Onsdag 02.01.2019: Metropolitan Police v Beaconsfield Town
Etter to overnattinger i Bournemouth var det på tide å forlate sørkysten, og etter en frokost på Premier Inn-hotellet lot jeg en av de lokale bussene frakte meg opp til Bournemouth stasjon der jeg kom meg med 10.45-toget. Dette ble jeg med så langt som til Basingstoke, der jeg foretok et raskt togbytte og kom meg til Clapham Junction. Derfra var det bare å komme seg med et av togene som kunne frakte meg til Tolworth, der jeg hadde betalt £38,50 for overnatting ved Premier Inn-hotellet ved siden av Tolworth jernbanestasjon. Til tross for at det var nesten tre kvarter til innsjekking fikk jeg sjekket inn og installert meg, men det var ingen grunn til å ligge på latsiden, så jeg var snart på farten igjen og returnerte til togstasjonen for å komme meg med 13.43-toget tilbake til Wimbledon hvor jeg etter et raskt togbytte kom meg til Surbiton.
Jeg hadde egentlig planlagt å innta et måltid på puben The Coronation Hall, men jeg endret planene og unnet meg bare en flaske j2o før jeg stakk innom et supermarked og heller kjøpte meg et smørbrød. Det ble dog tid til en halv pint ved The Surbiton Flyer før jeg litt etter klokka tre kom meg med toget til Hampton Court. Det er endestasjon på en sidelinje som går til dette turiststedet, og magneten på turistene er det kongelige palasset Hampton Court Palace som ligger flott til langs Themsens bredder. Her har det naturlig nok godt med turister, og jeg nøyde meg med en utvendig liten kikk før jeg i stedet valgte å teste noen av stedets puber. The Mute Swan var første stopp i så måte, etterfulgt av The Prince of Wales og The Albion. Deretter var det greit å komme seg med toget det ene stoppet tilbake til Thames Ditton.
Først måtte jeg imidlertid finne en minibank, og utrolig nok skulle det vise seg lettere sagt enn gjort selv i et turistifisert sted som Hampton Court. Bartenderen ved The Albion mente at den eneste i nærheten var inne i en sjappe nede i veien, men den viste seg å ikke godta utenlandske kort, så med uforrettet sak valgte jeg heller å komme meg med 17.54-toget å satse på å finne en minibank i det mindre stedet Thames Ditton. Jeg fant i hvert fall frem til puben George & Dragon, men etter å ha inntatt en halv pint der viste tipset om en sjappe oppe i veien seg å nok en gang ende i fiasko. Nå måtte jeg rett og slett haste helt tilbake til Surbiton der det i hvert fall er nok av minibanker, og etter en kort togtur tilbake dit fikk jeg omsider ut noen grunker. Nå måtte jeg la buss 515 skysse meg herfra til kveldens kamparena Imber Court, og før dens avgang hadde jeg tid til en rask halv pint ved The Duke.
Thames Ditton er en landsby som det er lett å regne som ligger i et område det er lett å tenke på som en del av Greater London, men som faktisk ligger i Surrey – dog helt opp mot grevskaps-grensen. Vi befinner oss snaut to norske mil sørvest for Charing Cross i sentrale London, og de drøyt 6 000 innbyggerne bor så absolutt i Londons pendlerbelte. Det ble altså litt stress på vei til kamp selv om jeg i utgangspunktet hadde beregnet god tid, men det var likevel en drøy halvtime til avspark da jeg ankom Imber Court etter å ha punget ut £1,60 for bussturen. Her har man komplekset med klubbhusets bar på utsiden av selve banen, så etter å ha fått dette bekreftet i inngangspartiet nøyde jeg meg foreløpig med å fiske frem £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram. Med det gjort tok jeg en svipptur innom den nevnte baren der jeg fordypet meg i programmet som godt kunne ha inkludert en tabell.
Metropolitan Police FC ble stiftet i 1919, og som de fleste nok vil skjønner var det som et rekreasjonstilbud for de ansatte i Londons politikorps. De første ni årene spilte de vennskapskamper og deltok i noen lokale cuper, men i 1928 tok de plass i Spartan League. Da de vant denne ligaen i 1930 var det deres første av seks slike titler frem til 1955, og det skal også nevnes at de i 1933/34-sesongen var semifinalist i den en gang så gjeve FA Amateur Cup. I 1960 hoppet Met Police over til Metropolitan League, før de elleve år senere fikk ta plass i Southern League. Der ble det fire sesonger før de ble flyttet over i Isthmian League, og der skulle de høre hjemme helt til etter forrige sesong. Det var først i 2011 at de for første gang sikret seg opprykk til Isthmian Leagues toppdivisjon, og det etter at de vant en usedvanlig jevn tittelkamp mot Bognor Regis Town der det til slutt skilte ett enkelt mål i målforskjell.
Det er nå for lengst slutt på praksisen der klubbens spillere måtte være ansatt i politiet, men en av fremmøtte fortalte senere at majoriteten av styret (og vel også trenerapparatet) er politifolk. Og så vidt jeg vet mottar visst fortsatt klubben også støtte fra London-politiets interne lotterier. De så foreløpig ut til å gå mot en imponerende sesong, og selv om de hadde falt utenfor playoff-sjiktet etter gårsdagens runde der de selvsagt ikke selv var i aksjon, ville de med seier denne kvelden ta seg opp på en fjerdeplass med kamper til gode på klubbene foran. Der var det Taunton Town som ledet an foran duoen Weymouth og Salisbury som forhåpentligvis klarer å stoppe de. Kveldens bortelag var Beaconsfield Town (tidligere Beaconsfield SYCOB) som la beslag på sjuendeplassen på tabellen.
Imber Court har vært Met Police sin hjemmebane helt fra starten i 1919, da politiet kjøpte tomten med tanke på sportslig rekreasjon for sine ansatte. Fotballbanen her var ikke gjerdet inn for i 1960-årene, og frem til 1983 gikk den fortsatt i ett med cricketbanen på utsiden. Allerede i 1923 ble det reist en tretribune som gjorde jobben frem til den ble ansett som utrygg i kjølevannet av Bradford-brannen og erstattet med dagens hovedtribune på bortre langside. Dette er en sittetribune som er opphøyet fra bakken og entres via trapper i forkant. På nærmeste kortside er det ståplasser på et par betongtrinn og under et tak som strekker seg hele banens bredde. Et par slike trinn er det også nedover nærmeste langside, men der står man under åpen himmel. Bak det bortre målet er det intet av fasiliteter. Det er tydelig at Imber Court blir upåklagelig vedlikeholdt, og banemannen høster for øvrig ofte meget ros for gressmatta her, uten at det var nok til å hindre en av spaltistene i å slå et slag for det evinnelige kunstgresset.
Tilskuerrekorden på 4 500 stammer fra et FA Cup-oppgjør mot Kingstonian i 1931, men det er ingen hemmelighet at man i disse dager har langt mer beskjedne tilskuertall og sliter litt med oppslutningen nivået tatt i betraktning. Etter å ha påtruffet groundhopperen Paul White og betalt meg inn med £10 kom vi da også med en lokal kar som hadde en mening om dette. Som han sa, hadde han aldri i tiden han hadde bodd i området høre noen si ‘Met Police spiller hjemme i kveld, skal vi gå og se på?’, og han mente noe av utfordringen ligger i navnet som gjør at man kanskje får assosiasjoner til et slags bedriftslag. Han mente det ville være naturlig for de å ta et navn som eksempelvis Thames Ditton FC eller til og med Esher FC for således å forsøke å tiltrekke seg flere lokale. En kvinne som tydeligvis var involvert i klubben overhørte dette og kommenterte at det ikke var første gang hun hørte dette nevnt.
Uansett navn fikk de plutselig pluss i boka hos meg etter at jeg hadde tatt turen bortom matutsalget, for der ble jeg servert det jeg mistenker må være det beste jeg har blitt servert på fotballkamp i sør. Deres full hog burger var sikkert ikke noe for de med kjøtt-aversjon eller de som er mer opptatt av helsekost, og jeg fikk da faktisk også trusler og ufine meldinger på Twitter fra det som åpenbart var en militant veganer etter at et bilde av herligheten inngikk i min billedserie fra kampen. Den var uansett fortreffelig, med et lass av både bacon og engelske pølser som en del av tilbehøret, og mett og meget fornøyd kunne jeg sluke den siste biten og rette oppmerksomheten mot banen der lagene nå gjorde sin entré.
Hjemmelaget hadde ikke tapt i ligaen på tre måneder og sto med 8-5-0 i serien siden bortetapet mot Gosport Borough 1. september, men det var gjestene fra Buckinghamshire som noterte den første sjansen da Jon-Jo Bates avsluttet like utenfor. Vertene tilrev seg imidlertid snart et initiativ, og vi fikk et kampbilde der Met Police hadde mye ball og raskt vant den igjen når de mistet den til et bortelag som ble løpende mye mellom. Met Police burde tatt en tidlig ledelse da de stormet raskt i angrep på en kontring og et innlegg fra Alex Fisher fant Oliver Knight nærmest med målet gapende. Han hadde nok hatt tid til å ta en ekstra touch, men valgte å klemme til på volley og sendte ballen høyt over mål. Luke Robertson tvang frem en god redning fra Rams-keeperen med det passende navnet Ravan Constable som fikk slått ballen i stolpen og ut, og Max Blackmore sendte i vei et skudd som suste like over Rams-målet. Det lå et mål i lufta, men da det kom var det overraskende nok mot spillets gang.
Det var nemlig Beaconsfield Town som i det 18. minutt tok ledelsen da de brøt et Met-angrep og selv stormet i angrep på venstrekanten. Der tok Mayowa Balogun seg ned til dødlinja og forsøkte å legge tilbake ut i feltet. Met-keeper Tom Williams fikk imidlertid en hånd på ballen, men i dette tilfelle var lovens lange arm ikke lang nok, for han fikk kun styrt ballen videre. Alex Fisher forsøkte å klarere, men traff Jon-Jo Bates som fikk pirket ballen i mål til 0-1. Likevel fortsatte kampen med samme kampbilde som tidligere, og bortelagets ledelse virket alt annet enn trygg der de hadde problemer med å få tak i ballen og ifølge en Beaconsfield-kar rett og slett virket slitne mens vertene presset på. Både Knight, Blackmore, Jack Mazzone og John Gilbert hadde gode muligheter til å utligne, men hjemmelaget sløste med sjanser og gikk i garderoben med en jobb å gjøre.
Etter hvilen fortsatte det i samme spor, og gjestene hadde store problemer med å komme seg ut av sin egen banehalvdel. Det virket som et tidsspørsmål før utligningen kom, og det skjedde etter en times spill. John Gilbert sendte i vei det jeg vil tro var ment som et innlegg, men det fikk en vemmelig stuss og fant veien til nettmaskene bak Rams-keeper Constable. Nå var det bare én sannsynlig vinner, og to minutter senere lå ballen på straffemerket etter at Gilbert ble lagt ned på vei inn i feltet. Jack Mazzone tok ansvar, sendte Constable feil vei og hjemmelaget i ledelsen med 2-1. Mazzone hadde et øyeblikk etter muligheter til å øke ledelsen, mens Jon-Jo Bates snart fikk sjansen til å utligne, og til tross for hjemmelagets dominans var det fortsatt spenning frem til fire-fem minutter før slutt da Max Blackmore fastsatt sluttresultatet til 3-1.
Det var nok ingen av de 136 tilskuerne som hadde stort å si på det resultatet, og Met Police var fortsatt virkelig i støtet der de forlenget sin periode som ubeseiret i ligaen. Hvor langt kan de nå? Tja, det gjenstår å se. For min del var det ingen grunn til å bli igjen, og siden jeg fortsatt bar på en liten forkjølelse bestemte jeg meg for å dra rett tilbake til min base. Det var bare å spasere tilbake til Thames Ditton jernbanestasjon og ta toget det ene stoppet til Surbiton for å ta bussen derfra til Tolworth. Jeg vurderte en halv pint ved en av pubene i Surbiton, men valgte å komme meg med første buss og krøp snart under dyna.
English ground # 501:
Metropolitan Police v Beaconsfield Town 3-1 (0-1)
Southern League Premier Division South
Imber Court, 2 January 2019
0-1 Jon-Jo Bates (18)
1-1 John Gilbert (61)
2-1 Jack Mazzone (pen, 63)
3-1 Max Blackmore (86)
Att: 136
Admission: £10
Programme: £2
Pin badge: n/a
Next game: 04.01.2019: Aberystwyth Town v Connahs Quay Nomads
Previous game: 01.01.2019: Wimborne Town v Gosport Borough
This day on a map
