Robin Hood Athletic v Hartshead 06.01.2018

 

Lørdag 06.01.2018: Robin Hood Athletic v Hartshead

 

 

Før jeg forlot Llandudno for siste gang på denne turen, var det greit å få i seg litt næring. Jeg hadde blinket meg ut 08.45-toget, og da passet det godt å innta en full english Molly’s Café rett ved siden av togstasjonen. Jeg kan styre min begeistring for hermetiserte, skrellede tomater, men ellers var frokosten meget god. Mett og fornøyd kunne jeg derfor sette meg på toget med kurs for Manchester, der jeg etter rett i overkant av to timer kunne unnagjøre dagens første og eneste togbytte ved Manchester Oxford Road. Jeg hadde en times tid med tog foran meg, og klokka hadde passert tolv med et lite kvarter da jeg spaserte ut av Leeds stasjon. Jeg hadde betalt £29 for overnatting ved det nye Premier Inn-hotellet på Whitehall Road, og selv om det fortsatt var en god stund til innsjekking, fikk jeg raskt sjekke inn allerede.

 

 

Nå måtte jeg ta en rask avgjørelse, for jeg hadde kommet til Leeds med først og fremst en plan A og en plan B, men også en rekke andre alternativer som imidlertid krevde ytterligere reisevei og derfor en snøgg avreise fra Yorkshires største by. Min plan A var en visitt til Robin Hood Athletic som spiller i toppdivisjonen West Yorkshire League, men problemet var at de ikke syntes å være altfor aktive på Twitter, slik at jeg ikke hadde sett noen bekreftelse på at kampen faktisk ville spilles og ikke var avlyst. Derfor hadde jeg også sett på min plan B der Yorkshire Amateur skulle ta imot AFC Emley til dyst i Northern Counties East League Division One, og den kampen hadde et ekstra spenningsmoment da Emleys tidligere storscorer Ashley Flynn nå spiller for nettopp Yorkshire Amateur.

 

 

Sistnevnte kamp var allerede bekreftet ‘ON’, så nå måtte jeg raskt bestemme meg for om jeg dro dit eller om jeg satt kursen mot Robin Hood uten å ha fått bekreftet om det var tilfelle også der. De hadde fortsatt ikke kommet med noen oppdatering på Twitter, men etter en rask sjekk fant jeg en annen kar – muligens en spiller – som kort tid i forveien hadde postet en statusoppdatering som omhandlet dagens kamp. Dermed så det absolutt ut som om det ble kamp, og planen var lagt. Jeg strøk på dør for å gå gjennom Leeds sentrum mot byens bussterminal. Der fant jeg snart frem til riktig avgangssted for bussen med navn Sapphire 110, og kvitterte etter hvert ut en returbillett til Robin Hood.

 

 

Klubben jeg denne lørdagen skulle besøke hører altså ikke hjemme i Nottingham, slik noen kanskje kan tro. Robin Hood er nemlig også navnet på en landsby rett sør for Leeds – eller mellom Leeds og Wakefield om man vil; like ved motorveien M1 og rett vest for Rothwell. Robin Hood er et tidligere gruvesamfunn, der den lokale kullgruven i glansdagene sysselsatte flere hundre arbeidere. Det begynner dog å bli en stund siden det var kroken på døra der i gården. Med landsbyens navn er det selvsagt naturlig å tenke seg at det er en forbindelse med sagnhelten med samme navn, og man mistenker at så også kan være tilfelle, siden mange av de opprinnelige historiene beskriver hvordan han åpenbart drev hyppig aktivitet i navngitte områder som antas å være identisk med steder i dagens Wakefield-område.

 

 

Bussen brukte 15-20 minutter til stedet der jeg steg av like ved puben The Coach & Horses, som har gitt navn til det som var dagens kamparena. Da Robin Hood Athletic ikke har skjenkeløyve ved sin Coach & Horses Ground, benytter klubben gjerne denne puben før og etter kamper. Dette er vitterlig ikke første gang jeg besøker en klubb som utenfor sitt stadion har en Coach & Horses pub som de benytter på denne måten, og det fikk meg da også til å tenke tilbake til mitt besøk hos Sheffield FC for en del år siden – på et tidspunkt da jeg var langt grønnere i non-league. Her ved Robin Hood Athletic sin variant av Coach & Horses Ground går adkomsten til banen via en liten humpete vei som leder fra pubens parkeringsplass og inn på banen bak det ene målet.

