Fram Larvik v Fredrikstad 26.05.2018

 

Lørdag 26.05.2018: Fram Larvik v Fredrikstad

 

 

Denne lørdagen var det duket for bortetur til Larvik, der FFK skulle spille mot Fram Larvik i Framparken, og kompiser på Selbak hadde satt opp buss som skulle ha tidlig avgang for å gjøre det til en skikkelig tur. Med avgang fra Selbak allerede klokka 08.00 hadde jeg dratt ned allerede dagen før for å overnatte hos min kompis Jon Erik. Vi hadde brukt fredagskvelden til å se kamp i Tistedalen, og etter retur derfra hadde det blitt lystig lag med både venner og tilfeldig forbipasserende som ‘falt innom’ verandaen til Jon Erik. Det ble faktisk så sent at klokka for lengst hadde passert tre da vi omsider kom oss i seng, og jeg ble også liggende å vri meg en god stund i varmen.

 

 

Etter kun to-tre timers søvn var jeg litt trøtt i trynet da jeg våknet av alarmen rundt kvart over sju, og etter en dusj besto vår sparsommelige frokost av et par munnfuller med hvitløksbrød fra kvelden før. Det fikk gjøre nytten til vi kom oss på ferja, for vi skulle nemlig kjøre ned til Strømstad og ta ferja derfra over til Sandefjord. Om underskuddet på søvn eller den sparsommelige frokosten var årsaken skal være usagt, men kort etter avreise ble i hvert fall formen temmelig elendig, og jeg slet på den siste biten fra grensen og ned til ferjeleiet i Strømstad, men var plutselig et nytt menneske da jeg der fikk avlagt et toalettbesøk og pustet inn litt frisk sjøluft.

 

 

Color Line sin båt kom snart fra Sandefjord og la til, og det gikk deretter ikke altfor lang tid før vi kunne ta oss om bord. Vi satt kursen rett mot restauranten der mange av oss hadde booket buffét som vi forsynte oss flittig fra. Etter å ha kastet innpå litt skikkelig mat, steg også formen ytterligere et hakk, og jeg var nesten god som ny. Reiseleder Anders Amundsen-Askedal var ikke dårligere enn at han deretter var raskt bortom baren og kom tilbake med en halvliter pils til meg. Denne tok jeg med meg opp på dekk, der også andre hadde hatt samme idé, og det var deilig å sitte der i sola samtidig som man også fikk litt vind i fleisen mens vi manøvrerte oss gjennom den flotte skjærgården.

 

 

Tanken med å dra såpass tidlig var for øvrig å få et par timer på pub i Larvik før kampen, og det er slike borteturer som virkelig er artige, snarere enn slik de andre supporterbussene hadde lagt opp til ved å ta en senere ferje og komme rett til stadionet like før avspark. Litt ekstra artig ble det denne gang med ferje-overfarten som var en bonus i seg selv. Ferja brukte to og en halv time på overfarten, og fra og knirkefritt ned til Larvik der Jon Erik hadde booket puben Glassmesteren for oss. Han var selv fin i farta da vi kom dit, og fikk flere ganger huden full av en snerpete frue som klaget sin nød over larmete og ubehøvlede fotballsupportere som hadde kommet når hun tross alt var der først og var til stor sjenanse for henne. Kanskje Jon Erik burde fortalt dette hespetreet at vi faktisk hadde reservert denne puben allerede mange dager i forveien.

 

 

Det ufyselige kvinnemennesket lot heller ikke sjansen gå fra seg til å overhøvle to eldre FFK-supportere i 60-årene som satt i fred og ro og ikke gjorde noe galt, men hun mente visst at deres samtale var forstyrrende hennes egen samtale på nabobordet, og ga de klar beskjed om at de skulle komme seg tilbake til Fredrikstad. Heldigvis var ikke dette spetakkelet representativ for lokalbefolkningen for øvrig der, og etter at hun heldigvis snart forlot etablissementet snøftende og med nesa i sky fikk noen av de tilreisende i stedet selskap av langt mer vennligsinnede lokale som ga de en innføring i emner som larvikitt og Farris som jo er blant tingene kystbyen Larvik er kjent for.

 

 

Nå koste vi oss i Vestfold, men varmen gjorde at svetten silte, og det var bra jeg hadde tatt med meg hatt for å hindre solbrenthet i vikene – så får det heller være at jeg ser noe bortimot tilbakestående ut med hodeplagg. Det var uansett artig å også få en innføring i emnet Larvik-fotballen og ikke minst høre litt om forholdet mellom byens gamle fotball-storheter Fram Larvik og Larvik Turn. To eldre karer la ut om dette, selv om de begge innrømmet å være Turn-supportere. De to Larvik-klubbene har i løpet av historien byttet på å være best i byen og hadde hver sin storhetsperiode. Etter en periode der man også her i byen forsøkte seg med et ikke spesielt vellykket samarbeid (der Turn ikke var med) som ble til en av disse hersens paraplyklubbene, er heldigvis også Fram Larvik nå tilbake med hovedsatsing under sitt tradisjonelle navn.

 

 

Fram Larvik ble stiftet i 1894 og driver som de fleste andre norske klubber også med andre idretter. De har for eksempel fostret skøyteløpere som Bjørg Eva Jensen og Tom Erik Oxholm. Nå skal vi imidlertid holde oss til fotballen, og det fortelles at man i 1902 valgte seg et område i Torstrand-området som ‘fotballslette’ for klubben, og det er her man i dag finner Framparken. En av klubbens gode perioder var i etterkrigsårene, og de vant i 1949/50-sesongen det som da het hovedserien i fotball. Den var inndelt i to grupper, og Fram Larvik vant den ene før de spilte avgjørende finaler mot vinneren av den andre – nemlig Fredrikstad. Ved den anledning var det Fram Larvik som seiret etter to kamper og kunne kalle seg seriemester.

 

 

Få år senere var det Larvik Turn som hadde sin gullalder, men det gikk etter hvert nedover med de begge, og i 1999 ble Larvik Fotball stiftet som en samarbeidsklubb der Fram fikk med seg Nanset, Sporty, Nesjar, STAG, Tjølling og Halsen i et forsøk på å igjen få en toppklubb i Larvik. Larvik Turn valgte som nevnt å ikke bli med på dette, men ambisjonen til den nye klubben som overtok Fram Larviks plass i 4. divisjon var 1. divisjons-spill innen 2004. De to første årene endte begge med opprykk, men fikk det tyngre i 2. divisjon, der de etter 2004-sesongen også møtte veggen økonomisk. Det betød slutten på Larvik Fotball, og Fram Larvik overtok deres plass i 2. divisjon, men rykket ned året etter.

 

 

De vant sin 3. divisjons-avdeling i 2007, men på den tiden hadde som kjent 3. divisjon hele 24 avdelinger og vinnerne måtte spille avgjørende kvalifisering mot en annen avdelingsvinner. Der ble Østsiden for sterke over to kamper, men da de gjentok bedriften året etter ble Kvik Halden slått i playoff og opprykket tilbake til 2. divisjon var klart. Der har de holdt seg siden, men det nærmeste de har vært en retur til nivå to er to tredjeplasser i 2013 og 2014 på et tidspunkt da 2. divisjon hadde fire avdelinger. Det ble selvsagt tøffere når disse ble redusert til to i forkant av 2017-sesongen, men Fram Larvik endte høyt nok oppe til at de fikk være med videre i divisjonen.

 

 

Vi fikk etter hvert samlet troppene og kommet oss tilbake på bussen som nå kjørte oss den korte veien ned til Framparken, der vi ankom med en snau halvtime til avspark. Etter å ha fått parkert steg vi av og tuslet bort til inngangspartiet for å betale oss inn med 100 kroner, og i tillegg til en billett fikk jeg overrakt et kampprogram som var en enkel 4-siders affære i svart-hvitt. Det er egentlig ikke mer som skal til, og selv om jeg savnet en spalte med kommentar fra trener eller en annen fra Fram-apparatet (nå skal man dog overhodet ikke være kresen her til lands!), hadde den både tabell, liste over de to lags tropper og de øvrige kampene i denne serierunden. Vel innenfor portene var det bare å kikke seg rundt før jeg etter hvert fulgte etter de andre over på det som for anledningen tydeligvis var borteseksjonen.

 

 

Vi hadde entret Framparken på den ene kortsiden, der Framhallen ligger bak det ene målet. Tribunefasilitetene er å finne på langsidene, og midt på langsiden til venstre sett herfra har man en ny sittetribune som når sant skal sies ser ut til å være av en midlertidig type. På motsatt langside er det en mer klassisk og åpen tretribune som strekker seg hele banens lengde, og det var på den borterste halvdelen av denne at FFK-supporterne tilsynelatende hadde fått beskjed om å samle seg. Dette var åpenbart ikke populært blant noen Fram-fans som klagde høylytt og ble nokså ufine etter å ha blitt forvist fra det som nok var deres faste plass, men det meste gikk stille og rolig for seg og FFK-fansen kunne da også fritt bevege seg frem og tilbake. Rett på utsiden av denne tribunen går det forresten en toglinje, og jeg ble ganske overrasket over at det ene sporet her faktisk syntes å være hovedlinja mellom Oslo og Sørlandet.

 

 

En uke eller to tidligere hadde jeg vært av den oppfatning av at Raufoss var i ferd med å dra fra i toppen og at et lite imponerende FFK ville ha mer enn nok med å kjempe om andreplassen som gir kvalifisering. Siden den gang hadde Raufoss gått på sesongens første poengtap etter et tap i Asker, samtidig som andre benyttet sjansen til å tette luka noe – deriblant FFK som til slutt hadde beseiret av Odd 2, selv om de i følge rapportene jeg fikk hadde spilt en hårreisende elendig første omgang. Raufoss toppet fortsatt etter seks runder, men forspranget var nå redusert til tre poeng som de hadde ned til duoen Asker og Grorud mens FFK og Elverum lå ytterligere et poeng bak på fjerde og femte plass.

 

 

Jeg var nok ikke den eneste av de tilreisende som igjen fikk litt bange anelser da Fram yppet seg litt innledningsvis, men FFK skulle etter hvert ta ta tak og skape flere sjanser, og de var det beste laget i første omgang. Da Eirik Mæland fikk ballen i nettet hadde linjemannen allerede flagget for offside, men drøyt tjue minutter ut i omgangen var Fram-forsvarer uheldig og klønete da han hektet en Tim Nilsen som var på vei ut mot hjørneflagget, og dommeren pekte på straffemerket. Kjell Rune Sellin steg omsider frem og sendte FFK i ledelsen ved å banke ballen opp i det venstre hjørnet. FFK skapte flere halvsjanser etter dette, og mens Tim Nilsen så sin volley blokkert, skrudde Rocky Lekaj to ganger ballen like utenfor fra god posisjon. Dermed 0-1 til pause, og en FFK-ledelse som kanskje også kunne vært et mål større.

 

 

I solsteiken hadde varmen vært så voldsom at jeg sammen med noen kompiser valgte å se slutten på omgangen fra kortsiden der vi fant skygge takket være Framhallen. Det hadde allerede også gått 2-3 halvlitersflasker med vann, mens andre hadde annet medbragt drikke som igjen sørget for at vaktene måtte bruke mesteparten av tiden på å konfiskere alkohol og kaste ut lovbrytere. Når man i ettertid ser at Fram Larvik visstnok skal være i så store økonomiske vansker at det spekuleres i om de i det hele tatt kan fullføre sesongen, skal det ikke mye fantasi til for å tenke seg at klubben nok i stedet gjerne kunne tenkt seg å kunne tjene noen kroner til klubbkassa på å kunne ha egen servering. Men neida, ikke har i nisselandet Norge.

 

 

Noen nevnte at Fram hadde håpet på 2 000 tilskuere, uten at jeg vet om det stemmer, men i så fall vil det ha vært noe skuffende med et tilskuertall som over høyttaleranlegget ble hevdet å være 850, hvorav rundt halvparten var fra plankebyen. Etter å også ha fått kastet innpå en burger fikk de i hvert fall se Lekaj slå et frispark som Mislav Leko headet i mål til 2-0 i andre omgangs sjuende minutt. Der og da virket ledelsen trygg, men kun tre minutter senere fikk vertene straffe da Leko igjen var i begivenhetenes sentrum. Jone Rugland reduserte til 1-2, og det var ny spenning. Fram kom seg imidlertid ikke til noen nevneverdige store sjanser, og spesielt da de mot slutten kastet folk fremover i jakt på utligning kunne FFK både en og to ganger ha avgjort om det hadde vært litt mer presisjon i kontringsspillet.

 

 

Dermed endte det 1-2, og siden Raufoss hadde blitt holdt til 1-1 av Moss, betød det faktisk at tabelltoppen nå potensielt var innen rekkevidde med seier over Raufoss i neste runde (helt slik gikk det dog ikke). En viss optimisme var kanskje på vei tilbake, og for oss var det på tide å vende snuta hjemover. Hjemreisen gikk via Horten og med Bastø-ferja derfra over til Moss, så jeg benyttet derfor anledningen til å ta farvel med kompiser om bord på ferja, der vi for øvrig også hadde selskap av FFK-spillerne som denne gang fikk ros. En annen som hadde vært med Selbak-bussen og som skulle av her for å toge fra Moss til Oslo var Elisabeth, og sammen med henne gikk jeg opp til Moss stasjon der vi fikk se at det var tog for buss på hele strekningen. Vi kom oss etter hvert med neste buss, og jeg hoppet av på Korsegården for å derfra ta Drøbak-bussen og komme meg hjem etter en flott helg i trivelig selskap.

 

 

 

Norwegian ground # 87:
Fram Larvik v Fredrikstad 1-2 (0-1)
2. divisjon avd. 1
Framparken, 26 May 2016
0-1 Kjell Rune Sellin (pen, 22)
0-2 Mislav Leko (52)
1-2 Jone Rugland (pen, 55)
Att: 850
Admission: 100 kroner
Programme: Included (4-page leaflet)

 

Next game: 01.06.2018: Blaker v Sørumsand 
Previous game: 25.05.2018: Tistedalen v Ås 

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg