Lørdag 10.09.2022: Banfield v Colón de Santa Fe
Denne lørdagen var min tredje dag med base i Buenos Aires, og jeg hadde bestemt meg for å prøve meg på turens første dobbel. Jeg hadde derfor allerede sett én kamp denne dagen da jeg forlot Estadio Rodolfo Vicente Capocosa etter å ha sett bortelaget Deportivo Laferrere slå vertene Claypole. Jeg takket for meg, ønsket Claypole-folket jeg hadde hatt kontakt med lykke til, og spaserte tilbake mot Claypole stasjon for å komme meg videre til dagens andre kamp. Den skulle finne sted i Banfield, og dit var det en kort og enkel togtur, siden jeg tross alt hadde passert Banfield stasjon på veien ned til Claypole og nå kunne ble med toget fem stopp på ferden tilbake mot sentrale Buenos Aires.
Banfield ligger snaut halvannen mil sør for sentrum av Buenos Aires, i et av storbyens distrikt (partido) ved navn Lomas de Zamora. I likhet med Claypole vokste Banfield frem rundt jernbanestasjonen med samme navn. Den hadde på sin side blitt oppkalt etter jernbaneingeniøren Edward Banfield, som kjørte det første lokomotivet gjennom Buenos Aires. Banfield er den mest folkerike byen i Lomas de Zamora partido, og ved folketellingen i 2001 hadde Banfield omtrent 224 000 innbyggere. Den er nå altså for lengst spist opp av storbyen Buenos Aires. Under tiden med militærdiktatur hadde juntaen for øvrig et hemmelig interneringssenter her i Banfield. På den tiden kunne det være et skummelt varsel når man så en argentinsk Ford Falcon, som gjerne ble brukt av juntaens hemmelige politi, og jeg passerte faktisk en slik like ved stasjonen, men unngikk heldigvis å bli ‘forsvunnet’, slik mange ble på den tiden.
Etter å ha fått noen nyttige lærepenger dagen før, hadde jeg forhåpentligvis fått en noe bedre forståelse av hvordan ting fungerer (og eventuelt ikke fungerer) i argentinsk fotball, og hadde derfor gått grundig til verks for å på forhånd sjekke eventuell informasjonen på klubbens hjemmeside og sosiale medier. I Banfield sitt tilfelle var det åpenbart ikke noe problem med billettsalg, som det ble varslet om at ville være åpent helt frem til kampstart, og etter rundt et kvarters gange så jeg Estadio Florencio Sola ruve foran meg. Med rett i underkant av to timer til avspark oppsøkte jeg billettlukene og fikk betalt 2 900 pesos for en platea-billett (på hovedtribunen på den ene langsiden). Her fikk jeg faktisk ikke bare én billett, men hele tre. Jeg resonnerte meg etter hvert frem til at der man får to billetter, er det én for generell inngang og én for adgang til platea-seksjonene, men hva den tredje her var til vet jeg ikke. De ble uansett også her revet i to av vakta som slapp meg innenfor.
I Banfield var det i siste halvdel av 1880-årene mange britiske familier som slo seg ned i det som da var en liten landsby, og stedet fikk en distinkt britisk profil. Ikke overraskende var det også noen av disse britene som i 1896 var drivkraften bak stiftelsen av klubben. Club Atlético Banfield driver i likhet med mange argentinske klubber også med en rekke andre idretter, men er naturligvis mest kjent for fotball. De første årene var det imidlertid cricket som var idretten de først og fremst satset på, men det endret seg da fotball-entusiasten Alfredo Goode ble valgt til klubbpresident i 1899. Det året vant Banfield andredivisjon med et lag som bortsett fra kapteinen besto av utelukkende britiskfødte spillere, og de er den eneste klubben fortsatt tilknyttet forbundet AFA som vant en tittel på 1800-tallet.
Det var fortsatt ikke noe opprykk den gang, men klubben forsvarte tittelen i andredivisjon året etter, da de gikk ubeseiret gjennom sesongen. I 1920 spilte dog Banfield i øverste divisjon da de ble den siste vinneren av Copa de Honor Municipalidad de Buenos Aires. I første halvdel av 1930-årene opplevde man igjen en splittelse innen argentinsk fotball, der den nye og profesjonelle Liga Argentina de Football ble stiftet i 1931, ledet av de store klubbene. AFA opererte fortsatt med amatørstatus (selv om det ble betalt ut penger i skjul), og selv om Banfield ble invitert til å bli med i LFA, valgte ledelsen å bli værende i AFA. Det førte til en spillerflukt der deres spillere ble lokket til LFA. I 1935 hadde for øvrig LFA og AFA slått seg sammen, og etter noen tunge år, rykket Banfield opp igjen i toppdivisjonen i 1938 etter en kvalifiseringsturnering, til tross for at det ble avdekket at de hadde bestukket spillere på minst ett av motstanderlagene.
Bestikkelser ble for øvrig også avdekket i 1941-sesongen, da de fikk fikk 16 minuspoeng i straff for dette. Banfield har etter hvert spilt 73 sesonger på øverste nivå, men har også vært flere ganger nede på nivå to, og har 10 divisjonstitler derfra. Ligatittelen på øverste nivå lot imidlertid vente på seg, men i 2009 skulle de endelig sikre seg den da de vant det årets Apertura og ble argentinsk seriemester for første og hittil eneste gang. I 2012 rykket de ned igjen, men returnerte i 2014, og har holdt seg i Primera Division siden. I 2018 ble Banfield for øvrig den første klubben i den argentinske toppdivisjonen til å velge en kvinne som klubbpresident. Ellers hadde det nok vært artig om dagens motstander var den lokale rivalen Lanús, som de møter i det såkalte Clásico del Sur, men dagens bortelag var i stedet Colón de Santa Fe, som hadde hatt en betydelig lenger reise ned fra Santa Fe.
Estadio Florencio Sola hadde som nevnt plutselig ruvet foran meg som en betong-koloss der jeg hadde kommet gående i en av de brosteinsbelagte gatene gjennom boligområdet. Den har vært klubbens hjemmebane siden 1940, etter at man tidligere hadde spilt på et stadion på den andre siden av jernbanelinjen. Ved åpningen i 1940 ble dette ansett for å være et av landets mest moderne anlegg, og kun det fjerde i Argentina bygget utelukkende av betong. Dagens navn fikk det senere, etter en tidligere klubbpresident. I 2006 ble det også utført en viss oppgradering her, men tilsynelatende uten at det gikk voldsomt ut over stadionets karakter, for det er ikke noe sterilisert anlegg jeg nå befant meg på. Ikke minst på utsiden ser man at dette ser ut som det det faktisk er; et skikkelig fotballstadion, og ikke som et kjøpesenter, kontorbygg eller den slags.
Jeg hadde billett på ‘Platea Alta Sur’, som vil si den øvre seksjonen på den sørlige langsiden, som må kunne kalles hovedtribunen. Her er det som man skjønner to nivåer med sittetribune, og det øvre nivået er det største av de to. Dette er også den eneste tribunen der man har tak over hodet; i hvert fall om man har plass et stykke opp på tribunen. På motsatt langside er det en åpen sittetribune. På den ene kortsiden har man to etasjer der den øvre delen er sittetribune mens den større nedre delen er en ståtribune med bølgebrytere. På motsatt kortside er det ett stort nivå med ståtribune. Hjørnene er til dels fylt inn med ståtribuner, og i typisk argentinsk stil har man også på dette anlegget svingt malerkosten flittig med samtlige seksjoner malt i klubbens grønne og hvite farger.
Det var Banfield som startet best og bygget opp flere lovende angrep, men det sviktet da de nærmet seg målet til gjestene fra nord, med et godt langskudd som den foreløpige beste sjansen. De ble straffet etter et kvarter, da Colón de Santa Fe kontret inn 0-1 med Facundo Hernán Farías som målscorer. Pasningsspillet satt ikke hos Banfield, og mishagsytringene begynte allerede å spre seg på tribunen da vi nærmet oss halvtimen. Hjemmelaget fikk imidlertid snart to gode sjanser på kort tid, da gjestene først klarerte nesten helt inne på streken, før ballen sekunder senere så ut til å smelle i stolpen etter et godt skudd. Med fem minutter til pause var det gjestenes tur til å få en avslutning klarert omtrent helt inne på streken. Det sto 0-1 halvveis, og på sin vei inn i garderoben hørte nok hjemmelaget godt at supporterne ikke var helt tilfreds.
Banfield fikk utligningen i andre omgangs andre minutt, men det var nok også en liten dose flaks involvert da et skudd endret retning i en Colón-spiller og falt perfekt for Aaron Quiroz som kunne pirke inn 1-1. Få minutter senere hadde gjestenes spiss Ramón Ábila en heading like utenfor, men det var etter dette Banfield som styrte showet. De hadde flere avslutninger som enten ble reddet av Colón-keeperen eller gikk like utenfor. I det 80. minutt løsnet det, og et flott innlegg ble fulgt opp med en stupheading fra Cristian Bernardi. Colón-keeper Ignacio Chicco reddet dog mesterlig, men returen ble headet inn av Juan Cruz. 2-1, og på overtid hadde Banfield en stor sjanse til å sette spikeren i kista, men det ble ikke flere mål. Colón-spiss Ramón Ábila rakk imidlertid å bli utvist før dommeren blåste av med 2-1 som sluttresultat og hjemmeseier som fasit.
Dette hadde vært en lang dag i fotballens tegn, med både en stadionomvisning og deretter to kamper i de sørlige deler av storbyen Buenos Aires. Denne dagen hadde ting også gått på skinner, slik at jeg hadde fått med meg alt det jeg hadde planlagt. Buenos Aires er en fantastisk fotball-by, og nå så jeg frem mot mye mer av det samme de kommende par ukene mens jeg spaserte tilbake til Banfield togstasjon. Derfra kom jeg meg med toget tilbake til Plaza Constitución, hvor jeg byttet til Subte (metroen) tilbake til Bolívar via et bytte ved Independencia. Tilbake på Hotel De Las Luces var det bare å hoppe i loppekassa og lade opp til mer fotball dagen etter, og søndagen skulle by på et virkelig gigant-oppgjør, men jeg hadde ikke bestemt meg 100% ennå da jeg sovnet.
Argentine ground # 4:
Banfield v Colón de Santa Fe 2-1 (0-1)
Primera Division
Estadio Florencio Sola, 10 September 2022
0-1 Facundo Hernán Farías (16)
1-1 Aaron Quiroz (47)
2-1 Juan Cruz (80)
Att: ??
Admission: 2 900 ARS
Next game: 11.09.2022: Arsenal de Sarandí v Vélez Sarsfield
Previous game: 10.09.2022: Claypole v Deportivo Laferrere
This day on a map / This whole trip on a map
