Lørdag 05.06.2021: Notodden v Fløy-Flekkerøy (@ Kragerø)
Det nærmet seg et slags jubileum, og når jeg nå var kun et par dager unna å runde utrolige seks måneder uten å ha besøkt en ny bane, var det kanskje på tide igjen. Da fikk det heller være at det denne gang var snakk om en treningskamp på nøytral bane, som ikke involverte banens egentlige hjemmelag. Da min groundhopper-kumpan Stig-André Lippert luftet muligheten for en tur til Kragerø, måtte det derfor selvsagt vurderes, og jeg helte vel allerede fra starten mot at jeg ville takke ja og hive meg med. Særlig siden vi også fikk planlagt en noe tidligere avreise slik at vi kunne få et par timer i Kragerø før kampstart mellom Notodden og Fløy-Flekkerøy, som åpenbart hadde blitt enige om å møtes ‘midt mellom’.
For vår del ble vi enige om å sikte oss inn på 10.30-ferja fra Moss til Horten, og simpelthen bare møtes om bord. Jeg tok en tidligere buss inn til byen for sikkerhets skyld, og for en gangs skyld kom sannelig toget også i rute slik at jeg denne gang også rakk ferja vi hadde blinket oss ut. Mens jeg tygget på en svele, fikk jeg snart selskap av unge Lippert. Etter overfarten var det halvannen times kjøring ned til Kragerø, og vi unnet oss også en rast på veien, slik at vi ankom Kragerø med et par timer til kampstart og dermed hadde tid til å kose oss litt nede i byens meget koselige sentrum nede ved vannet.
Kragerø bør være kjent for de fleste, og jeg er nok kanskje ikke den eneste som tenker på byen nærmest som en sørlandsby, til tross for at den ligger helt sør i Telemark. Jeg ble imidlertid noe overrasket etter å ha sjekket ut innbyggertallet og funnet ut at selve byen kun har snaut 5 500 innbyggere, mens folketallet er det dobbelte for kommunen med samme navn. Byen vokste frem som ladested for trelasteksport under Skien, og var i seilskutetiden en av Norges største sjøfartsbyer. Opp gjennom årene har det også blitt drevet betydelig gruvedrift i området, og spesielt kjent er nok Rutilgruva og utvinningen av rutil. Likevel er Kragerø i dag mer kjent som turistdestinasjon i sommerhalvåret, og kommunen er da også hjemsted for mange tusen fritidsboliger.
Edvard Munch kalte Kragerø for ‘perlen blant kystbyene’. En annen kjent kunstmaler var åpenbart enig, for Christian Krogh skal under et besøk ha utbrutt at «Denne byen burde males!». Det kunne da for så vidt også vært gjort av en lokal mester, skulle man tro, for selveste Theodor Kittelsen var fra nettopp Kragerø. Kanskje var det i hans fotspor vi beveget oss da vi etter hvert fikk parkert og tuslet bortover langs bryggepromenaden nede i havna. Jeg hadde på forhånd blinket meg ut Jensemann Pub som første stoppested, og fikk meg der en oransje Bulmers som jeg lesket strupen med i finværet. Deretter beveget vi oss over til Onkel Oskar for å også få litt mat i skrotten. Også i Kragerø har man gjort det såpass vanskelig for folk å parkere at dagens sjåfør måtte ile bort for å flytte bilen etter at vi fikk bestilt og mens maten ble tilberedt.
Mette og fornøyde etter et herremåltid, kunne vi returnere til bilen for å kjøre opp bakkene til dagens kamparena. Mr. Lippert hadde uttrykt en viss bekymring om hvorvidt vi ville få slippe inn, for Fløy hadde lagt ut en status angående dagens kamp som ble avsluttet med å påpeke at det ikke var tillatt med tilskuere. En annen banehopper, Marius Helgå, var dog allerede på plass, og hadde beroliget med at han hadde blitt ønsket velkommen. Etter å ha fått parkert, ble også vi ønsket velkommen ved den flotte smijernsporten, men med instrukser om at vi måtte registrere oss. Det ble gjort, og dermed kunne vi innta Kragerø Stadion.
Anleggets inngangsparti befinner seg på den ene kortsiden, og til siden for dette har man også klubbhuset som ruver oppe på en stor knaus. Tribunefasilitetene er å finne på den ene langsiden, der man har benkerader i tre. Disse strekker seg i, tja, skal vi to tredeler av banens lengde? Selve banen er omkranset av løpebaner, men om det fortsatt drives friidrett her, kan det neppe inkludere kastøvelser på selve hovedbanen, før banedekket er dessverre usjarmerende kunstgress. Ikke at det er voldsomt overraskende her til lands, hvor naturgressbaner snart står i fare for å bli en saga blott. På den nevnte tribunen traff vi ikke bare på Marius Helgå, men også den meritterte groundhopper Ray Tørnkvist som var i følge med flere andre banehoppere.
Dagens kamp hadde altså tiltrukket seg en del personer fra groundhopper-miljøet, og det til tross for at det som nevnt var en treningskamp på nøytral bane. Til daglig er det naturlig nok Kragerø IF som spiller sine hjemmekamper her, og selv om det ikke var involvert denne dagen, er det kanskje på sin plass å i hvert fall nevne at denne klubben ble stiftet i 1900. I hvert fall gjelder det klubbens fotballavdeling, som er en økonomisk uavhengig del av Kragerø Idrettsforening Allianse, som på sin side ble stiftet i 1881 – den gang som Kragerø Turnforening. Kragerø må vel kunne kalles mer håndballby enn fotballby; med et herrelag som i en årrekke spilte håndball i toppdivisjonen. Merkelig nok har det åpenbart aldri blitt noe særlig skikk på fotballaget som surrer rundt i lavere divisjoner. Det har nok lidd under at eventuelle talenter flytter vekk for å studere, eller forsvinner til andre Telemark-klubber som Odd, Pors etc.
Nå for tiden kaver Kragerø IF helt nede i 6. divisjon. Jeg vil mene at en by som Kragerø burde hatt et lag i minst 4. divisjon (og kanskje egentlig 3. divisjon?), så her har man en jobb å gjøre. De to lagene som skulle i aksjon denne dagen, skal på sin side også møte hverandre i 2. divisjon avdeling 2. Det gjorde de også i fjor, men selv om det var Notodden som da vant det eneste møtet (på hjemmebane), var det Fløy som endte foran på tabellen. Sørlendingene tok seg til ‘sluttspillet’ i den spesielle 2020-sesongen, og endte på sjetteplass, mens 9. plassen til Notodden betød at de endte på nedre halvdel og ikke kom til ‘sluttspillet’.
Mens Fløy hadde tatt turen opp fra Agder, befant i det minste Notodden seg i sitt hjemfylke, og kanskje var det derfor de tilsynelatende hadde påtatt seg rollen som vertskap i Kragerø. Mens banehopperne skravlet og utvekslet røverhistorier, ble kampen sparket i gang, og vi fikk se en omgang som nok bar litt preg av at det var lenge siden sist. Det var lenge en lite hendelsesrik første omgang, og jeg benyttet anledningen til å spasere en tur rundt banen på egen hånd for å ta noen bilder. I husene på utsiden av langsiden med tribunefasilitetene var det flere av beboerne som hadde trukket ut på sine verandaer for å la seg underholde, men de måtte vente en god stund på at det skulle skje noe. Med rundt fem minutter til pause så det ut som en av Fløy-spillerne fikk kjempetreff, og jeg var ikke den eneste som så ballen i mål, men den hadde sneket seg utenfor og rikosjert tilbake i nettet, så jubelen på Fløy-benken var kortvarig.
Det var såpass varmt at spillerne i løpet av første omgang måtte ha en drikkepause, og når dommeren nå blåste for pause, valgte jeg sammen med Lippert og Helgå å ta oppstilling i skyggen av ‘klippen’ med klubbhuset. Da fikk det heller være at vi ikke hadde best oversikt da man tok fatt på andre omgang. Vi så imidlertid at Notodden nå tilrev seg et aldri så lite initiativ, og etter en times spill tok de også ledelsen 1-0 da Melvin Tony Frithzell headet i mål. Det virket som om dette satt litt fart i sørlendingene, og de fikk etter hvert straffespark. I det 83. minutt ble straffesparket ekspedert i mål av Kristian Strømland Lien, og kun to minutter senere hadde Fløy snudd kampen da Lasse Sigurdsen satt inn 1-2 etter et flott angrep.
Det ble også sluttresultatet, og Lippert og jeg kunne komme oss i bilen, sette på AC-en, og sette kursen mot Horten for å komme oss over på ‘riktig’ side av Oslofjorden igjen. Ved ankomst Moss takket jeg Lippert for turen og gikk i land til fots, men det var halvannen times tid til neste tog mot Fredrikstad, så jeg oppsøkte Kråka Bar for å slå i hjel litt tid med litt godt i glasset og en medbragt bok. Jeg kom meg etter hvert også med det nevnte toget, og slik endte dagens utflukt til en koselig by og et (for meg) nytt stadion. Nå var det bare å håpe at man snart også ville åpne opp for bredden, og/eller i hvert fall åpnet grensene.
Norwegian ground # 138:
Notodden v Fløy-Flekkerøy 1-2 (0-0)
Friendly
Kragerø Stadion (at Kragerø), 5 June 2021
1-0 Melvin Tony Frithzell (61)
1-1 Kristian Strømland Lien (pen, 83)
1-2 Lasse Sigurdsen (84)
Att: 56 (h/c)
Admission: Free
