Fredag 04.01.2019: Aberystwyth Town v Connah’s Quay Nomads
Etter en ufrivillig fotballfri dag hadde jeg en lang reise foran meg når det nå endelig var klart for kamp igjen, og det innebar en retur til Bretland – eller Wales om man vil. Jeg skulle helt til Aberystwyth på den walisiske vestkysten ut mot Irskesjøen, og ferden startet med en rask busstur fra min venninne til Thatto Heath jernbanestasjon. Derfra tok jeg 08.42-toget til Liverpool Lime Street hvor jeg unnagjorde det første av tre togbytter. Chester var neste stopp, og deretter Shrewsbury, for jeg kunne lukke øynene litt på ferden inn i Wales på vei vestover til Aberystwyth der jeg ankom i henhold til ruteplanen klokka 13.20. Jeg oppsøkte nokså raskt Llwynygog Guest House der jeg hadde betalt £30 for overnatting, og ble raskt sjekket inn i et hus på andre siden av veien.
Aberystwyth er en gammel markedsby som i dag er seaside resort og administrasjonssenter for den walisiske regionen Ceredigion. Byen ligger på kysten ut mot Irskesjøen og den store bukta Cardigan Bay, rett ved der elvene Yswtyth og Afan Rheidol renner sammen, og er også en universitetsby. Aberystwyth ligger temmelig isolert sammenlignet med andre større byer, men har selv et innbyggertall på drøyt 16 000 om man regner med drabanter som Llanbadarn Fawr. En av turistattraksjonene er museumsjernbanen Vale of Rheidol Railway, som går 19 kilometer fra Aberystwyth til Devil’s Bridge, og den skulle jeg gjerne benyttet anledningen til å tatt en tur med, men det var dessverre feil årstid og fortsatt en måned eller to til man startet opp driften igjen etter vinterpausen. Så da ble det å finne andre ting å beskjeftige seg med, og det er ingen premier for å gjette hva det ble.
Jeg ville nå selvsagt sjekke ut noen av byens puber, og siden jeg hadde en lang liste å arbeide meg gjennom, tenkte jeg det kanskje var like godt å begrense seg selv til halve pints først som sist. Skjønt det glemte jeg ved første stoppested som var The Inn on the Pier. Som navnet sier ligger den tilknyttet piren nede ved sjøen, og dagens første pub viste seg å kanskje også være den jeg likte best. Likevel gikk jeg etter hvert videre til The White Horse, deretter til Wetherspoons-puben Yr Hen Orsaf for å innta et raskt måltid, og så til Cambrian Hotel. Ved sistnevnte pub registrerte jeg at to karer ved nabobordet snakket walisisk med hverandre, samtidig som en annen kunde hilste på de på walisisk mens han brukte engelsk da han hilste på noen andre et sekund senere. Jeg fikk av karene ved nabobordet vite at byen er nokså delt mellom de som bruker engelsk og walisisk som sitt førstespråk, og det er da en av byene der walisisk står temmelig sterkt.
Jeg takket uansett for praten og gikk videre til Lord Beechings og derfra til Yr Hen Llew Du (oversatt til den gamle sorte løve), og der kunne en brautende stamgjest og hans makker faktisk fortelle at puben har vært en walisisk bastion der man selv for få år siden ikke var særlig velkommen som engelskmann. Min pub-runde gikk uansett videre til Ship & Castle, før siste stoppested før kamp ble The Mill Inn, der en ung frøken bød seg frem som best hun kunne for å bli påspandert drinker. Det ble for min del kun et raskt lite glass, for det var på tide å komme seg til kveldens kamparena Park Avenue, der jeg etter hvert ankom med en times tid til avspark og betalte meg inn med £8. Ikke verst for fotball i toppdivisjonen, og kampprogrammet jeg sikret meg for £1 viste seg også å være meget godt; en 36-siders blekke spekket med interessant stoff.
Det sies at det allerede i 1870-årene var en Aberystwyth-klubb, men dagens klubb ble stiftet i 1884 og spilte stort sett vennskapskamper inntil de i 1900 ble med i Welsh League. De hadde imidlertid spilt seg frem til semifinale i den walisiske cupen allerede i 1896 da de måtte gi tapt for Wrexham, men i nettopp det herrens år 1900 tok de de seg helt til finalen, og med seier 3-0 over Druids ble de den første cupvinneren fra midt-Wales. Oppholdet i Welsh League varte for øvrig kun i én sesong, men de var i 1950-årene tilbake i Welsh League (South), samtidig som de også stilte lag i Mid-Wales League. Fra 1963 konsentrerte de seg om sistnevnte, men det var først i 1984 at de klarte å vinne ligatittelen der; etter å ha endt som nummer to ved seks anledninger. Den tittelen forsvarte de året etter, før det igjen ble en rekke andre- og tredjeplasser.
I 1987 var Aberystwyth Town tilbake i Welsh League (South) der de tok tre strake andreplasser og en tredjeplass før de i 1992 var med å stifte den nasjonale toppdivisjonen League of Wales (nå Welsh PL). Etter Bangor Citys degradering i sommer er Aber Town faktisk den eneste klubben ved siden av Newtown som har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen siden dens stiftelse, men tredjeplassen i dens første sesong 1992/93 står fortsatt som bestenotering. Klubben var ved tre anledninger deltatt i europeiske cuper – to ganger i Intertoto-cupen og en gang i Europa League – men aldri vunnet en kamp i slike turneringer. Hjemme i Wales var de dessuten tapende finalist i cupen i både 2009 (tap for Bangor City) og 2014 (tap for The New Saints).
Klubbens hjemmebane Park Avenue hadde blitt entret i det ene hjørnet, og på langsiden der jeg først passerte både matutsalget, klubbsjappa og klubbhuset før jeg kom bort til hovedtribunen som er av en eldre årgang og oser av karakter. Det er en sittetribune med 250 sitteplasser som står midt på langsiden, og bortenfor dette står man under åpen himmel på et par betongtrinn. Midt på motsatt langside står en noe merkelig bygning nærmest som et tårn, og dette er et toetasjes mediesenter. På den ene banehalvdelen her har man dessuten installert 392 seter i klubbens svarte og grønne farger. Bak mål på kortsiden nærmest der jeg hadde kommet inn står det nok en sittetribune, og Dias Stand bærer navnet til klubblegenden David ‘Dias’ Williams som scoret vanvittige 476 mål på 433 kamper for Aberystwyth Town. De 322 setene her gjør at antallet sitteplasser er en av de høyeste i Welsh PL og nesten det dobbelte av de relevante kravene, samtidig som de også oppfyller UEFAs krav for spill i europacuper.
Park Avenue falt nokså godt i smak, selv om man dessverre byttet ut gressmatta med kunstgress i 2016. Også klubbhusets bar var fin og koselig, og der slo jeg meg ned med et lite glass mens jeg bladde litt i programmet som faktisk var på en blanding av engelsk og walisisk. Det nærmet seg stunden da den walisiske toppdivisjonen deles i to, og det skulle skje etter andre helgen i januar. Etter dette ville de seks øverste lagene på tabellen spille mot hverandre i kamp om topplasseringene, mens de seks nederste ville spille om plasseringene 7 til 12 (og for å unngå eventuelt nedrykk). Aberystwyth Town hadde fire strake tap i ligaen og hadde falt ned på en sjuendeplass, men med kun ett poeng opp til Caernarfon Town. Da jeg fem dager tidligere hadde sett Aberystwyth tape knepent borte i Newtown, hadde de ikke hatt marginene med seg, men da jeg nå traff igjen to Aber-fans jeg snakket med den dagen var de fortsatt tvilende til om de kunne ta tilbake sjetteplassen.
Spesielt var det delvis fordi de denne kvelden skulle opp mot selveste serielederen Connah’s Quay Nomads som toppet tabellen med ett poeng ned til Barry Town United og to poeng ned til The New Saints. Gjestene fra Flintshire hadde naturlig nok til hensikt å hanke inn tre nye poeng i jakten på sin første ligatittel, så det var en tøff oppgave som ventet hjemmelaget. Det var en temmelig kjølig kveld, og etter å ha tømt glasset mitt fristet det med en Bovril og et aldri så lite påfyll av føde, så jeg stakk innom matutsalget og deretter klubbsjappa før det var på tide å rette oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på plastikken der spillerne nå snart gjorde sitt inntog – med vertskapet i grønt, hvitt og svart, og gjestene i hovedsakelig rødt.
Det var bortelaget som var raskest ut av startblokkene, og Andy Owens testet i åpningsminuttene skuddfoten to ganger med avslutninger som gikk like over. På motsatt banehalvdel så det ut til at Geoff Kallaway med sin fart kunne bli et problem for Nomads, men i det fjortende minutt lå ballen på straffemerket etter at Owens gikk i bakken. Straffe til Nomads, og Callum Morris besørget 0-1 via stolpen. Aber hevet seg faktisk etter dette, og både Ryan Wollacott og Porya Ahmadi var frempå for vertene før Nomads-katein George Horan måtte ut med skade. Likevel doblet de ledelsen etter en drøy halvtime da Andy Owens hadde fått stilt inn siktet og fikk pirket inn en retur fra Aber-keeper Terry McCormick. Like etter kunne Nomads satt et tredje, men Ryan Wignall traff stolpen, og i stedet reduserte Porya Ahmedi til 1-2 med et glimrende skudd fra like utenfor Nomads-feltet. Aber hadde blod på tann, men til tross for flere gode muligheter sto det fortsatt 1-2 halvveis.
Nomads-manager Andy Morrison hadde åpenbart bitt seg merke i hjemmelagets sterke avslutning på omgangen, for da dommeren blåste i gang kampen igjen etter hvilen la hans gutter seg tilsynelatende en god del lavere og lot Aberystwyth få mer ball mens de ventet på å kunne storme i angrep når de vant ballen. Det var nå uansett færre sjanser de første 20 minuttene av annenomgangen, men da slo Nomads til igjen i form av et langt innkast som landet hos Michael Wilde, og han vendte opp og scoret til 1-3. Innbytter Joe Phillips skjøt like over for hjemmelaget, men deres håp om en snuoperasjon var nok ute da et skudd fra Michael Bakare endret retning og fikk i mål til 1-4 med tolv minutter igjen av ordinær tid.
Paolo Mendes skjøt like utenfor for vertene, men på overtid ble det virkelig stygt. Først sørget Parker for 1-5 fra kort hold, og i det tredje overtidsminuttet tok Bakare seg til dødlinja og fant Rob Hughes som smalt ballen i mål og fastsatt sluttresultatet til 1-6. Selv om det var en fortjent seier, ble resultatet ble til slutt noe flatterende, for det var lenge jevnere enn det skulle tilsi. I protokollen vil det imidlertid for alltid bli stående som noe bortimot en nedsabling, og mine tidligere samtalepartnere fra Aberystwyth var naturligvis lite tilfreds over det de hadde sett. Mange av de 209 tilskuerne forlot Park Avenue nokså raskt, og det gjorde også undertegnede som snart søkte ly i varmen på The Mill Inn før jeg fortsatte mot min base. På veien dit lot jeg meg også friste innom The Scholars, selv om jeg hadde en grytidlig start dagen etter. Jeg klarte imidlertid å nøye meg med dette ene glasset, og fant deretter veien tilbake til senga etter en fin dag i Aberystwyth.
Welsh ground # 17:
Aberystwyth Town v Connah’s Quay Nomads 1-6 (1-2)
Welsh Premier League
Park Avenue, 4 January 2019
0-1 Callum Morris (pen, 14)
0-2 Andy Owens (32)
1-2 Porya Ahmadi (38)
1-3 Michael Wilde (66)
1-4 Michael Bakare (79)
1-5 Michael Parker (90+1)
1-6 Rob Hughes (90+3)
Att: 209
Admission: £8
Programme: £2
Pin badge: £3
Next game: 05.01.2019: Frome Town v Wimborne Town
Previous game: 02.01.2019: Met Police v Beaconsfield Town
This day on a map
