Dorking v Chessington & Hook United 02.01.2017

Mandag 02.01.2017: Dorking v Chessington & Hook United

 

Andre nyttårsdag var denne gang en mandag, så det var en ny uke og ny muligheter da jeg denne morgenen forlot hotellet etter igjen å ha droppet hotellfrokosten. Jeg hadde denne dagen planer om å se i hvert fall to og kanskje til og med tre kamper, men den tredje var avhengig av om jeg utover dagen følte for en revisit til Dagenham & Redbridge som hadde kveldskamp mot Braintree Town. Først på agendaen denne dagen sto imidlertid formiddagskampen Dorking v Chessington & Hook United i Combined Counties League Division One, og jeg startet ferden dit ned med en kort bussetappe der buss 111 fraktet meg til Hounslow jernbanestasjon. Derfra gikk neste etappe med tog til Clapham Junction, der jeg benyttet anledningen til å kjøpe inn frokost i form av smørbrød, samtidig som jeg endelig klarte få kloa av gårsdagens Non-League Paper som jeg hadde hatt så store problemer med å finne i Hounslow-ghettoen dagen før.

 

Fornøyd kunne jeg dermed ta plass på 09.38-toget mot Horsham, som jeg ble med så langt som til stasjonen Box Hill & Westhumble, der jeg rundt 40 minutter senere steg av i idylliske omgivelser sammen med grupper av personer som tilsynelatende hadde andre planer enn undertegnede. Disse turgåerne hadde åpenbart Box Hill og Surrey Hills som destinasjon, og der jeg strenet nedover mot hovedveien kunne jeg allerede skimte en mengde av deres likesinnede som det myldret av i Box Hill rett foran meg. Da snakker jeg selvsagt om «åsen» som sørget for flere runder med klatring i landeveisrittet på sykkel i OL 2012, og ikke den lille nærliggende landsbyen med samme navn. Dorking FC banedeler nå med Dorking Wanderers, og selv om deres Westhumble Playing Fields ligger rett ved jernbanestasjonen, må man gå en nokså lang omvei via hovedveien, og det tok meg omtrent ti minutter.

 

Dorking er en markedsby som ligger ganske midt i grevskapet Surrey; snaut tre og en halv norsk mil sør-sørvest for London. Den vokste frem rundt det som tidligere var en skysstasjon på Stane Street; den romerske hovedveien mellom London og Chichester. Byen har i dag drøyt 17 000 innbyggere og er så avgjort en del av Londons pendlerbelte, med hele tre forskjellige jernbanestasjoner som bærer byens navn. Rett nord for Dorking renner elven Mole gjennom en bratt dal i North Downs, og der finnes blant annet Storbritannias største vingård. Surrey Hills er et såkalt Area of Outstanding Beauty, og inkluderer nevnte Box Hill. Dette har blitt et meget populært område ikke bare for turgåere, men også for terrengsyklister. Ellers fant man i 1983 skjelettet av en til da ukjent dinosaur rett sør for Dorking, mens enda mer kjent er nok Dorking for hønserasen som bærer byens navn.

 

Jeg forsøker ofte å se det egentlige hjemmelaget når det er snakk om banedeling, men noen ganger er det slik at det ikke er særlig at mangel på alternativ gjør at man ikke kan være altfor kresen, eller det kan være at et besøk rett og slett passer svært godt inn i planene, og sistnevnte var denne dagen tilfelle da besøket ved Westhumble Playing Fields passet utmerket med tanke på å ta seg derfra til kamp nummer to hos Godalming Town. Å si at jeg svært gjerne skulle sett Dorking på deres tradisjonelle hjemmebane Meadowbank før den ble stengt er en underdrivelse, men mer om det snart, og nå kunne jeg uansett betale meg inn med £6 samtidig som at jeg fikk beskjed om at programmene ikke var helt klare ennå. Jeg krysset derfor over til bortre langside og oppsøkte klubbhusets lille og koselige bar. Selv om det fortsatt var nokså tidlig, klarte jeg ikke helt å motstå fristelsen av en boks Strongbow til £3.

 

Det har i ettertid irritert meg noe aldeles voldsomt at jeg ikke er i stand til å huske navnet på klubbrepresentanten som kom frem fra bak disken og undret seg over hvorvidt jeg var den norske groundhopperen som hadde meldt sin ankomst. Synd, for han viste seg i løpet av hele formiddagen å være gjestfriheten selv, med en service man sjelden ser maken til, og selv om det selvsagt ble gjort den dagen, hadde han virkelig fortjent en ny personlig takk. Etter å først ha gitt meg et eksemplar av dagens kampprogram uten å ville ta imot betaling (£1) var han interessert i høre om mine reiseplaner og studerte mitt kampoppsett med stor interesse mens vi diskuterte de forskjellige destinasjonene. Etter å også ha fisket frem en gave i form av en pin til min samling, uttrykte han en viss usikkerhet ved hvorvidt jeg ville rekke toget jeg hadde blinket meg ut etter kamp, og tilbød seg å svippe meg ned til stasjonen Dorking Deepdene.

