Steyning Town v Storrington 27.12.2017

 

Onsdag 27.12.2017: Steyning Town v Storrington

 

 

Jeg dro meg helt til klokka hadde passert ti, og før jeg forlot Croydon for å sette kursen mot Brighton, gikk jeg for å innta turens første full english breakfast ved Wetherspoons-puben The Milan Bar. Kjeden har jo nå tatt til fornuft og igjen gitt black pudding som et tilleggs-valg på sin frokostmeny, og dermed får de også mer frokost-besøk av undertegnede, men mens jeg satt der med en j2o og ventet på min frokost, registrerte jeg at min utvalgte kamp allerede hadde gått dukken etter regnet som hadde falt kvelden før og gjennom natten. Jeg hadde lenge vurdert hvorvidt jeg skulle besøke Seaford Town eller Steyning Town denne kvelden, og hadde omsider bestemt meg for Seaford Town som skulle møte Ringmer i Southern Combination Division One. Nå da den var avlyst ble det derfor likevel Steyning Town og deres lokaloppgjør mot Storrington i samme divisjon. Jeg skulle uavhengig av dette ha Brighton som base, og siden jeg ikke skulle ta i bruk mitt togpass før kalenderen viste januar, hadde jeg på forhånd kjøpt togbillett fra East Croydon og dit ned som jeg sammen med de øvrige billettene hadde hentet ut kvelden før.

 

 

Det var nokså vått da jeg ankom en av svært få engelske byer jeg aldri har funnet meg helt til rette i, men det var ingen verdens ting å utsette på Ibis-hotellet som lå rett ved stasjonen i Brighton. Der hadde jeg betalt £72 for to netters overnatting, og etter å ha installert meg på rom 915 gikk jeg den korte veien til puben The Prince Albert for å unne meg en pint cider. Jeg registrerte at de for anledningen også hadde mulled cider på menyen, og et glass av dette gjorde godt før jeg bestemte meg for å tidlig sette kursen mot Steyning. £4 ble betalt for en returbillett tog Shoreham, og jeg steg snart av toget ved Shoreham-by-Sea for å finne holdeplassen for bussen som skulle ta meg den siste biten opp til Steyning. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort, for normalt nokså pålitelige Google Maps surret åpenbart noe voldsomt med rutetidene og traseen for buss nummer 2. Holdeplassen i nærheten av stasjonen der den hevdet at bussen til Steyning skulle gå fra var kun stoppested for busser mot Rottingdean – i motsatt retning – og heller ikke på motsatt side av veien var det noe som tydet på at denne bussen stoppet her. Der lå imidlertid puben The Crabtree, så jeg benyttet anledningen til å unne meg en pint og litt pork scratchings mens jeg forsøkte å komme til bunns i mysteriet.

 

 

Til tross for at den trivelige kvinnen bak disken forsøkte å hjelpe med informasjon, måtte også hun innrømme å ha liten kjennskap til de lokale bussene, men etter å ha sjekket opp selskapets hjemmeside kunne hun i hvert fall forklare veien til det som så ut til å være nærmeste stoppested. Jeg takket og bukket og la snart i vei nedover mot sjøen, men da jeg plutselig passerte Old Star Ale & Cider House klarte jeg selvsagt ikke å motstå fristelsen av å stikke hodet innom for en pint real cider i denne fantastiske puben. Deretter siktet jeg meg i stedet inn på neste buss, og en av gjestene som skulle med samme buss kunne bekrefte at holdeplassen var et steinkast unna på andre siden av veien. Jeg punget ut for en returbillett til Steyning, og etter omtrent tjue minutter på bussen registrerte jeg at det vel var min holdeplass vi passerte. Jeg kom meg av på neste holdeplass og startet derfor en pub-til-pub-runde i en noe annen rekkefølge enn planlagt, med The Star Inn som første stopp før turen gikk til Chequer Inn. Ved sistnevnte møtte jeg også min groundhopper-kompis Andy English som hadde tatt turen ned fra Suffolk, og sammen gikk vi etter hvert også innom The White Horse.

 

 

Steyning er en landlig liten by som ligger øst i grevskapet West Sussex, snaut seks og en halv kilometer nord for Shoreham, og den har i dag drøyt 5 800 innbyggere. Dette er stedet der den anglosaksiske Kong Æthelwulf av Wessex i sin tid ble begravet, og selv om hans levninger senere ble flyttet til Winchester Cathedral, står fortsatt en gravstein her. Den siste anglosaksiske kong, kjent i Norge som Edvard Bekjenneren, belønnet senere Steyning rikt for at han i sin eksil hadde fått beskyttelse av normannere i Steyning, som da var en nokså viktig havne- og markedsby. Senere var dette medvirkende til at Steyning var i en heftig og langvarig grensedisputt og maktkamp med nærliggende Bramber, og selv om selveste Vilhelm Erobreren avsa dom i saken, fortsatte disputten i flere hundre år. Silt-dannelse i elven Adur sørget senere for at havnen så mindre trafikk, og dermed avtok også handelen slik at Steyning mistet mye av sin betydning. Jernbanen ankom i 1861, men stasjonen ble lagt ned i 1966, og det var naturlig nok grunnen til at jeg hadde måttet benytte meg av buss fra Shoreham.

 

 

Mange av de andre alternativene hadde også gått dukken denne dagen, og det var kanskje litt ironisk at Steyning Towns kunstgress som var grunnen til at jeg opprinnelig hadde valgt meg Seaford endte opp med å «redde» kvelden slik at jeg slapp å dra helt opp igjen til London for å se kamp. Jeg hadde sett David Bauckham publisere flotte bilder fra Steyning Towns hjemmebane The Shooting Field, men da jeg og Andy satt kursen dit var det så mørkt at fotoforholdene var langt vanskelige denne kvelden. Jeg burde nok kanskje byttet ut den siste pinten med mineralvann, men det var bra jeg hadde med meg Andy som i mørket loset oss trygt frem via stier og småveier. Neida, jeg skulle nok klart det helt greit, men The Shooting Field ligger nokså bortgjemt. Vi fant frem og kunne noe senere enn planlagt betale oss inn med £7 – noe stivt for step 6 vil jeg si, men da var da også kveldens kampprogram inkludert i prisen, og det fikk for øvrig også godkjent selv om det var en dobbel-utgave som også tok for seg kampen mot Billingshurst tre dager senere.

 

 

Steyning Town ble i 1892 stiftet som Steyning FC, og var fire år senere med å stifte West Sussex League. Etter første verdenskrig var de å finne i en annen lokal liga, nemlig Brighton, Hove & District League, der de var å finne helt frem til første halvdel av 1960-årene. Det var først i 1964 at de tok plass i Sussex County League (som for noen år siden ble til Southern Combination, å etter å ha vunnet den ligaens andredivisjon i 1978 tok de seg opp i dens toppdivisjon. Året etter foretok de navnebyttet til dagens Steyning Town, og i 1985 vant de Sussex County League etter en sesong der de også spilte seg frem til kvartfinalen i FA Vase. Sesongen etter fulgte de opp med å forsvare ligatittelen samtidig som de også vant ligacupen og Sussex Senior Challenge Cup. Etter dette var de i sommeren 1986 med å stifte Wessex League, men etter to sesonger hoppet de over til Combined Counties League. Der ble de i fem sesonger før de valgte å returnere til Sussex County League, men de ble nå plassert i ligaens andredivisjon – Division Two.

 

 

Tilbake i denne divisjonen endte de i 1997 som jumbo og rykket ned i Division Three, der de ble frem til 2002, da de sikret seg opprykk tilbake til Division Two. Der befinner de seg fortsatt, selv om Sussex County League i 2015 ble til Southern Combination og divisjonene ble omdøpt da de samtidig føyde seg inn i rekken av ligaer som forlot logikken for å endre toppdivisjonens navn fra Division One til Premier Division med de naturlige ringvirkninger det medførte i divisjonene under. Det nærmeste de har vært opprykk tilbake til ligaens toppdivisjon er sjetteplassen de oppnådde forrige sesong, så kanskje kan de etter hvert igjen begynne å snuse på muligheten for opprykk til et nivå det begynner å bli lenge siden de spilte på. I så måte er det nok ingen fordel at de siden julefeiringen hadde mistet sin toppscorer Ben Bacon til Three Bridges. Statistikken i kampprogrammet tydet på at Bacon hadde scoret hele 31 mål på 23 kampen for The Barrowmen før han dro, så han vil nok ganske sikkert bli et betydelig savn.

 

 

Jeg skal ikke begi meg ut på noen gjettelek om hvor lenge The Shooting Field har vært klubbens hjemmebane, og for alt jeg vet kan de ha spilt her hele sin historie. Uansett var det så sent som høsten 2016 at de la kunstgress her, og selv om jeg ikke er noen fan hadde det kanskje vært medvirkende til at jeg fikk en kamp i Sussex denne kvelden (og nei, jeg er overhodet ikke blant de som er naive nok til å tro at kunstgress betyr automatisk ‘game on’). Alt av tribunefasiliteter er på den ene langsiden der man også finner klubbhuset. Det første overbygget vi passerte har nok vært overbygg for stående tilskuere, men så nå muligens ut til å fungure mer som et skur for diverse verktøy og annet skrot. Rett utenfor klubbhuset står en sittetribune, og en litt mindre sittetribune er å finne noe lenger ned langs denne langsiden. Ellers er det hard standing som gjelder rundt resten av anlegget. Etter en rask kikk inntok vi klubbhusets bar og satt oss ned for å kikke litt i programmet før avspark.

 

 

Det var altså duket for lokaloppgjør, og gjestende Storrington hører hjemme kun en mil eller så øst-nordøst for Steyning. «The A283 derby» var navnet noen brukte, og dette har selvsagt rot i veien som forbinder de to stedene. Steyning Town la beslag på niendeplassen, men kunne med seier denne kvelden klatre et par plasser. Storrington på sin side lå tre plasser bak sine gjester for kvelden, men det skilte samtidig hele ti poeng i favør vertskapet som også hadde en kamp mindre spilt. Etter at jeg hadde konstatert at de ikke kunne hjelpe med en pin til min samling fikk vi se en nokså jevnspilt kamp mens vi forsøkte å foreta en manuell telling av de fremmøtte. Vi ble enige om 95, men det var nok selvsagt en og annen som hadde sluppet inn gratis, for det da jeg senere på turen så at de omsider hadde offentliggjort tilskuertallet, var det skarve 67. Uansett fikk de se at Craig Knowles gjorde sitt beste for å døyve savnet etter Ben Bacon ved å sende hjemmelaget i ledelsen 1-0 etter en drøy halvtime. Like før pause svarte imidlertid gjestene, og Bradley Lewis kvitterte til 1-1 og sørget for at man derfor var like langt da lagene gikk i garderoben.

 

 

En blanding av litt for mange pints, samtale med Andy, og det faktum at jeg også klarte å surre bort de få notatene jeg faktisk rablet ned under kamper får ta skylden for at rapporten fra selve kampen ikke er så altfor detaljert denne gang. Uansett måtte hjemmekeeper Ben Rose kaste inn håndkledet i pausen, slik at kaptein og angrepsspiller Lewis Levoi måtte ta på seg keeperhanskene og stå i mål hele andre omgang, Hjemmefolket så det ironiske i at de hele sesongen har hatt en reservekeeper på benken uten at det har vært behov for ham, og når behovet først var der hadde de ingen målvakt på benken. Levoi måtte da også kapitulere da Joseph Stakim snudde kampen ved å sendte Storrington i ledelsen 2-1 etter snaut halvspilt andre omgang. Vertene presset dog på for utligning, og igjen var det Craig Knowles som fikk nettkjenning og berget ett poeng da han utlignet til 2-2 med rundt ti minutter igjen. Det ble også sluttresultatet, og 2-2 skulle for øvrig vise seg å bli et nokså populært resultat for meg på denne turen. Denne kvelden sto vi med et inntrykk at det var et nokså rettferdig resultat.

 

 

Jeg tok farvel med Andy som satt kursen mot Suffolk, mens jeg selv valgte å forlyste meg litt i klubbhusets bar mens jeg ventet på bussen. En trivelig samtale med noen av klubbrepresentantene ble kanskje litt for trivelig, for plutselig oppdaget jeg at jeg hadde hastverk. Jeg takket for meg og ilte mot bussholdeplassen, men presterte i mørket å gå feil og endte i en blindvei. Da jeg kom meg på rett kurs igjen, så jeg bussen passere holdeplassen idet jeg var tjue meter unna. Det var heldigvis ikke siste buss, men nå ville jeg måtte ta neste buss helt til Brighton i stedet for å ta den raskere ruta med å bytte til kveldens siste tog tilbake fra Shoreham til Brighton. Heller enn å stå ute og vente i det hustrige været gikk derfor turen tilbake til en av pubene fra tidligere. Men jeg kom meg da omsider tilbake til Brighton, og stabbet da umiddelbart tilbake til hotellet for å finne senga.

 

English ground # 447:
Steyning Town v Storrington 2-2 (1-1)
Southern Combination Division One
The Shotting Field, 27 December 2017
1-0 Craig Knowles (32)
1-1 Bradley Lewis (43)
1-2 Joseph Stakim (67)
2-2 Craig Knowles (80)
Att: 67
Admission: £7
Programme: Included
Pin badge: n/a

 

Next game: 28.12.2017: Crystal Palace v Arsenal 
Previous game: 26.12.2017: Tooting & Mitcham United v Dulwich Hamlet 

More pics 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg