross alt en kamp til som jeg skulle på, og det betinget at jeg rakk toget tilbake til Skövde.

Swedish ground # 76:
IFK Falköping v IFK Tidaholm 2-3 (0-1)
Division 4 Västergötland Östra
Odenplan, 26 April 2025
0-1 Jonathan Almberg (39)
1-1 Belmin Varosic (50)
1-2 Isac Forsgård (54)
1-3 Willie Rosic Samuelsson (65)
2-3 Gabriel Persson (86)
Att: 324
Admission: 70 SEK

Next game: 26.04.2025: IFK Skövde v Skövde AIK
Previous game: 25.04.2025: Lidköpings FK v Vänersborgs FK

More pics

Fredag 25.04.2025: Lidköpings FK v Vänersborgs FK

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var duket for en ny mini-helgetur til Sverige. Jeg hadde nemlig fått tak i et par gavekort på overnatting ved hotellkjeden Scandic, og et av disse måtte brukes før slutten av mai. Derfor hadde jeg sett på noen mulige destinasjoner, og jeg hadde tittet litt på derbyet mellom Skövde AIK og IFK Skövde. En av kampene de to imellom skulle spilles denne helgen, på lørdagen, og det lot seg kombinere med fredagskamp i Lidköping, som også var en destinasjon jeg hadde vurdert ved flere tidligere anledninger. Jeg endte opp med å bestille overnatting ved Scandic Billingen i Skövde, og planen var lagt.

Da denne fredagen kom, startet jeg med å busse inn til Fredrikstad, der jeg kom meg med 09.13-toget sørover mot Göteborg. Etter snaut to timer kunne jeg stige av i Trollhättan, og turen derfra skulle gå videre med buss. Buss nummer 1 mot Skövde hadde avgang klokken 11.30, og brukte også den i underkant av to timer på turen som for øvrig tok oss via nettopp Lidköping. Vel fremme i Skövde benyttet jeg anledningen til å få tatt ut noen kontanter på veien til hotellet, der jeg raskt fikk sjekket inn og installert meg på rommet. Jeg fikk meg etter hvert også litt mat i skrotten før jeg tok bussen tilbake igjen mot Lidköping, der kveldens kamp skulle gå av stabelen.

Lidköping ligger ved sørenden av Sveriges største innsjø, Vänern. Byen tilhører landskapet Västergötland, og Västra Götalands län. Lidköping er den eldste av byene rundt Vänern, med byrettigheter fra 1446. Den deles i to av elven Lidan, og ‘nybyen’ på vestsiden av denne ble i 1670-årene anlagt av Magnus Gabriel de la Gardie. Det var han som flyttet et av sine jaktslott fra Kållandsö til byens torg, der det tjenestegjorde som byens rådhus frem til 1883. Det karakteristiske bygget ble skadet i en brann i 1960, men ble restaurert og er fortsatt å se på torget. Lidköping har bortimot 25 000 innbyggere i selve byen, mens det bor drøyt 40 000 i kommunen med samme navn. Mange jobber innen det offentlige eller i flyvåpenet, men man har også både berksted- og møbelindustri.

Jeg hadde gått til innkjøp av en 72-timers billett for Västtrafik sin sone C, som er overraskende stor. Etter å ha steget av på bussterminalen i Lidköping, kunne jeg derfor like gjerne ga bort til den tilknyttede jernbanestasjonen og vente på toget som snart skulle komme mot Herrljunga. Første stopp var Framnäs City, og turen fra Lidköping stasjon og dit tok ikke mer enn to minutter. Da jeg gikk av der, var jeg bare et lite stenkast eller to fra kveldens kamparena, Framnäs IP, som altså er hjemmebane for Lidköpings FK. De skulle denne kvelden møte Vänersborgs FK til kamp om poeng i Division 2 Norra Götaland.

Lidköpings FK ble så sent som i 2012 stiftet gjennom en sammenslåing, og er dermed ikke en klubb med lange tradisjoner. Det hadde derimot minst én av forgjengerne, for IF Heimer ble stiftet i 1906 og prøvde seg i sin tid tre ganger på nest øverste nivå. De klarte aldri å klore seg fast. I 1978 spilte Heimer seg frem til semifinale i den svenske cupen, men Malmöo FF ble for sterke. En annen cupkamp det fortsatt snakkes om er møtet med IFK Göteborg i 2006. Heimer sjokkerte ‘Blåvitt’ og ledet 3-0 med en halvtime igjen, men gjestene slo tilbake og sikret ekstraomganger. Det endte til slutt 3-6, og det sies at deler av ekstraomgangene ble spilt i noe bortimot stummende mørke, grunnet mangelen på flomlys.

2011 var den siste sesongen til IF Heimer før de slo seg sammen med Lidköpings IF (som igjen var stiftet i 1968 som et resultat av en sammenslåing) og stiftet dagens Lidköpings FK. Den nye klubben tok Heimer sin plass i Division 3, da det var den høyest rangerte av de to klubbene. I deres andre sesong sikret de høsten 2013 oppykk, og med unntak av én sesong tilbake i Division 3 i 2018, har de siden den gang befunnet seg i Division 2. Det er altså ensbetydende med nivå fire av svensk fotball. Det nærmeste de har kommet ytterligere opprykk var såpass sent som i 2022, da de endte på andreplass i sin avdeling. Det betød at de også fikk spille opprykks-kvalifisering mot IFK Berga og BK Astrio, men det ble førstnevnte som tok det.

Framnäs IP var hjemmebanen til IF Heimer, og det fortelles at det allerede i 1915 var en enkel bane her. Tre år senere hadde man også løpebaner og bygninger (sannsynligvis klubbhus og/eller garderober) på plass til innvielsen. Den første tribunen lot imidlertid vente på seg, men kom på plass i 1939. Denne langsiden har nå to tribuner ved siden av hverandre, siden den flotte hovedtribunen senere har fått selskap. Det er den eldste som står til høyre når man ser mot de fra motsatt langside. Apropos den andre langsiden, er det også et overbygg der. Ellers lyder tilskuerrekorden på Framnäs IP på hele 4 616, og stammer fra den nevnte cupkampen mellom Helmer og Malmö FF i 1978. Det er nok en del mer enn dagens lovlige kapasitet.

Det har forresten vært planer om å rive Framnäs IP, som ligger på en attraktiv tomt. Heldigvis har det vært sterke protester, og kanskje var det også derfor Socialdemokraterna mistet makten her etter kommunevalget i 2022. Det første inngangspartiet jeg kom til var ikke åpent, men det var det andre, og selv om det ennå ikke var bemannet, gikk jeg innenfor og tok en kikk på den flotte hovedtribunen som er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant. ‘Sidemannen’ som skal stamme fra 1987 blir nå tilsynelatende først og fremst brukt til oppbevaring av diverse skrot. Jeg så etter hvert at det kom folk til for å bemanne inngangspartiet, og gikk derfor tilbake dit for å betale mine inngangspenger pålydende 100 svenske kroner slik at jeg med ren samvittighet kunne se kveldens kamp på Framnäs IP.

Etter fire runder i årets Division 2 Norra Götaland var det IK Kongehälla og Motala AIF som ledet an med henholdsvis ti og ni poeng. Lidköpings FK sto med 2-1-1 og og sju poeng, og befant seg med det på en sjetteplass foreløpig. Bortelaget Vänersborgs FK sto med 1-1-2 og lå dermed ytterligere tre poeng bak. Det skulle ikke bli noen festforestilling jeg var vitne til, men Lidköping virket i hvert fall hakket skarpere og hadde en del gode tilløp. Riktig superfarlig foran noen av målene hadde det likevel ikke vært da vi gikk til pause på stillingen 0-0. Andre omgang bød på mer av det samme, og de to lagenes forsvar hadde kontroll på det som kom.

Jeg begynte tidlig i andre omgang å mistenke at dette ville ende målløst, og det gjorde det dessverre også. Hjemmelaget hadde fremstått meget solid defensivt, men hadde heller ikke klart å bryte ned motstandernes forsvar, og da ble det poengdeling. Det hadde nok Vänersborgs FK mest grunn til å være fornøyd med, men det gjelder å ta med seg det positive videre, og det var åpenbart det LFK-treneren gjorde da han trakk frem det defensive. For meg var det bare å komme meg med bussen tilbake til Skövde, der jeg droppet den opprinnelige planen om et par øl ute på byen. Jeg var rett og slett temmelig trøtt etter en lang dag på farten, og trakk meg derfor i stedet tilbake til hotellrommet nokså umiddelbart.

Swedish ground # 75:
Lidköpings FK v Vänersborgs FK 0-0 (0-0)
Division 2 Norra Götaland
Framnäs IP, 25 April 2025
Att: 140
Admission: 100 SEK

Next game: 26.04.2025: IFK Falköping v IFK Tidaholm
Previous game: 24.04.2025: Flint v Fredrikstad
Previous swedish game: 17.04.2025: Lysekils AIK v IFK Åmål

More pics

Torsdag 24.04.2025: Flint v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var klart for FFKs kamp i andre runde av årets cup, og den regjerende mesteren skulle fortsette sitt forsvar av Norgesmester-tittelen. Siden Flint ble satt opp som motstander, skulle det skje i Vestfold, så det var bare å belage seg på en tur over fjorden. I den forbindelse vurderte jeg å også dra tidlig over på egen hånd. Ikke bare fordi jeg ikke følte for å dra med Plankehaugen, men også fordi jeg tenkte å innta en middag der borte før kamp. Med gratis ferge som fotpassasjer og honnør-billett på tog og buss, var det vel heller ikke noe dyrere, så slik ble det. Etter togturen til Moss fulgte turen over til Horten med Bastøferga, og deretter en busstur ned til det som tydeligvis kalles Olsrødkrysset i det østlige Tønsberg. Derfra var det en kort spasertur til Tønsberg Pizza avdeling Tolvsrød, hvor en porsjon biffsnadder ble dagens middag.

Det er her i Tolvsrød i den østlige utkanten av Tønsberg at fotballklubben Flint hører til. I senere år nok klubben vært mest kjent for perioden med John Arne Riise som trener, men har en historie som strekker seg helt tilbake til 1917. Den – og andre ting som anlegget her – kan det leses mer om i mitt innlegg fra august i fjor, da jeg så kamp her på Løveidbanen. I tillegg var jeg allerede våren 2019 her og så Flint ta imot Strømsgodset til cupkamp på den såkalte D-banen ved siden av, siden matta på hovedbanen (Løveidbanen / A-banen) den gang var slitt og skulle byttes ut. Det slapp de når FFK nå kom på besøk. Flint hadde tatt seg til andre runde ved å slå ut Store Bergan og Gulset i kvalifiseringen, og ikke minst Odd i første ordinære runde. De håpet nå på ytterligere en skalp i form av den regjerende mesteren.

Allerede idet matchuret passerte ett minutt, hadde imidlertid FFK for alvor inntatt rollen som festbrems. Ludvig Begby fikk spille fra start og viste frem sin gode venstrefot da han slo corner. Fallou Fall raget høyest og headet inn 0-1. Ikke den starten Flint hadde håpet på, men selvsagt fint for FFK å få den tidlig. Gjestene hadde ikke uventet en del ballinnehav, men vi måtte vente til det 28. minutt før det ble ny jubel blant de tilreisende. Igjen var det Begby som slo corner, og denne gang var det Brage Skaret som headet inn 0-2. Kun tre minutter senere begynte hjemmefolket for alvor å gi opp håpet om en cupbombe. Rocco Shein spilte sin første kamp fra start, og FFKs estiske rekordkjøp var arkitekten og mannen som spilte gjennom Jacob Hanstad da sistnevnte økte til 0-3. Det var også stillingen ved pause, og da virket det selvsagt avgjort.

FFK gjorde flere bytter i og ikke minst like etter pausen, og for Eirik Granaas sin del var det vel hans debut for FFK i offisiell kamp; en måneds tid etter at han fylte 15 år. Andre omgang føltes egentlig mest som en transportetappe der FFK ikke gjorde mer enn det de måtte. Samtidig fikk de flere gode muligheter, og Simen Rafn hadde blant annet en enorm sjanse som han misbrukte. Rocco Shein var derimot mer klinisj da han i det 82. minutt la på til 0-4. Med fem minutter igjen av ordinær tid tegnet også Benjamin Faraas seg på scoringslista da han fastsatt sluttresultatet til 0-5. FFK var videre i cupen, og trekningen endte med at Pors ble motstander i tredje runde. Det var en kamp jeg i utgangspunktet håpet å få med meg, men som jeg dessverre endte opp med å gå glipp av. Hjem fra Vestfold fikk jeg nå forresten skyss av Morgan og Marius som hadde kjørt ned, så da får jeg også takke for det.

Revisit:
Flint v Fredrikstad 0-5 (0-3)
Norwegian Cup, 2nd round
Løveidbanen, 24 April 2025
0-1 Fallou Fall (2)
0-2 Brage Skaret (28)
0-3 Jacob Hanstad (31)
0-4 Rocco Shein (82)
0-5 Benjamin Faraas (86)
Att: 1 050
Admission: 100 NOK

Next game: 25.04.2025: Lidköpings FK v Vänersborgs FK
Next norwegian game: 28.04.2025: Fredrikstad 2 v Flint
Previous game: 23.04.2025: Torp v Kambo

More pics

Onsdag 23.04.2025: Torp v Kambo

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg hadde egentlig sett for meg at jeg ville ‘feire’ min burdag ved å se oppgjøret Lande v Aremark på Opsundbanen, men slik skulle det ikke gå, for Lande hadde dessverre trukket seg før de i det hele tatt kom i gang, og dermed blir det ingen kamper på Opsundbanen dette året heller. I stedet valgte jeg å dra den korte veien opp til Sportsplassen på Torp, der torpingene skulle være vertskap for Kambo. Siden jeg tross alt hadde bursdag, unnet jeg meg en porsjon biffsnadder på Tommeliten før jeg tuslet de få meterne bort til kveldens kamparena med en snau halvtime til avspark. Der var de klare for Torps første hjemmekamp for sesongen.

Dette dreide seg om 6. divisjon Østfold avdeling 1, og Torp hadde – med undertegnede til stede – startet med tap borte mot et HSV Fotball som er undertegnedes favoritt til årets avdelingstittel. Også Kambo hadde startet med tap; hjemme mot NMBUI. Begge jaktet altså sesongens første poeng, men det var Kambo som åpnet friskest, og Torps sisteskanse Håkon Hermansen måtte i aksjon flere ganger de første ti minuttene; blant annet med en herlig dobbeltredning. I det 14. minutt var det likevel Torp som tok ledelsen, og det var Andreas Brynjeng Sandvik som ble spilt gjennom og scoret slik at det sto 1-0. Samme mann burde nok ha doblet ledelsen da han sitt senere fikk en lignende sjanse, men ved den anledning reddet Kambo-keeper Roy André Pettersen, og 1-0 sto seg til pause.

Allerede i andre omgangs første minutt doblet torpingene ledelsen. En avslutning ble reddet av Kambos keeper, men også parert rett til Viktor Tillberg som satt inn 2-0. En som vel gjorde sin debut i den svarte Torp-drakta var Ola Nøtveidt, og han var frisk og jobbet veldig kampen gjennom. Etter halvspilt andre omgang fikk han også kronet debuten med scoring da han la på til 3-0. Det var kort oppsummert også sluttresultatet da Tune-dommer Hamdi Bungu blåste av og jeg kunne ile mot bussholdeplassen. Torp hadde startet årets poengsanking, mens Kambo måtte reise tomhendte hjem. For min egen del nærmet det seg en ny helg i Sverige, men først skulle den regjerende Norgesmester FFK spille kamp i cupen.

Revisit:
Torp v Kambo 3-0 (1-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Sportsplassen, 23 April 2025
1-0 Andreas Brynjeng Sandvik (14)
2-0 Viktor Tillberg (46)
3-0 Ola Nødtveidt (68)
Att: 26 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.04.2025: Flint v Fredrikstad
Previous game: 21.04.2025: Fredrikstad v Sandefjord Fotball

More pics

Mandag 21.04.2025: Fredrikstad v Sandefjord Fotball

Det var andre påskedag, og etter to dager uten fotball, var det kanskje på sin plass å få med seg en kamp igjen. Spesielt siden FFK skulle spille hjemmekamp på Fredrikstad Stadion, der Sandefjord Fotball kom på besøk. Fredrikstad hadde vunnet begge sine hjemmekamper hittil i årets serie – mot Brann og Vålerenga, og sto i tillegg med et bortetap på Lerkendal. Sandefjord Fotball på sin side hadde startet sesongen med tap borte mot KFUM, men hadde deretter valset over Molde hjemme med 3-0, og jeg var klar over at Sandefjord hadde et godt fotballag som kunne skape hodebry for noen og enhver. Jeg husket også hvordan de i fjor gikk for å være et lag som fikk litt dårlig betalt, som da de rundspilte Rosenborg med likevel sto poengløse igjen etter et regelrett ran. Siden den gang har daværende SF-trener Hans Erik Ødegaard blitt erstattet av en gammel FFK-kjenning; nemlig svensken Andreas Tegström.

Det var FFK som tok føringen fra start, og idet vi nærmet oss kvarteret spilt, tok rødbuksene ledelsen. En klarering fra vestfoldingene gikk kun så langt som hodet til Stian Stray Molde, og derfra gikk ballen videre til Emil Holten. Dansken var sterk da han kjempet ballen videre til sin landsmann Oskar Øhlenschlæger som fra like utenfor 16-meteren plasserte ballen utagbart forbi keeperen og i mål til 1-0. Deretter fulgte en roligere periode før det igjen ble nettsus i det 37. minutt. Nok en gang var det FFK som scoret, og igjen var det Øhlenschlæger som fikk fulltreff fra skrått hold og doblet ledelsen til 2-0. FFK-keeper Jonathan Fischer hadde fortsatt tilgode å slippe inn mål på hjemmebane i år, men den statistikken sprakk like før pause, for i det 44. minutt reduserte gjestene på en corner. Stian Kristiansen fikk først sin heading blokkert, men fikk deretter sparket inn 2-1.

Det var imidlertid tid til ytterligere en scoring før pause, for FFK gikk rett i angrep og fikk straffespark da Emil Holten ble dratt ned i feltet. Muligens noe strengt dømt, mente han også selv, men han gjorde uansett ingen feil da han selv tok straffesparket og sørget for ledelse 3-1 halvveis. Etter hvilen fikk FFKs Henrik Skogvold den første muligheten, som dessverre endte med en avslutning like utenfor, men det var Sandefjord som nå hadde mye ball og jaget redusering. Fischer måtte flere ganger i aksjon, og gjestene hadde også et skudd som gikk farlig nære men som snek seg utenfor stolpen, samt et annet som ble blokkert av Ulrik Fredriksen. Med et par minutter igjen av ordinær tid, trodde vestfoldingene at de hadde redusert, men kreftbyllen VAR grep inn, og etter enormt lang tid ble det konkludert med at det ble annullert. På overtid traff gjestene tverrliggeren, men kom aldri nærmere, og det endte med hjemmeseier 3-1 og tre nye poeng til Andreas Hagens menn.

Revisit:
Fredrikstad v Sandefjord Fotball 3-1 (3-1)
Eliteserien
Fredrikstad Stadion, 21 April 2025
1-0 Oskar Øhlenschlæger (15)
2-0 Oskar Øhlenschlæger (37)
2-1 Stian Kristiansen (44)
3-1 Emil Holten (pen, 45)
Att: 8 880
Admission: Season Ticket

Next game: 23.04.2025: Torp v Kambo
Previous game: 18.04.2025: Lysekils AIK v IFK Åmål
Previous norwegian game: 16.04.2025: Yven v Borgen 2

More pics

Fredag 18.04.2025: Lysekils AIK v IFK Åmål

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var langfredag, og jeg våknet på Hotell Munkeröd i Stenungsund. Planen var å også denne dagen se en kamp i Sverige før jeg satt kursen hjemover. Kampen jeg hadde blinket meg ut skulle finne sted i Lysekil, og første etappe gikk med lokalbuss inn til Stenungsund stasjon. Hotellet tilbyr vanligvis frokost fra en kafé i samme bygg, men sistnevnte holdt nå stengt i forbindelse med påsken. I stedet sto det en ‘frokost-pakke’ med mitt romnummer på i kjøleskapet i fellesområdet. Den åpnet jeg mens jeg ventet rundt tjue minutter på Stenungsund stasjon. Toget mot Uddevalla kom i rute klokken 10.21, og brukte rett i overkant av et kvarter nordover til Ljungskile, der jeg gikk av. Nå var det bare å vente på buss nummer 841 mot Lysekil, og etter en drøy time kunne jeg stige av i sentrum der.

Lysekil ligger på Bohuslän-kysten, og er en by med rundt 8 000 innbyggere. Det er drøyt halvparten av befolkningen i kommunen med samme navn, og som byen er administrasjonssenter for. Byen har sjøen på tre sider av seg, med en skjærgård full av små øyer, holmer, skjær og flott natur. Lysekil var opprinnelig en liten fiskerlandsby, og sildefiske og tilhørende industri har vært av stor betydning opp gjennom årene. På 1700-tallet var dette kun én av fem vestkyst-havner der sildepakking og sildevraking var tillatt. Salterier og trankokerier ble etablert, og Lysekil vokste. På siste halvdel av 1800-tallet utviklet der seg også til å bli et badested som tiltrakk seg turister. Lysekil var også involvert i eksport av kulelager til England i den såkalte Operation Bridford under andre verdenskrig. I 1975 ble et stort raffineri innviet, og det har blitt en viktig arbeidsgiver i området.

Hadde dette vært for minst ti år siden, kunne jeg sikkert ankommet Lysekil også med tog. I 1913 ble det åpnet en toglinje som forbandt Lysekil med blant annet Munkedal og Uddevalla, men det har ikke gått ordinære passasjertog siden høsten 2015. Jeg har også en gang tidligere sett Lysekils AIK spille hjemmekamp i skjærgårdsidyllen Lysekil. Det skjedde helt i slutten mai 2019, og selv om det den gang var det et aldeles ufyselig vær, var det ikke vanskelig å se hvorfor Gullmarsvallen går for å være en av de mest idylliske og flottest beliggende stadioner i Sverige. Nå var det imidlertid ikke der de skulle spille, for gressbanen på Gullmarsvallen var tydeligvis ikke helt klar ennå, og derfor skulle dagens kamp spilles på kunstgresset ved Kronbergsvallen. Mens Gullmarsvallen ligger helt ute ved svabergene, ligger Kronbergsvallen litt lenger inne i byen, og skulle bli min svenske bane nummer 74.

Årstallet på logoen til Lysekils AIK røper at klubben er stiftet så sent som i 2015. Fotballen her har lenger tradisjoner enn som så, for Lysekils FF ble stiftet i 1921, og Slättens IK kom til i 1926. Derimot er 2015 tydeligvis året da disse to slo seg sammen. De tok plass i Division 4 Bohuslän-Dalsland, og spilte fortsatt der da jeg så de på Gullmarsvallen i 2019, men det var faktisk ved slutten av den sesongen at de rykket ned. Oppholdet i Division 5 varte frem til i fjor høst, og derfor er de nå tilbake i Division 4 som nyopprykket. Faktisk gjaldt det siste også dagens motstander, for IFK Åmål var 2024-vinneren av ‘Dalslands-femman’ etter mange tunge år. De ble kanskje også dens siste vinner – i hver fall foreløpig – før de virker som om Bohuslän- og Dalsland-kretsene nå har slått seg sammen også hva gjelder divisjonene lenger ned.

Jeg ankom Kronbergsvallen med en liten halvtime til avspark, men selvsagt var det ikke gjort i en fei å betale seg inn. Det har mange steder blitt svært tungvint uten Swish, og der jeg kom med kontanter skapte jeg tydeligvis litt hodebry. De fikk imidlertid ordnet litt vekslepenger etter noen minutter, og 50 svenske kroner fattigere kunne jeg dermed gå innenfor portene. Banen her ligger litt inneklemt på flere av sidene. Alt av tribunefasiliteter er på den ene langsiden, der noen avsatser med åpen betongtribune er bygget inn i skrenten. På motsatt langside er det enda brattere, og over laglederbenkene der tårner en bratt klippe med et karakteristisk bygg som ga meg assosiasjoner til et fyrtårn (og som for øvrig ligger ved siden av byens hockeyhall, Gullmarsborg). Rett bak en av kortsidene er en annen idrettshall; Kronbergshallen.

Begge lag hadde startet sesongen med én seier og ett tap. Det var gjestene fra Dalsland som fikk den første skikkelig sjansen etter et kvarter, da de fikk frispark rett utenfor 16-meteren. Skuddet ble glimrende reddet, men ti minutter senere kom nettkjenningen. Sekunder etter at Lysekil hadde blokkert på streken, kjemper Gustavo Henrique de Silva Fonseca inn 0-1 og ledelse for Åmål-laget. Ytterligere ti minutter senere var vi like langt. En ball inn i feltet ble stusset videre, keeper reddet, det ble litt klabb og babb i feltet før ballen endte opp ute i returrommet, og Osvald Ahlsten Andersson plasserte inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen halvveis, etter en omgang som ble spilt i litt regnvær. Heldigvis hadde jeg pakket paraply med meg i bagen etter å ha sett på værmeldingen på avreise, og regnet avtok heldigvis litt utover i kampen uansett.

Tidlig i andre omgang hadde Lysekil en god mulighet da et innlegg nærmest ble skutt inn foran mål, der en Lysekil-spiller regelrett ble truffet før Åmål fikk klarert. Det var hjemmelaget som tok grep om tingene, og i det 59. minutt fikk Neo Forsström stå helt alene foran mål og bredside inn ledelse 2-1. Seks minutter senere var det igjen et innlegg foran mål som ble møtt kontant av Samuel Wolfbrandt, og det sto 3-1. Etter drøyt halvspilt andre omgang hadde Åmål en mulighet der de headet like over på bakre stolpe, mens Lysekil like etter var nære på å øke da de skjøt i tverrliggeren. Med et kvarter igjen var det Jesper Lindskog som fikk sette spikeren i kista ved å øke til 4-1 fra et hjørnespark. Det ble også sluttresultatet, og Lysekils AIK kunne dermed juble over tre poeng. Selv skulle jeg starte hjemturen med buss, men hadde tid til en tur innom ICA-butikken for å kjøpe med meg litt mat før bussen kom for å frakte meg til Torp-terminalen ved Uddevalla. Derfra var det Vy sin buss som fraktet meg videre til Grålum, og da gjensto bare turen hjem med lokale busser etter et par fine dager med fotball i vårt naboland.

Swedish ground # 74:
Lysekils AIK v IFK Åmål 4-1 (1-1)
Division 4 Bohuslän-Dalsland
Kronbergsvallen, 18 April 2025
0-1 Gustavo Henrique da Silva Fonseca (26)
1-1 Osvald Ahlsten Andersson (36)
2-1 Neo Forsström (59)
3-1 Samuel Wolfbrandt (65)
4-1 Jesper Lindskog (76)
Att: 86
Admission: 50 SEK

Next game: 21.04.2025: Fredrikstad v Sandefjord Fotball
Next swedish game: 25.04.2025: Lidköpings FK v Vänersborgs FK
Previous game: 16.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK

More pics

Torsdag 17.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK

Påsken 2025 sto for døren, og jeg hadde besluttet å ta et par dager i vårt naboland i øst. Selv om det også disse dagene var annonsert arbeid på jernbanelinjen mellom Norge og Göteborg, lot det seg gjøre å komme seg over grensen på skjærtorsdag. Det ble gjort med buss, og jeg måtte først en tur opp til Østfolds Mordor; også kjent som Sarpsborg. Fra bussterminalen der gikk turen etter hvert videre til Grålum, der Vy sin buss mot København skulle plukke opp klokken 13.05. Den brukte halvannen time ned til Torp-terminalen ved Uddevalla, der jeg hoppet av og ventet en halvtimes tid på neste buss. Den skulle ta meg til Stenungsund, og etter omtrent en time og ti minutter steg jeg av utenfor byens jernbanestasjon. Det var her i Stenungsund at jeg skulle se kamp denne kvelden.

Stenungsund ligger som de fleste sikkert vet på den svenske Bohuslän-kysten, på innsiden av øyene Orust og Tjörn. Stenungsund ble i løpet av 1800-tallet et populært bade- og feriested for de bemidlede i blant annet Göteborg. I 1940- og 1950-årene skjøt den kommersielle og industrielle utviklingen her fart, ikke minst med åpningen av et oljekraftverk. Da Stenungsund i 1960-årene også utviklet seg til å bli et senter for petrokjemisk industri, hadde innbyggertallet blitt tredoblet på et par tiår. Stenungsund huser blant annet Nord-Europas største propanlager. Byen er også administrasjonssenter for kommunen med samme navn, og drøyt halvparten av kommunens omtrent 28 000 innbyggere bor i selve byen.

Et landemerke her er dessuten Tjörnbron som er en av bruene som forbinder Stenungsund på fastlandet med øya Tjörn. Den erstattet i november 1981 den opprinnelig brua som het Almöbron, og den har en litt spesiell og tragisk historie. Denne brua ble åpnet sommeren 1960, som (den gang) verdens lengste buebro, og hadde en seilingshøyde på ca. 40 meter. Natt til 18. januar 1980 inntraff tragedien da det norskeide bulkskipet Star Clipper fikk rorhavari og kjørte på det ene brufestet. Brua kollapset, og i mørke og tett tåke kjørte flere biler utfor brua. På fastlandssiden hadde en lastebilsjåfør registrert at rekkverket manglet, og hadde med nød og neppe klart å stoppe der han ble stående å sperre veien. På Tjörn-siden sies det at det tok bortimot en time å få sperret veien, og det var totalt sju biler som kjørte utfor brua, med åtte omkomne som tragisk resultat.

Mange vil sikkert huske det store kvikklere-skredet som ødela E6 i september 2023. Heldigvis skjedde også dette på natten, slik at de kun resulterte i tre skadde, men det var et stort skred – 700 meter langt og 200 meter bredt – som raserte totalt både veier og flere bedrifter i et nærliggende industri- og næringsområdet Munkeröd. Det var i utkanten av dette næringsområdet at jeg hadde betalt 695 svenske kroner for kost og losji ved Hotell Munkeröd. Siden det ikke så ut til å være altfor mye i det området, valgte jeg å innta en middag inne i sentrum før jeg dra dit ut. Valget falt på Pizzeria Picasso, der jeg fikk i meg en pizza og deretter kunne ta en lokal buss ut til Munkeröd. Det var ingen å se der, men jeg hadde fått melding med romnummer og riktig kode til boksen som inneholdt nøkkelen, så jeg fikk raskt installert meg.

En av grunnen til at Hotell Munkeröd ble valgt, i tillegg til en overkommelig pris, var beliggenheten ikke langt fra SIF-gården, der Stenungsunds IF nå spiller sine hjemmekamper. Via noen gangveier kunne jeg spasere dit bort på et kvarters tid, og etter å ha lest litt på senga, gikk jeg bortover med rundt tre kvarter til avspark. Jeg hadde husket å ta ut noen svenske kontanter, og selv om jeg derfor kun hadde et par 200-lapper, fikk de etter litt om og men tak i litt veksel slik at jeg fikk ta meg innenfor og fikk et 4-siders ‘program’ utlevert. Kveldens motstander for SIF var Assyriska BK, og kanskje er jeg ikke helt alene om å gå litt surr i de forskjellige Assyriska-klubbene, for jeg måtte rådføre meg med Google for å få bekreftet at kveldens bortelag var snakk om en klubb hjemhørende i Göteborg.

Stenungsunds IF ble stiftet i 1927, og det nærmeste de har vært spill på øverste nivå var nok i 1990-årene, da de spilte flere sesonger på nest øverste nivå. I 1998 hadde de før siste serierunde muligheten til å ta andreplassen og dermed få spille kvalifisering om opprykk til Allsvenskan. En hjemmeseier mot Landskrona BoIS ville ta de forbi nettopp sine gjester, men de tapte, og kvalifiseringsplassen gikk i stedet til Landskrona. Sesongen etter endte deres sjette sesong på nest øverste nivå med nedrykk, og det var faktisk kun det første av tre strake nedrykk, for nedturen endte med nedrykk til Division 4 (daværende nivå 5) høsten 2001. Så sent som i 2011 var de å finne i Division 4 (Bohuslän-Dalsland), som siden omstruktureringen i 2006 har vært ensbetydende med nivå seks. Høsten 2013 feiret de sitt andre opprykk på tre år, og ble værende i Division 2 frem til i fjor høst, da de rykket ned igjen etter nedrykks-kvalifisering.

Dermed er de nå i Division 3 Mellersta Götaland, og det er altså ensbetydende med nivå fem av svensk fotball. Stenungsund hadde imidlertid startet årets sesong bra, med hjemmeseier 1-0 over Öckerö og borteseier 5-2 mot Gerdskens BK. Bortelaget hadde på sin side åpnet med bortetap 1-2 mot et Alingsås flere pekte på som favoritt, samt hjemmetap 0-1 for Skepplanda BTK. Nå skal det sies at SIF-gården ikke akkurat er en bane som har fått mine tenner til å løpe i vann, og jeg skulle gjerne sett denne kampen bli spilt på gamle Nösnäsvallen, men den virker det dessverre som om man ikke benytter i det hele tatt lenger. Nå har naturgresset der blitt byttet ut med kunstgress og mer ‘funksjonelle’ fasiliteter på SIF-gården. Av tribunefasiliteter her har man på den ene langsiden et par seksjoner med hjemmesnekret tribune i tre, i tillegg til verandaen i andre etasje på klubbhuset. Ellers er det noe mer stillas-lignede greier av tilsynelatende midlertid natur på motsatt langside, der bortefansen plasserte seg.

Det var uten tvil gjestene som kom best ut av startblokkene, og allerede etter drøyt to minutter spill tok de ledelsen ved Wilhelm Gunnarsson. 0-1 før alle hadde fått satt seg, og mens noen fortsatt ikke fått betalt seg inn. I det 12. minutt slo imidlertid vertene tilbake, og utligningen til 1-1 var signert en Dion Musa som jeg ble fortalt var tilbake etter suspensjon. Til tross for denne utligningen, var det utover i omgangen ganske tydelig å lese av kroppsspråket – ikke minst på sidelinjen – at hjemmelaget ikke var helt tilfreds med kamputviklingen og det de røde presterte. De fikk rett og slett ikke kampen inn i sitt spor, og det hjalp sikkert heller ikke på at Nihad Cengic etter tjue minutter mot gamle lagkamerater måtte forlate banen med det som så ut som en kneskade. Helt på tampen av omgangen ble en av bortelagets spillere dratt ned i feltet. Dommeren pekte på straffemerket, og på overtid var Gabriel Garis sikkerheten selv da han sendte Assyriska tilbake i ledelsen 1-2.

Det var fortsatt status da spillerne gikk i garderoben, og misfornøyde SIF-ere mente at deres grunnspill måtte bedres flere hakk. Det var da også SIF som i andre omgang tok grep fra start, og presset ga resultater i omgangens tiende minutt. Da ble unggutten Dion Musa tomålsccorer ved å utligne for andre gang, slik at det sto 2-2. Stenungsund jaktet nå et ledermål, og kampen hadde endret karakter. De skapte et part gode muligheter, men tredje scoring lot vente på seg. Det gjorde det også for Assyriska, som selv hadde noen skumle kontringer. Det var målvaktene som ryddet opp i det som kom av farligheter herfra og inn, og dermed endte det med 2-2 og poengdeling foran det som ble oppgitt å være 98 tilskuere (det så ut som en del mer). Selv tok jeg en tur bortom den nærliggende Shell-stasjonen for å kjøpe meg noe kveldsmat før jeg trakk meg tilbake til mitt krypinn.

Swedish ground # 73:
Stenungsunds IF v Assyriska BK 2-2 (1-2)
Division 3 Mellersta Götaland
SIF-gården, 17 April 2025
0-1 Vilhelm Gunnarsson (3)
1-1 Dion Musa (12)
1-2 Gabriel Garis (pen, 45+1)
2-2 Dion Musa (55)
Att: 98
Admission: 50 SEK (concession)

Next game: 18.04.2025: Lysekils AIK v IFK Åmål
Previous game: 16.04.2025: Yven v Borgen 2
Previous swedish game: 03.04.2025: Årjängs IF v Ørje

More pics

Onsdag 16.04.2025: Yven v Borgen 2

Den eneste norske kampen jeg hadde notert meg på tirsdagen, var oppgjøret mellom Sarpsborg FK og Ekholt på Kurland, men jeg fikk aldri samlet nok motivasjon til å dra dit opp, og dermed ble det heller en fotballfri tirsdag. Onsdagen hadde imidlertid blitt holdt av til noe litt spesielt en stund, men dessverre skulle det ikke gå etter planen. Jeg var da heller ikke alene om å få planene for onsdagskvelden ødelagt, for det var flere enn meg som hadde notert kamp på Opsundbanen i Sarpsborg denne dagen i sin syvende sans. Der skulle det være kamp for første gang på lange tider. Det var mange som satt pris på nyheten om at Lande IF igjen stille lag da terminliste for årets 7. divisjon kom, og ikke minst da det ble annonsert at de skulle benytte Opsundbanen.

Slik skulle det dessverre ikke gå, og det ble vel med én treningskamp på bortebane. Denne onsdagen sto de oppført med hjemmekamp mot Begby 2, og siden jeg ante visse ugler i mosen, rådførte jeg meg med Torp sin spiss-legende Kenth Børresen som nå er spillende trener i nettopp Begby 2. ‘Kenthona’ kunne ikke bare bekrefte mine skumle mistanker om at det ikke ville bli kamp, men fortalte også at Lande mest sannsynlig kom til å trekke laget grunnet dårlig økonomi. Det viste seg å holde stikk, og det eventyret var dermed over før det i det hele tatt egentlig hadde begynt. Jeg fikk for øvrig varslet flere av de andre jeg visste hadde blinket seg ut Lande-kampen, og selv om det er kjedelig å være den som overbringer dårlige nyheter, er jo slikt uansett meget greit å vite så man ikke legger ut på en bomtur.

Dette innlegget var uansett ikke ment å omhandle Lande, men det var vanskelig å komme utenom. Det var dog bare å finne seg en ny kamp, og for meg ble det oppgjøret mellom Yven og Borgen 2 på Yvenbanen. Etter å ha først ha busset ned til Fredrikstad sentrum, byttet jeg der til buss nummer 4 mot Kalnes og fikk selskap av et par FFK-kompiser som skulle bli med. Med en snau halvtime til avspark gikk vi av på holdeplassen ved Damveien, et stenkast fra Yvenbanen. I den grad jeg kunne hatt et favorittlag fra Sarpsborg, ville Yven vært en god kandidat. De spiller sine hjemmekamper på deilig naturgress, og det er et koselig sted å se fotball. Ikke minst stemte de mot VAR (og også mot endringene i cupen), så her følte jeg også at det var etisk forsvarlig å legge igjen penger i kiosken. Nettopp det gjorde jeg med glede.

Siden det føltes å være på plass med en påskjønnelse for deres integritet i VAR-saken, ble det til og med vippset en ekstra hundrelapp eller to mens jeg satt til livs vaffel nummer to. Det er vel heller ingen stor overraskelse eller hemmelighet at våre sympatier lå hos hjemmelaget når de denne kvelden altså tok imot reservelaget til Borgen i 7. divisjon Østfold avdeling 1. Yven hadde en meget svak 2024-sesong, men jeg hadde fått med meg at de selv hadde annonsert et par signeringer og at de håpet å bli en positiv overraskelse i årets sesong. Det hadde vært moro det. De hadde i hvert fall startet årets serie med uavgjort 1-1 borte mot Kråkerøy 3. Borgen 2 på sin side hadde åpnet med hjemmeseier 5-3 over Ise.

Allerede etter ti minutter tok Yven ledelsen 1-0 ved Kim Andre Nordang Larsen, og ti minutter senere sto det 2-0 etter at det ble lagt inn foran mål og hans navnebror Kim André Larsen doblet ledelsen ved å klinke ballen kontant i nettaket. Det var ikke ufortjent ut fra slik kampen hadde startet, men det jevnet seg litt mer ut utover i omgangen, uten at det ble ytterligere scoringer. Et par farligheter, men 2-0 sto det fortsatt ved pause, da jeg kunne løpe over i kiosken for å kjøpe en brus til å leske strupen med. For Yven sin del gjaldt det nå å holde unna og i hvert fall unngå å slippe Borgen inn i kampen med en tidlig scoring.

Akkurat det bekymret nok ikke Yven seg for da de gikk ut i hundre og scoret allerede før minutter var spilt av den andre omgangen. Det var Robin André Karlstad som økte til 3-0, og nå begynte vi å føle oss nokså sikre på en hjemmeseier. Det hadde vi tydeligvis ingen grunn til, for seks minutter senere stormet Ahmed Abdullahi Mohamed oppover venstrekanten, dro seg inn i feltetm avsluttet i mål, og reduserte med det til 3-1 for Borgen 2. Tre minutter senere fikk Borgen 2 også straffespark, men det brant de ved å skyte over målet. De brune hadde imidlertid litt vind i seilene nå, og i det 63. minutt fikk de en ny redusering da Huseen Abokor Abdulrashid sørget for 3-2. Kampen hadde endret karakter, og det var nå gjestene som jaktet utligning mens Yven i perioder hang litt i tauene. De tok seg imidlertid såpass sammen at de klarte å ri seieren i land. Tre fine poeng ble igjen på Yvenbanen, der jeg vil prøve å se ytterligere et par kamper i år.

Revisit:
Yven v Borgen 2 3-2 (2-0)
7. divisjon Østfold avd. 1
Yvenbanen, 16 April 2025
1-0 Kim André Nordang Larsen (11)
2-0 Kim André Larsen (21)
3-0 Robin André Karlstad (46)
3-1 Ahmed Abdullahi Mohamed (52)
3-2 Huseen Abokor Abdulrashid (63)
Att: 32 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.04.2025: Stenungsunds IF v Assyriska BK
Next norwegian game: 21.04.2025: Fredrikstad v Sandefjord Fotball
Previous game: 14.04.2025: Hafslund v Ise

More pics

Mandag 14.04.2025: Hafslund v Ise

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nye uke og nye muligheter, og blant mandagens muligheter var det oppgjøret mellom Hafslund og Ise som først og fremst fanget min interesse. Ikke minst to førstelag, men også et interessant lokaloppgjør. Det bød også på en mulighet til å ta en kikk på laget jeg hadde utropt til klar favoritt i 7. divisjon Østfold avdeling 1; nemlig Hafslund. Derfor var det opp til Hafslund hovedgård jeg busset, og gikk til fots videre det siste strekket; over til Rødsøya og bort til Hafslundbanen. Der ligger som kjent to baner ved siden av hverandre, og hver eneste gang jeg er her kommenterer jeg vel hvor synd det er at det aldri er kamp på gressbanen lenger.

Det skal det visst nå være muligheter for. Hafslund har nemlig loddet stemningen og begynt å se litt på mulighetene for en gresskamp der i løpet av sesongen. Det ville garantert tiltrukket seg en del banehoppere fra både nær og fjern, og dette tror jeg kretsens klubber vil kunne få et eksempel på når Rygge skal spille en kamp på Park Lane i Larkollen på sankthansaften. Men denne mandagen i midten av april var det naturlig nok kunstgresset som skulle benyttes. Hafslund hadde fått en kanonstart på sesongen da de en uke tidligere valset over Veum 2 med hele 22-0 på bortebane. Også Ise hadde begynt med bortekamp, men de hadde dessverre tapt 3-5 for Borgen 2. Ved ankomst hadde jeg også truffet Trond, og vi var begge enige om at det først og fremst var morsomt å ha Ise tilbake igjen, men at de i denne kampen måtte finne seg i at hjemmelaget var store favoritter.

Det fikk vi også en tidlig bekreftelse på da kampen startet etter at hjemmelaget hadde tatt lagbilde, for allerede etter drøyt to minutter ble Ole Sivert Bergsland spilt gjennom og satt inn 1-0 fra en litt presset posisjon. Samme mann headet inn 2-0 drøyt ti minutter senere, og deretter var det Kristoffer Smaaberg som holdt show og scoret tre mål på fem minutter slik at det sto 5-0 drøyt halvveis i første omgang. Joakim Karlsen la på til 6-0 etter en drøy halvtime, mens Ole Sivert Bergsland også noterte seg for hattrick ved å øke til 7-0. Sofian Rahhaoui tegnet seg også på scoringslista like før pause, og sørget for at det sto 8-0 til pause. Det var selvsagt kun et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli.

Hafslund fortsatte der de slapp, og tidlig i omgangen kom de i overtall tre mot to. Joakim Karlsen avsluttet selv til 9-0. Da Martin Arntsen også tegnet seg på scoringslista, var det tosifret og 10-0. Da Ole Sivert Bergsland scoret sitt fjerde og økte til 11-0 ti minutter ut i andre omgang, begynte vi å spørre oss selv hvor stygt dette faktisk skulle bli. Ti minutter senere ble også Kristoffer Smaaberg firemålsscorer da han la på til 12-0, men deretter fikk vi en periode uten ytterligere mål. Om det var Ise sin fortjeneste eller om Hafslund tok foten litt av gasspedalen, kan man kanskje bare spekulere i. Ise-gutta skal uansett ha ros for at de aldri sluttet å kjempe, og de klarte altså å begrense hjemmelagets nettsus i den siste halvdelen av andre omgang. Det ble med et siste mål i det 83. minutt signert Jonas Walther. 13-0 endte det, og det var selvsagt en maktdemonstrasjon fra Hafslund, og det gjorde meg ikke mindre sikker på at de var min største divisjons/avdelings-favoritt i Østfold-kretsen i år.

Revisit:
Hafslund v Ise 13-0 (8-0)
7. divisjon Østfold avd. 1
Hafslundbanen (KG), 14 April 2025
1-0 Ole Sivert Bergsland (3)
2-0 Ole Sivert Bergsland (14)
3-0 Kristoffer Smaaberg (19)
4-0 Kristoffer Smaaberg (20)
5-0 Kristoffer Smaaberg (24)
6-0 Joakim Karlsen (32)
7-0 Ole Sivert Bergsland (37)
8-0 Sofian Rahhaoui (44)
9-0 Joakim Karlsen (49)
10-0 Martin Arntsen (54)
11-0 Ole Sivert Bergsland (56)
12-0 Kristoffer Smaaberg (66)
13-0 Jonas Walther (83)
Att: 82 (h/c)
Admission: Free

Next game: 16.04.2025: Yven v Borgen 2
Previous game: 13.04.2025: Råde v Lyn

More pics

Søndag 13.04.2025: Råde v Lyn

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen etter FFKs cup-avansement etter seieren over SFK, skulle jeg få med meg ytterligere en kamp i cupens første ordinære runde. Det hadde faktisk ikke vært planen å dra til Råde for å se Råde i cupen denne helgen, men det endret seg da de arrangerte en konkurranse etter å ha kvalifisert seg for de ordinære rundene. Spørsmålet var da hvem motstanderen i første ordinære runde ville bli, og premien var et gavekort på Kiwi pålydende 500 kroner. Mange tippet naturlig nok klubber som Fredrikstad, Sarpsborg 08, Moss og Kvik Halden, men de av oss som følger litt med vet at Råde møtte alle de tre sistnevnte så sent som i fjor, samtidig som det ikke er altfor lenge siden de hadd FFK.

Jeg la sammen to og to og skjønte at sannsynligheten var stor for at de ville få en motstander fra en annen krets. Jeg falt til slutt ned på et tips fra Oslo-kretsen, og etter at det sto litt mellom KFUM, Stabæk og Lyn, endte jeg opp med å tippe Lyn. Det tipset viste seg å bli en fulltreffer, og undertegnede ble vinneren av den nevnte premien. Den var det jo greit å ta med seg, men det betød at jeg måtte ta meg en kamp i Råde igjen slik at jeg kunne hente gevinsten samtidig. Da jeg vurderte mulighetene for å få med meg nettopp cupkampen mot Lyn, fikk jeg svar fra daglig leder Knut Erik Berg som bekreftet at han ville legge en konvolutt med premien samt inngangsbillett hos damene i inngangspartiet.

Etter at jeg hadde busset til Karlshus og spasert det siste stykke til Råde Stadion, viste det seg at Mr. Råde hadde holdt ord. Etter at jeg presenterte meg, fant de ganske riktig frem en konvolutt med et gavekort samt to gratisbilletter, så jeg takket for det og gikk innenfor. 4. divisjons-klubben Råde hadde i kvalifiseringsrundene slått ut Kråkerøy og Drøbak/Frogn for å komme hit. Lyn fra 1. divisjon var forventet å gi de tøff motstand. Selv tippet jeg en noe jevnere kamp enn hva man skulle tro ut fra divisjonsforskjellen, men at Lyn likevel ville trekke det lengste strået til slutt. Noen vil huske Råde sin innsats i cupen i fjor, der de i tur og orden slo ut Askim Fotball, Sparta, Kvik Halden og Moss før det til slutt ble stopp etter et knepent tap for oppkomlingene Sarpsborg 08 i tredje runde.

Noen har stilt spilt spørsmålet om hvorvidt cupeventyret den gang var en medvirkende årsak til at de til syvende og sist ikke klarte å holde følge med Drøbak/Frogn i serien. Det skal jeg overhodet ikke ha noen formening om, annet enn at de nok skulle fått det tøft mot DFI uansett, men i år er Råde igjen favoritter til å vinne Østfold-kretsens 4. divisjon og få en ny opprykks-kvalik mot Vestfold-vinnerne. Er det 2025 som skal bli Rådes år? Den første oppkjøringskampen jeg hadde sett var vel ikke helt overbevisende, men når alvoret startet skjedde det noe med Råde. I den andre kvalifiseringsrunden mot Drøbak/Frogn synes jeg rett og slett de fremsto skremmende gode, og der og da skjønte jeg ikke helt hvem som skal kunne utfordre Råde i serien i år. For Lyn sin del gjorde de i fjor en god sesong som nyopprykket i 1. divisjon, og en femteplass betød også kvalifisering til Eliteserien

Der røk de ut i første hinder med tap for Kongsvinger, men uansett en finfin sesong som nyopprykket, som sagt. Lyn-fansen virket å være like glad i VAR som undertegnede, for de hadde imidlertid valgt å boikotte denne cupkampen fordi Råde stemte ja til fortsatt bruk av VAR. Var det noen av disse som likevel hadde tatt turen og sto på utsiden? Det virket i hvert fall å være både litt skjenking av medbragt og bruk av diverse pyroteknikk blant en gjeng som sto oppe i skogkanten bak anleggets bortre kortside. Pyro var det også hos Rådebanden idet lagene entret banen og tok oppstilling, klare for avspark.

Det var nokså jevnspilt og ganske åpent fra start, og mens Lyn brant en god mulighet etter bare et drøyt minutt, var Råde deretter nære på med en heading fra Benjamin Stensland som gikk via tverrliggeren og over. Etter ti minutter burde Mame Niang sendt Lyn i føringen da han løp seg fri, men Råde-keeper Thomas Johansen ryddet opp. Etter et lite kvarter var Rådes storscorer Deni Hasanagic på farten etter en herlig stikker fra Johathan Svendsen, og han gjorde ingen feil da han rundet keeper og satt inn 1-0. Noen begynte å snakke om en cupbombe, og etter halvspilt omgang hadde Råde en stor mulighet til å doble sin ledelse. Lyn-keeperen måtte gi en retur, og hans lagkamerater fikk klarert i siste liten. Det ble imidlertid starten på en kontring som endte med at Mame Niang fra hjørnet av 16-meteren plasserte inn utligningen til 1-1.

Sekunder senere var Hasanagic centimetere fra å sende Råde tilbake i føringen, mens hans frispark smalt i tverrliggeren. Til tross for at Lyn hadde mye ball utover i omgangen, klarte Råde seg bra, og det var ikke noe å si på at det sto 1-1 til pause. I det 58. minutt yppet Råde seg igjen, og denne gang var det Rinor Topallaj som fyrte løs, men Lyn-keeper Alexander Pedersen gjorde en herlig redning da han slo ballen via tverrliggeren og over. Fem minutter senere slo i stedet Lyn til i motsatt ende av banen, da et hjørnespark ble headet i mål av Massire Sylla som med det sørget for at det sto 1-2. Råde måtte nå fremover, og det åpnet opp for flere Lyn-muligheter. Hjemmelagets keeper sto dog i veien, men heller ikke Råde kom nærmere en utligning enn de nevnte treffene i metallet. Dermed var det Lyn som gikk videre til neste runde.

Revisit:
Råde v Lyn 1-2 (1-1)
Norwegian Cup, 1st round
Råde Stadion, 13 April 2025
1-0 Deni Hasanagic (15)
1-1 Mame Niang (23)
1-2 Massire Sylla (63)
Att: 849
Admission: Complimentary (otherwise 100/150 NOK)

Next game: 14.04.2025: Hafslund v Ise
Previous game: 12.04.2025: Sarpsborg FK v Fredrikstad

More pics