Lørdag 03.10.2020: Brattvåg v Fredrikstad
Når det såkalte ‘grunnspillet’ i årets noe spesielle 2. divisjons-sesong skulle avsluttes med bortekamp i Brattvåg for FFK, hadde jeg selvsagt i lang tid blinket meg ut denne datoen og kikket på mulighetene for en tur. Brattvåg borte var (i likhet med bortekampen mot Florø) en av borteturene der jeg allerede booket både fly og hotell da Covid-19 sørget for utsatt sesongstart og nye kampdatoer med enkel serie. Heldigvis lot det seg i det minste refundere, men det har hele sesongen irritert meg litt at jeg ikke kom meg til Florø. Brattvåg-kampen skulle nå ikke gå uten meg, og jeg kikket på fly og overnattinger med den nye kampdatoen i tankene. Et par uker i forkant var jeg klar for å bestille, men min groundhopper-kompis Stig-André Lippert hadde nå uttrykt ønske om å slenge seg på, og ville i så fall kjøre opp.
Selv om det også er overnattingsmuligheter i Brattvåg, er det vel ikke helt unaturlig å ha base i Ålesund om man skal dit opp, men det byr på visse utfordringer om man ikke kjører selv. Bussrutene mellom Ålesund og Brattvåg på lørdag og søndag er ikke akkurat imponerende. Avhengig av om det var lørdagskamp eller søndagskamp, ville man enten ikke komme seg til Brattvåg tidsnok, eller man ville ikke komme seg tilbake etter kamp. Jeg hadde vurdert å be en venninne fra Ålesund om å være ‘taxi’, men når Lippert nå bestemte seg for å slå følge og heller kjøre opp, kunne jeg heller spleise på hans utgifter og sitte på med ham. Sikkert greit å ha litt selskap også på den lange kjøreturen over til Sunnmøre og tilbake.
Planen var lagt, og dermed droppet jeg bookingen av fly, men fikk omsider i stedet booket hotell i ålebyen. Vi ville kjøre opp fredag morgen, ligger over én natt i Ålesund, kjøre til Brattvåg og se kampen, og deretter kjøre rett hjem etter kampslutt. Som avtalt kom jeg meg med toget til Moss, der vi møttes på stasjonen rundt kvart på ni. Etter at jeg hadde fått i meg en frokost i form av en toast fra kiosken der, kunne vi lystige til sinns sette kursen mot Ålesund, vel vitende om at vi hadde mange timer i bil foran oss. Første stopp ble Espa, og jeg tror kanskje jeg må ha vært den eneste personen i Norge som ikke hadde hørt om Espa-bollene, men nå fikk jeg prøvd de. Ved Lillehammer unnet vi oss nok en rast, og valgte å benytte anledningen til å kikke raskt på fotballbanen der og deler av det olympiske anlegget.
Etter en ny rast i Dombås kunne vi ta av E6, og tenkte at nå er mye gjort. Men E136 derfra til Ålesund er en meget drøy affære. Spesielt gjennom trøtte steder som Lesja, men når man passerer Bjorli og kommer inn i Møre og Romsdal på god vei mot Åndalsnes blir det i hvert fall snart storslagen natur å se på. Det er vel ikke helt uten grunn at Tom Cruise har valgt å filme her, og vi fikk snart merke at han han filmet inn sin neste film her for tiden. For det første må han ha leid inn alt som er å oppdrive av biler fra Hertz, som vi sikkert må ha sett 50-60 av på veien. I det naturskjønne området ved Marstein ble vi plutselig stoppet og fikk beskjed om å vente på følgebil. Vi kunne først ikke skjønne hvorfor det var kolonnekjøring her, men skjønte snart at det var grunnet Tom Cruise & Co. Flere politibiler var til og med involvert i operasjonen. Det har de ressurser til, det uniformerte syndikatet…
Det gikk et lite kvarter mens vi ventet på følgebilen, men vi kom oss snart videre, og unnet oss etter hvert et stopp i Åndalsnes, der vi tok en kikk på Øran Stadion før vi fortsatte videre. Rundt tre timer etter at vi hadde tatt av fra E6, og bortimot ni timer etter at jeg ble plukket opp i Moss, kunne vi omsider parkere utenfor Hotel Atlantica som skulle være vår base for natten. Vi fikk raskt sjekket inn på hvert vårt rom, men ivrig etter å igjen kunne ta en tur ut i det som kanskje er Norges flotteste by, nøyde jeg meg med å slenge fra meg bagasjen før jeg strøk på dør. Molo Brew var første stopp, og jeg hadde rukket å få påfyll i glasset før mitt reisefølge kom for å holde meg med selskap. Etter et par glass der, bevilget vi oss en sen middag ved Brokiosken. Deilig biffsnadder gikk ned på høykant før jeg måtte fungere som guide i det vakre området ved Brosundet og deretter lede oss til Smutthullet Pub.
Mitt reisefølge stakk snart av gårde for å tilbringe kvelden med en utflyttet kompis, men på ‘Smutten’ var det selvsagt liv på en lørdagskveld, og jeg fikk etter hvert selskap ved mitt bord idet jeg begynte å vurdere en retur til hotellet. Dermed ble det en noe senere kveld enn det en stund tydet på å kunne bli, men jeg var likevel under dyna i hotellsenga i god tid før midnatt. Jeg hadde til og med senga for meg selv, for den lokale frøkna fra Smutten som så freidig hadde invitert seg selv til mitt hotellrom ble værende igjen og hadde tenkt seg videre til et nachspiel. Kanskje like greit, så det var nokså frisk og uthvilt at jeg lørdag morgen gikk ned til frokost med Mr. Lippert. Matlysten var ikke helt på topp, men vi fikk begge trykket ned et par blingser for å holde kroppen i gang noen timer.
Sola skinte, og det var en strålende lørdag morgen i Ålesund. Noen vil kanskje mene at man ikke kan skryte på seg et fullverdig besøk til den flotte byen om man ikke har klatret opp trappene til byfjellet Aksla. Til tross for flere besøk i Ålesund, hadde Stig-André fortsatt ikke gjort dette, så det skulle vi nå endre på. Derfor gikk vi til Byparken og tok fatt på de 418 trappetrinnene derfra og opp. Med litt pusting og pesing og et par korte stopp underveis, kom jeg meg opp også denne gang. I likhet med forrige gang jeg var der oppe, var det ingen servering åpen, og det er må man ha lov til å si er nokså svakt. Vel nede igjen, etter å ha beundret den fantastiske utsikten, gikk vi for å hente sakene våre og sjekke ut.
Nå skulle turen gå mot Brattvåg, men først måtte vi svippe oppom for å se hva som var igjen av AaFK sin gamle stadion; den sagnomsuste Kråmyra. Der var det imidlertid skuffende lite som minnet om at det gamle anlegget, og boligblokker står nå der Drillo en gang i tiden oppfant det som senere ble kalt «Flo-pasningen» og AaFK spilte kamper foran skuelystne som delvis klamret seg til trær og buskas i skrenten på bortre langside. Skuffet satt vi kursen mot Brattvåg, og etter å snirklet oss rundt Ellingsøyfjorden og Tennfjorden og deretter satt kursen nordover, kom vi oss omsider frem til vår destinasjon i god tid før kamp. Nå var det bare å få parkert og tatt en liten kikk på hva Brattvåg hadde å by på en lørdags formiddag.
Brattvåg er et tettsted som ligger rett i overkant av 20 kilometer nord-nordvest for Ålesund når man måler i luftlinje, men takket være geografien og fjordene man må kjøre rundt, er det godt over dobbelt så langt å kjøre, og vi brukte vel bortimot tre kvarter på den turen. Her bodde det visst faktisk ikke folk før Brattvåg i 1911 ble anlagt med det formål å bygge opp et industristed. Her er det skipsverft som gjelder, og i tillegg huser stedet også en av verdens største produsenter av vinsjer og styremaskiner. Brattvåg har rett i underkant av 2 500 innbyggere, og var tidligere kommunesenter i Haram kommune, inntil den fra 1. januar 2020 var en av kommunene som ble spist opp og inngikk i den nye enorme Ålesund kommune.
Selv om deler av sentrum nå bar preg av veiarbeid, fikk vi etter hvert parkert, og tuslet rundt noen minutter for å orientere oss før vi valgte oss et passende sted for en lunsj. Valget falt på Brattvåg Restaurant, der en gruppe FFK-fans allerede var gode i farta, men innehaveren meddelte at han var fullbooket. I det fine været var det uansett helt greit å ta med oss maten ut i sola, og en ny porsjon biffsnadder ble derfor satt til livs på en benk over veien. Utenfor Brattvåg Fjordhotell så vi det jeg mente å gjenkjenne som FFK-bussen som så ut til å være klar til å frakte spillerne til dagens kamparena, og det var også dit vi satt kursen – til anlegget i Synnalandsdalen, der vi parkerte på parkeringsplassen bak det ene målet og registrerte at det ikke ville vært noe som helst problem å se kampen uten billett.
Billetter hadde vi dog, for vi hadde begge vippset klubben for billett nokså tidlig. Vi måtte likevel vente på en endelig bekreftelse, for den godeste Lippert hadde blitt kontaktet av en kar i Brattvåg-styret som fortalte at det var fullt men at vi sto på venteliste. Først to dager før avreise fikk vi det gledelige budskapet om at vi hadde fått innpass og således stå på lista. Dermed var det bare å oppgi navnene våre til et smilende kvinnemenneske vi hadde truffet på i sentrum tidligere men som nå var vakt ved det ene inngangspartiet. Kampprogram var også tilgjengelig, men det krevdes oppsøkende arbeid for å få tak i det ved inngangspartiet på motsatt side. I visse andre land ville jeg kanskje nølt med å kalle det program, men her i Norge er man så dårlig vant med slikt at en A4-side brettet i to for å lage et 4-siders hefte nok kan leve opp til et slikt navn. De hadde i hvert fall fått med både tabellen, lagoppstillingene, rundens kamper i avdelingen, og en aldri så liten forklaring rundt ‘sluttspillet’ og hvordan det ville fungere.
Det er på det rene at Brattvåg IL ble stiftet 7. oktober 1940. Kanskje et noe merkelig tidspunkt med tanke på at det var under krigen, men det virker uansett ikke som om man spilte noen kamper før noen år senere. Det fortelles at de i 1946 ble nektet innpass i kretsen fordi banen ikke oppfylte minimumsmålene, og man satt derfor i gang med arbeid på banen. Det ble gjort ved hjelp av pliktarbeid og dugnad, og i 1950 fikk klubben for endelig være med å spille seriekamper. Det skjedde neppe på dagens bane, men sannsynligvis på den store gressbanen bak dagens tribune. Som vanlig er det ikke altfor lett å finne god informasjon, men da Brattvåg i 2015 vant sin 3. divisjons-avdeling og rykket opp i 2. divisjon, er det kanskje nærliggende å tro at det var første gang? Det endte med direkte nedrykk, men de rykket umiddelbart opp igjen i 2017 og har nå tilsynelatende etablert seg i 2. divisjon.
2018-sesongen og innsatsen i det årets norske cup må vel også nevnes med et par ord. Det var da Brattvåg slo ut selveste Molde med 1-0 etter ekstraomganger i 2. runde. Der ventet en annen storhet i form av Rosenborg. Foran 2 083 tilskuere på Brattvåg Stadion gjorde hjemmelaget seg overhodet ikke bort, men måtte se seg slått knepent 0-1. Så mange ville det naturlig nok ikke være når vi nå skulle se Brattvåg v FFK, men i finværet ønsket speaker velkommen til Brattvåg Stadion i det han lettere humoristisk kalte «typisk sunnmørsvær». Brattvåg Stadion ligger flott til med dramatiske fjell som bakteppe, men er nokså enkel å beskrive. Det skulle nesten være unødvendig å nevne at det ellers dessverre dreier seg om en kunstgressbane, og den er lett å beskrive. Det eneste av tilskuerfasiliteter er hovedtribunen på bortre langside. Bak den ligger som nevnt det vi antar er den gamle gressbanen, og bak det ene målet – der vi parkerte – har man for øvrig også bygget en innendørshall hvis bruksområde jeg ikke skal forsøke å gjette meg frem til.
FFK sto altså med full pott etter tolv runder, og var ute etter å ta ytterligere et steg mot avdelingstittelen og opprykk, men Brattvåg var ubeseiret på eget gress på over et år, og var også allerede klare for ‘sluttspillet’. Fra sin sjetteplass hadde de hele 17 poeng opp til FFK, og hadde mer enn nok med å innhente lagene foran seg. Med seks poeng opp til Kvik Halden på andreplassen som gir kvalik var de nok fullstendig avhengige av seier mot FFK – spesielt siden det også var en rekke lag mellom de og kvalik-plassen. Det var tilsynelatende også flere av de fremmøtte som ikke hadde fått billett, får noen mindre grupper hadde tatt oppstilling på parkeringsplassen bak mål og på veien utenfor den ene langsiden. På den andre siden av denne veien er det et stort fjell, og langt der oppe i det en av FFK-erne omtalte som «muligens Norges største gratishaug» hadde noen parkert bilen for å se kampen med virkelig panoramautsikt – og sannsynligvis med kikkert.
I flotte omgivelser og deilig vær så vi lagene innta banen. Vertene fikk den første store sjansen da Torbjørn Grytten etter ti minutter ble spilt gjennom og traff innsiden av stolpen. Få minutter senere fikk FFK en corner. Jeg har tidligere nevnt hvordan hjørnesparkene som i fjor virket å stort sett ende rett i førsteforsvarer er så mye bedre i år, og nok en gang viste Thomas Drage det da han fant pannebrasken til kaptein Henrik Kjelsrud Johansen som steg til værs og stanget inn 0-1. Hjemmelagets Sondre Beite var meget god og skapte en god del hodebry for gjestene. Han kunne fort utlignet før pause, men klarte ikke å overliste FFK-keeper Håvar Jenssen. På motsatt side hindret Brattvåg-keeper Aleksandar Stankovic FFK i å øke ledelsen både en og to ganger før hvilen, og dermed sto det 0-1 halvveis.
Selv «Kaffemannen» Stig-André Lippert hadde neppe rukket å svelge unna pausekaffen da Brattvåg et par minutter ut i andre omgang utlignet. Ola Ormset Husby vartet opp med en perle da han limte ballen helt oppe i krysset fra rundt 20 meter. Dermed 1-1, og FFK måtte igjen jakte ledermål. Det var en artig kamp som bølget frem og tilbake, og begge lagene hadde sine muligheter. FFK hadde riktignok de fleste, men jeg stusset eksempelvis fortsatt på hvorfor Anas Farah Ali tilsynelatende har klippekort da han ble spilt alene gjennom med keeper men fortsatt ikke klarte å overliste Stankovic. Det gikk mot poengdeling da dommeren plutselig pekte på straffemerke. Fra vår posisjon ved siden av tribunen på motsatt halvdel av banen klarte jeg ikke helt å se hva som skjedde annet enn at Kjelsrud går over ende. Muligens noe billig, mente mitt reisefølge som i sin relativt unge alder kanskje har noe bedre syn. Den ene gangen jeg så TV-bildene i ettertid ble jeg vel ikke særlig mye klokere, men jeg registrerer at FFK selv mener kapteinen deres ble hockey-taklet. Uansett satt Maikel Nieves inn vinnermålet fra straffemerket i det 88. minutt.
Norwegian ground # 134:
Brattvåg v Fredrikstad 1-2 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Brattvåg Stadion, 3 October 2020
0-1 Henrik Kjelsrud Johansen (15)
1-1 Ola Ormset Husby (48)
1-2 Maikel Nieves (pen, 88)
Att: The maximum 200 allowed
Admission: 150 NOK
Programme: Free (4- page leaflet)
Next game: 05.10.2020: Kråkerøy G19 v Drøbak/Frogn G19
Previous game: 27.09.2020: Fredrikstad v Tromsdalen