 

 

Jeg hadde vurdert en tur innom denne puben, men var ivrig etter å først få tatt en kikk på dagens kamparena, og var uansett på dette tidspunktet også uvitende om at det ikke var noen bar inne på anlegget. I tillegg var det nå også bare snaut tre kvarter til avspark klokka 14.00, så det var greit å komme seg innenfor. Her var det gratis inngang, så det var bare å spasere rett inn og konstatere at oppvarmingen tydeligvis var i gang. En av spillerne jeg passerte bekreftet at det ville bli kamp, og gressmatta så da også fin ut. Dermed slapp jeg å haste tilbake, og kunne i stedet ta meg over på den bortre langsiden for å knipse noen bilder av den flotte tribunen og deretter stikke innom klubbhuset ved siden av for å slukke tørsten med en brus.

 

 

Det er tilsynelatende ikke altfor enkelt å finne en virkelig detaljert beskrivelse av historien til Robin Hood Athletic, men det er på det rene at de ble stiftet i 1952. Videre fortelles det om hvordan de først spilte i Leeds Combination før de raskt spilte seg opp West Yorkshire League, der de fortsatt befinner seg. Det er også på det rene at klubben aldri har vunnet denne ligaen, men de har da rasket med seg en og annen cuptittel, som den øverste divisjonens ligacup i 1976 og 1986, og ikke minst Leeds & District FA Senior Challenge Cup ved fire anledninger (senest i 1987). Roy Ellam var en spiller som i 1960- og 1970-årene spilte i Football League for både Brasford City og Huddersfield Town, og han skal ha startet sin karriere hos Robin Hood Athletic. Det var for øvrig i 1968 at de flyttet inn på sin nåværende hjemmebane, hvis flotte tribune selvsagt var sterkt medvirkende til at jeg nå befant meg her.

 

 

Denne lille tribunen skal stamme fra siste halvdel av 1970-årene, og er en fjong affære som er bygget på nærmest som en del av klubbhuset. Den byr på rundt ti trinn med betongavsatser og et par rødmalte små benker helt øverst. Den står midt på det som er den bortre langsiden når man entrer anlegget, og det også her man finner det øvrige av fasiliteter. Det nevnte klubbhuset i mur har en liten tea bar, i tillegg til garderober som faktisk er på hver sin side av tribunen, slik at lagene før kamp faktisk tar oppstilling på hver sin side av denne. Mens den ene laglederbenken også er å finne her, er bortelagets laglederbenk faktisk på motsatt langside. På partiet fra det ene hjørnet og forbi klubbhuset og tribunen og ned til hjemmelagets laglederbenk er det for øvrig lagt hard standing, mens man rundt resten av banen står rett på gresset uten noen form for tribunefasiliteter.

 

 

Utenfor hjemmegarderoben kom jeg i prat med et par representanter for Robin Hood Athletic, og jeg benyttet anledningen til å spørre om bunken med heller som lå stablet inntil laglederbenken der faktisk skulle benyttes til å legge ytterligere hard standing, men en av lederne avviste dette og fastslo lattermildt at de hadde ligget der så lenge han hadde vært involvert i klubben. De siste årene har jeg også flere ganger sett debattanter nevne klubben som en mulig søker når temaet om opprykk fra step 7 kommer på banen, men foreløpig har ikke dette skjedd, og jeg fikk også inntrykk av at de foreløpig er tilfreds med fortsatt spill i West Yorkshire League, der de denne ettermiddagen skulle spille om poeng når de tok imot Hartshead – en klubb som inntil denne turen faktisk var helt ukjent for meg.

 

 

For ordens skyld kan det nevnes at West Yorkshire League er en av ligaene som har sin toppdivisjon Premier Division på non-leagues step 7 – eller nivå 11 totalt, for de som ikke skulle forstå denne «sjargongen». Ligaen ble toppet av Beeston St. Anthony’s, som hadde en luke på seks poeng ned til toer Ilkley Town. Deretter fulgte Shelley og Leeds City, mens man måtte ned på tabellens nedre halvdel for å finne dagens to duellanter, som faktisk også var tabellnaboer. Robin Hood Athletic befant seg på 12. plass av de 16 klubbene i divisjonen, mens Hartshead på plassen foran hadde to poeng og to kamper til gode på sitt vertskap for dagen. Derfor så jeg for meg et tett og jevnt oppgjør, og jeg hadde i god tid før avspark benyttet anledningen til å huke tak i dommertrioen idet de gikk mot garderoben etter sin oppvarming.

