Prestatyn Town v The New Saints 05.01.2018

 

Fredag 05.01.2018: Prestatyn Town v The New Saints

 

 

Frem og tilbake er like langt, og etter torsdagens bomtur var det bare å forlate Darlington med uforrettet sak for å returnere til Llandudno – om enn via en noe annen rute. Jeg droppet denne dagen en full english til fordel for smørbrød som på den korte veien til Darlington stasjon ble plukket opp fa Sainsburys-sjappa like rundt hjørnet. Der jeg dagen før hadde måttet gjennomføre fire togbytter, holdt det denne gang med ett eneste togbytte ved Manchester Piccadilly. Vel fremme i Llandudno kunne jeg igjen bli sjekket inn av asiaten ved Broadway Hotel, der jeg denne dagen hadde betalt £30 for kost og losji. Jeg var raskt ute av døra igjen, og jeg hadde egentlig ønsket meg en ny tur til Conwy, men en sjekk av togtidene vitnet om at det passet såpass dårlig med en retur til Prestatyn at jeg droppet det.

 

 

Dermed ble det heller en mulighet til å igjen stikke innom mikropuben TAPPS for å nyte ytterligere et par glass med Jaspel Spiced Cider. Denne gang var det heller ingen noen gnålende jazz-musikk, og jeg koste meg inntil jeg valgte å oppsøke Llandudno stasjon for å sette kursen østover mot Prestatyn. Etter en drøy halvtime kunne jeg stige av og stikke snuta innom puben The William Morgan, der jeg overrasket konstanterte at jeg åpenbart hadde entret en Wetherspoons-pub. Det var først etter 5-10 minutter der at jeg tilfeldigvis oppdaget at så ikke var tilfelle, men enten har det tidligere vært en slik med nye eiere, eller så har eierne gjort sitt beste for å imitere en. Derfor gikk turen nokså raskt videre til The Royal Victoria på andre siden av jernbanelinja, men det ble et kort pitstop da det var på tide å komme seg til kveldens kamparena.

 

 

Prestatyn ligger altså på den walisiske nordkysten, ut mot Irskesjøen, og byens romerske bad er blant de få gjenværende bevisene på at romerne hadde det som antas ha vært et fort her langs den romerske veien mellom Chester og Caernarfon. Mye av den nye bebyggelsen er imidlertid bygget på land der man i etterpåklokskapens navn nok gjerne skulle ha foretatt utgravninger. Prestatyn var et lite samfunn med under tusen innbyggere frem til jernbanens ankomst, men med den kom snart den viktorianske fiffen da «Sunny Prestatyn» ble kjent for sine flotte strender, det rene vannet og diverse underholdnings-artister lands strandpromenaden. Slike ferier var jo ansett som helsebringende på den tiden, og i likhet med øvrige kystbyer i dette området ble Prestatyn en såkalt seaside resort. Turismen har fortsatt en vesentlig plass i lokaløkonomien, men som i området for øvrig har man jo sett nedgangstider. I dag har byen omtrent 19 000 innbyggere.

 

 

Det var her i Prestatyn at jeg denne kvelden skulle debutere i den walisiske toppdivisjonen Welsh Premier League, selv om den egentlig skulle ha funnet sted fem dager tidligere – på nyttårsaften. Som tidligere nevnt ble jo kampen mellom The New Saints og Newtown den dagen merkelig nok flyttet tilbake til lørdagen (etter å allerede ha blitt flyttet til søndagen) slik at jeg ble stående uten kamp. Det var ytterligere en grunn til at jeg håpet på hjemmeseier denne kvelden da jeg betalte meg inn med £7 og betalte ytterligere £2 for et eksemplar av kveldens kampprogram, for ironisk nok var det The New Saints som nå var på besøk i Prestatyn. For de som i likhet med undertegnede har latt seg frustrere av Rosenborg-dominansen her i Norge, kan man se til Wales der TNS visstnok er den walisiske pyramidens eneste helprofesjonelle klubb og går mot en sjuende strake ligatittel – og sin ellevte totalt; alle siden år 2000.

 

 

Innenfor portene på Bastion Gardens satt jeg straks kursen mot klubbhusets bar på den nærmeste kortsiden, og der traff jeg igjen som forventet på groundhopperen Paul White. Mer overraskende var det at også et par andre groundhopper-kompiser hadde møtt frem, for både Gyles og Andy English hadde tatt turen fra East Anglia og skulle overnatte i Prestatyn. Vi ble sittende å prate litt rundt et av bordene, inntil en klubbrepresentant som tidligere hadde fortalt om problemer med printeren nå berettet om at den nå var fikset men at de måtte få tak i en av de få stensilene med lagoppstillinger som allerede var printet ut for å kopiere den. Det fikk Gyles til å umiddelbart ta affære, og etter å ha sporet opp en av de oppsøkte han klubbkontorene og returnerte snart med en liten bunke som han delte ut.

 

 

Bastion Gardens har vært klubbens hjemmebane siden 1969, og den lenge etter dette ha vært en temmelig spartansk og simpel affære med et garderobebygg som eneste bygning og intet av tilskuerfasiliteter. Et enkelt lite overbygg som ble reist på slutten av 1970-årene var det eneste frem til 1993 da klubben ble valgt inn i Welsh Alliance. Da begynte det å skje ting ved anlegget som inntil dette kun hadde hatt en bane som kun hadde blitt «gjerdet inn» med tau. Av de lokale myndigheter fikk klubben noen gamle busskur som senere har blitt fjernet, og man fikk samtidig utvidet klubbhuset som omsider fikk en egen bar. Dette ble markert med kamp mot et Manchester United XI da 3 200 møtte opp, men det var i årene etter årtusenskiftet at det virkelig begynte å skje saker og ting.

 

 

Ikke minst måtte de gjøres oppgraderinger da de i 2008 sikret seg opprykk til Welsh Premier League og plutselig hadde åtte dager på seg til å utføre en rekke oppgraderinger. Heldigvis for klubben ble denne fristen forlenget, men det var imponerende arbeid som på rekordtid ble utført på dugnad. Senere har enda strengere krav ført til at ytterligere oppgraderinger, men Bastion Gardens har fortsatt sin hovedinngang på den ene kortsiden, der man også har klubbhuset. Her er tilskuerfasilitetene begrenset til hard standing, men helt nederst i det ene hjørnet står et bittelite overbygg. Det er over på bortre langside at man finner omtrent det som er av tribuner, og det er nå flere sittetribuner som ved siden av hverandre som til sammen strekker seg nesten hele banens lengde. På bortre kortside er det kun åpen hard standing, og det er det nå også på den siste langsiden ut mot husene på Bastion Road.

 

 

Prestatyn Town operer med 1910 som året for sin stiftelse, men det er åpenbart et noe uoversiktlig bilde hva fotball i Pretatyn gjelder i tidligere dager. Mens man har funnet bevis for fotballspill i Prestatyn allerede i 1890-årene, er det nemlig visse kilder som hevder at klubben slik vi kjenner den i dag ikke så dagens lys før i 1930-årene, da de tok i bruk en bane like ved det som i dag er deres stadion. Sponsornavn på fotballklubber er en fryktelig uting, og heldigvis varte det kun en kort periode for Prestatyn Town sin del da de i 1990 tok sponsornavnet Prestatyn Town Nova. På denne tiden spilte de i Welsh Alliance, og på midten av 1990-årene tok de to strake andreplasser, før det i 1998 brygget opp til bråk og intriger. Det endte med en splittelse der noen brøt ut av klubben og stiftet en ny klubb ved navn Prestatyn Nova, og Prestatyn Town sa fra seg plassen i Welsh Alliance for å regruppere i Clwyd League, der de for øvrig også tidligere hadde spilt.

 

 

Etter å ha vunnet den ligaen i 1999 returnerte de til Welsh Alliance, og da de i 2006 sikret seg også den ligatittelen, betød det opprykk til Cymru Alliance. I 2008 ble også den vunnet, og Prestatyn Town var dermed klar for spill i Welsh Premier League for første gang. To ganger (2011 og 2013) sikret de seg femteplasser som fortsatt står som klubbens bestenotering, før de i 2015 endte som jumbo og rykket ned. Så sent som i fjor (2017) slo de tilbake med å vinne en suveren tittel i Cymru Alliance (26-2-2 taler for seg!) og returnerte til toppdivisjonen etter to sesongers fravær. Det skal også nevnes at klubben i 2013 vant den walisiske cupen med finaleseier over Bangor City, som ble slått 3-1 etter ekstraomganger.

 

 

Nå var det altså ligaspill det dreide seg om, og jeg hadde tidlig blinket meg ut kampen i Prestatyn, selv om jeg nok ville latt meg friste til Bangor dersom Bangord City fortsatt spilt på sin gamle hjemmebane Farrar Road. Det gjør de ikke, og derfor ble det i stedet Bastion Gardens. Det nærmet seg nå den latterlige splitten i den walisiske toppdivisjonen ledet TNS ikke overraskende med ni poeng ned til toer Connah’s Quay Nomads. Det var to runder til ligatabellen skulle deles i to og de seks øverste skulle til det som kalles Championship Group, og med to kamper igjen før så skulle skje var selvsagt TNS for lengst klare for dette. Prestatyn Town lå på sin side nest sist og vil måtte ta plass i gruppa med de siste seks som spiller om å unngå det som i utgangspunktet er to nedrykksplasser.

 

 

Takke meg til et skikkelig ligaspill uten slikt fjollete og kompliserende fiksfakseri, men i Wales mener de at det faktisk har vært en suksess med økt interesse og større tilskuertall. Dette ble jo også gjort fordi mange etterlyste kamper med betydning, og det er jo dessverre en konsekvens av den moderne toppfotballen som man ser i stadig flere land; at de samme klubbene år etter år dominerer, godt hjulpet av at de ved å kvalifisere seg til turneringer som «Champions» League får enda mer penger slik at avstanden mellom de og de øvrige i den hjemlige ligaen gjerne øker ytterligere for hver gang så skjer. Selv uten at TNS noen gang har vært i nærheten av å kvalifisere seg til gruppespillet i de nye håpløse europacupene, har de de siste årene altså vært en versting hva gjelder manglende spenning, med én helprofesjonell klubb som konkurrerer mot halvprofesjonelle, men vi håpet på et lite sjokk denne kvelden.

 

 

Prestatyn Town startet da også godt, og skapte problemer for ligalederne der de allerede i løpet av kampens første fem minutter skapte flere sjanser og halvsjanser, men dessverre var det The New Saints – eller Y Seintiau Newydd, som de tydeligvis heter på walisisk (skjønt jeg tviler på at mange i klubben snakker det språket da de faktisk har sin base like utenfor engelske Oswestry og har hovedsakelig engelske spillere og ledere) – som mot spillets gang tok ledelsen i det åttende minutt. Aeron Edwards fyrte løs, og Seasiders-keeper Carl Jones klarte ikke å holde ballen som rullet videre mot mål. Greg Draper hadde tilsynelatende en enkel oppgave med å dytte den over streken, men ble åpenbart så forstyrret av en forsvarer at han endte opp med å sende ballen sidelengs. Der kom imidlertid Wes Fletcher og satt inn 0-1.

 

 

Overraskende nok var det hjemmelaget som fortsatt var det førende laget utpå gressmatta, og spesielt Jack Kenny skapte hodebry for Shropshire-klubben i en første omgang der Prestatyn hadde de fleste sjansene – dessverre uten å få uttelling. Av de som var nære på var Kenny selv, som med en avslutning tvang TNS-keeper Paul Harrison til å gjøre en god redning. Det måtte han også gjøre da Kenny spilte gjennom Noah Edwards, mens Carl Draper fikk TNS sin beste sjanse til å øke ledelsen før pause, men hjemmeforsvaret fikk og keeper Jones fikk omsider ryddet opp. Dermed sto det 0-1 i protokollen da spillerne gikk i garderoben og vi gikk til baren for å få litt forfriskninger inne i varmen.

 

 

Like før avspark hadde jeg blitt kontaktet av en kar som undret seg over hvem jeg jobbet for, og det må ha vært mitt uttrykk der jeg nok så ut som et spørsmålstegn som fikk ham til å følge opp med at han regnet meg jeg jobbet for media siden jeg tok bilder. Jeg svarte som sant var at jeg kun var en groundhopper, og da hans oppfølgingsspørsmål førte til at jeg måtte ut med at jeg var fra Norge, ledet det igjen selvsagt til en lengre samtale med det som viste seg å være ligaens formann – eller var det mon tro ligasekretæren? Uansett hadde jeg en høne å plukke med ham angående den tidligere nevnte omberammingen av TNS sin kamp på nyttårsaften, og han beklaget det samtidig som kom med en forklaring som oppklarte det hele, før han la til at de normalt sett ikke ville godtatt dette på så kort varsel.

 

 

Det hele var grunnet en avlysning på TNS sitt kunstgress (legg merke til det, alle dere som synes å tro at kunstgress automatisk betyr garantert kamp!) uken i forveien, som sørget for at de ville fått tre kamper på fem dager. Derfor ville de ha ytterligere en hviledag mellom to av disse, og svaret på hvorfor denne kampen ikke kunne omberammes til et tidligere tidspunkt er selvsagt igjen den nevnte splitten som skulle skje etter kampene lørdag 13. januar, og det faktum at den måtte spilles før den tid. Da fikk jeg i hvert fall en forklaring. Uansett kom nå denne karen bort til meg igjen i pausen for å spørre om han kunne få intervjue meg til ligaens egen podcast som postes på deres hjemmeside. Til tross for å ha blitt tatt litt på sparket og å ikke føle meg helt komfortabel, kunen jeg nesten ikke si nei til dette.

 

 

De av oss som hadde fått forhåpninger av hjemmelagets gode første omgang, kom raskt ned på jorden da TNS gikk ut i hundre etter pausen, og håpet føltes allerede knust i omgangens andre minutt da Jon Routledge skjøt i mål fra like utenfor 16-meteren. Og etter en times spill var det avgjort da en corner ble headet ned av Connell Rawlinson og innbytter Alex Darlington vendte opp og plasserte ballen i nettaket til 0-3. I det 73. minutt var det 0-4 etter at et innlegg fant Aeron Edwards som headet i mål på bakerste stolpe, og kvelden som hadde startet så lovende for Prestatyn Town var i ferd med å bli til et mareritt. Det kunne blitt enda verre da Ryan Brobbel ble spilt gjennom nærmest alene med keeper, men hans chip gikk utenfor stolpen.

 

 

Prestatyn Town fikk omsider sitt trøstemål, og det var om ikke annet kveldens flotteste. Innbytter Oliver Buckley gjorde sin debut etter overgangen fra lokalrival Rhyl, og etter flott spill trakk han seg i kampens siste ordinære minutt inn i banen og sendte i vei et skudd som fra like utenfor 16-meteren suste inn i nettmaskene. Det utløste applaus fra de 196 tilskuerne, men det var selvsagt kun et trøstemål, og snart blåste dommeren i fløyta for siste gang med 1-4 som sluttresultat. Det var min andre kamp på rad i Wales med dette resultatet, og det betød at TNS tok ytterligere kjempesteg mot nok en ligatittel. Mon tro om de danset i gatene i The New Saints denne kvelden?? Uansett betød det også at Prestatyn Town fortsatt var heftig involvert i nedrykksstriden.

 

 

Paul White hadde igjen tilbudet meg skyss tilbake til Llandudno, der også han fortsatt overnattet på hotell, men først ble vi stående og prate litt med et par klubbrepresentanter og ligarepresentanten. Jeg hadde før kamp undret meg litt over hvorvidt en klubb som Colwyn Bay kunne klart seg i Welsh Premier League, men hadde i løpet av kampen blitt litt mer skeptisk til dette, og ligarepresentanten mente at de hadde hatt mer enn nok med spill i eksempelvis Cymru Alliance. Han la til at Colwyn Bay for noen år siden ble invitert til å delta i en av det walisiske forbundets turneringer, men at de takket nei. Det var uansett en avsporing, men nå takket vi snart for oss og ønsket Prestatyn-folket lykke til.

 

 

Vi tok også avskjed med Gyles og Andy som altså skulle bli over i Prestatyn, og med Paul bak rattet var jeg snart på vei tilbake til Llandudno. Nok en gang valgte jeg å unne meg siste pint på The Kings Arms, der Paul slapp meg av rett på utsiden. Da både glasset og posen med pork scratchings var tømt, var det på tide å trekke seg tilbake til min base ved The Broadway Hotel for å ta kvelden etter en lang men trivelig dag. Jeg hadde omsider også fått debutert i den walisiske toppdivisjonen, og dagen etter var det igjen på tide å returnere til England og den engelske pyramiden, der jeg ville nå ville holde meg resten av turen.

 

 

Welsh ground # 5:
Prestatyn Town v The New Saints 1-4 (0-1)
Welsh Premier League
Bastion Gardens, 5 January 2018
0-1 Wes Fletcher (8)
0-2 Jon Routledge (47)
0-3 Alex Darlington (61)
0-4 Aeron Edwards (73)
1-4 Oliver Buckley (90)
Att: 196
Admission: £7
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 06.01.2018: Robin Hood Athletic v Hartshead 
Previous game: 03.01.2018: Conwy Borough v Llandudno Albion 

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg