Auchinleck Talbot v Irvine Meadow XI 17.04.2019

 

Onsdag 17.04.2019: Auchinleck Talbot v Irvine Meadow XI

Jeg hadde vært på rundreise i snart tre uker, men hadde fortsatt en uke igjen av turen min da jeg våknet i Falkirk denne onsdagen. Det var på tide å komme seg videre, men denne gang skulle jeg forflytte med innad i Skottland. Som seg hør og bør måtte jeg selvsagt starte dagen med en full scottish breakfast som selvsagt inkluderte haggis, og måltidet ble inntatt på Wetherspoons-puben The Carron Works før jeg gikk for å forlate byen med 10.08-toget fra Falkirk Grahamston til Glasgow Queen Street. Vel fremme i Glasgow var de bare å traske derfra ned til Glasgow Central, der jeg kom meg med 11.13-toget som ankom Kilmarnock i rute allerede klokka 11.50. Jeg var ikke her for å se Kilmarnock i den skotske toppdivisjonen, men av praktisk grunner var byen valgt som base.

Grunnen til det var ikke bare at jeg slapp unna med å betale £30 for overnatting, men også det faktum at The Portmann Hotel opererte med innsjekking allerede fra klokka elleve. Samtidig var det kun en 17 minutters togtur ned til Auchinleck, der jeg denne kvelden skulle se kamp. Med såpass tidlig innsjekking var det bare å orientere seg frem til The Portmann Hotel, der jeg ble sluppet inn på det som virket som en muligens noe halv-shabby pub med rom i overetasjen. Et par stamkunder var allerede på plass og tyllet i seg brygg fra tappekranene, så etter å ha slengt fra meg bagasjen på rommet kunne jeg ikke være dårligere enn at jeg tok en halv pint. Det var bare å i all hovedsak holde seg til den størrelsen, for jeg la snart ut på det som skulle bli en voldsom pub-til-pub-runde i Kilmarnock.

Første stopp ble Brass & Granite, og deretter gikk ferden videre til naboen Mack’s Bar. Etter et glass ved The First Edition var det på tide med litt mat, og cider ble midlertidig byttet ut med j2o mens jeg satt til livs en haggis-pizza på Wetherspoons-puben The Wheatsheaf Inn. Etter å ha testet The Loundon Tavern var turen kommet til puben med det snodige navnet Fanny by Gaslight, og deretter ble både The Tartan Sheep, The Clansman og The Goldberry besøkt før det var på tide å komme seg med 16.52-toget. Selv om togene ikke bruker lang tid herfra til Auchinleck, er de ikke alltid like hyppige, for jeg måtte enten ha 13.50- eller 16.52-toget uten at det var noen avgang imellom. Dermed ble det med sistnevnte.

Auchinleck er en landsby som ligger sentralt geografisk plassert i ‘grevskapet’ East Ayrshire. Vi befinner oss her rundt to mil sørøst for Kilmarnock og et par-tre kilometer nordvest for Cumnock. Landsbyen har en fortid som er sterkt knyttet opp mot gruvedrift, og innbyggertallet firedoblet seg fra 1831 til 1881, da godt over 6 500 holdt til her med mange som arbeidet i kullgruvene. Kullkraftverket Barony Power Station ble bygget i 1957, og med tunge investeringer så fremtiden lys ut. Så kom den drastiske nedgangen i kullindustrien, gruvene stengte, kraftverket fulgte etter, og arbeidsledigheten var høy. I dag bor det drøyt 3 500 i Auchinleck, og ting ser litt bedre ut igjen. Selv den britiske kronprinsen må like seg her, for han har kjøpt og restaurert herskapshuset Dumfries House ikke langt fra Auchinleck.

Jeg ankom selv Auchinleck snaut ti minutter etter at klokka hadde slått fem, og med avspark klokka 18.30 var det bare å komme seg mot den første av to puber jeg hadde planer om å teste. Da jeg gikk fra Market Inn, registrerte jeg raskt at jeg hadde oversett Railway Hotel, så jeg måtte naturligvis også en svipptur innom der. Det ble likevel tid til en rask visitt ved The Boswell Arms på min vei til Beechwood Park, der jeg med rundt en halvtime til avspark betalte meg inn med £6. Med beskjed om at de ikke trykker program i forbindelse med midtuke-kamper, satt jeg deretter kursen rett mot klubbhuset og dets bar, før jeg noe senere gikk bortom brakka som huser klubbsjappa for å skaffe meg en pin og bla i pappeskene med gamle kampprogrammer som dog var priset noe stivt (for en bunke på 10-12 programmer måtte jeg ut med £7-8).

Auchinleck Talbot er en av de virkelige storhetene i den skotske Junior-fotballen, og de siste tiårene må de kunne sies å ha vært storheten fremfor noen. De ble stiftet i 1909, og i 1920 vant de sin første vesentlige tittel ved å ta sin første av 15 titler i Ayrshire Cup, men det er som jeg var inne på i senere år at de virkelig har hanket inn titler i fleng. I 1947/48 vant de sin første av tolv titler i West og Scotland Cup, og i 1949 vant de for første gang den virkelige store tittelen for Junior-klubber; nemlig Scottish Junior Cup. 68 837 tilskuere så The Bot beseire Petershill 3-2 i finalen på Hampden – det tredje største tilskuertallet for en Scottish Junior Cup-finale. Det skulle bli mange flere slike triumfer å feire.

Først kom imidlertid en nedgangstid, men fra 1977 startet en periode med veldig suksess. I denne perioden vant de West of Scotland Cup ni ganger på elleve år(!) og vant samtidig Ayrshire League elleve ganger i perioden 1977-1997. Med Scottish Junior Cup-triumfer i 1986, 1987 og 1988 ble de første klubb til å vinne denne gjeve tittelen tre år på rad, og med nye titler i 1991 og 1992 vant de turneringen fire ganger på seks år. De vant igjen Scottish Junior Cup i 2006, 2009, 2011, 2013 og 2018, og hadde på tidspunktet for mitt besøk slike 12 titler; noe som er over dobbelt så mange som noen annen klubb. Det skal nevnes at de på dette tidspunktet også (naturligvis) var klar for ny finale (som de vant og tok sin tittel nummer 13).

Hva gjelder ligaspill er det jo nokså komplisert å forklare den skotske Junior-fotballen for de uinnvidde, spesielt siden det også har skjedd store omstruktureringer. Siden 2002 har klubbene vært organisert i tre forskjellige regioner med hver sin pyramide/liga. Auchinleck Talbot hører hjemme i SJFA West Region, og hadde siden den gang vunnet deres toppdivisjon fem ganger (2006, 2013, 2014, 2015, 2016). Det er vel heller ingen overraskelse at de nå jaktet en ny tittel også der. Om det skulle være noen tvil, får jeg gjenta meg selv og understreke at det var en virkelig storhet jeg nå skulle se. Og derfor hadde det heller aldri vært noe tvil om hvor jeg ville befinne meg denne kvelden; i hvert fall ikke etter at denne kampen mot Irvine Meadow XI ble omberammet til denne onsdagen.

Beechwood Park har vært hjemmebane for Talbot siden starten i 1906, og klubbnavnet er for øvrig til ære for Baron Talbot de Malahide som forærte de tomten. Da klubben startet forsvaret av sin Scottish Junior Cup-tittel i 1949, var det over 10 000 innenfor portene, og man hadde fylt på med tusenvis av tonn med gruveslagg for å anlegge hauger med provisoriske tribuner (disse ble liggende i flere år etter). Artig nok var det den gang Irvine Meadow som var motstander (og slo ut den daværende regjerende mester), og det var samme motstander som nå kom på besøk når jeg skulle se kamp her. Beechwood Park har siden den gang gjennomgått en total forvandling, men en periode slet de voldsomt med vandalisme og dette var også skyld i minst én av brannene som opp gjennom årene har rammet klubben.

En noe mer detaljert beretning om Beechwood Park kan leses her, men mesteparten av dagens fasiliteter er av nyere dato. Hovedtribunen stammer fra Hamilton Academicals’ gamle hjemmebane Douglas park, der den var en forlengelse av deres hovedtribune. Da det anlegget skulle rives fikk Talbot sikret seg denne rundt 1993, men etter en rekke forviklinger skulle det gå hele ti år før den kunne åpnes der den står midt på den ene langsiden. Det er i hvert fall en sittetribune som huser 500 tilskuere, og som senere har fått seter kjøpt av Bristol City. På de øvrige tre sidene er det klassisk terracing, delvis under tak. På motsatt langside ble den gamle hovedtribunen revet på slutten av 1990-årene, og først i 2013 fikk den et nytt overbygg som på den midtre delen gir tak over hodet. Også på kortsiden nærmest klubbhuset kan man stå under tak, mens den andre kortsiden er den eneste der man utelukkende står under åpen himmel.

Som nevnt var det intet program denne kvelden (det første bildet er et eldre program), men ved hjelp av internett fikk jeg bekreftet at tabellen i West Region Premier Division ble toppet av Hurlford United. De hadde fem poengs luke ned til toer Auchinleck Talbot, men sistnevnte sto med 16-1-1 i ligaen og hadde hele fem kamper til gode, og hadde således det hele i egne hender. Mens Auchinleck Talbot hadde både ti ligakamper og flere cupkamper igjen, var dette sesongens nest siste kamp for gjestene fra Irvine som lå på en femteplass, kun målforskjellen bak Glenafton Athletic og Pollok. De to sistnevnte hadde imidlertid to og fire kamper mindre spilt. Fra Irvine Meadow ned til fjorårsvinner Beith Juniors på sjette var det seks poeng, men også de hadde fem kamper til gode på Irvine-klubben.

Etter å ha kjøpt meg en Bovril og to scotch pies med mushy peas, var jeg klar for avspark. Det vi fikk se var en nokså jevnspilt kamp mellom to gode og godt organiserte lag, og selv om det ikke var noe voldsomt sjansebonanza var det en spennende affære der det var gode muligheter i begge ender av banen. Hjemmelaget hadde nok et lite overtak i deler av første omgang, som i perioden da de i det 25. minutt tok ledelsen ved Keir Samson. Det var da ikke helt ufortjent, men samtidig som Talbot hadde et par muligheter til å doble ledelsen før pause, hadde også bortelaget sjanser til å utligne, så det hadde som sagt vært nokså jevnt da dommeren blåste for pause og lagene gikk i garderoben for å få litt innspill fra trenerne før andre omgang.

Jeg tilbragte hele pausen i klubbsjappa der jeg kikket i pappeskene med gamle programmer, men jeg rakk også å få meg en kopp Bovril før det hele ble sparket i gang igjen ute på gressmatta. Det er selvsagt vanskelig å telle uten hjelpemidler når det blir såpass mange, men jeg hadde uansett talt meg frem til 418 tilskuere, og de fikk se at det fortsatt var nokså jevnspilt etter hvilen. Hjemmelaget begynte dog å muligens virke litt tilfreds med tingenes tilstand og ledelsen de hadde, og gjestene presset på for en utligning som lot vente på seg. De ventet imidlertid ikke helt forgjeves, og det var etter hvert fortjent da innbytter Darren Jones utlignet til 1-1 med en glimrende avslutning. Irvine Meadow fortjente til slutt minst det ene poenget som de også fikk med seg da dommeren etter hvert blåste av med 1-1 som sluttresultat.

Selv gikk jeg for å rekke 20.46-toget (neste gikk ikke før 22.40) tilbake til Kilmarnock, og siden Brass & Granite kanskje var det stedet jeg hadde likt best under min tidligere pub-runde og i tillegg var nærmest min base for natten, var det der jeg stakk innom for det som skulle være en siste pint. Der var det nokså fullt av folk som så semifinalene i ‘Champions’ League, og etter at jeg med et halv øye hadde registrert at det var spenning i kampen Manchester City v Tottenham Hotspur, endte jeg for en gangs skyld opp med å synes det var litt spennende. Kryss i taket! Det er ikke hver dag det skjer, men jeg ble faktisk sittende å følge litt med (kanskje mest i håp om City-exit), og det ble dermed både ett og to påfyll av forfriskninger fra baren før det var på tide å ta kvelden.

Angående Auchinleck Talbot hadde det vært en klubb (og et stadion) jeg en stund har ønsket å besøke, og jeg angret slett ikke på beslutningen om å dra dit. Når dette skrives er det jo heller ingen hemmelighet at de ikke bare endte opp med å igjen vinne ligaen noen uker senere. Søndag 2. juni vant de også sin 13. tittel i Scottish Junior Cup ved å beseire Largs Thistle i finalen. Det er sannelig imponerende hvordan en klubb fra en landsby i Ayrshire har blitt slik en storhet. Som det står på et skilt ved inngangen til Beechwood Park: ‘One village – Loads of cups’. Jeg var også fornøyd med dagens dont da jeg med en viss summetone stabbet tilbake til The Portmann Hotel og fant senga for å få litt søvn før den tidligere starten dagen etter. Da skulle det stå rugby på menyen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Scottish ground # 39:
Auchinleck Talbot v Irvine Meadow XI 1-1 (1-0)
SJFA West Premier Division
Beechwood Park, 17 April 2019
1-0 Keir Samson (25)
1-1 Darren Jones (79)
Att: 418 (h/c)
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: £3

Next game: 19.04.2019: Maldon & Tiptree v Great Wakering Rovers
Previous game: 16.04.2019: Tranent Juniors v Tynecastle

More pics

This day on a map / The whole trip on a map

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg