Søndag 07.01.2018: Shrewsbury Town v West Ham United
Det gjelder å kanskje tenke ørlite på kostholdet en gang i blant; det er i hvert fall det jeg til stadighet blir fortalt når jeg er på mine rundreiser. Jeg mistenker at det først og fremst er snakk om personer som bare er sjalu der de sitter med sine kjipe havregryn og ser bilder av mine full english breakfasts. Uansett valgte jeg denne dagen å igjen droppe den varme frokosten ved Premier Inn-hotellet til fordel for smørbrød som jeg rasket med meg på vei til Leeds stasjon. Da Shrewsbury Town ble trukket opp av hatten med hjemmekamp mot West Ham United i tredje runde av FA Cupen, var det en kamp jeg umiddelbart så på som en soleklar kandidat til å bli flyttet for å bli TV-kamp, og det viste seg å stemme, for den ble ganske riktig snart flyttet til søndagen. Jeg tok kontakt med min groundhopper-kompis Lee Vaughan, som er Shrewsbury-supporter og bor i byen, og han kunne ganske riktig hjelpe til med billett. Jeg ville imidlertid se an litt først i tilfelle det skulle dukke opp noe interessant i Sunday League, men da billettene etter hvert ble lagt ut for salg, ga jeg ham likevel klarsignal, og bestemte meg for at turen ville gå til Shrewsbury.
Tidligste mulighet til å ta seg dit ned med tog denne søndagen var med 09.16-toget som tok meg så langt som til Manchester Piccadilly, og der kunne jeg foreta dagens første og eneste togbytte. Vi ankom Shrewsbury i rute klokka 10.41, og jeg fikk raskt slengt fra meg bagasjen ved Premier Inn-hotellet i sentrum, der jeg hadde betalt £29 for overnatting. Med det gjort kunne jeg oppsøke puben The Salopian, noen få meter lenger nede i veien, og der ventet som avtalt Lee. Markedsbyen Shrewsbury ligger i grevskapet Shropshire, snaue 15 kilometer fra den walisiske grensen, og 60 kilometer nordvest for Birmingham. Byen slo seg i middelalderen opp som sentrum for først og fremst ull-handel, og har en betydelig historie. Med sin beliggenhet har den opp gjennom årene også hatt en viktig rolle i de utallige konfliktene mellom England og Wales, og har til og med et walisisk navn – Amwythig. Det pittoreske og historiske sentrum skal ha over 600 verneverdige hus. Fra Bridgnorth stasjon, like sørøst for Shrewsbury, kan man for øvrig ta museumsjernbanen Severn Valley Railway, som er en av grevskapets største turistattraksjoner.
Nå var det selvsagt andre ting vi hadde fore, og Lee hadde allerede forhåndsbestilt taxi for å ta oss ut til klubbens nye stadion, men vi rakk en pint før det var på tide å bryte opp og gå på utsiden for å vente på drosjebilen. Jeg skulle selvsagt ønske at dagens kamp ble spilt på klubbens gamle, sjarmerende hjemmebane Gay Meadow, som jeg dessverre aldri fikk besøkt, men det nytter lite å irritere seg over slike ting. Nå sant skal sies var nok deres nye hjemmebane New Meadow sammen med Colchester Uniteds nye stadion de to som fristet meg minst av de resterende FL-anlegg jeg hittil ikke hadde besøkt, men dette var om ikke annet en god mulighet til å få huket av for The New Meadow – med både søndagskamp og en motstander som nok ville sørge for at det i det minste ble godt besøkt og forhåpentligvis god stemning. Vi kom oss etter hvert til det nye anlegget, som selvsagt ligger et godt stykke utenfor byen, slik nybyggene ofte synes å kreve, og der var det på utsiden satt opp telt og boder med servering av mat og drikke, slik at tok den siste oppladningen der.
Selv om de ble stiftet så langt tilbake som i 1886, er Shrewsbury Town en relativt ung klubb i Football League-sammenheng. Etter å ha spilt i Birmingham & District League og Midland League, var det først i 1950 at de ble valgt inn i Football League da den utvidet fra 88 til 90 klubber. De tok plass i tredjedivisjonens nordlige avdeling, og det er også på nivå tre at de har tilbragt flest sesonger siden den gang. Da ligacupen i 1960/61 ble arrangert for første gang, spilte Salop seg frem til semifinale, der de imidlertid måtte gi tapt for Rotherham United med 3-4 over to kamper. I den enda gjevere FA Cupen nådde de kvartfinalen i 1978/79-sesongen – klubbens beste FA Cup-innsats noensinne. Først etter omkamp måtte de se seg slått av Wolverhampton Wanderers, men den våren var samtidig starten på klubbens beste periode i ligaen. Våren 1979 vant Shrewsbury nemlig tredjedivisjon og rykket opp til nivå to for første gang. Klubbens hittil eneste periode på det nivået varte i ti år, med to 8. plasser som historisk bestenotering. I tillegg kopierte de våren 1982 bragden fra tre sesonger tidligere med nok en kvartfinale i FA Cupen. Denne gang var det Leicester City som hadde rollene som overmenn.
Etter at de tok farvel med nivå to i 1989, har hverdagen vært hardere for Shropshire-klubben, og lavmålet ble vel nådd da de etter en horribel sesongavslutning våren 2003 rykket ut av ligaen og ned i Conference. Ganske utrolig av et lag som samme sesong hadde slått ut selveste Everton av FA Cupen! En snarlig retur ble spådd, men det måtte playoff til, og finalemotstander i 2004 var Aldershot Town. 1-1 etter full tid og ekstraomganger betød straffer, og keeper Scott Howe ble den store helten da han reddet tre strake Shots-straffer og sørget for at The Shrews kunne juble over umiddelbar retur til Football League. I årene etter vekslet klubben mellom å flørte med nedrykk og å kjempe om opprykk – inkludert to tapte playoff-finaler. I 2007 ble Shrewsbury første FL-klubb som scoret på nye Wembley, men tapte til slutt playoff-finalen 1-3 for Bristol Rovers, og to år senere var det Gillingham som vant finalen 1-0. Våren 2012 kunne imidlertid Salop slippe jubelen løs da den hjemvendte helten Graham Turner ledet klubben til opprykk, og dermed retur til nivå tre for første gang etter årtusenskiftet.
Selv om de to år senere måtte en tur ned igjen, returnerte de våren 2015 på første forsøk, men det var overraskende å se hvordan de under ledelse av manager Paul Hurst startet denne sesongen på vanvittig vis og sto ubeseiret etter de 15 første ligakampene (11-4-0). Etter dette fulgte en liten downperiode, men Salop var fortsatt å finne på en av de direkte opprykksplassene der de la beslag på andreplassen bak Wigan Athletic og foran Blackburn Rovers. Salop-fansen hadde begynt å drømme om en retur til nivå to, men jeg hadde selv en følelse av at Wigan og Blackburn kan bli for sterke til slutt, og at det dermed fort kan bli en tredjeplass som betyr at man må ut i playoff. Lee var tilbøyelig til å være enig, men håpet naturligvis at vi tok feil, og la også til at det selvsagt uansett ville være en god sesong for hans klubb. Nå var det imidlertid FA Cupen det skulle dreie seg om denne dagen, og med en godt gående League One-klubb hjemme mot en PL-klubb på skråplanet (West Ham United) var jeg nok ikke den eneste som så mulighetene for en aldri så liten skrell denne søndagen.
Jeg hadde allerede fått både kikket innom klubbsjappa og rasket med med et program til £3 fra en av programselgerne, og nå var det etter hvert på tide å ta seg inn på langsiden West Stand, der Lee hadde betalt £20 per billett. Siden det herrens år 1910 hadde Salop spilt på Gay Meadow, og i store deler av denne perioden hadde Fred Davies ligget ute på elven Severn i sin coracle – en liten jolle – klar til å fiske opp løpske baller på en måte kun han klarte i elvens strømninger. Stadige oversvømmelser var nok dessverre en sterkt medvirkende årsak til at klubben etter hvert valgte å flytte på seg, og New Meadow ble sommeren 2007 åpnet i den sørlige utkanten av Shrewsbury. Det er egentlig ikke så vanskelig å beskrive det nye anlegget innvendig, for de fire frittstående tribunene er nærmest identiske. Slik tiden tydeligvis krever har de naturlig nok også noen stadig skiftende sponsornavn, men heldigvis går det fortsatt an å bruke kompassretningene, og Roland Wycherley (East) Stand er den eneste som skiller seg ørlite fra de andre. Det gjør den både fordi den er oppkalt etter klubbens formann, og fordi den har et parti for pressen midt på og en rekke VIP-bokser bakerst. Shrewsbury Town har for øvrig søkt om å få installere safe standing på en seksjon på South Stand, men nå når man plutselig snuser på et mulig opprykk til et nivå der det anleggene dessverre må være all seater, skal det bli spennende å se om de får kalde føtter.
I disse nokså kjedelige og sterile omgivelsene virket det i hvert fall som om det ville bli et godt fremmøte, og selv om FA Cupen nå hadde nådd et stadium der jeg normalt anser moroa som over for denne gang og kun ser frem mot neste sesongs kvalifiseringsrunder, så jeg nå faktisk frem mot kampstart. Media var naturligvis også opptatt av at Joe Hart var tilbake i Shrewsbury for å spille mot moderklubben, og det var den engelske landslagskeeperen som skulle få klart mest å gjøre. Han skal nok være glad for at Ben Godfrey fikk en dårlig touch da han ble mål for et skummelt innlegg, og likeledes at en susende volley fra Omar Beckles gikk like over. Nærmest scoring i første omgang kom Mat Sadler da han utnyttet svakt forsvarsspill og skar inn i feltet alene mot Hart. Vinkelen var imidlertid noe spiss, og Hart fikk reddet, slik han også gjorde på et skudd fra Alex Rodman. Vertene hadde kunnet sluppet inn fire mål på hjemmebane hittil denne sesongen, og de har garantert blitt satt på langt større tester enn det PL-klubben bød de på. Salop-keeper Dean Henderson var nærmest arbeidsledig, og The Hammers var heldige som ikke lå under med både ett og to mål til pause.
Andre omgang fortsatte som den første hadde endt; med hjemmelaget som kjørte på fremover og et West Ham som i stadig større grad faktisk virket å spille for et uavgjort-resultat. Salop spilte seg frem til flere sjanser, men på et eller annet vis slapp The Hammers med skrekken hver gang – ikke minst da de etter et frispark leverte hårreisende forsvarsspill mens oppofrende Salop-spillere gjenvant ballen og la den tilbake til Joe Nolan som fra god posisjon skjøt over. En ypperlig overgangsmulighet surret de også bort da de hadde mulighet til å komme to mot én. West Ham-spillerne virket nå mest interessert i å drøye tiden, og deres fremmedlegion syntes å benytte enhver anledning til å falle om og rulle rundt på gressmatta. Jeg håper noen til slutt klarte å fakke snikskytteren som må ha befunnet seg et sted på tribunen. Det sier vel sitt at den eneste West Ham-sjansen – om det kan kalles det – som ble vist på BBCs høydepunkter senere på dagen var et skudd fra Pedro Obiang som gikk 6-7 meter utenfor Salop-målet. Shrewsbury Town hadde til tider rundspilt PL-klubben, men da dommeren omsider blåste for full tid, kunne de 9 535 tilskuere konstatere at det ble 0-0 og dermed omkamp.
Den bestemte Lee seg raskt for at han skulle på, og jeg syntes nesten synd på ham som måtte se kamp ved West Hams nye horrible anlegg. En annen ting var spørsmålet om hvorvidt dette var en misbrukt sjanse for Shrewsbury, og Lee var også redd for at så var tilfelle. Ikke overraskende valgte deler av media å fokusere på at de stakkars PL-divaene tross alt spilte sin tredje kamp på seks dager, men West Ham var forferdelige denne dagen, og fortjente på ingen måte omkamp. Lee foreslo at vi spaserte tilbake til sentrum for også å stikke innom en pub eller to på veien, og jeg istemte uten å vite hvor langt det egentlig var. Vi stoppet etter hvert innom en pub jeg ikke er kar om å huske navnet på, men der var det mange bekjente av Lee, og vi ble værende der en stund før vi tuslet videre og også stakk innom The Prince of Wales. Deretter gikk vi omsider inn i sentrum slik at jeg fikk sjekket inn før kvelden ble avsluttet med et par pints på The Salopian, der jeg igjen lot meg friste av at de hadde Rattler cider i tappekranene. Det hadde vært en fin anledningen til å se Shrewsbury Town på deres nye hjemmebane, det var hyggelig treffe Lee igjen, og jeg husket til slutt også å stikke innom minibanken slik at jeg fikk gitt ham pengene han hadde lagt ut. Jeg ønsket lykke til i omkampen da han ble hentet av sin bedre halvdel, og gikk deretter tilbake til hotellet for å ta kvelden.
English ground # 451:
Shrewsbury Town v West Ham United 0-0 (0-0)
FA Cup, 3rd Round
The New Meadow, 7 January 2018
Att: 9 535
Admission: £20
Programme: £3
Pin badge: £3
Next game: 08.01.2018: Tower Hamlets v Sawbridgeworth Town
Previous game: 06.01.2018: Robin Hood Athletic v Hartshead