 

 

De kunne som forventet hjelpe til med lagoppstillingene, og mens jeg fikk fotografere de mente dagens kampleder at han nå forventet gode kritikker om en eminent dommer på min blogg. Det var også tid til å hente seg en brus til, og da jeg forhørte meg om hvorvidt de hadde noen pins til salgs, hadde de da også det. Kvinnen bak disken beklaget at de var utsolgt for den røde varianten, men den grønne hun fikk rotet frem av en boks var helt grei for meg, og det er lenge siden jeg har betalt så lite som £2 for en slik suvenir. Etter dette var det bare å vente på at lagene skulle ta oppstilling utenfor hver sin garderobeinngang for så å innta banen på kampledernes signal. Jeg så kamp i denne ligaen da jeg forrige sesong besøkte Ripon City, men det var i ligaens Division Two, men nå var det klart for min debut i West Yorkshire League Premier Division.

 

 

Innledningen på kampen virket noe avventende, og det må innrømmes at kvaliteten ikke alltid var altfor imponerende – spesielt hva gjelder overblikk og det å se gode pasnings-muligheter, men begge lag var nok noe rustne etter at ingen av de hadde spilt kamper siden tidlig i desember. Nathan Foster hadde allerede testet hjemmekeeper Lee Wood med et langskudd da han headet like utenfor, og like etter halvspilt omgang kunne det fort endt med scoring da gjestenes Nick Lambert sendte en aldeles vill klarering – eller et forsøk på sådan – like over eget mål. Det var kaos i Hartshead-forsvaret da Paul Mitchell la inn drøyt ti minutter senere, men hjemmelaget fikk omsider klarert etter litt heftig flipperspill i feltet. Vertene virket stadig skumlere, og i omgangens siste minutt fikk de uttelling da Corey Eaton ble spilt fri på høyrekanten, trakk seg innover og avsluttet i bortre hjørne til 1-0.

 

 

Kort etter blåste dommeren for pause, slik at det også var stillingen halvveis. Danny Bridges lurte tidlig i andre omgang offside-fella, og vertene kunne doblet ledelsen da han la inn til Jamie Lister, men sistnevnte styrte ballen like utenfor stolpen til Hartshead-keeper Frazer Robinson. Bridges måtte uansett snart ut med strekkskade, og da vi nærmet oss en times spill var det i stedet hjemmekeeper Wood som fikk problemer da han måtte gi retur på et skudd, og på pletten var Nick Lambert for å sette inn utligningen i det 59. minutt. Den godeste Lambert var langt fra like heldig 5-6 minutter senere, da det så ut som om det var han som styrte innlegget fra James Finlayson inn i eget mål til 2-1. Etter dette måtte også Chris Brown ut med strekkskade for vertene, men de forsvarte seg bra mot et Hartshead som nå spilte langt mer direkte i sin jakt på ny utligning.

 

 

Med rundt ti minutter igjen virket det avgjort da Jamie Lister ble spilt gjennom og passet til Declan Parker som satt inn 3-1. Men Hartshead hadde ikke gikk seg, og med fire minutter igjen fikk gjestene fra Liversedge-traktene straffespark da en hjemmespiller blokkerte skudd med hendene. Ikke bare pekte dommeren på straffemerket, men trakk også opp det røde kortet til Harold Djeukam. Var det likevel duket for ny spenning? Neida, keeper Lee Wood reddet straffesparket, og da Liam Fox satt ballen utenfor da han kom alene gjennom, endte det med hjemmeseier 3-1 foran det jeg tallfestet til 37 tilskuere. Det var litt vanskelig å beregne med flere som kom og gikk, men det får være en annen sak.

 

 

Etter kampen gikk jeg snart til puben på utsiden, der jeg etter hvert fikk selskap av spillere og klubbledere. Jeg hadde egentlig kun tenkt å unne meg en kjapp pint mens jeg ventet på bussen, men Coach & Horses viste seg å være en så koselig pub at jeg ble værende mye lenger enn planlagt. Jeg fikk inntrykk av at det var en landsbypub som virkelig viste seg å være et samlingspunkt i lokalsamfunnet, og det var så trivelig der at jeg ble værende til klokka for lengst hadde passert 19.00. Da tenkte jeg som så at det omsider var på tide å bryte opp og komme seg tilbake til Leeds, der jeg tok en tur innom puben West Riding og deretter Scarborough Hotel før jeg trakk meg stille og rolig tilbake til hotellrommet.

 

 

English ground # 450:
Robin Hood Athletic v Hartshead 3-1 (1-0)
West Yorkshire League Premier Division
Coach & Horses Ground, 6 January 2018
1-0 Corey Eaton (45)
1-1 Nick Lambert (59)
2-1 Nick Lambert (og, 65)
3-1 Declan Parker (80)
Att: 37 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Pin badge: £2

 

Next game: 07.01.2018: Shrewsbury Town v West Ham United 
Previous game: 05.01.2018: Prestatyn Town v The New Saints 

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg