Lørdag 11.01.2025: RWD Molenbeek v RFC Liège

Etter å ha startet turen i Nederland og Eindhoven, skulle jeg nå videre sørover til Belgia og Brussel. Frokost ved Queen Hotel i Eindhoven hadde vært inkludert i prisen, så jeg benyttet meg av det og før jeg sjekket ut og spaserte opp til holdeplassen for bussene fra Flixbus. Det var nemlig de som skulle skysse meg sørover til den belgiske hovedstaden. Bussen med avgang klokken 09.20 hadde Paris som endeholdeplass, men jeg skulle heldigvis ikke være med helt dit, og etter to timer kunne jeg stige av på Flixbus sitt travle stoppested i den belgiske hovedstaden, et steinkast fra togstasjonen Brussel-Nord. Det var fortsatt noen timer til jeg kunne gjøre meg forhåpninger om å få sjekke inn, så det var bare å slå i hjel litt tid i en by jeg ikke akkurat hadde fått noe godt førsteinntrykk av da jeg besøkte den flyktig høsten 2018.

Den gang hadde jeg ankommet sent på kvelden med Eurostar-toget fra London, og spesielt området rundt stasjonen Gare du Midi fremsto rett og slett mest som en kaotisk og tilsynelatende lovløs flyktningleir. Jeg hadde dagen etter vært glad for å kunne forlate Brussel med kurs for Antwerpen, men denne gang skulle jeg i det minste forlate den belgiske hovedstaden med i hvert fall et litt bedre inntrykk enn forrige gang. Det store torvet Grand Place (eller Grote Markt) var langt flottere i dagslys enn det hadde vært den sene høstkvelden fullt av grupper med suspekte individer som prøvde å selge meg narkotika eller bare ‘hang’. Nå kunne jeg i stedet beundre den flotte arkitekturen der. Rett ved den kjente fontenen med navn Manneken Pis (som av en eller annen grunn er en så stor turistattraksjon) slo jeg meg ned på severingsstedet Poechenellekelder for å ta en øl eller kanskje to. Det skulle bli noe mer enn som så..

Min plan for lørdagen hadde vært å reise videre opp til Mechelen for å se Racing Mechelen i aksjon på deres flotte Oskar Vankesbeeck Stadion, og det var faktisk også bakgrunnen for at jeg i det hele tatt hadde begynt å kikke på mulighetene for en tur denne helgen. Dessverre skulle det ikke gå etter planen, men det hadde jeg nå allerede visst siden fredag ettermiddag. Mens jeg satt på Gardermoen og ventet på å boarde dagen før, hadde jeg registrert at klubben varslet om at samtlige kamper i divisjonen hadde blitt avlyst fordi det var meldt minusgrader – inkludert deres hjemmekamp mot Esperanza Pelt. På et nabobord var det nå to andre nordmenn som åpenbart skulle på fotballkamp også de, og på spørsmål svarte de at det nettopp var kampen hos Racing Mechelen de hadde tenkt seg på. Dermed måtte jeg påta meg rollen som gledesdreper ved å overbringe dårlig nytt, men man kan kanskje heller si at de hadde flaks som traff på meg slik at de slapp en bomtur.

Jeg ble sittende en stund og snakke med de, og tipset om min reserveløsning som var å besøke RWD Molenbeek som spiller på nivå to. Dette tipset slo tydeligvis an, for snart hadde også de kjøpt billetter. Mens vi satt der og prøvde ut stadig nye øl fra menyen, kunne de plutselig fortelle meg at deres fly hjem på mandagen nå hadde blitt innstilt, og jeg skjønte raskt at det var snakk om at samme fly jeg skulle hjem med. Jeg bestemte meg imidlertid for å ikke bekymre meg over eventuelle problemer ennå, men problemer skulle det bli.. Etter at vi hadde sittet lenger enn planlagt på Poechenellekelder, brøt vi opp og dro hvert til vårt. Jeg fant frem til Hotel Windsor, der jeg hadde betalt 75 euro for én natts overnatting, og ble raskt sjekket inn.

Etter å ha pustet ut litt, var jeg snart på farten igjen. Etter å ha fått litt mat i skrotten, tok jeg trikken i retning den beryktede bydelen Molenbeek. Bydelen hvis fulle navn er Molenbeek-Saint-Jean på fransk og Sint-Jans-Molenbeek på nederlandsk var lenge en landlig landsby i utkanten av Brussel, men opplevde vekst og økonomisk oppsving under den industrielle revolusjon. Senere kom nedgangstidene etter krigen. Etter dette var det en kraftig innvandring til Molenbeek, og det var spesielt mange marokkanere som slo seg ned her. Molenbeek har siden den gang blitt en svært multikulturell bydel. At det er mange utlendinger i Brussel er neppe sjokkerende, for her kryr det naturlig nok av diplomater, medarbeidere og lobbyister tilknyttet EU og andre internasjonale organer. Molenbeek er nå hjemsted for rett i underkant av 100 000 mennesker, og har nok i disse dager dessverre blitt mest kjent som beryktet arnested for islamistisk terror.

Heldigvis er det ikke alle her som er blodtørstige terrorister, og jeg hadde da langt triveligere ting på min agenda. Etter å ha gått av trikken ved holdeplassen Karreveld, unnet jeg meg en øl på Les Trappistes før jeg spaserte den siste biten til Edmond Machtens Stadium. Her skulle RWD Molenbeek møte RFC Liège i Challenger Pro League, som er belgisk nivå to. Jeg hadde på forhånd betalt 15 euro for en billett på den ene langsiden, og ankom i såpass god tid at det bare var å ta en tur i baren fremfor å stå ute og fryse. Der inne traff jeg Bernard, som viste seg å være Cercle Brugge-supporter, men har en sønn som spiller for RFC Liège, og var trivelig selskap frem til kampstart.

Det virker på meg som om man i Belgia er godt vant med klubber som fusjonerer, slår seg sammen med andre, og som ikke minst går konkurs, og det hele kan virke temmelig kaotisk. Dagens utgave av RWD Molenbeek er ikke den første som spiller under dette navnet. Man kan på en måte si at historien starter i 1909 med stiftelsen av White Star Club de Bruxelles. I 1963 fusjonerte denne klubben med Racing de Bruxelles (som allerede hadde vunnet seks belgiske ligatitler rundt århundreskiftet) og tok navnet Royal Racing White. Så, ti år senere, skjedde det ytterligere en fusjon da de slo seg sammen med Daring Club de Brucxelles (en klubb med fem seriemesterskap og en cuptittel på CV-en) siden begge klubber slet med lave tilskuertall. Det er nå de tar navnet R.W.D. Molenbeek, der initialene står for Racing White Daring. Klubben vant den belgiske ligaen i 1975, og var i denne perioden også et fast innslag i europacupene. I 1976/77-utgaven av UEFA Cupen spilte de seg sågar frem til semifinalene etter å ha slått ut klubber som Schalke 04 og Feyenoord, men måtte til slutt gi tapt for Athletic Bilbao på bortemålsregelen. Utover i 1980-årene begynte også motgangen, og i 2002 ble klubben slått konkurs.

Klubben som nå tydeligvis ses på som arvtakeren er faktisk en klubb som tydeligvis ble stiftet under navnet Standard Wetteren i 1951. Denne klubben la i 2015 ned driften og gikk inn i en annen klubb, og det åpnet for at interessenter som var ute etter å blåse liv i RWD Molenbeek-navnet kunne kjøpe matrikkel-nummeret og gjøre nettopp det. Den nye RWD Molenbeek startet opp på nivå fem, men sikret seg raskt to påfølgende opprykk. I 2020 fikk de også rykke opp til nest øverste nivå, til tross for at de egentlig ikke hadde kvalifisert seg sportslig. Det var rett og slett fordi de var blant de best plasserte som hadde skaffet seg profesjonell lisens. I 2021 ble klubben kjøpt av amerikaneren Textor, som også er inne på eiersiden i blant annet både engelske Crystal Palace, franske Lyon og brasilianske Botafogo Rio. I 2023 sikret de seg også opprykk til toppdivisjonen, men der fikk de det såpass tøft at det endte med umiddelbart nedrykk tilbake til nivå to før denne sesongen.

Nå kan det virke som om jeg har gjort mitt ytterste for å fremstille klubben og belgisk fotball generelt på en mest mulig usjarmerende måte, men det er ikke tilfelle. Selv om det er mye forskjellig man kan mislike her, så jeg nå egentlig bare frem til kamp. Det var Zulte Waregem som ledet an på toppen av tabellen for Chellenger Pro League, med fire poeng ned til RAAL La Louvière. Tre poeng bak der igjen lå RWD Molenbeek, med ett poengs luke ned til Patro Eisden. Det er to som skal rett opp, og jeg hadde tro på en hjemmeseier denne kvelden, for gjestene fra Liège lå på en niendeplass, midt på tabellen, og tolv poeng bak sitt vertskap. På Edmond Machtens Stadium var det nå nokså disig. Dette er et stadion som har en historie tilbake til 1920, og som også har vært hjemmebane for de tidligere nevnte ‘forgjengerne’ til dagens klubb.

Stadionet domineres av de to langsidene, som begge byr på sitteplasser og ruver over resten av anlegget. Bak det ene målet er det en mye mindre ståtribune som for anledningen ikke var åpen, og på den andre kortsiden var det rett og slett ingen tribunefasiliteter, så her dreier det seg om langsidene. Manet frem av en høylytt hard kjerne av hjemmefans på motsatt langside i forhold til meg, var det Molenbeek som gikk ut i hundre, og i det femte minutt var de nære på da de traff stolpen. Fem minutter senere ga de bort en unødvendig corner og mot spillets gang holdt Liège på å ta ledelsen, men keeper fikk slått over…muligens via tverrliggeren. Vertene styrte og presset, og skapte også noen gode sjanser, men slet foreløpig med å omsette de i scoring. Rett før pause kom de til og med alene med keeper, men presterte å avslutte utenfor, og da sto det 0-0 halvveis.

Etter en svipptur ned i baren for å ta en rask pause-øl med Bernard som lovet, var jeg tilbake på tribunen akkurat tidsnok til å se den andre omgangen bli sparket i gang. I det 53. minutt skulle omsider vertene også få betalt for sitt press. En avslutning endret retning og gikk like utenfor, men fra det påfølgende hjørnesparket sørget Pjotr Kestens for 1-0 og hjemmejubel. Mer jubel ble det i det 69. minutt, da samme mann kranglet seg gjennom, fikk avslutningen blokkert, men satt den inn via borte stolpe på andre forsøk. 2-0, og det gikk mot hjemmeseier. Noen få minutter senere var imidlertid Liège skummelt frempå med en god avslutning som keeper måtte slå til en resultatløs corner. I det 88. minutt fikk de derimot nettsus etter et flott gjennomspill. Det bli på uegoistisk vis spilt videre til bedre plasserte Zakkaria Atteri, og han gjorde ingen feil da han reduserte til 2-1. Dermed ble det noen nervepirrende avslutningsminutter for vertene likevel, men etter hvert kunne de juble over tre poeng da dommeren blåste av med 2-1 som sluttresultat.

Jeg hadde i perioder egentlig latt meg imponere mest over hjemmefansen, som nå sto igjen og hyllet sine helter mens jeg spaserte mot trikkeholdeplassen Mennekens. Jeg ble med sporvognen så langt som til Lemonnier, og spaserte derfra tilbake mot mitt krypinn. På andre siden av veien var det liv ved skjenkestedet Ebrius Artis, så jeg gikk innom der og unnet meg en øl eller to der før det etter hvert var på tide å trekke seg tilbake og finne senga. Det skal innrømmes at det selvsagt var litt bittert og irriterende at Racing Mechelen sin hjemmekamp gikk dukken, da det tross alt var et besøk der som var det forventede høydepunktet på turen. Jeg lot likevel ikke det gå inn på meg, for jeg fant da tross alt en god reserveløsning. Så får man selvsagt håpe at det ikke blir gjort noe ugagn med Racing Mechelen sitt stadion med det første, før jeg får kommet meg dit. Dagen etter skulle jeg uansett videre, og da skulle base i Brussel bli byttet ut med base i Antwerpen.

Belgian ground # 2:
RWD Molenbeek v RFC Liège 2-1 (0-0)
Challenger Pro League
Edmond Machtens Stadium, 11 January 2025
1-0 Pjotr Kestens (53)
2-0 Pjotr Kestens (69)
2-1 Zakkaria Atteri (88)
Att: ???
Admission: 15 euro

Next game: 12.01.2025: Beerschot VA v Royal Antwerp
Previous game: 10.01.2025: FC Eindhoven v FC Volendam
Previous belgian game: 02.09.2018: Rupel Boom v Heist

More pics

This trip on a map

Fredag 10.01.2025: FC Eindhoven v FC Volendam

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter at min planlagte romjuls- og nyttårstur til Storbritannia dessverre gikk i vasken, følte jeg for å gi meg selv et lite plaster på såret, og det ble gjort i form av en helgetur til Nederland og Belgia. Det var lørdagens kamp hos Racing Mechelen, hvis stadion har stått på min ønskeliste en stund, som gjorde at jeg først begynte å titte på mulighetene for en tur, men etter en kikk på fredagskampene var det i Nederland at turen skille begynne. Transavia har begynt å fly ruten mellom Gardermoen og Eindhoven, og jeg hadde sikret meg en nokså billig billett med flyet som skulle ha avgang klokken 15.15. Etter at vi hadde landet på nederlandsk asfalt, var det bare å komme seg med en av bussene inn mot sentrum av Eindhoven, som skulle være min base til dagen etter.

Eindhoven ligger sør i Nederland, i provinsen Noord-Brabant. Først gang Eindhoven nevnes i skriftlige kilder var i 1232, da man av hertugen av Brabant fikk byrettigheter. Det var den gang en liten by med omtrent 170 hus omringet av festningsvoller. Eindhoven skiftet eier flere ganger under åttiårskrigene, og ble ikke en del av Nederland før i 1629. Eindhoven forble en liten by frem til den industrielle revolusjon, da det ble bygget kanaler, veier og jernbaner. Industrien som baserte seg på blant annet tobakk og tekstiler skjøt imidlertid fart for alvor først etter at elektronikk-giganten Philips ble grunnlagt her (opprinnelig som en lyspærefabrikk) i 1891. I dag har innbyggertallet i selve byen passert 245 000, og det gjør Eindhoven til Nederlands femte største by.

Etter å ha busset fra flyplassen til busstasjonen i sentrum, orienterte jeg meg raskt frem til Queen Hotel, der jeg hadde betalt 80 euro for overnatting med frokost. Jeg ble raskt sjekket inn, og nølte heller ikke lenge med å stryke på dør igjen. Første punkt nå var å finne en minibank for å ta ut noen euro, og deretter komme seg med bussen mot kveldens kamparena. Eindhoven er selvsagt mest kjent for PSV blant de fotballinteresserte her hjemme, men det var ikke de jeg skulle se denne kvelden. Det var snarere ‘lillebroren FC Eindhoven jeg skulle besøke for å se deres kamp mot FC Volendam i Eerste Divisie, som for ordens skyld er nivå to av nederlandsk fotball. Dette skulle også være min første smak av nederlandsk fotball, men jeg har skjønt såpass at det ikke alltid er så enkelt i ‘treskolandet’.

En del kamper i Nederland krever såkalt ‘fan card’, men selv om dette ikke var tilfelle for oppgjøret mellom FC Eindhoven og FC Volendam, var det likevel ikke spesielt enkelt å sikre seg en billett fra Norge, all den tid deres nettside kun godtok nederlandske bankkort. Etter at jeg rett og slett hadde ringt klubben, kunne en hyggelig dame forsikre meg om at jeg kunne kjøpe billett på kampdagen. Videre beroliget hun lattermildt ved å fortelle at det aldri er utsolgt og at jeg kunne få hennes billett om så skulle skje. Det viste seg at hun selvsagt hadde helt rett i sine antakelser, for da jeg ankom med en times tid til kampstart kunne jeg ganske riktig få byttet 16 euro mot en billett til kveldens kamp. Deretter var det bare å ta seg innenfor portene og finne en av barene for å lade opp med en øl der.

Det var i 1909 at klubben ble stiftet under navnet EVV (som sto for Eindhovense Voetbal Vereniging). De spilte først i en regional liga, men ble etter et par år med i det nasjonale ligasystemet. Etter at de i 1921 hadde fusjonert med den lokale klubben Gestel, opplevde EVV Eindhoven suksess i 1930-årene ved å vinne den nederlandske cupen i 1937. I 1955 ble EVV Eindhoven den siste nederlandske seriemester før profesjonaliseringen av den nederlandske fotballen. Klubben holdt seg i den nye Eresdivisie (som vi kjenner i dag) frem til 1957, men innen den tid hadde rivalen PSV overtatt hegemoniet som byens beste klubb. I 1969 måtte EVV Eindhoven også en tur ned på nivå tre, men rykket opp igjen to år senere, og returnerte i 1975 også til Eresdivisie. Der ble det med to sesonger før de i 1977 rykket ned igjen til Eerste Divisie, der de har holdt seg siden. Så kan det også nevnes at man i 2002 endret navnet til FC Eindhoven, og det nærmeste de har kommet en retur til Eresdivisie siden den gang er tap i kvalifiseringen.

Det var i 1934 at kommunen åpnet nye idrettsbaner sør i byen, som daværende EVV Eindhoven var den første fotballklubben til å ta i bruk. Frem til 1970-årene kunne opp mot 18 000 tilskuere se kamp her, men tidene har forandret seg, og i dag er kapasiteten på Jan Louwers Stadion (som for øvrig er oppkalt etter en klubblegende som spilte i 1950-årene) 4 600 eller 4 200, avhengig av hvilken kilde man fester sin lit til. Dette stadionet ligger for øvrig tilknyttet en større sportspark med en rekke haller, arenaer og fasiliteter for mange forskjellige idretter. Selv fikk jeg også litt mat i skrotten før det var på tide å komme seg ut for å gjøre klar for avspark i kampen mellom hjemmelaget FC Eindhoven og gjestende FC Volendam, og etter en kikk på tabellen forventet jeg en tøff kamp for vertene.

Det var nemlig nettopp FC Volendam som toppet Eerste Divisie ett poeng foran Excelsior, og med fire poeng ned til Dordrecht på tredje. For hjemmelagets del lå de på en 12. plass, med fem poeng opp til Den Haag på åttendeplassen som er den siste plassen som gir kvalifisering. Det er nå et drøyt tiår siden man dessverre slapp til de større klubbenes ungdomslag i Eerste Divisie og med det gjorde sitt ytterste for å (slik jeg ser det) ødelegge nivå to. Først nylig hadde jeg også registrert noe annet som heller ikke akkurat ga den nederlandske fotballen stjerne i min bok. Det er nemlig ikke lenger noe nedrykk fra Eerste Divisie eller opprykk fra divisjonen(e) under, og det er også noe av forklaringen på at FC Eindhoven har oppholdt seg i denne divisjonen så lenge.

Det var noe overraskende hjemmelaget som tok føringen etter ti minutter, da Evan Rottier ble spilt gjennom og sendte ballen forbi bortelagets keeper og i mål til 1-0. I det 22. minutt var det imidlertid de tilreisende fra nord som kunne juble da et innlegg fra høyrekanten fant Nordin Bukala, og han igjen fant nettmaskene slik at det sto 1-1. Fem minutter før pause ble det ytterligere jubel på bortetribunen da Brandley Kuwas headet inn 1-2 som også var stillingen halvveis. I pausen søkte jeg igjen varmen i en av barene, der jeg fikk påfyll av øl i påvente av andre akt. Noen minutter ut i andre omgang traff Volendam tverrliggeren, og virket å ha en viss kontroll, men med kun ett måls ledelse kunne de selvsagt ikke innkassere noe ennå.

Det virket langt mer sikkert da Mawouna Amevor i det 82. minutt headet inn en corner og økte til 1-3, og det viste seg også å bli kveldens siste mål. Dermed tre nye poeng til ledende Volendam, og oransje jubel på bortetribunen. Selv gikk jeg ganske raskt for å ta bussen tilbake mot sentrum, og hoppet etter hvert av for å oppsøke Café 100 Watt, som jeg hadde fått anbefalt av Tom Morken. Da jeg etter hvert tuslet videre innover i sentrum, ble Belgisch Biercafe neste stopp, før jeg avsluttet kvelden med noen øl på Queen Hotel, der jeg kom i snakk med noen karer på nabobordet som viste seg å være trivelig selskap. Da det etter hvert var på tide å ta kvelden, måtte jeg kun én etasje opp for å kunne legge meg og få litt søvn før jeg skulle videre til Belgia og Brussel dagen etter.

Dutch ground # 1:
FC Eindhoven v FC Volendam 1-3 (1-2)
Eerste Divisie
Jan Louwers Stadion, 10 January 2025
1-0 Evan Rottier (11)
1-1 Nordin Bukala (22)
1-2 Brandley Kuwas (41)
1-3 Mawouna Amevor (82)
Att: 2 218
Admission: 16 euro

Next game: 11.01.2025: RWD Molenbeek v RFC Liège
Next dutch game: ???
Previous game: 14.12.2024: Moss 2 v Råde

More pics

This trip on a map

Lørdag 14.12.2024: Moss 2 v Råde

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som tidligere nevnt hadde jeg trodd at cupfinalen skulle bli min siste norske kamp for året, men det dukket deretter opp et par treningskamper i desember. Denne lørdagen skulle Moss 2 ta imot Råde på Melløs kunstgress, og det skulle vise seg å ikke bare bli min siste norske kamp i 2024, men også min siste kamp totalt for året. Siden også bussen til Moss er inkludert i månedskortet, ble det også denne gang bussen som fikk frakte meg til Melløs, men bussruten Halden – Fredrikstad – Moss kjøres dessverre ikke i helgene, så da måtte jeg i stedet bite i det sure eplet og reise opp til Sarpsborg for å ta bussen derfra. Noen miutter forsinket kunne jeg stige av på holdeplassen ved Melløs og haste bort til kunstgressbanen der jeg ankom få sekunder før dommeren blåste i gang kampen.

Det var to 4. divisjonslag som skulle måle krefter, og mens Råde endte 2024-sesongen på en (for de sikkert temmelig sur) andreplass bak Drøbak/Frogn, endte Moss 2 på en sjetteplass. Det har gått rykter om at MFK-trener Thomas Myhre gjerne vil ha deres andrelag opp en divisjon og ønsker å gå for opprykk. Selv tror jeg at det sannsynligvis ville vært enda mer aktuelt dersom mossingenes A-lag hadde sikret opprykk til Eliteserien via kvalifiseringskampene i høst, men tviler uansett ikke på at deres andrelag kan være med å kjempe på øvre del av tabellen i 2025. Først og fremst får man håpe at de vil stille ‘jevne’ mannskap til de forskjellige kampene slik at opp- eller nedrykk ikke blir påvirket på den måten. Hva Råde gjelder, er det ikke unaturlig at de er forhåndsfavoritten hos mange, men selv om Drøbak/Frogn nå er borte, skal de nok også kunne få kamp fra klubber som Kråkerøy, Sparta og SFK.

Begge lagene stilte nokså ungt, for der vertene hadde tre debutanter født i 2009, var seks av åtte debutanter for Råde hentet opp fra egen juniorstall. Jeg traff raskt på duoen Tom Børkeeiet og Ray Tørnqvist, og snart fikk vi også selskap av selveste Stig-André Lippert. Mens jeg ble stående å snakke med de, var det mossingene som i det 39. minutt tok ledelsen 1-0 fra straffemerket, og den ledelsen holdt de på frem til sidebytte. Det skulle bli litt mer action og nettsus etter hvilen, og i det 58. minutt var det Oliver Fredriksen som var frempå for Råde og utlignet til 1-1. Fem minutter senere ble et innlegg foran mål bredsidet inn av Martin Langsæther. Råde hadde snudd kampen, og det sto 1-2.

