Tirsdag 16.04.2019: Tranent Juniors v Tynecastle
For tredje og siste gang på turen våknet jeg opp klar for å forlate Newcastle, og igjen skulle jeg nordover til Skottland. Jeg sjekket ut fra byens easyHotel og nøyet meg med frokost i form av innkjøpte smørbrød fra Sainsburys’-sjappa inne på stasjonen før jeg kom meg på 10.35-toget til Edinburgh. Jernhesten brukte rundt halvannen time på turen opp til Edinburgh Waverley, der jeg unnet meg en pause og en halv pint på The Booking Office før jeg fortsatte ferden med 12.53-toget som skulle ta meg vestover til Falkirk. Det var nemlig der jeg hadde valgt å ha base, og rundt klokka halv to ankom jeg Falkirk Grahamston og slo i hjel litt tid med en haggis-burger på The Carron Works før jeg gikk for å sjekke inn på Antonine Hotel, der jeg hadde betalt £34 for overnatting.
Også dette hadde vært en av dagens som bød på visse utfordringer under planleggingen av turen, og jeg hadde lenge problemer med å bestemme meg for hvor jeg skulle dra. Jeg kikket først på walisiske Taffs Wells, men etter hvert som kampmenyen ble litt fyldigere dukket det opp ytterligere alternativer. Av disse kikket jeg mest på Bo’ness United sin hjemmekamp i Skottland, men ble alvorlig skuffet da jeg fant ut at deres hjemmebane som hadde figurert på min ønskeliste hadde ikke lenger var helt det samme i og med at den fantastiske gamle hovedtribunen nå er jevnet med jorden. Likevel valgte jeg å booke overnatting i Falkirk med denne kampen i tankene, men så fikk jeg ytterligere nyheter fra klubben selv.
De kunne nemlig fortelle at de i forkant av denne kampen ville rive opp gressmatta og dessverre legge kunstgress, slik at kampen ville bli spilt på en annen og fortsatt ikke bestemt bane (det ble til slutt hos Camelon Juniors). Det var bare å ta en ny kikk på alternativene, og en annen skotsk kamp jeg merket meg så også ut til å ville kunne la meg beholde hotell-reservasjonen i Falkirk. Det dreide seg om Tranent Juniors v Tynecastle i East of Scotland League, og det endte opp med å bli mitt valg selv om det var på «feil» side av Edinburgh i forhold til min base i Falkirk. Litt må man vel tåle, og jeg er jo som kjent ikke redd for litt reisevei. Det var dog bare å få mest mulig av tiden jeg hadde til rådighet før jeg måtte komme meg med toget.
Jeg har jo ved et par anledninger tidligere hatt Falkirk (og også Antonine Hotel) som base, men hadde testet overraskende få av byene skjenkesteder. Derfor holdt jeg meg til halve pints og startet en liten runde med ved The Scotia og gikk videre til koselige The Tolbooth Tavern. Jeg hadde fått anbefalt Wheatsheaf Inn, og forsto godt hvorfor. Tid ble det også til en svipptur innom både Newmarket Bar og Railway Tavern før 15.54-toget fraktet meg tilbake til Edinburgh Waverley. Derfra skulle jeg ha buss videre til Tranent, og buss nummer 104 kom i henhold til ruteplanen. Etter rundt 40 minutter på bussen steg jeg av rett ved puben The Brig som ble første stopp. Siden jeg hadde funnet ut at det ikke var noen bar på Foresters Park, stakk jeg også innom The New Plough på veien dit.
Tranent er en by i ‘grevskapet’ East Lothian (tidligere Haddingtonshire), beliggende tre kilometer sørøst for Prestonpans og mer vesentlig for norske lesere snaut halvannen mil øst for Edinburgh. Tranent var tidligere en viktig gruveby, og munkene ved Newbattle-klosteret startet utvinning av kull her allerede på 1200-tallet. I dag er Tranent mer en typisk soveby der beboerne arbeider inne i den skotske hovedstaden Edinburgh. Byen er også kjent for den såkalte Tranent-massakren i 1797, der soldater skjøt og drepte 12 personer som protesterte mot innføringen av obligatorisk ‘verneplikt’ i en britisk milits for skottene. Forhåpentligvis ville det gå noe roligere for seg denne onsdagen, og på veien til Foresters Park mistenkte jeg at den største utfordringen denne kvelden fort kunne vise seg å bli kulda.
Jeg ankom Foresters Park med en halvtimes tid til avspark, og betalte meg inn med £6. Det var intet kampprogram, men jeg benyttet noe av ventetiden med å stikke innom matutsalget ‘Big T Pie Hut’ for å få meg en scotch pie og en Bovril. Tranent Juniors ble stiftet i 1911, og har frem til i fjor spilt i den skotske Junior-fotballen. Den gjeveste av alle turneringer for klubbene der er Scottish Junior Cup, og der var Tranent tapende finalist da de i 1933 måtte gi tapt for Yoker Athletic. To år senere var de imidlertid tilbake i finalen, og sikret seg tittelen med hele 6-1 over Petershill. Dette er fortsatt (delt) rekord for største seier i en finale i denne turneringen. Klubben som kalles The Belters sikret i 2016 opprykk til toppdivisjonen i East Region, men i fjor sommer var de en av en rekke Junior-klubber som meldte overgang til den ‘ordinære’ pyramiden og tok plass i East of Scotland League. Til tross for dette har de beholdt Juniors-suffikset i navnet som en del av sin identitet.
Jeg skal ikke engang prøve å gjette hvor lenge Tranent Juniors har brukt Foresters Park som sin hjemmebane, og for alt jeg vet kan det ha vært helt siden oppstarten. Anlegget ligger litt bortgjemt og finnes ved å gå ned en liten sidevei fra hovedveien gjennom byen. Den eneste tribunen er å finne på den ene langsiden, der den står på den midterste tredjedelen. Her bys på først og fremst på ståplasser i form av sju trinn med terracing, men på den borterste seksjonen av tribunen har man installert seter. Den har en rekke støttepillarer som er forbundet med gjerdet som omkranser banen. Bortsett fra dette er det lite av fasiliteter, og det er enten såkalt hard standing eller man står rett på gresset. Laglederbenkene er på motsatt langside fra tribunen, og bak mål har man skapt litt karakter ved å male klubbnavnet på muren som i likhet med store deler av anlegget ellers er malt i klubbens rødbrune farge.
East of Scotland League har med tilstrømningen av klubber fra Junior-fotballen de siste årene tredoblet i størrelse og vel så det, og denne sesongen har de derfor operert med tre likestilte avdelinger. Det har derfor vært et skikkelig nåløye med tanke på opprykk herfra til Lowland League som den er feeder-liga før, for det har vært slik at de tre avdelingsvinnerne møtes i playoff om én eneste opprykksplass. I Conference B, der jeg nå skulle se kamp, var Bonyrigg Rose fullstendig suverene, mens det for Tranent sin del var om å gjøre å sikre en topp 5-plassering. Før 2019/20-sesongen skal det nemlig gjøres endringer som gjør at ligaen får én toppdivisjon (Premier Division) og to likestilte ‘andredivisjoner’.
Tranent Juniors la da også beslag på en fjerdeplass, og kunne med seier denne kvelden på langt vei sikre seg den. For gjestende Tynecastle var det ikke like lystig der de befant seg på nedre halvdel som nummer 10 av 13 lag, og de vil neste sesong være å finne i en av First Division-avdelingene. Hva gjelder opprykk til Lowland League ser det for øvrig ut til å forbli et nåløye der vinneren uansett må gjennom playoff, og det er noe som etter min mening absolutt bør ses på. Det får imidlertid være en sak de forhåpentligvis evaluerer tidligere. Nå nærmet klokka seg uansett 18.45 og tid for avspark, så da lagene entret banen var det bare å identifisere hvem som var hvem og starte en liten fotorunde.
