Fredag 09.09.2022: Excursionistas v Argentino de Mérlo
Jeg våknet for første gang opp på Hotel De Las Luces i Buenos Aires, som skulle være min base i drøyt tre uker, og gikk ned for å få meg litt frokost. Etter å satt til livs både et par medialunas, litt frukt og en brødskive eller to, returnerte jeg til rom 201 for å gå gjennom planen for dagen. Da jeg snart var på farten, gikk jeg den korte veien til Subte-stasjonen Catedral og tok metroens linje D noen få stopp til Tribunales, der jeg fikk tatt en kikk på Teatro Colón. Rett i nærheten går forresten også hovedfartsåren Avenida 9 de Julio forbi Plaza República og den kjente Obelisco; den 67,5 meter høye hvite obelisken som står her som et landemerke for byen. Her slo jeg meg ned en liten stund og nøt den argentinske våren, men det var etter hvert på tide å rette oppmerksomheten mot dagens fotball.
Jeg skulle finne ut at det i argentinsk fotball ikke alltid er så enkelt som man kanskje skulle tro, og denne dagen skulle vise seg et godt eksempel på dette. Det skulle i det minste bli en dag der jeg lærte et og annet; ikke minst om at det her i Argentina gjelder å følge med på den informasjonen som måtte komme. Barracas Central er klubben til den mektige argentinske fotballpresidenten Claudio Tapia, og de spiller av en eller annen grunn mange av sine hjemmekamper kl. 15.30 uavhengig av ukedag (muligens har det, slik tilfellet også er med San Lorenzo, noe å gjøre med at anlegget ligger i et strøk som ikke akkurat er blant byens beste). De skulle denne dagen ta imot Lanús, og det ble nå min neste destinasjon.
Fra Subte-stasjonen Lavalle tok jeg meg til Constitución, der jeg fant riktig perrong for buss 59 og ble med den ned til området Barracas Central spiller i. Grunnet kampen var flere gater i området sperret av, så bussen endte opp med å kjøre en annen rute, men jeg kom meg av et passende sted der jeg kunne gå til kamparenaen. Det viste seg imidlertid umulig å få kjøpt billett, for karen i billettluka sa bare at det ikke var billettsalg i dag, uten at jeg fikk noen ytterligere begrunnelse. Jeg kunne sikkert ha funnet en kar som var villig til å selge meg en billett, men valgte etter hvert å i stedet dra til Victoria for å forsøke å sikre meg en billett til kveldskampen mellom Tigre og Huracán.
Da jeg gikk for å ta bussen tilbake mot sentrum, var det faktisk fra en bussholdeplass rett utenfor nettopp Huracáns flotte stadion, som jeg virkelig håpet å få besøkt i løpet av turen. Tilbake ved Constitución tok jeg metroens linje C til den nordlige endestasjonen Retiro, der det også er togterminal for togene nordover (eller rettere sagt nordvestover). Den såkalte Mitre-linjen brukte 40 minutter til Victoria, og derfra var det rundt ti minutter å gå til El Coliseo de Victoria, som er hjemmebanen til Tigre. Her var imidlertid billettlukene stengt, så jeg prøvde meg i klubbsjappa. Der var det til og med en ung frøken som snakket godt engelsk, og jeg ble forklart at billettsalget hadde stengt dagen før. Hun foreslo at jeg spurte i klubbens sekretariat, men politiet som allerede var merkbart til stede nektet meg tilgang dit.
Jeg lærte i det minste noe viktig denne dagen, og det er som sagt at man må følge med og få med seg klubbenes eventuelle informasjon om blant annet tidspunkt for billettsalg (i Barracas Central sitt tilfelle er det dog lettere sagt enn gjort, da de er svært dårlig på akkurat det, og flere argentinere jeg møtte på turen mistenkte at dette kan være noe de av en eller annen grunn faktisk gjør med overlegg). Jeg måtte foreløpig innse at dagen hadde vært en fiasko, og gikk for å ta toget tilbake mot sentrale Buenos Aires, men kom plutselig på at det denne kvelden var ytterligere et alternativ lenger ned i divisjonene. I Primera C (som er nivå 4) skulle Excursionistas være vertskap for Argentino de Mérlo, og de hadde til og med tilhold i et område jeg nå uansett ville passere på min vei tilbake med toget, så det var ikke noe særlig å lure på.
Jeg steg av igjen på stasjonen Belgrano C, og som navnet tilsier, betjener den nabolaget Belgrano i den nordvestlige delen av Buenos Aires by. I disse områdene har man noen av byens mer fasjonable nabolag, og på togturen opp dit fra Retiro ser man at sentrumsområdene viker plass til fordel for flere trivelige grønne lunger, tennisklubber etc. Belgrano er i stor grad et boligområde for den øvre middelklassen, og er oppkalt etter en politiker og militær leder ved navn Manuel Belgrano, som for øvrig er identisk med mannen som designet det argentinske flagget. Belgrano ble grunnlagt i 1855, fikk fort bystatus, og var til og med argentinsk hovedstad en kort periode i 1880 (grunnet en uoverenstemmelse rundt statusen til Buenos Aires). Få år senere ble den spist opp av Buenos Aires og ble i 1887 en bydel i storbyen.
Her i Bajo Belgrano (nedre Belgrano) hører Excursionistas hjemme. Denne klubben ble stiftet i 1910, og sikret seg i 1924 opprykk til den argentinske toppdivisjonen. Tidlig i 1930-årene var det en rivaliserende liga eller forbund som het Liga Argentina de Football, som startet opp i 1931. I 1934 slo denne seg sammen med AFA (det argentinske forbundet), og det medførte en restrukturering som sendte Excursionistas ned igjen på nivå to sammen med mange av de andre klubbene som bestemte seg for å fortsette som amatører. Siden den gang har Excursionistas forblitt i de lavere divisjoner, og må vel sies å være en klubb det sannsynligvis kun er de spesielt interesserte som har hørt om her hjemme.
Excursionistas var å finne i Primera C da de rundt årtusenskiftet hadde to strake sesonger med suksess uten at de fikk belønning for det. I 2000 vant de divisjonen, men ble trukket hele 21 poeng som straff for voldsomme opptøyer i kjølevannet av at supportere hadde invadert banen og angrepet motstanderlagets spillere under en kamp mot Club Comunicaciones, og det førte til at opprykket glapp. Da de året etter vant Clausura-utgaven, fikk de utrolig nok heller ikke rykke direkte opp, for da skulle det gjennomføres en restrukturering av ligasystemet. De fikk imidlertid muligheten via kvalifiseringskamper mot Deportivo Lafererre, men de tapte sammenlagt 3-4 over to kamper. Siste gang Excursionistas rykket opp til Primera B Metropolitana var i 2016, men det ble med én sesong før de rykket ned tilbake til Primera C.
Til tross for bomturene tidligere på dagen, hadde jeg fortsatt god tid da jeg ankom klubbes hjemmebane som kalles Coliseo de Bajo Belgrano. Der ble jeg først stående å se på veggmaleriet av Diego Maradona og René Houseman. Sistnevnte startet jo sin karriere her, med spill i ungdomslagene til Excursionistas. Her var det i motsetning til tidligere på dagen intet problem å få kjøpt en billett. Jeg valgte meg platea, altså en plass på hovedtribunen på den ene langsiden, og som ikke-medlem måtte jeg ut med 1 500 pesos for billetten som de rett og slett rev i to da jeg brukte den til å ta meg innenfor etter å ha blitt ransaket og kontrollert av politiet og vakter. Siden matutsalget snart åpnet, benyttet jeg noe av ventetiden til å også få meg litt mat i skrotten og noe å drikke, mens spillerne på sin side var i gang med oppvarmingen.
Stadionet til Excursionistas har visstnok ikke noe offisielt navn, og kalles gjerne bare Estadio de Excursionistas, eller ved kallenavnet jeg har benyttet. Likevel skal Excursionistas faktisk være den eneste klubben tilknyttet forbundet AFA som aldri har byttet hjemmebane. Deres anlegg ble bygget i 1911, og ble offisielt åpnet i 14 april 1912 . Et hundre og tre år senere – i 2015 – ble det imidlertid gjennomført en ‘oppgradering’. Tribunefasilitetene er i all hovedsak på den ene langsiden, der den åpne hovedtribunen er. På kortsiden nærmest inngangspartiet er det en åpen ståtribune, og det samme er det på motsatt kortside. På bortre langside har man på den ene banehalvdelen ytterligere en betongtribune. Dessverre har kunstgresset også funnet veien til Sør-Amerika og Argentina, og her ble det installert i forbindelse med det nevnte arbeidet i 2015. Den ble da den første kunstgressbanen godkjent av forbundet AFA. Det ble det første og heldigvis også det eneste kunstgresset jeg så kamp på i løpet av turen.
Excursionistas kjempet i toppen, og lå før kampen på en andreplass kun ett poeng bak ledende Deportivo Espanol, men det var tett på tabellen. Bortelaget Argentino de Mérlo lå foreløpig på en 10. plass. Det var lenge en førsteomgang som i stor grad utspilte seg på midtbanen, og med nokså hyppige stopp i spillet som gjorde at det ikke ble noe særlig flyt. Det meste av drama skjedde helt på tampen av – og på overtid av – første omgang, og da tok det til gjengjeld skikkelig fyr i noen minutter. Franco Benítez sendte vertene i føringen i omgangens siste ordinære minutt, men kun to minutter senere ble de redusert til ti mann da Leonel Barrios fikk se det røde kortet, og i det fjerde overtidsminuttet utlignet Jonathan Maciel til 1-1 for bortelaget fra straffemerket.
Utvisningen satt muligens et visst preg på det som skjedde i andre omgang, for selv om ikke hjemmelaget la seg med alle mann i forsvar, var de nok i hvert fall noe mer forsiktige. Det var dog noen sjanser begge veier, men det ble ikke flere mål, og dermed endte det med 1-1 og poengdeling. Det hadde vært en lærerik dag for meg i argentinsk fotball, med et par nyttige lærepenger som jeg tok med meg videre på turen. Til tross for at det var andre steder jeg opprinnelig hadde tenkt meg, hadde jeg hatt en trivelig kveld på Colieso del Bajo Belgrano da jeg etter kampslutt tuslet tilbake mot togstasjonen for å komme meg tilbake til de enda mer sentrale delene av Buenos Aires og til hotellet. Dagen etter ville jeg prøve meg på en dobbel.
PS! Det siste bildet er ikke mitt.
Argentine ground # 2:
Excursionistas v Argentino de Mérlo 1-1 (1-1)
Primera C
Coliseo del Bajo Belgrano, 9 September 2022
1-0 Franco Benítez (45)
1-1 Jonathan Maciel (pen, 45+4)
Att: ??
Admission: 1 500 ARS
Next game: 10.09.2022: Claypole v Deportivo Laferrere
Previous game: 08.09.2022: Independiente v Aldosivi
This day on a map / This whole trip on a map
