Lørdag 12.11.2022: Inter Bratislava v SKF Sered
Etter fredagens kamp i Wien var jeg denne lørdagsmorgenen klar for å forlate den østerrikske hovedstaden og forflytte meg over til nabolandet Slovakia og dets hovedstad Bratislava. Jeg sjekket ut og gikk tidlig bort til togstasjonen Wien Hauptbahnhof for å få kjøpt inn noe frokost før jeg satt meg på toget, og ikke minst en billett for togreisen som kostet 11,20 euro og tok en times tid på sin vei til Bratislava Hlavná. Wien og Bratislava er – om man ser bort fra Vatikanstaten, selvsagt – de to europeiske hovedstedene som ligger nærmest hverandre geografisk; rundt fem og en halv mil i luftlinje. Det er sannelig ikke langt fra man passerer grensen den østerriksk-slovakiske grensen til man befinner seg i Bratislava.
Under det tyske navnet Pressburg og det ungarske navnet Pozsony var en del av Ungarn fra 907 til 1918 og det ungarske kongedømmets hovedstad fra 1536 til 1784, i tillegg til at den var en del av det habsburgske monarki fra 1526 til slutten av første verdenskrig. Mellom 1563 og 1830 var den også ungarsk kroningsby. Den fikk som en del av Tsjekkoslovakia dagens navn i 1919, og var under andre verdenskrig hovedstad i den slovakiske staten som ble opprettet på tysk initiativ. Etter krigen ble den igjen tsjekkoslovakisk, før Tsjekkoslovakia ble splittet i 1993 og Bratislava igjen ble Slovakias hovedstad. Den har også en fin og malerisk gamleby som jeg senere skulle ta en nærmere titt på. Bratislava har offisielt drøyt 475 000 innbyggere, men flere kilder hevder at et riktigere tall ligger nærmere 660 000.
Fra togstasjonen Bratislava Hlavná tok det meg vel ti minutters tid å spasere til hotellet. Jeg skulle overnatte to netter ved LOFT Hotel Bratislava, og fikk raskt sjekke inn da rommet allerede var klart. Etter å ha pustet ut litt, var det bare å komme seg mot dagens kamp, og jeg hadde fra en automat allerede hadde kjøpt meg en 24-timers billett for kollektivtrafikken da jeg hoppet på bussen som fraktet meg det første lille strekket. Etter et bussbytte gikk turen sørøstover, og snart ankom jeg landsbyen Dunajská Luzná som ligger omtrent halvannen mil utenfor Bratislava. Dunajská Luzná er hjemsted for snaut 8 000 mennesker, og er for øvrig også et kjent navn i arkeologiske kretser grunnet en over 2 500 år gammel gravhaug. Det var her jeg skulle se min første kamp i Slovakia, som dermed ville bli nummer 24 i rekken av land der jeg har sett fotball.
Det var imidlertid en tidligere storhet fra hovedstaden Bratislava jeg skulle se i aksjon her denne dagen, og ikke den lokale klubben OFK Dunajská Luzná. Det er nemlig her Inter Bratislava nå spiller sine kamper, og det er et navn som klinger godt blant de som kjenner sin østeuropeiske fotballhistorie. Det var i 1940 at de ble stiftet som et bedriftslag for oljeraffineri-selskapet Apolla (senere omdøpt Slovnaft), under navnet Apollo Bratislava, men de har senere gått gjennom et antall navnebytter. Da Tsjekkoslovakia ble en realitet igjen etter andre verdenskrig, hevdet etter hvert klubben seg godt i den tsjekkoslovakiske toppdivisjonen.
De vant serien i 1959, og med unntak av kun to sesonger var de etter dette et fast innslag i toppdivisjonen frem til splittelsen av Tsjekkoslovakias i 1993. Tre av spillerne i troppen som var med å vinne EM for Tsjekkoslovakia i 1976 var Inter-spillere, og to av disse var også med på å ta en tredjeplass i EM fire år senere. Med den slovakiske uavhengigheten i 1993, fulgte også en ny slovakisk nasjonal toppdivisjon, og der gjorde Inter Bratislava seg gjeldende. I det herrens år 2000 vant de the double; altså både ligaen og cupen. Året etter gjentok de også den bedriften, men dette er samtidig de siste nasjonale titlene i klubbens premieskap. Jeg skylder kanskje å legge til at den slovakiske cupen også ble spilt allerede fra 1969 og frem til delingen av Tsjekkoslovakia i 1993, og Inter har seks slike titler; med den nevnte triumfen i 2001 som den siste.
Etter disse siste titlene i 2001 kjempet de toppet i toppen et par år, men det skulle snart komme tyngre tider, og i 2007 rykket de ned til nivå to. Der vant de divisjonen i 2009, og gjorde seg klar til en retur til toppdivisjonen da eieren gikk til et drastisk skritt. Økonomiske problemer gjorde at han rett og slett solgte klubbens lisens til FK Senica. Inter-spillerne strømmet til Senica, og man sto kun igjen med juniorlagene som ble tatt over av supporterklubben. Da man igjen kunne starte opp og stille seniorlag i 2010/11-sesongen tok de plass på sjette nivå av slovakisk fotball. De spiller nå på tredje nivå, og skulle denne dagen opp mot SKF Sered. Mens Inter kjempet i bunnen med kun to lag bak seg på tabellen, la gjestene beslag på andreplassen (fem poeng bak ledende OFK Malzenice, men med én kamp mer spilt), så Inter hadde en tøff test foran seg.
Inter sin hjemmebane gjennom mange år var Stadión Pasienky; fra den åpnet i 1962 og frem til det skjebnesvangre året 2009, da de måtte flytte ut og anlegget en periode ble brukt av både Slovan Bratislava og det slovakiske landslaget. Inter måtte imidlertid finne seg i å spille andre steder og banedele hos andre klubber. Nå er det for tiden altså i Dunajská Luzná de spiller sine hjemmekamper, på Sportivý Areal, som også er hjemmebane for OFK Dunajská Luzná. Her er tribunefasilitetene å finne på langsidene, med en hovedtribune på den ene langsiden, og to små tribuner som er satt opp på motsatt langside. Planen til Inter er visst forresten å komme seg tilbake til en egen hjemmebane i Bratislava i løpet av ikke altfor lang tid, men tiden vil vise om når det eventuelt blir en realitet.
Jeg hadde ankommet med rundt tre kvarter til avspark, og betalte meg inn med 3 euro. Et gratis 4-siders program fikk jeg også utdelt. Etter at jeg hadde fått tittet meg litt rundt på anlegget, ble min første kamp i Slovakia blåst i gang, og det var nokså jevnspilt en stund, men Sered tilrev seg etter hvert et aldri så lite initiativ, og i det 29. minutt tok de ledelsen. Det var en Inter-spiller som var uheldig og satt ballen i eget mål, og det sto 0-1. Fem minutter senere hadde Sered en avslutning i stolpen, men det sto fortsatt 0-1 da det ble blåst for pause. Da hadde det begynt å rumle i magen til undertegnede, og i bygget tilknyttet hovedtribunen fant jeg en slags kafeteria. Der fikk jeg meg en øl, men det eneste av mat som ble tilbudt var noe bakverk jeg ikke kjente til. Det viste seg å være nokså tørre greier, men stilnet i hvert fall den verste sulten.
Jeg hadde talt meg frem til at det var 186 tilskuere til stede, og det var vel i seg selv nok en liten påminnelse over hvordan tidene har forandret seg rundt Inter Bratislava. Ti minutter ut i andre omgang kunne imidlertid hjemmefansen blant de fremmøtte juble. Milos Angelovic fyrte løs og sendte i vei et langskudd som endret retning og gikk i mål bak Sered-keeperen. Dermed 1-1, og for å gjøre en lang historie kort, var det også slik det endte da ingen av klubbene klarte å finne et seiersmål. Ut fra tabellen er det kanskje ikke helt unaturlig å tenke seg at Inter var mer fornøyd med det enn Sered, og at bortelaget ville se på dette som tapte poeng i tetkampen. Men dette var siste serierunde før vinterpausen, og nå hadde disse to lagene fotballferie frem til begynnelsen av mars måned.
Jeg tuslet snart bort mot bussholdeplassen for å komme meg med bussen tilbake til Bratislava, og etter et bussbytte ble jeg med buss nummer to helt ned til gamlebyen av Bratislava. På en høyde ved elven Donau ligger Bratislava slott, som har en lang og interessant historie, og som etter å ha blitt ødelagt i en brann i 1811 lå i ruiner frem til 1950-årene, da det ble gjenoppbygget i sin tidligere stil. Der var jeg oppom en tur, og ble stående og høre på noen guider som fortalte om slottets historie til sine grupper av turister. Herfra kunne man også ikke bare speide over til Østerrike, men også Ungarn kunne skimtes i det fjerne. Jeg gikk etter hvert ned igjen og tuslet en liten runde i gamlebyen før jeg satt kursen tilbake mot hotellet.
Tilknyttet mot hotell var Fabrika Beer Pub, og det var blant annet der jeg ville innta (den inkluderte) frokosten under mitt opphold i Bratislava. Nå var det imidlertid en middag som sto på menyen, etter en svipptur oppom rommet. Jeg måtte selvsagt også smake på noe av ølet som sto på menyen mens jeg ventet på maten som var så god at jeg også bestemte meg for å kjøre på med en herlig dessert. Klokka hadde passert halv ni på kvelden da jeg trakk meg tilbake til rommet med en medbragt bok. Dag én i Bratislava var ved veis ende, men det sto mer på menyen dagen etter, da jeg skulle få med meg to kamper.
Slovakian ground # 1:
Inter Bratislava v SKF Sered 1-1 (0-1)
3. liga Zapad
Sportivý Areál OFK (at OFK Dunajská Luzná), 12 November 2022
0-1 ??? (og, 29)
1-1 Milos Angelovic (54)
Att: 186 (h/c)
Admission: 3 euro
Programme: Free
Next game: 13.11.2022: FK Raca v STK 1914 Samorin
Previous game: 11.11.2022: Wiener Sport Club v Stripfing
This trip on a map