Dommerne blåste faktisk i gang noen minutter før fastsatt tid, og de som dukket opp sent gikk glipp av det første målet. Det var hjemmelaget som kom først i gang, og allerede i kampens tredje minutt lå ballen i målet bak Tynecastle-keeperen. Mark McGovern var målscorer, og Tranent hadde fått en kjempestart. De hadde også et lite overtak etter dette, men gjestene slo plutselig tilbake da de tjue minutter ut i omgangen utlignet til 1-1. Det tok imidlertid ikke lange tiden før Tranent på nytt tok ledelsen, og Grant Nelson var mannen som besørget 2-1. Fem minutter før pause ble Mark McGovern tomålsscorer da han på iskaldt vis økte til 3-1. Nesten like kaldt skulle det snart bli i vinden på Foresters Park, og da lagene gikk i garderoben med 3-1 halvveis, gikk jeg selv for å få meg en ny kopp Bovril å varme meg på.
Det meste av interesse skjedde virkelig i førsteomgangen, og etter hvilen fikk jeg etter hvert følelsen av at det ble en slags transportetappe der hjemmelaget var tilfreds med tingenes tilstand mens gjestene ikke klarte å bryte ned hjemme-forsvaret og på alvor true en redusering. Tranent Juniors virket å ha god kontroll og var det førende laget, uten at de heller klarte å få ytterligere nettsus. Jeg talte 134 tilskuere, og de kunne dermed se at alle tre poengene ble igjen i Tranent mens Tynecastle måtte reise tomhendte hjem. Foresters Park har for øvrig ikke flomlys, og det var nok grunnen til at man ikke bare hadde noe tidligere kampstart, men også at man tok en kortere pause enn vanlig for å bli ferdig før det ble for mørkt. Det medførte at jeg vi nå ble ferdig før tiden og at jeg dermed rakk en tidligere buss tilbake enn planlagt.
Jeg strøk på dør i det øyeblikk dommeren blåste av, og rakk derfor 20.30-bussen slik at jeg slapp å vente en time på neste avgang. Buss 104 skulle nå ikke frakte meg helt tilbake til Edinburgh, for jeg valgte en annen reisemåte og gikk snart av ved togstasjonen Wallyford for å la toget skysse meg derfra inn til den skotske hovedstaden. Det viste seg å være litt forsinket, men i ni-tiden var jeg tilbake på Edinburgh Waverley stasjon. Der hadde jeg siktet meg inn på 21.33-toget, men det sto nå plutselig som kansellert, så jeg slo meg til ro med en pint på The Beer House inn på stasjonen i påvente av oppdateringer.
Jeg hadde gjort kål på rundt halve pinten da jeg på en av skjermene registrerte at det aktuelle toget nå var tilbake i rute. Men var det egentlig det? Etter å ha tømt glasset gikk jeg for å undersøke, men mens det på noen av skjermene sto som ‘i rute’, viste blant annet den store oversiktstavla at det fortsatt var kansellert. Litt av et mysterium, men etter å ha spurt en av de ansatte ble jeg uansett rådet til å ta første tog til Haymarket og bytte der. Som sagt så gjort, men også derfra var det forsinkelser, og det ble over 20 minutters venting på toget som til slutt kom. Vel tilbake i Falkirk ble The Wellington Bar siste stopp før jeg trakk meg tilbake og låste meg inn på Antonine Hotel der deres tilknyttede bar Coyotes visstnok akkurat hadde stengt. Det var kanskje like greit, for det var like godt å komme seg i seng og krype under dyna.
Scottish ground # 38:
Tranent Juniors v Tynecastle 3-1 (3-1)
East of Scotland League Conference B
Foresters Park, 16 April 2019
1-0 Mark McGovern (3)
1-1 ?? (21)
2-1 Grant Nelson (23)
3-1 Mark McGovern (41)
Att: 134 (h/c)
Admission: £6
Programme: None
Pin badge: n/a
Next game: 17.04.2019: Auchinleck Talbot v Irvine Meadow XI
Previous game: 15.04.2019: AFC Killingworth v Newcastle University
This day on a map / The whole trip on a map