Fredag 11.11.2022: Wiener Sport Club v Stripfing
Da man under Covid-pandemien hadde begynt så smått å åpne opp litt igjen, hadde min bror og en kompis bestilt seg en helgetur til Wien og Bratislava, men så kom nedstengingen igjen, og alt ble kansellert og avbestilt. To netter på et flott hotell i Bratislava kunne imidlertid ikke avbestilles helt, men han hadde i stedet fått et gavekort for å bruke senere. Det viste seg at dette måtte benyttes før kalenderen viste 2023, og utover høsten så han etter hvert at han ikke ville få mulighet til å benytte seg av det innen den tid. Derfor spurte han om jeg ville ha det, og det var jo naturligvis et generøst tilbud som jeg etter hvert slo til på. Fly tur/retur Wien og overnatting ble bestilt, slik at det denne fredagen var ‘Venna Calling’, og jeg kunne komme meg med Norwegian sitt 09.20-fly.
Flyturen var beregnet til to og en halv time, og fra flyplassen kom jeg meg raskt og greit med et tog inn til Wien Hauptbahnhof, 4,30 euro fattigere. Med tanke på reisen videre til Slovakia og Bratislava morgenen etter, hadde jeg valgt meg en base i nærheten av denne togstasjonen, og jeg fikk sjekke inn allerede på A&O Wien Hauptbahnhof. Der var det imidlertid ingen grunn til å bli værende noe særlig lenger enn nødvendig, så jeg var ganske snart på farten igjen for å leke litt turist i den østerrikske hovedstaden i timene før kampen jeg hadde planlagt å få med meg. Jeg tuslet ned til metro-stasjonen Keplerplatz, fikk kjøpt meg et dagskort for byens kollektivtrafikk, ble med til Karlplatz, og byttet der til en annen linje som fraktet meg til Schönbrunn.
For å først si litt om den østerrikske hovedstaden, var den under romertiden en befestet leir under navnet Vondibona, men ble på 1200-tallet sentrum i det habsburgske rike som senere skulle bli til Østerrike-Ungarn. Byen spilte opp gjennom årene en stor rolle i konflikten mellom de europeiske makter og det osmanske riket, og var blant annet i både 1529 og 1683 beleiret av osmanene som til slutt ble knust og ‘kjeppjagd’. Østerrike-Ungarn besto som kjent frem til slutten av første verdenskrig, men det var ved starten av denne store krigen at Wien var på sitt største med over 2,2 millioner innbyggere. Folketallet har økt litt igjen de seneste tiår, og i dag er byen hjemsted for rett i underkant av 2 millioner mennesker, mens tallet som inkluderer hele hovedstadsområdet er på snaut 2,9 millioner.
Et steinkast fra Schönbrunn-stasjonen der jeg hadde hoppet av, ligger Schönbrunn-palasset (eller Schloss Schönbrunn på tysk), som er en av landets største kulturskatter og turistattraksjoner, så det var på sin plass med et besøk her. Dette var den fremste sommerresidensen til Habsburg-herskerne, og rokokko-palasset med sine 1 441 rom (!!) og enorme hager har en historie som strekker seg flere hundre år tilbake. En artig historie er at både Hitler og Stalin oppholdt seg i Wien i de første månedene av 1913, og begge likte å gå turer i Schönbrunn-parken, så de kan ha gått forbi hverandre på stiene i parken der. For min del måtte jeg selvsagt betale meg inn for å også se på det overdådige indre av palasset, og selv om det er forbudt å fotografere der inne, kan jeg bekrefte at det var en visitt.
Nå var det etter hvert på tide å begynne å tenke på kveldens kamp, og jeg må først og fremst kanskje innrømme at Østerrike ikke på noen måte har figurert spesielt høyt på en tenkt liste over land jeg ivret etter å se fotball i. En fotballnasjon som blant annet nærmest har gjort tradisjon av å la klubbene sine spille under usjarmerende sponsornavn er rett og slett ikke det som har fristet mest, men når jeg nå først var her, ville jeg selvsagt passe på å få sett en kamp slik at Østerrike ville bli nummer 23 i rekken av land jeg har sett fotball i. Men fredagens base i Wien, passet det jo derfor fint at Wiener Sport Club skulle ha hjemmekamp mot Stripfing denne kvelden, og det var dit jeg nå satt kursen.
Nå var det trikken som skulle få skysse meg mot kveldens kamparena, og fra holdeplassen Schloss Schönbrunn ble jeg med nordover helt til endeholdeplassen Dornbach. Derfra var det kun et par kvartaler å gå til Wiener Sport Club Platz, der det skulle være kampstart klokken 19.30. Selv med et svipptur innom et supermarked ankom jeg med over to og en halv time til kampstart, men tenkte å ta en utvendig kikk på anlegget før det ble altfor mørkt, og deretter slo meg ned et sted med en øl eller to. Jeg kunne imidlertid allerede få kjøpt billett som jeg punget ut 11 euro for, og rasket også med meg det som virket å være et gratis kampprogram. Deretter ble jeg oppmerksom på at det faktisk var en bar oppe i andreetasjen her, så jeg kunne like gjerne lade opp der.
Wiener Sport Club er en av de eldste idrettsklubbene i Østerrike, og har bakgrunn fra sykkelklubben Wiener Cyclistenclub som ble stiftet i 1883. Fotballen kom på menyen i 1907 etter en sammenslåing med Wiener Sportvereinigung, og de er med det også en av landets eldste fotballklubber. Klubben har vært en allsidig idrettsforening med en hel haug av idretter. De vant i 1922 sin første østerrikske ligatittel, og fulgte året etter opp med å vinne den østerrikske cupen. I 1958 vant de sin andre ligatittel, og samtidig er det kanskje verdt å nevne at de samme år slo italienske Juventus hele 7-0 i en kamp i europacupen. I 1959 forsvarte de ligatittelen, som de dermed vant for tredje og foreløpig siste gang.
WSC var i hvert fall i øverste divisjon så sent som i 1994, da de rykket ned, og i løpet av 1990-årene førte ikke mindre enn to konkurser til at de raste nedover i divisjonssystemet. I 2001 førte nye økonomiske problemer til at de brøt ut fra moderklubben, men de kom sammen igjen i 2017. I dag spiller klubben i Regionalliga Ost, som er en av tre avdelinger på nivå tre av østerriksk fotball. Det var for øvrig vanskelig å ikke legge merke til at klubben tilsynelatende har utviklet seg til å bli minst like mye politisk sirkus, som et slags østerriksk svar på St. Pauli. Det registrerte jeg raskt allerede ved min ankomst, og inntrykket forsterket seg bare etter min oppladning i baren ‘The Flag’ og etter hvert som det strømmet på med folk, så sympatiene ville nå ligge hos bortelag – og serieleder – Stripfing.
Wiener Sport Club Platz ble åpnet i 1904, da Wiener Sportvereinigung slo Ödeburg 7-3, og skal med det faktisk være Østerrikes eldste fotballstadion som fortsatt er i fast bruk. Det er da også fortsatt et temmelig tradisjonelt stadion, selv om de bak det ene målet har fått på plass en tribune av nyere dato. Det var imidlertid på ståtribunen på motsatt kortside at jeg hadde billett på det som kalles ‘Der Friedhofstribune’ etter den store kirkegården på den andre siden av veien. Derfra kunne jeg se til høyre over på en tribune som strekker seg i hele banens lengde. På motsatt langside er det hele åpent uten noen tribunefasiliteter. Der står imidlertid laglederbankene. Leilighetene i naboblokkene på motsatt side av veien der har sannsynligvis orkesterplass. Wiener Sport Club Platz skal nå ha en kapasitet på 7 828, men fullt så mange skulle det ikke dukke opp for å se kveldens kamp.
Det var vertene som startet best, og det var nok litt mot spillets gang da bortelaget Stripfing tok ledelsen i det 25. minutt, men de var vel serieledere for en grunn. Det var for øvrig Stefan Rakowitz som lobbet over hjemmekeeperen og i mål til 0-1, og det sto seg til pause. Etter å ha fått meg litt mat i pausen, så jeg at hjemmelaget i det 63. minutt traff tverrliggeren og nærmet seg en utligning, men tolv minutter senere var det i stedet Stripfing som doblet sin ledelse på merkelig vis. Et selvmål av den noe bisarre typen fra Luka Gusic sørget for at det sto 0-2. Et par minutter senere traff bortelaget også stolpen, og det virket nå egentlig avgjort. Det viste seg å stemme, og foran et tilskuertall på 1 942 endte det 0-2.
Da hadde jeg også fått sett en fotballkamp i Østerrike, og sa meg fornøyd med dagens dont da jeg snart tuslet mot trikkeholdeplassen. Jeg ble med trikken til Schottentor U, der jeg byttet til en annen trikk som skulle forbi Hauptbahnhof. Jeg kom meg av der og fikk etter hvert klart å orientere meg i riktig retning fra holdeplassen Hauptbahnhof Ost S og tilbake til min base for natten. Jeg forkastet raskt tanken om å muligens finne en kneipe hvor jeg kunne unne meg en øl, og gikk i stedet rett tilbake til mitt krypinn og fant senga for å få en dose etterlengtet søvn før jeg morgenen etter altså skulle videre til Slovakia og Bratislava.
Austrian ground # 1:
Wiener Sport Club v Stripfing 0-2 (0-1)
Regionalliga Ost
Wiener Sport Club Platz, 11 November 2022
0-1 Stefan Rakowitz (25)
0-2 Luka Gusic (og, 75)
Att: 1 942
Admission: 11 euro
Programme: Free
Next game: 12.11.2022: Inter Bratislava v SKF Sered
Next austrian game: ???
Previous game: 08.11.2022: Råde v Sandefjord Fotball 2
This trip on a map
