Søndag 24.11.2019: Silkeborg IF v Esbjerg fB
Heldigvis hadde det ikke gått altfor vilt for seg ute i Aarhus kvelden før, og jeg var igjen klar for dyst da jeg våknet og fikk i meg litt frokost nede på byens togstasjon. Jeg hadde planlagt å overvære to kamper denne søndagen, og første del av min dobbel gjorde at jeg måtte ta meg med toget vestover til Silkeborg. Jernhesten fra Arriva brukte tre kvarter på turen dit, og neste punkt på agendaen var å finne seg et vannhull for å foreta en rask oppladning før jeg busset videre mot åstedet for dagens første kamp. Sportspubben Målet viste seg ganske riktig å holde åpent, og med en Rød Tuborg i glasset kunne jeg også benytte anledningen til å se over og dobbeltsjekke reiseruta videre, og ikke minst returen til Aarhus etter kamp, da jeg ville ha et visst hastverk.
Silkeborg er en by i Midtjylland, der den ligger i det som til Danmark å være er et meget kupert terreng i det såkalte ‘søhøjland’. Dette er Danmarks høyestliggende område, og naturlig nok finner man derfor flere av Danmarks høyeste topper her. Selve Silkeborg by har nå i overkant av 45 000 innbyggere, men det var først etter etableringen av en papirfabrikk i 1844 at stedet begynte å vokse frem. Jernbanens ankomst i 1871 sørget for ytterligere vekst. Silkeborg er for øvrig kjent i Danmark som ‘bilbyen’, grunnet de mange bilforretninger som ligger på rekke og rad langs den såkalte Primærrute 15 som går gjennom de nordlige delene av byen. Men nå var det uansett fotballen jeg hadde komme for, og jeg gikk etter hvert bort til en bussholdeplass for å la en av lokalbussene frakte meg opp til kamparenaen.
Jeg hoppet av på en holdeplass i Ansvej og gikk de siste par hundre meterne til Silkeborgs nye hjemmebane, der jeg betalte meg inn med 100 kroner og rasket med meg et par eksemplarer av dagens kampprogram. Det var en merkelig affære i et format som minnet mer om en brosjyre/folder/pamflett som man brettet ut, men den inneholdt da i hvert fall det aller mest vesentlige av informasjon, og var sågar gratis. Det er noe som heter at ‘man blir det man spiser’, men jeg har aldri på mine turer til UK blitt til hverken haggis, scotch pies, pork pies, black pudding eller pork scratchings, og jeg fryktet vel heller ikke at jeg skulle forvandles til en saftig, fristende frankfurter da jeg gikk for å hente meg en pølse fra grillen. En god pølse fra Silkeborgslagteren ble skylt ned med en øl mens jeg ventet på at lagene skulle innta banen.
Silkeborg IF ble stiftet i det herrens år 1917, men spilte helt til 1960-årene i regionale ligaer for Jylland-fotballen. I 1966 rykket de opp i 2. divisjon, men mer avgjørende for ferden mot dansk toppfotball var det nok at man i 1982 opprettet et profesjonelt selskap som skulle stå for klubbens toppfotball. Med denne satsingen rykket de i 1987 opp i toppdivisjonen, til fotball-Danmarks store overraskelse. Før debutsesongen skrev blant annet en journalist fra Politiken at det ville være en overraskelse om SIF i det hele tatt fikk et hjørnespark. Allerede i tredje runde slo de imidlertid den daværende dominerende kraft i dansk fotball; nemlig Brøndby. Det endte med en noe overraskende 9. plass for SIF, med solid klaring ned til nedrykkssonen.
Klubben etablerte seg i toppdivisjonen, til tross for at de i 1991 måtte spille kvalik for å klare seg, og den største dagen i klubbens historie kom i 1994. Da ble de danske mestre ved å vinne Superligaen, etter en imponerende sesong. Det så en stund ut til at FCK skulle ta det etter seier i en av kampene de to mellom, men fotball-monsteret fra hovedstaden snublet på målstreken slik at Silkeborg igjen kunne ta seg forbi og sikre tittelen. I konkurranse med det som nok er langt mer pengesterke klubber var det ikke så enkelt å følge opp dette, men det ble andreplass i 1998, og tredjeplasser i 1995 og 2001. I sistnevnte år vant de også den danske cupen etter finaleseier over AB. I senere år har det gått mer opp og ned, og så sent som forrige sesong var de å finne i 1. divisjon, men returnerte igjen på første med opprykk til Superligaen.
Klubbens nye hjemmebane ble åpnet i 2017, da de forlot Silkeborg Stadion som da hadde gjort nytten siden 1923. Det nye anlegget er ikke bare belemret med et sponsornavn, men har åpenbart også hatt det allerede fra planleggingsfasen, slik at det er en av ytterst få anlegg jeg ikke har funnet et annet navn på. Det er uansett et moderne anlegg der tribune er bygget i to etasjer. En liten en nede, og et større felt oppe. På langsidene er det sitteplasser, mens det på kortsidene er en blanding av sitteplasser og ståplasser, slik at man også kan få lov til å se kampen stående om man ønsker der. Som alltid ønsket jeg i utgangspunktet det, og hadde derfor kjøpt billett til hjemmelagets ‘stemningsafsnit’, der jeg tok plass.
Ellers har dessverre kunstgress-bølgen åpenbart også nådd Danmark, og etter å endelig ha fått se kamp på skikkelig gress igjen i Roskilde dagen før, var det nå tilbake til plastikk-varianten. Det var uansett et viktig bunnoppgjør som sto på menyen, og om jumbo-plasserte Silkeborg IF trengte poeng, var poengnøden nesten like stor for gjestende Esbjerg fB som etter 16 runder lå på plassen foran med tre poeng ned til sitt vertskap for dagen. Klokka tikket mot 14.00, og aktørene gjorde seg klare til avspark der ute på plastikken. Silkeborg-trener Kent Nielsen hevdet i programmet at hans ‘drenge’ hadde vist fremgang spillemessig før den to uker lange landslagspausen, så nå gjensto det å se om de kunne bygge på det og hvem av de to lag som hadde benyttet pausen best.
En som i hvert fall virket å være klar til kamp var hjemmelagets forsvarer Simon Jakobsen som var tilbake etter fravær og spilte sin første kamp siden august. Han virket å ha full kontroll på det som kom, og vant de fleste dueller både i lufta og på bakken, slik at han sammen med sin makker Dennis Flinta sørget for en foreløpig rolig arbeidsdag for SIF-keeper Rafael Romo. I en omgang der det var langt mellom sjansene, var vertene i hvert fall det beste laget, og etter en halvtime fikk de uttelling. Jeppe Okkels var mannen bak da han vendte om og kom seg gjennom Esbjerg-forsvaret, og alene med keeper kunne han servere Ronnie Schwartz som enkelt satt inn 1-0. Ingen overraskelse at Schwartz nettet, for hans seriemål nummer 11 på 17 kamper er imponerende for en tabelljumbo (og det var nok derfor det også gikk rykter om hans exit, som i ettertid viste seg å stemme da han på nyåret signerte for topplaget FC Midtjylland.
Det var som jeg var inne på ingen stor omgang for Esbjerg, som aldri truet SIF-målet før hvilen. I stedet holdt de på å score selvmål like før pause. Jeppe Brinch hadde heller ikke vært helt heldig ved scoringen, og nå holdt han på å gjøre det helt store da han holdt på å sette ballen i mål bak egen keeper. Han kunne takke sin målmann og navnebror Jeppe Højbjerg for at det fortsatt kun sto 1-0 da dommeren blåste for halv tid og spillerne gikk i garderoben. Pausen ble for min del benyttet først og fremst til å dobbeltsjekke reiseruta etter kamp, siden jeg skulle rett tilbake til Aarhus for å fullføre min ‘dagens dobbel’. Jeg klarte dessuten å motsto fristelsen av en ny pølse fra grillen, men hentet meg i stedet påfyll av øl.
Vertene startet andre omgang med en god mulighet der Emil Madsen tvang frem en god redning fra Esbjerg-keeperen, og like etter ble Scwartz spilt alene gjennom men avblåst for offside til visse protester. Heldigvis ingen VAR her, selv om SIF nok skulle ønsket det akkurat der og da. I stedet kom Esbjerg stadig mer med i kampen, der de flyttet opp laget i jakt på utligning. Mohammed Dauda klaget på seg et gult kort da han tilsynelatende gikk nokså enkelt i bakken og mente seg snytt for straffe etter en duell med Simon Jakobsen. Samme Dauda hadde like etter en skummel avslutning som ble klarert til hjørnespark, men Esbjerg nærmet seg, og etter halvspilt omgang skulle utligningen komme. Et innlegg gikk gjennom hele feltet, og på bakre stolpe kunne Joni Kauko styre inn 1-1. Kun tre minutter senere var kampen snudd da nevnte Dauda omsatte et innlegg i scoring og besørget 1-2.
Nå var Silkeborg på hæla, og trener Nielsen måtte ta grep. En av innbytterne han sendte innpå var Shkordan Maholli, og han hadde en stor mulighet da han på en corner headet i tverrliggeren, men nærmere kom ikke SIF. Dermed endte det 1-2 foran 2 876 tilskuere, og luken mellom de to økte. Nå så det ikke helt bra ut for Silkeborg IF. Selv måtte jeg bare spasere tilbake til bussholdeplassen der en lokalbuss snart plukket meg opp og skysset meg tilbake til stasjonen. Ingen tog ville få meg tilbake til Aarhus tidsnok til avspark der, men min slagplan var å reise tilbake med buss. Bussen mot Aarhus kom da også i henhold til ruteplanen, og jeg steg på uvitende om at turen tilbake til Aarhus ikke akkurat skulle gå på skinner. Men mer om det et annet sted..
Danish ground # 8:
Silkeborg IF v Esbjerg fB 1-2 (1-0)
Superligaen
Jysk Park, 24 November 2019
1-0 Ronnie Schwartz (30)
1-1 Joni Kauko (67)
1-2 Mohammed Dauda (70)
Att: 2 876
Admission: 100 DKK
Programme: Included
Next game: 24.11.2019: AGF Aarhus v Brøndby IF
Previous game: 23.11.2019: FC Roskilde v Vejle BK
This trip on a map