Søndag 28.07.2019: Hamarkameratene v Sandefjord Fotball
Sammen med min groundhopper-venninne Elisabeth hadde jeg allerede sett én kamp denne dagen da vi forlot Gålåsbana på Furnes med kurs mot Hamar. Det var ikke lange veien, og snart sto vi parkert rett ved Briskeby Stadion i god tid før kampstart i 1. divisjons-oppgjøret mellom Hamarkameratene og Sandefjord Fotball. Vi vurderte å kikke oss rundt etter et gatekjøkken eller lignende, men valgte i stedet å heller satse på at de hadde godkjent matservering innenfor portene på Briskeby. Etter å ha knipset noen bilder av eksteriøret oppsøkte vi derfor billettluka der jeg kjøpte inn billetter for oss begge – for min del en honnørbillett pålydende 150 kroner (man tar visst 20 kroner ekstra på kampdagen).
Det burde være totalt unødvendig å introdusere Hamar og for den saks skyld også HamKam, men Hamar er for ordens skyld den største byen i Hedmark der den også er fylkets administrasjonssenter. Den ligger som kjent i Mjøsregionen, med en beliggenhet på østsiden av Mjøsa. Selve Hamar by skal ha i overkant av 30 000 innbyggere, mens dette tallet tredobles om man inkluderer dens omland. Hamar er selvsagt kjent som hovedkvarter for Norsk Tipping, slik at mange drømmer om en telefon fra Hamar. Videre er den kjent for å være en av arrangørstedene for Lillehammer-OL i 1994, da blant annet skøyte- og kunstløp-konkurransene ble avholdt i Vikingskipet.
Men nå var det fotball og HamKam det skulle dreie seg om. Det var en gjeng gutter som i 1918 stiftet klubben under navnet Freidig. Det fortelles at de ikke skulle ha mer enn elleve spillere, og at kun de som kunne betale for ball fikk være med. Det ble 1,67 kroner per person. Rett etter krigen var Hamarkameratene et faktum da de slo seg sammen med flere andre lokale klubber. De kommende årene skal først og fremst ha vært en kamp om å bli best i byen, med Hamar IL som en lokal rival. HamKam klatret i divisjonene i løpet av 1960-årene, og i 1970 var klubben for første gang klar for spill på øverste nivå av norsk fotball.
1970-sesongen var ikke bare HamKams første blant eliten, for tredjeplassen i deres debutsesong står fortsatt også som historisk bestenotering i ligasammenheng. Året etter lå de på en andreplass etter halvspilt serie, men det var ikke godt nok før den østerrikske trener Karl Adamek som etter et 0-4 tap for Fredrikstad var så misfornøyd at han reiste hjem til Østerrike. ‘Kamma’ har siden den gang vært litt av et jojo-lag – eller heis-lag om man vil – men hyppige opp- og nedrykk. Hele åtte ganger har de rykket ned fra toppdivisjonen, og mon tro om ikke det er en slags rekord. Noen turer ned på nivå tre har det også vært, men klubben er altså nå tilbake på nivå to. Deres innsatser i cupen er også verdt noen ord, for til tross for sine seks semifinaler i den norske cupen (senest i 1989), har de aldri klart å karre seg til finalen, og også det er rekord.
Som noen sa det: HamKam er denne sesongen igjen så uforutsigbare at det er rent forutsigbart. Og derfor var det langt fra gitt at det skulle bli favorittserier til bortelaget når opprykksjagende Sandefjord Fotball kom på besøk denne søndagen. Heller ikke på Briskeby har man skjønt poenget med et kampprogram, så der føyer de seg inn i rekken av norske klubber. Men rett på innsiden av inngangspartiet lå det da en bunke med noe som minnet mistenkelig om et kampprogrammer. Neida, det viste seg kun å være en blekke som alle klubbene i divisjonene tilsynelatende ga ut sin egen versjon av ved sesongstart, og dette magasinet i A4-format havnet i veska som en slags fattig trøst.
Klubbens stadion heter egentlig Briskeby Gressbane, men når det evinnelige kunstgresset dessverre også har funnet veien hit, føler jeg det blir nærmest et hån mot anleggets historie å benytte dette navnet. Derfor velger jeg Briskeby Stadion, som jo også blir brukt. Uansett ble det påbegynt i 1930, men først i 1936 ble det åpnet. Det fortelles at ordet ‘gressbane’ ble valgt fremfor ‘stadion’ fordi rivalen Hamar IL spilte på Hamar Stadion, og arbeiderklassemedlemmene i den tids HamKam ville ikke sammenligne seg med det de oppfattet som en klubb for borgerskapet. Briskeby var i 1938 faktisk kamparena for selveste NM-finalen, der storheten Fredrikstad slo Mjøndalen 4-2 foran 14 500 tilskuere – på et stadion som på den tiden vanligvis tok 1 200 tilskuere. Dette er fortsatt rekord for Briskeby, og vil nok aldri bli slått.
Rekorden for HamKam-kamp er 11 500 på en kamp mot Lillestrøm i 1976, og i 1984 ble det på den østlige langsiden bygget en tribune med plass til 2 300 tilskuere. Til dette tok klubben opp et lån som gjorde at de senere nesten brakk ryggen økonomisk og kun salget av Briskeby til Hamar kommune i 1993 forhindret visst en konkurs. Like etter årtusenskiftet kom NFF med strengere stadionkrav, og man mente at Briskeby ikke lenger ville oppfylle kravene. Derfor ble det lagt flere planer om nytt stadion, men man endte i stedet opp med en løsning der man ville oppgradere Briskeby. Det skulle skje i tre etapper, der første del var ny tribune på den vestlige langsiden og den nordlige kortsiden. Men det stoppet vel der..
Disse to er begge toetasjes sittetribuner og det var oppe i andre etasje på den nordlige kortsiden at vi slo oss ned. Derfra skuet vi over på den østlige kortsiden der enden nærmest oss nå har et ståfelt for supporterklubben Briskebybanden. Og ikke minst kunne vi på motsatt ende av banen se klubbhuset og dens gamle VIP-tribuner. Det er vel når ‘Kamma’ angriper den kortsiden at de «spiller hemmat» som de sier her i traktene, og den er et kjent syn som jeg husket fra kikking på Sportsrevyen i mine yngre år. Kapasiteten skal i dag være 7 600, og det syntes jeg egentlig var overraskende lavt nå jeg nå var her og skuet utover Briskeby Stadion.
Før denne dagen var det ikke mange klubber jeg har sett flere ganger i aksjon uten å noen gang se de på hjemmebane. På stående fot tror jeg vel kun det var Odd og Viking, men nå skulle det i hvert fall bli kamp på Briskeby. En matbit fikk jeg meg også, i form av en pizzabit fra kioskutsalget som ble tatt med opp på tribunen. Der skulle jeg midlertidig legge fra meg noe på ‘bakveggen’, og det forsvant så bak en slags finerplate slik at jeg virkelig måtte jobbe for å rekke ned og få det opp igjen. Da jeg igjen kikket opp og satt meg ned ved siden av Elisabeth, forsto jeg ikke helt hva hun brast ut i voldsom latter for, men det viste seg at jeg nå hadde halve fjeset fullt av gammel møkk og så ut som en slags svarteper. Bra jeg kunne underholde henne litt da..
Vel, det dro seg uansett mot kampstart, og det var en rolig innledning der det skjedde lite foran målene de første sju-åtte minuttene. Da fikk bortelagets toppscorer Pontus Engblom en kjempesjanse som han på utrolig vis misset da han fikk stå helt alene på fire-fem meter og styre ballen utenfor. Etter dette var vertenes Simen Bolkan Nordli frempå ved et par anledninger og avsluttet like utenfor, mens en heading fra Ruben Alegre Guerra strøk stolpen. Det var såpass varmt at dommeren ved halvspilt omgang beordret drikkepause, men etter dette hadde både Engblom og vertenes Emil Sildnes gode muligheter. Med omtrentlig tre minutter til pause lå ballen lå ballen på straffemerket etter at Simen Bolkan Nordli ble felt. Han tok selv straffesparket, gjorde ingen feil, og HamKam gikk til pause med ledelse 1-0 etter at Engblom igjen brant en stor sjanse på overtid av omgangen.
Det var gjestene som hadde skapt de største målsjansene før pause, men HamKam hadde spilt en nokså god omgang. Etter hvilen hadde de to kjempesjanser allerede i åpningsminuttene. Bolkan Nordli var alene med keeper som reddet, og sistnevnte var på farten igjen da han stoppet et farlig skudd fra Sildnes. Vi begynte å nærme oss en time da HamKam hadde corner, og det var nærmest vanvittig at det ikke ble mål da Brotangen headet i stolpen, i ryggen på keeper og til ny corner. Etter en ny drikkepause var det nå vertene som skapte det meste av store farligheter, men ballen ville ikke i mål. Likevel hadde de få problemer med å holde på ledelsen og sikre seg tre poeng mot et Sandefjord-lag som spesielt etter pause fremsto nokså tannløst offensivt.
Noe skuffende var det kanskje også at kun 1 337 tilskuere hadde møtt frem, men nå vet jeg ikke hva som er vanlig på Briskeby i disse dager, og nå er det jo også klubber i denne divisjonen som ville jublet voldsomt over et slikt tall. To av de 1 337 skulle i hvert fall hjem, og vi gikk nokså umiddelbart tilbake mot bilen for å returnere til Oslo etter vår dagens dobbel. Ute på E6 motsto Elisabeth også fristelsen av å ta av mot Kåterud, så vi kom oss nokså raskt og greit tilbake til Helsfyr der jeg ble sluppet av. Nok en fin dobbel og utflukt sammen med Elisabeth, og det skulle ikke gå altfor lenge før vi igjen la planer om ny kamp sammen.
Norwegian ground # 102:
Hamarkameratene v Sandefjord Fotball 1-0 (1-0)
1. divisjon
Briskeby Stadion, 28 July 2019
1-0 Simen Bolkan Nordli (43)
Att: 1 337
Admission: 150 NOK (concession)
Programme: None
Next game: 31.07.2019: Nesodden v Drøbak/Frogn (@ Berger kunstgress)
Previous game: 28.07.2019: Furnes v Brumunddal 2