Mossingene ga seg imidlertid ikke og slo tilbake mot slutten av kampen. I det 84. minutt kom utligningen til 2-2, og det så ut til at det var slik det skulle ende. I det andre overtidsminuttet ble det derimot scoret et sent vinnermål, og det var Moss 2 som tok tilbake ledelsen. Etter dette var det ikke spesielt mye tid for Råde til å svare på, og det endte med at Moss 2 vant 3-2. Det var bare å ta farvel med venner og bekjente og traske bort til bussholdeplassen. Igjen måtte jeg bli med omveien om Sarpsborg for å bytte der, og takket være en noe forsinket buss mistet jeg selvsagt også forbindelsen med kun et minutt eller to, slik at jeg måtte vente bortimot en halvtime i ‘den andre byen’, Men jeg kom meg da hjem til slutt, etter en kamp som satt sluttstrek for et 2024 som endte med 224 kamper (en liten nedgang fra året før).

Revisit:
Moss 2 v Råde 3-2 (1-0)
Friendly
Melløs kunstgress, 14 December 2024
1-0 (pen, 39)
1-1 Oliver Fredriksen (58)
1-2 Martin Langsæther (63)
2-2 (84)
3-2 (90+2)
Att: 64 (h/c)
Admission: Free

Next game: 10.01.2025: FC Eindhoven v FC Volendam
Next norwegian game: 15.01.2025: Rolvsøy v Navestad
Previous game: 11.12.2024: Inter Halden v Veum

More pics

Onsdag 11.12.2024: Inter Halden v Veum

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde trodd at cupfinalen (som jeg – i tillegg til europacup-turer med FFK – fortsatt drømte om på nettene etter triumfen på Ullevaal) skulle bli min siste kamp i Norge i det herrens år 2024, men sannelig dukket det ikke også opp et par treningskamper i desember. Den første av disse var opprinnelig en kamp mellom Lisleby 2 og Veum på Lisleby kunstgress, men der hadde etter hvert hjemmelaget måttet melde pass da de slik jeg forsto det likevel ikke klarte å stille lag. Veum kastet seg imidlertid rundt og søkte ny motstander, og Inter Halden tilbød treningskamp på Strupe kunstgress i Halden, der de uansett skulle hatt en trening.

Jeg allierte meg med Trond og busset opp til ‘den andre byen’ der han ventet som avtalt ved Sarpsborg bussterminal. Deretter gikk ferden mot Halden og Strupe, der vi ankom litt før avspark og etter hvert traff et par kjente fjes som var blant de 8 fremmøtte tilskuerne som hadde tatt turen i kulda (et av disse forsvant dessuten i løpet av kampen). Det var Veum som i kampens åttende minutt tok en tidlig ledelse på en tilsynelatende noe billig idømt straffespark. Etter en halvtime så det igjen noe billig ut da det var Inter sin tur til å få straffe som de omsatte i scoring og dermed utlignet til 1-1. Få minutter senere hadde de også snutt kampen med en flott langskudd, og det sto 2-1 til pause, selv om Veum også rakk å treffe tverrliggeren med et susende langskudd.

Vi fikk for øvrig se noen meget flotte scoringer denne kvelden. Etter en snau time var det imidlertid surr i de bakre rekker hos Veum som medførte at de ga bort ballen i eget forsvar, og Inter takket og bukket og økte til 3-1. Et kvarter senere reduserte Veum til 3-2, men få minutter senere gjenopprettet hjemmelaget tomålsledelsen etter et flott raid oppover høyrekanten og en avslutning over keeper. 4-2 endte det også, og det hadde til tider vært nokså god underholdning i kulda på Strupe. De var komme seg i bilen og få igjen litt av varmen, og snart kunne jeg takke Trond for turen og vente på bussen tilbake mot Fredrikstad. Det skulle vise seg at nå gjensto kun én kamp for meg i 2024.

Revisit:
Inter Halden v Veum 4-2 (2-1)
Friendly
Strupe kunstgress, 11 December 2024
0-1 (pen, 8)
1-1 (pen, 31)
2-1 (35)
3-1 (60)
3-2 (75)
4-2 (79)
Att: 8 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.12.2024: Moss 2 v Råde
Previous game: 07.12.2024: Fredrikstad v Molde (cup final @ Ullevaal Stadion)

More pics