FC Roskilde v Vejle BK 23.11.2019

 

Lørdag 23.11.2019: FC Roskilde v Vejle

Etter fredagens dont var det på tide å forlate København, men jeg hadde flere dager igjen av min lille Danmarks-tur, og det innebar selvsagt også flere fotballkamper. Etter å ha sjekket ut fra City Hotel Nebo gikk jeg til innkjøp av en enkel frokost på Hovedbanegården før jeg derfor tok plass på en av togene som betjente Roskilde. Turen østover tok kun rundt 20 minutter, og ved ankomst var jeg usikker på om noen av serveringsstedene jeg hadde sett meg ut ville være åpne såpass tidlig på formiddagen. Det viste seg å være liten grunn til bekymring, for et steinkast fra stasjonen kunne jeg dukke inn fra duskregnet og unne meg en øl på George’s Bodega mens jeg booket de resterende togbillettene jeg ennå ikke hadde fått bestilt for de kommende dagene.

Roskilde burde være kjent for de fleste, men jeg mistenker at mange nordmenns kunnskap om byen begrenser seg til den store musikkfestivalen som årlig arrangeres her og som bruker byens navn. Roskilde har imidlertid mye lengre og fyldigere historie enn som så, og det regnes som en av Danmarks eldste byer. Allerede på 900-tallet kom Harald Blåtann (som anses som Danmarks første reelle konge) hit og lot bygge en kongsgård og en trekirke. Roskilde vokste rundt dette, og ble snart Danmarks bispesete. Rundt den nevnte kirken bygget man på 1100-tallet byens største attraksjon – Roskilde domkirke. Roskilde var helt frem til 1443 både Danmarks hovedstad og hjemsted for landets konger og biskoper, og selv om byens dominans forvitret ved den katolske kirkes fall i Danmark, fortsatte man likevel med å bruke byens domkirke som gravsted for konger og dronninger.

Roskilde har i dag drøyt 50 000 innbyggere, og er med det Danmarks 10. største by. Det var også i Roskilde at man i 1847 åpnet landets første jernbanestasjon, og dette året tok det første danske tog sin jomfrureise mellom København og Roskilde. Dermed var det kanskje også passende at jeg hadde valgt denne måten å ta meg til Roskilde på. Etter en kjapp rast på George’s Bodega flyttet jeg meg uansett videre over Hestetorvet for å stifte bekjentskap med Klosterkælderen. Og for et bekjentskap det skulle vise seg å være! En soleklar kandidat til tittelen som ny favoritt-pub utenfor UK, men noe av årsaken til dette var en særdeles hyggelig bartender og de trivelige stamkunder som befant seg der og som jeg pratet med mens jeg koste meg med et glass Shake My Hops Up IPA. Bartenderens tips om en ‘Hindbær Lakrids Ale’ fra Thyras Bryg ble deretter tatt til følge etter en smaksprøve, og den fikk absolutt tommel opp.

Jeg må ha fått 5-6 smaksprøver og minst to shots på huset av den meget hyggelige bartenderen som i likhet med de to-tre andre kundene undret seg stort over min rundreise i dansk fotball og valget om å se FC Roskilde som lå som jumbo i 1. divisjon. De syntes dog det var artig, og jeg fikk høre deres syn på tingenes tilstand og hva man har slitt med i år. Deretter kom jeg meg omsider av gårde etter en lenger rast enn forespeilet. Jeg hadde opprinnelig planlagt også en tur innom Gustav Wieds Ølstue, men det hadde vært så trivelig på Klosterkælderen at jeg hadde blitt sittende rundt to timer. Nå tikket klokka såpass fort mot avspark i Roskilde Idrætspark at det ble litt knappere med tid, men jeg besluttet likevel å kikke raskt innom for en hurtig forfriskning. Som sagt, så gjort, og det virket da også igjen som et trivelig sted, men snart langet jeg ut mot dagens kamparena der jeg ankom med en snau halvtime tid til kampstart.

Heller ikke FC Roskilde har særlig lang historie, for klubben ble stiftet så sent som i 2004. Den gang var det imidlertid som følge av en sammenslåing mellom klubbene Roskilde Boldklub af 1906, Svogerslev BK og Hemmelev-Veddelev BK som alle gikk inn i den nye fusjonsklubben samtidig som de selv fortsatt spiller under egne navn i lavere divisjoner som såkalte feeder-klubber. Dette temmelig usjarmerende opplegget kjenner vi jo igjen fra fotballen her hjemme i Norge, og FC Roskilde overtok i tillegg lisensen til Roskilde Boldklub af 1906 og spiller på den. Sistnevnte klubb er den mest tradisjonsrike av de tre, og selv om de aldri spilte seg opp i toppdivisjonen, har de vært på nivå to, men sist gang det skjedde var i 1997/98-sesongen.
Den nye klubben tok over RB 1906 sin plass i Danmarksserien, og selv om debutsesongen endte med 3. plass i sin pulje bak Esbjerg II og Brøndby II, fikk de rykke opp i 2. divisjon da reservelagene (i motsetning til i Norge) på det tidspunktet ikke kunne rykke høyere opp. Som en digresjon kan det nevnes at man i Danmark i 2010 også fikk på plass en egen liga for Superliga-klubbenes reservelag, og det ville vært en god start også her hjemme. Uansett hadde FC Roskilde visse startvansker, og spillerne måtte i perioder spille uten kontrakter da klubben ikke oppfylte forbundets krav til egenkapital. De kom seg etter hvert på beina, og i 2008 vant de 2. divisjon Øst og sikret seg opprykk til 1. divisjon. Åttendeplassen i 2010/11-utgaven av 1. divisjon var deres inntil da beste plassering i ligasammenheng, men sesongen etter endte med nedrykk.

I 2014 vant de igjen sin 2. divisjons-avdeling etter en sesong der de med hele 20 strake seire satt ny rekord for Danmarksturneringen (som er en betegnelse for de tre øverste divisjonene). De returnerte dermed til 1. divisjon, og så sent som i 2017 tok de der 4. plassen og noterte seg for ny bestenotering i ligasammenheng, kun tre poeng fra å kunne få spille play-off om opprykk til Superligaen. Senere har det gått tyngre, og i mars 2019 var klubben nære på å gå konkurs, men ble nærmest på overtid reddet av et eierskifte. Ikke nok med det, for mot slutten av forrige sesong beskyldte faktisk FC Roskildes daværende trener Christian Lønstrup sine spillere for kampfiksing. Skandalen ble etterforsket av blant annet både Danske Spil, forbundet og dansk politi, men selv om man vel mente å ha funnet en del mistenkelige spill satt i et lite geografisk område i Tyskland, kom man vel aldri til bunns i saken(?).

Jeg betalte meg inn med de 100 danske kronene som ble avkrevd i inngangspartiet, og på vei innenfor fikk jeg også med meg et 12-siders program som virket å være inkludert i prisen til tross at det på forsiden sto 10 kroner. Neste punkt på agendaen var å få prøvesmakt på pølsene av typen frankfurter som lå på grillen og så deilige ut. Det var de da også, så det ble en til også denne gang, i tillegg til en øl fra tappekranene. Jeg aner ikke hvor lenge siden det er Roskilde Idrætspark ble åpnet, men jeg vil tro det er et nokså gammelt stadion, da man til tross for oppgraderinger i 1999 fortsatt har følelsen av at det er et klassisk anlegg. Kapasiteten anslås til 6 000 tilskuere, og av disse er 512 sitteplasser på hovedtribunen midt på den ene langsiden. På motsatt langside er det enkle (og gresskledde) avsatser man kan stå på under åpen himmel, mens kortsidene ikke byr på noen tribunefasiliteter. Jeg syntes det virket som et koselig sted å se fotball, selv om det var nokså surt denne november-lørdagen.

Det var vel aldri noen fare for at man skulle teste stadionets tilskuerkapasitet denne dagen, og heller ikke utfordre tilskuerrekorden på 5 342 som stammer fra en cupkamp mot fotball-monsteret FC København høsten 2014. Det hadde i hvert fall kommet en delegasjon med Vejle-fans som man både så og hørte godt der de hoiet og vaiet med blant annet et banner med bilde av deres helt Allan Simonsen på. Dette var altså årets siste kamp for hjemmelaget, og tabellen ble før dagens kamper toppet av overraskelses-laget Fredericia som hadde henholdsvis to og tre poeng ned til toer Viborg og treer Vejle, men også to kamper mer spilt enn de to forfølgerne. Vejle-fansen hadde nok en viss grunn til å føle seg optimistiske, for det var altså jumboen de nå skulle opp mot. FC Roskilde lå helt sist med 13 poeng på sine 17 kamper hittil, med tre poeng opp til nest-jumbo Næstved og – enda viktigere – åtte poeng opp til Nykøbing på sikker plass (med Hvidovre mellom der igjen).

Vertenes håp lå kanskje i å holde Vejle fra livet så lenge som mulig for så å frustrere de, for Vejle hadde faktisk spilt 0-0 i samtlige av sine tre siste bortekamper. Samtidig hadde de dog holdt nullen i seks kamper på rad, og innledningsvis var det lite som tydet på at FC Roskilde skulle kunne sette en stopper for den rekken. Allerede fra starten av var det en tydelig klasseforskjell, og før de var spilt ti minutter hadde gjestene hatt minst tre kvalifiserte sjanser. Nærmest så langt hadde albaneren Ylber Ramadani kommet med et missil som smalt i stolpen. Jeg følte det kun var et tidsspørsmål før Vejle tok ledelsen, og det gjorde de etter et kvarters spill da Diego Montiel satt inn 0-1. Kun noen få minutter senere var det en annen albaner som doblet ledelsen. Arbnor Mucolli tok frispark nesten helt ute ved sidelinjen, men klarte likevel å lure ballen i mål til 0-2, uten at jeg skal slå fast om det var ment som forsøk på avslutning eller innlegg.

Frederik Vang Larsen gjorde opp for seg ved å vinne en duell mot Kjartan Finnbogason da islendingen kom alene gjennom. Etter at halvtimen var passert fikk imidlertid Vejle straffespark. Mucolli terroriserte vertenes høyreside, og da han dro seg inn i feltet ble han ureglementert stoppet av Dawda Ngum slik at dommeren pekte på straffemerket. Diego Montiel tok ansvar og scoret sikkert til 0-3. Det hele virket for lengst avgjort, og det var vel nå bare et spørsmål om hvor stor seieren ville bli. 0-3 sto seg imidlertid til pause, og noen hjemmefans som sto ved siden av meg snakket nå om å begrense nederlaget, men det virket som om Vejle etter hvert hadde tatt foten av gasspedalen, og det inntrykket ble forsterket etter pause. Det virket i det hele tatt som om gjestene var fornøyd med tingenes tilstand, og andreomgangen fremsto som en slags transportetappe.

Vejle tok etter hvert også av begge sine målscorere, og slapp til Roskilde som først etter en times tid noterte seg for sitt første skudd på mål. Avslutningen fra Younes Bakiz ble dog reddet greit av nederlenderen Indy Groothuizen i Vejle-målet, og det gjentok seg da Bakiz få minutter senere var alene gjennom. Like før slutt var det i stedet Vejle som økte ledelsen da islendingen Kjartan Finnbogason fastsatt sluttresultatet til 0-4 foran 688 tilskuere. Det hadde vært en kamp der klasseforskjellen var åpenbar, og Vejle noterte seg for en sjuende strake ligakamp uten baklengsmål – noe som visstnok skal være ny klubbrekord i moderne tid. For FC Roskilde ser det ut til å gå mot nedrykk, selv om hele vårsesongen gjenstår, men selv maskoten Ørnen Jørgen virket resignert.

Selv hadde jeg valgt å la første tog gå for å slippe en stressende sprint (med bagasje) tilbake til stasjonen, og i stedet la jeg heller returen om Klosterkælderen for en ny visitt der før jeg skulle fortsette ferden mot Jylland. I anledning søndagens planlagte dobbel skulle jeg nemlig installere meg på base i Aarhus. Rundt tre timer brukte toget dit, inkludert et togbytte i Rungsted, og ved ankomst gikk jeg sporenstreks for å sjekke inn på hotellet ved navn Wakeup. Der hadde jeg betalt 1 010 danske kroner for to netters overnatting. Ikke mange minuttene etter, var jeg på farten igjen, og inntok vertshuset Peter Gift på andre siden av veien. Derfra videre til Mikkeller Bar, hvor jeg snart fikk selskap av min lokale kompis Morten og en av hans venner. Sammen gikk vi videre til AGF-puben Den Hvide Hest, hvor jeg ble helt til jeg gikk for å finne senga etter en lang dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 7:
FC Roskilde v Vejle BK 0-4 (0-3)
1. divisjon
Roskilde Idrætspark, 23 November 2019
0-1 Diego Montiel (16)
0-2 Arbnor Mucolli (19)
0-3 Diego Montiel (pen, 32)
0-4 Kjartan Finnbogason (89)
Att: 688
Admission: 100 DKK
Programme: Included

Next game: 24.11.2019: Silkeborg IF v Esbjerg fB
Previous game: 22.11.2019: FC Nordsjælland v Randers FC

More pics

This trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg