Newport City v Brecon Northcote 31.08.2018

 

Fredag 31.08.2018: Newport City v Brecon Northcote

 

 

Selv om den store august-turen skulle strekke seg noen dager inn i september, gikk den nå dessverre fort mot slutten. Jeg hadde dog fortsatt et knippe kamper på menyen, men denne dagen hadde jeg lenge vært fryktelig usikker på hvor jeg skulle dra. Jeg var fristet av hjemmekampen til Aberystwyth Town denne kvelden, men langt mindre fristet av den enorme reiseveien og grytidlige starten det ville medføre dagen etter. Jeg valgte å avvente i det lengste for å se hva annet som eventuelt ville dukke opp, og tok ikke noen beslutning et par dager i forveien. Det hadde et par uker i forveien dukket opp en kamp i den walisiske cupen der Newport City skulle ta imot Brecon Northcote i første kvalifiseringsrunde, og etter en stund med tankevirksomhet rundt dette valgte jeg til slutt den varianten.

 

 

Derfor ble det nok en gang tur til Newport, men først startet jeg dagen med å spasere forbi Old Trafford, der ivrig selfie-knipsende turister allerede var i full sving, bort til puben The Bishop Blaize for å få i meg en full english breakfast. Etter at siste bit med black pudding hadde blitt satt til livs var det bare å returnere til min base ved Victoria Warehouse for å pakke snippesken å komme meg med trikken til Piccadilly. Fra Manchesters største togstasjon hadde jeg valgt meg 10.31-toget som skulle helt til Milford Haven. Så langt skulle ikke jeg, og etter rett i underkant av tre timer hoppet jeg igjen av i Newport, som tilfeldigvis ble svært hyppig besøkt på denne turen. Dette ville være tredje dag med base i byen, og det på tre forskjellige overnattingssteder. Jeg hadde vært skeptisk til Newport Student Village der jeg hadde betalt den noe spesielle summen £23.52, men det var i hvert fall et privat rom, og jeg skulle også bare sove der.

 

 

Det var fint vær, så jeg valgte å gå dit ned, gjennom sentrum og langs elven Usk ned til George Bridge som krysser elven rett ved siden av stedet jeg hadde valgt som base. Etter å ha sjekket inn var det på tide med en pubmiddag, men for fjerde gang av fire mulige forsøk på å få meg en porsjon Flaming Dragon Curry registrerte jeg at de walisiske Wetherspoons-pubene tydeligvis ikke har det som står deres meny. Dermed kunne jeg like gjerne ta min business til en annen skikkelig pub, og på The Pen & Wig ble etter hvert j2o også byttet ut med cider etter at middagen var inntatt. Jeg beveget meg snart videre, og ikke vet jeg hvordan jeg under mine tidligere opphold i Newport har klart å overse Ye Olde Murenger House, men med tilhold i en verneverdig bygning skal dette være byens eldste pub – og etter å nå ha vært innom en god del av byens vannhull, vil jeg si muligens også den beste.

 

 

Der hadde de til og med Samuel Smith’s cider i tappekranene, og det ga naturligvis ekstra stjerne i boka hos undertegnede. Jeg fikk på dette tidspunktet melding fra min groundhopper-kompis Paul Fergusson som etter hvert ville være på vei tilbake fra cricket i London og dermed gjøre et stopp i Newport, og siden denne puben ble avtalt som møtested benyttet jeg nå snart anledningen til å forflytte meg over veien og også sjekke ut McCann’s Rock ‘n’ Ale Bar og deretter Carpenters. Da jeg bestemte meg for at det var på tide å komme seg mot kveldens kamparena, datt jeg jaggu også innom Potters før jeg bestemte meg for å ta en drosje. Det var et godt valg, for det er en tre kvarters spasertur fra sentrum og ut til Newport Stadium der Newport City nå spiller sine hjemmekamper. Der ankom jeg med mellom en halvtime og tre kvarter til avspark.

 

 

Newport rundt 150 000 innbyggere i selve byen, og det gjør den til Wales’ tredje største by. Det fulle walisiske navnet på byen er Casnewydd-ar-Wysg, som betyr noe slikt som ‘den nye borgen ved Usk’ og henviser til borgen fra 1100-tallet som i dag er bevart som ruin. Newport har vært og er fortsatt en viktig havn, og med sine dokkanlegg ligger den ved elven Usks utløp i Bristolkanalen. Den vokste voldsomt som utskipningshavn for kull fra gruvene i de walisiske dalene, og var frem til 1850-årene større enn Cardiff. På denne tiden var byens også sentrum for chartist-bevegelsen som kjempet for sosiale og politiske reformer.

 

 

Klubben som denne kvelden hadde hjemmekamp ble i 1963 stiftet under navnet Spencer Works, og det var ganske sikkert arbeidere ved stålverket med samme navn som var medvirkende til dette. Dette stålverket var en hjørnesteinsbedrift som lå rett ved landsbyen Llanwern like i utkanten av Newport. Klubben spilte i Newport & District League og deretter i Gwent County League. Etter to strake ligatitler i sistnevnte liga tok de i 1972 steget opp i Welsh Football League, og denne ligaen har de spilt i siden. De var en periode oppe i denne ligaens toppdivisjon, men de tilbragte vel mest tid i den midterste av ligaens tre divisjoner frem til de i 1988 endret navn til Llanwern AFC etter at stålverket hadde blitt til Llanwern Steelworks. Klubbens beste ligainnsats er tydeligvis 4. plassen de våren 1991 noterte i Welsh League sin toppdivisjon.

 

 

Senere ble det tøffere, men selv om de måtte helt ned i Division Three som er denne ligaens tredje og nederste divisjon, hindret det de ikke i å hanke inn ligacup-trofeet i 2008. De kom seg etter hvert opp en divisjon igjen også, men etter nedrykket i 2017 har de vært tilbake i Welsh League Division Three . som enn så lenge opererer på fjerde nivå av walisisk fotball (det skal skje enn omstrukturering etter denne sesongen, men det går vi ikke inn på i denne omgang). Dagens navn har de for øvrig kun spilt under siden 2016, da FAW (det walisiske forbundet) gikk med på navnebyttet som man nok håpet ville utvide deres nedslagsfelt noe hva gjelder å trekke til seg tilskuere, sponsorer og interessenter for øvrig. Sommeren 2016 holdt det dog på å gå virkelig galt da klubben nesten ble tvunget til å legge ned driften etter at viktige lederskikkelser og en rekke spillere forlot klubben, men med nytt mannskap klarte de seg.

 

 

Jeg betalte meg inn med £3 og var i ferd med å fiske frem ytterligere £1 for et eksemplar av kveldens kampprogram da karen i inngangspartiet plutselig kom på at de faktisk var utsolgt. Utsolgt allerede?? Det var fortsatt over en halvtime til avspark, og det skulle vise seg at ikke flere enn 10-15 tilskuere foreløpig hadde ankommet, så det kan ikke ha vært mange de hadde trykket opp. Han tipset meg om å sjekke om de hadde et eksemplar liggende inne i matutsalget under hovedtribunen, og da karen bak disken der oppdaget at de hadde en norsk groundhopper på besøk, forbarmet han seg såpass over meg at jeg fikk hans program mot å refundere hans utlegg £1. Nå skjønte jeg hva Paul Fergusson har ment når han har nevnt walisiske klubber i lavere divisjoner som kun trykker en håndfull programmer..

 

 

Newport Stadium er nok for mange bedre kjent som Spytty Park, og da byens fotballstorhet Newport County i 1994 returnerte til hjembyen etter fem år i engelsk eksil (de fleste vil vel etter hvert nå kjenne til historien med FAW som i denne perioden første å presse walisiske klubber i den engelske pyramiden til å returnere til walisisk fotball ved å nekte de å spille på walisisk jord om de ikke adlød). County har som kjent nå flyttet til Rodney Parade, men Newport City spiller fortsatt her, slik de har gjort siden 2003. Newport Stadium ble åpnet i 1994 og er et flerbruksanlegg som også er hjemsted for en friidrettsklubb, slik at man derfor har løpebaner rundt banen. Det er to tribuner – en på hver langside. En sittetribune på langsiden der jeg hadde kommet inn, og en ståtribune på motsatt langside. Som nevnt var det et matutsalg under den førstnevnte tribune, men altså ingen bar å oppdrive her. Tilbaketrukket bak det ene målet er det også en liten ståtribune der man står under åpen himmel.

 

 

Jeg skulle nå faktisk gjøre min debut i den walisiske FA Cupen, og gjestene var Brecon Northcote fra Mid Wales League Division Two, som vil si nivå fire av den walisiske fotballpyramiden. Dermed var det to klubber fra nivå fire som skulle møtes, men gjestene hadde etter en spillerflukt hatt en grusom start på sesongen slik at de fortsatt sto uten poeng i ligaen, og det var noe av grunnen til at hjemmelaget Newport City var favoritt foran denne cupkampen. Det til tross for at de selv hadde hatt en nokså ussel sesonginnledning, for etter å sesongåpnet med hjemmeseier over Tredegar Town, hadde de gått på fire strake tap. Kanskje en av klubbene med seier og avansement her kunne snu den negative trenden?

 

 

Med en brus fra matutsalget i hånden gikk jeg ut for å ta kikk, og ved ‘indre bane’ fikk jeg tilfeldigvis også tatt en kikk på lagoppstillingene ved hjelp av en representant som gikk forbi med de i hånden. Jeg er ikke kar om å huske hvorvidt dette var dommeren eller en klubbrepresentant, men uansett dro det seg nå mot avspark, og etter at lagene et øyeblikk senere inntok banen, la jeg ut på en runde rundt banen mens jeg så kampen bli sparket i gang. Det ble nokså tidlig klart at det unge bortelaget hadde mer enn nok med å forsvare seg, men i mål hadde de keeper Tom Cutts som i løpet av kvelden leverte en rekke fantastiske redninger og absolutt var en av kampens store spillere. I tillegg var vertene alt annet enn effektive før pause, men likevel scoret de omgangens eneste mål. Det kom fra straffemerket etter at dommeren muligens noe strengt dømte straffe etter drøyt tjue minutter. Den omsatte Paddy Pope altså i scoring, og det sto 1-0 halvveis.

 

 

Etter hvilen var kampbildet stort sett det samme en god stund; med Newport City som presset på men fikk lite ut av sitt spillemessige overtak. Det ble en del brente sjanser eller avslutninger som ble mesterlig reddet av Northcote-keeper Cutts. Men så skulle det løsne skikkelig for vertene mot slutten. Kanskje begynte gjestene etter hvert å bli slitne, eller muligens ble de straffet for å forsøke å stå litt høyere i jakt på en utligning. I hvert fall doblet Kareem Leigh ledelsen til 2-0 i det 78. minutt, og kun fire minutter senere sørget James Hill for 3-0. Ytterligere to minutter senere var Leigh igjen mannen bak 4-0, og i det sjette overtidsminutt fikk han sitt hattrick da han fastsatt sluttresultatet til 5-0. Dermed ble det til slutt et greit avansement, men min manuelle telling vitnet om at kun 49 tilskuere hadde sett forestillingen.

 

 

Jeg hadde forhåndsbestilt taxi, men måtte snart ringe og purre på den. De hadde åpenbart problemer med å finne frem i egen by, for jeg endte opp med å måtte ringe de hele fire ganger før en av de to drosjene (de måtte sende ut ytterligere en drosje siden den første ikke fant frem!) omsider fant meg. Da hadde jeg stått der i bortimot en halvtime, og var svært lite imponert over det lokale selskapets lokalkunnskaper. Drosjekusken hadde nå imidlertid ingen problemer med å skysse meg tilbake til Ye Olde Murenger House i sentrum, der Paul Fergusson ventet på meg med en pint Samuel Smith’s cider. Fro å gjøre en lang historie kort, ble vi sittende der helt til Paul gikk for å ta siste tog tilbake til Chepstow. Selv stakk jeg innom The Lamb for å ta et glass Rattler på vei tilbake til mitt krypinn. Avslutningsvis kan det legges til at dette dessverre ble en av bortelagets siste kamper, for et par uker senere så jeg at de hadde lagt ned sitt førstelag.

 

 

Welsh ground # 8:
Newport City v Brecon Northcote 5-0 (1-0)
Welsh Cup, 1st Qualifying Round
Newport Stadium, 31 August 2018
1-0 Paddy Pope (pen, 22)
2-0 Kareem Leigh (78)
3-0 James Hill (82)
4-0 Kareem Leigh (84)
5-0 Kareem Leigh (90+6)
Att: 49 (h/c)
Admission: £3
Programme: £1
Pin badge: n/a 

 

Next game: 01.09.2018: Tilbury v Basildon United 
Previous game: 30.08.2018: Irlam Steel v Walshaw Sports reserves 

 

More pics 

 

This day on a map 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg