Lørdag 04.11.2023: Gjøvik-Lyn v Bærum
Jeg hadde en stund kikket på muligheter for en dobbel med både fotball og ishockey i Gjøvik, og denne lørdagen var det nettopp en slik mulighet. På Gjøvik Stadion skulle Gjøvik-Lyn spille en meget viktig kamp mot Bærum med avspark klokken 13.00, og tre timer senere skulle det være ishockeykamp mellom Gjøvik og Narvik inne i Gjøvik Olympiske Fjellhall (ofte bare kalt Fjellhallen). Dette var såpass fristende at jeg droppet Stjernens hjemmekamp mot Ringerike i Stjernehallen for å sette kursen mot Gjøvik. Det betød at jeg måtte av gårde med 07.42-toget, på et tidspunkt da bussene ennå ikke har begynt å gå her på lørdagene, så jeg var oppe allerede i 6-tiden for å bestille en taxi og spise frokost før avreise.
Toget til Oslo S var i rute, og derfra kunne jeg ta meg videre med 09.04-toget til Gjøvik, der jeg litt etter klokken elleve kunne stige av i det som kalles ‘Den hvite by ved Mjøsa’. Gjøvik by har drøyt 20 000 innbyggere, og det er rundt to tredeler av innbyggerne i kommunen med samme navn. Byen er også kjent som hjemmehavn for DS Skibladner. Da jeg ankom byen, var det fortsatt nesten to timer til kampstart på Gjøvik Stadion, og på denne tiden av døgnet var det så som så med åpne vannhull å slå i hjel litt tid på, så jeg fant snart ut at jeg måtte nøye meg med å slå meg ned litt med en øl på stedets Egon-restaurant. I motsetning til hjemme i Fredrikstad-området lå dessuten snøen fortsatt her etter snøværet i begynnelsen av uka, så jeg måtte forsere snø på fortauene der jeg etter hvert spaserte opp til Gjøvik Stadion. Med et lite kvarter sto jeg utenfor inngangspartiet på den ene kortsiden, og kunne betale meg inn med 50 kroner for en honnørbillett.
Dagens Gjøvik-Lyn har røtter tilbake til 1902 og stiftelsen under navnet Sportsklubben Thor. Allerede året etter ble navnet endret til Sportsklubben Lyn, og under dette navnet deltok de i 1908 for første gang i Norgesmesterskapet i fotball. Innsatsen der gjorde at deres spiller Fridtjof Skonnord ble tatt ut til Norges første landskamp noensinne; som den eneste som ikke representerte en Oslo-klubb. Klubben drev også med flere idretter, men i 1910 gikk disse over i andre foreninger, og man ble ren fotballklubb under navnet Fotballklubben Lyn. I 1914 spilte de seg frem til den norske cupfinalen, der de etter en halvtime ledet med to mål på Frogner Stadion, men Frigg slo tilbake og vant 4-2. En tapt semifinale to år senere markerte slutten på en storhetstid, men etter et generasjonsskifte var de flere ganger tapende semifinalist utover i 1920-årene.
I 1928 hadde samtidig en ny klubb blitt stiftet i byen; nemlig Gjøvik Arbeideridrettslag, men det skal vi komme tilbake til. Da fotballen startet opp igjen etter krigen, endret Lyn navn til Gjøvik-Lyn etter direktiver fra NFF for å hindre forveksling med Oslo-klubben Lyn. Man begynte på slutten av 1950-årene å se konturene av noe stort, og 1962 ble et jubel-år i klubbens historie. Ikke bare sikret de seg opprykk til øverste nivå ved å vinne sin avdeling av Landsdelsserien foran Lillestrøm, men de spilte seg også frem til cupfinalen. Rolf Bjørn Backe ble den store helten da han scoret begge målene da Gjøvik-Lyn slo Vard 2-0 foran over 31 000 tilskuere i finalen på Ullevaal Stadion. Opprykket betød at klubben var med da man i 1963 skulle spille den første med én avdeling i den norske toppdivisjonen, men det endte med jumboplass og nedrykk. Seieren i Norgesmesterskapet betød på sin side spill i den europeiske cupvinnercupen, der de snublet i første hinder etter å ha fått på pukkelen av kypriotiske APOEL.
På midten av 1970-årene hadde klubben fått det tøft og rykket ned i 4. divisjon, og selv om de rykket opp et hakk igjen i 1982, ble det nytt nedrykk i 1988, og som om ikke det var nok måtte de i 1989 ta den tunge turen ned i 5. divisjon! I 1993 ble klubben slått sammen med tidligere nevnte Gjøvik AIL, og i den nye 3. divisjonen begynte de å spille under navnet Sportsklubben Gjøvik-Lyn. Etter nedrykket fra 2. divisjon i 2008 ble det vedtatt å satse på spillerutvikling og overlate seniorsatsingen til overbyggingsklubben Gjøvik Fotballforening, som var et resultat av et samarbeid mellom Gjøvik-Lyn, Vardal, Vind og Redalen (de to siste trakk seg senere ut av prosjektet. Denne klubben rykket i 2011 opp til 2. divisjon, men etter 2013-sesongen valgte de å slå seg sammen igjen med Gjøvik-Lyn, og tok igjen dagens navn. De rykket i 2016 ned til 3. divisjon, der de ble til de etter en forkortet 2021-sesong rykket opp igjen som suverene avdelingsvinnere med 13 seire av 13 mulige. Forrige sesong ble de nummer fem i sin 2. divisjon-avdeling, men det ville de ikke gjøre denne gang.
Gjøvik Stadion ble en realitet i 1910, og har lokalt ofte bare gått under navnet Plassen. Anlegget var nok opprinnelig en god del mer spartansk enn det det er i dag, men det har opp gjennom årene også huset blant annet både friidrett, skøyteløp og bandy. I dag spilles det dessverre på kunstgress, og så vidt jeg kan se, har det blitt gjort siden 2006. Tribunefasilitetene består av romslige tribuner på langsidene, og så sent som i 2020 ble en av disse oppgradert. Tribunen på den andre langsiden var avsperret, og ifølge en av de fremmøtte jeg etter hvert snakket litt med, er planen at også denne skal rives og (muligens?) oppgraderes slik som ‘kollegaen’. Det var på den nye tribunen at jeg etter hvert slo meg ned for å se dagens meget viktige kamp.
I 2. divisjon avdeling 2 hadde Levanger for lengst avgjort tittelkampen og sikret seg det automatiske opprykket til 1. divisjon. På en like klar andreplass fulgte Tromsdalen, som allerede var klare for kvalifiseringsspill. Om det ikke var spenning i toppen, var det voldsom spenning i bunnen. Tre lag skulle ned, og jumbo Ullern var allerede klare for nedrykk. Med to runder igjen hadde Strømsgodset 2 også halvannet ben i 3. divisjon der de nå sto med 19 poeng. Gjøvik-Lyn hadde i løpet av sesongen blitt trukket fire poeng, og takket være dette lå de nå tredje sist med 23 poeng. På plassen over streken lå Brann 2 med 24 poeng, og på plassen foran der igjen befant dagens bortelag Bærum seg med 26 poeng. Junkeren på 27 poeng var heller ikke sikre.
Hjemmelaget fikk en skikkelig trøkk allerede tidlig i kampen, for før to minutter var spilt tok Bærum ledelsen. Et gjennomspill fant Christian Selvær Arvesen, og han passet videre til Lasse Brandsdal som befant seg helt alene foran mål og hadde en enkel jobb med å bredside inn 0-1. Nå hadde vertene en jobb å gjøre, men de slet tilsynelatende med å komme skikkelig i gang, og jeg syntes bæringene var hakket hvassere i første del av første omgang og at det således ikke var direkte ufortjent at de fortsatt ledet da vi nærmet oss pause. Det var en omgang med noen halvsjanser begge veier, men de fleste til Bærum, og det var først på slutten av omgangen at Lyn begynte å skape noe, og det nærmeste de kom før hvilen var da det på overtid var klabb og babb i Bærum-feltet og ballen ble klarert i en Lyn-spiller og gikk like over målet.
0-1 halvveis, og jeg benyttet pausen til å ta en tur opp i kafeteriaen i klubbhusets andre etasje for å få meg en pizzabit. Deretter var jeg klar for 45 nye minutter, og de skulle vise seg innholdsrike. Vi befant oss i det 52. minutt da det oppsto en episode som skulle bli den store snakkisen. En av hjemmelagets spillere jaktet en ball inn i feltet, og i duell med Bærum-keepere Skretteberg så det ut som han rett og slett sparket sistnevnte i ansiktet. Utrolig nok vinket imidlertid dommeren spillet videre, og ballen endte opp hos innbytter Jørgen Ninive Pettersen, som kunne sette inn utligningen i til 1-1 i det tomme målet mens bortekeeperen lå rett ut. Det så stygt ut da han ble liggende urørlig en stund, men etter noen minutter fikk de ham på bena slik at han etter hvert kom seg av banen og ble byttet ut.
Kanskje var det et vendepunkt i kampen, for det var de røde og svarte vertene som nå tok over, og i det 63. minutt var Jørgen Ninive Pettersen frempå igjen. Han kom løpende inn i feltet og møtte et innlegg på direkten. Ballen endte i mål, og Gjøvik-Lyn hadde snudd kampen og ledet 2-1. Med snaut tjue minutter igjen fikk George Gibson litt for mye spillerom da han økte til 3-1, og det virket avgjort, men Bærum slo umiddelbart tilbake da Christian Selvær styrte inn et skudd og reduserte til 3-2. Vertene hadde deretter en sjanse som endte med heading over, og det ble noen nervøse sluttminutter, men i det 88. minutt kontret Gjøvik-Lyn. Tobias Hestad gikk selv, og fra rett utenfor 16-meteren avsluttet han i mål og økte til 4-2. Over sju minutter på overtid traff Bærum stolpen, men nærmere kom de ikke, og det endte til slutt 4-2.
Rocky Lekaj og de andre Gjøvik-spillerne kunne juble over tre uhyre viktige poeng, men jobben var fortsatt ikke gjort. Nyheten om at Brann 2 hadde slått Tromsdalen oppe i Tromsø var neppe det hverken Gjøvik-Lyn eller Bærum håpet på. For Gjøvik-Lyn sin del hadde de i hvert fall tatt seg forbi Bærum på målforskjell og ut av nedrykkssonen, mens Bærum raste ned under streken. Slik endte det også etter den avsluttende runden helgen etter, og Gjøvik-Lyn klarte seg mens Bærum rykket ned sammen med Godset 2 og Ullern. Nå var det for min del bare å spasere bort til Fjellhallen for å se litt hockey, og det var en kul opplevelse. Ikke bare fordi hjemmelaget Gjøvik noe overraskende slo Narvik, men fordi det er en temmelig kul hall. Etter kampen der kunne jeg koste på meg en tur innom sportspuben PT’s før jeg gikk for å ta 19.28-toget tilbake til Oslo. Det hadde vært en lang dag, og jeg sov mesteparten av den turen, men kom meg etter hvert også tilbake til Fredrikstad.
Norwegian ground # 236:
Gjøvik-Lyn v Bærum 4-2 (0-1)
2. divisjon avd. 2
Gjøvik Stadion, 4 November 2023
0-1 Lasse Bransdal (2)
1-1 Jørgen Ninive Pettersen (52)
2-1 Jørgen Ninive Pettersen (63)
3-1 George Gibson (72)
3-2 Christian Selvær Arvesen (73)
4-2 Tobias Hestad (88)
Att: ??
Admission: 50 NOK (concession)
Next game: 05.11.2023: Moss v Fredrikstad
Previous game: 03.11.2023: Rakkestad v Berg