 

Allerede i 1830-årene ble det spilt en slags primitiv variant av fotball i Dorking, og det ble avholdt årlige kamper på den såkalte Shrove Thursday (som vel er torsdagen etter det vi her kaller Askeonsdag). Det var nok ganske voldsomme saker, for det hele ble forbudt ved lov i 1905, men i det gode programmet kunne jeg lese at klubben faktisk ser på muligheten for å kunne starte opp igjen en variant av denne skikken. Dagens Dorking FC ble på sin side stiftet i 1880, og skal være Surreys nest eldste fotballklubb etter Reigate Priory. Kallenavnet The Chicks er selvsagt en henvisning til den nevnte hønserasen som bærer byens navn, og den er også grunnen til at man spiller i rødt, grønt og hvitt – med rød- og grønn-stripede trøyer og hvite bukser. Klubben var i 1922 med å stifte Surrey Senior League (som i realiteten var en tidligere utgave av dagens Combined Counties League).

 

Tre år etter at de flyttet inn på sin Meadowbank, tok de i 1956 plass i Corinthian League før de i 1964 tok steget opp i Athenian League. Ingen av disse to eksisterer lenger, men sistnevnte var en svært velrenommert feederliga for Isthmian League. Da Guildford City i 1974 mistet sin hjemmebane og sto i fare for å gå under, ble det etter hvert besluttet at de to skulle slå seg sammen til Guildford & Dorking United og ta Guildford Citys plass i Southern League Premier Division, men dette viste seg å være alt annet enn vellykket. Etter å ha endt som jumbo og rykket ned i sin første sesong, måtte samarbeidsklubben kaste inn håndkledet og trekke seg allerede halvveis inn i sin tredje sesong. Det var 1977, og opp fra asken kom den nye Dorking Town for å ta over stafettpinnen.

 

Etter å ha spilt seg opp fra Surrey Senior League fjernet de igjen Town-suffikset samtidig med at de i 1983 tok plass i Isthmian League Division Two South. Den divisjonen ble vunnet i 1989, og fire år senere betød tredjeplass at de var klar for ytterligere opprykk til Isthmian League Premier Division. Denne sesongen spilte de seg også frem til første ordinære runde av FA Cupen, og foran TV-kameraene tapte de knepent 2-3 for et Plymouth Argyle ledet av Peter Shilton. 1993/94-sesongen ble deres eneste i Isthmian Premier, da de var én plassering fra å berge plassen. Dette skulle vise seg å være det første av tre nedrykk på fire sesonger, og etter et par sesonger som «heislag» var de i 2006 å finne i Combined Counties League. Der er de fortsatt, og har nå spilt i Division One siden nedrykket i 2013.

 

Jeg nevnte deres gamle hjemmebane Meadowbank, som er et sårt tema for undertegnede, men det sies at det anlegget var byens stolthet da Dorking flyttet inn der i 1953. Det ergrer meg fortsatt aldeles vanvittig at jeg var så nære å få besøkt det klassiske anlegget og tatt en kikk på den herlige hovedtribunen der, og jeg kan bare tenke meg hvordan det var da 4 500 presset seg inn der for å se Dorking visstnok bli første Surrey-klubb til å beseire en profesjonell klubb da Folkestone Town ble slått i FA Cupen i 1955. Da jeg var i ferd med å planlegge min påsketur anno 2014 var det få destinasjoner som var rangert høyere på min prioriteringsliste enn nettopp Meadowbank, men mens jeg drev planlegging av turen og besøket der, ble anlegget stengt av lokale myndigheter, og jeg kom meg aldri til Meadowbank (som jeg også inkluderer et bilde av helt nederst i dette innlegget).

 

Jeg mistenkte først at man var mest interessert i å selge den attraktiv sentrumstomten til boligutbyggere eller en supermarkedkjede, men i sikkerhetshysteriets virkelige hjemland var det visst sikkerhetshensyn som gjorde at stenging var påkrevd. Dorking måtte banedele de to neste sesongene hos Horley Town mens man håpet å fa rustet opp Meadowbank, og etter å ha budsjettert for ett års banedeling var klubbens fremtid i virkelig fare da de godt ut i sin andre sesong i Horley fikk beskjed om at oppstart for arbeidet ved Meadowbank var sterkt forsinket. Etter å ha startet opp Save Dorking-kampanjen, førte samtaler med oppkomlingen Dorking Wanderers også til at de to inngikk et samarbeid som betyr at Dorking banedeler der denne sesongen før de begge vil flytte inn på det ombygde Meadowbank med en likestilt banedeling fra og med neste sesong.

 

Det er likevel for sent for meg med tanke på å få besøkt Meadowbank slik det var, for til tross for tidlige signaler om at den flotte gamle hovedtribunen ville bli spart, måtte den dessverre bøte med livet og nå har arbeidet har startet opp er det hele jevnet med jorden for å starte byggingen av det jeg vil anta er et typisk moderne og funksjonelt men lite spennende kompleks. Om man ser bort fra slike dinosaurer som undertegnede, som for øvrig heller ikke jublet over planene om å installere kunstgress, vil dette selvsagt være perfekt for klubben – og det er vel tross alt det viktigste. Dorking FC vil i hvert fall overleve. Hva gjelder disse planene, så samtalte jeg litt med den nevnte klubbrepresentanten som kunne fortelle at han gjerne skulle sett at de kunne spare hovedtribunen, men at den ikke overraskende var full av asbest.

 

Dorking Wanderers er på sin side stiftet så sent som i 1999, og spilte så sent som i 2011 i Sussex County League Division Three (etter å ha rykket opp fra West Sussex League i 2007). De har de siste årene klatret i pyramiden i en voldsom fart, og har allerede etablert seg som et av topplagene i Isthmian League Division One South. Deres hjemmebane bærer derfor preg av at man har gradvis har oppgradert for å tilfredsstille de forskjellige kriterier Da jeg tidligere kom inn i det ene hjørnet, hadde jeg foran meg den nærmeste kortsiden der en liten moderne og prefabrikert ståtribune står rett bak målet der. Det meste er å finne på bortre langside sett fra inngangspartiet, og i tillegg til klubbhus etc finner man der også to tribuner. De er begge sittetribuner av nyere modell, men mens den ene (og største) er en typisk moderne prefabrikert type, har den andre et mer hjemmesnekret preg som gjør at den har litt mer karakter. Man vurderer visst hvorvidt man skal ta med seg en av disse til nye Meadowbank. På de øvrige to sidene er det ingenting, og den andre langsiden preges til og med av en stor «presenning» og virker å være utilgjengelig for tilskuerne.

 

Til tross for at Dorking-folket snakket om at de går mot et stort år i klubbens historie, har de sportslig sett en sesong der de sliter på tabellens nedre halvdel, og de hadde kun tre lag bak seg. De hadde i hvert fall henholdsvis ni og elleve poeng ned til de to desiderte jumboene Cove og Epsom Athletic. De to sistnevnte hadde for øvrig byttet plass da nettopp Dorking fire dager senere hadde tapt bortekampen mot Cove, som med tok kun sin andre seer for sesongen. I toppen er det i utgangspunktet tre som skal opp i ligaens Premier Division, og Banstead Athletic toppet fire poeng foran Redhill og ytterligere sju poeng foran Bagshot. Sistnevnte hadde for øvrig spilt en kamp mer enn de to foran, og ble jaget av blant et Chessington & Hook United som befant seg to poeng bak den siste opprykksplassen, men med ytterligere en kamp mer spilt. Det var nettopp opprykksjagende Chessington & Hook som var Dorkings gjester denne formiddagen, og da det nærmet seg avspark klokka 11.30 var det bare å ta oppstilling.

 

Det var kanskje ikke helt overraskende at gjestene tok initiativet fra start, og det var tydelig at The Chicks ville få en strevsom dag på jobben. Imidlertid klarte de seg defensivt svært bra innledningsvis, der den unge forsvarsfireren viste ro og sikkerhet. Men klubbrepresentanten hadde ikke før kommentert nettopp dette før det første målet kom etter et drøyt kvarter. Chicks-keeper Tom Day var nok ikke helt heldig med langskuddet fra Ade Peters som snek seg inn, og det var nok desto mer bittert all den tid de hadde klart seg bra så langt. Oppgaven ble ikke lettere av at en syk Owen Hunte fem minutter senere måtte gi seg slik at manager Danny Fox ble tvunget til å gjøre omrokkeringer i forsvarsrekka. Gjestenes J Flack ble spilt gjennom alene med keeper Tom Day, men Day gjorde opp for seg med en fantastisk redning i form av en benparade. Likevel måtte han snart kapitulere igjen.

 

Ade Peters noterte seg for sitt og gjestenes andre mål for dagen da han i det 33. minutt headet i mål fra kort hold, og drøyt fem minutter før pause virket det egentlig avgjort da Martyn Grange fikk stå umarkert og heade i mål til 0-3. Det sto seg også til pause, og da jeg gikk for å hente forfriskninger og en bacon roll (£2,20) hadde vel hjemmefolket resignert. Ytterligere samtaler med et par av klubbrepresentantene avslørt nå at Westhumble Playing Fields muligens fortsatt vil brukes blant annet til reservekamper og annen lokal fotball, men det virket ikke som om planene for videre drift helt var lagt 100% ennå. I andre omgang virket Dorking nå i langt større grad å holde gjestene fra livet, der det nå var lite som kom av trusler. Louie Stanton-Cockle hadde nylig ankommet Dorking på lån fra AFC Wimbledon, og viste i andre omgang at han kan bli en brukbar tilvekst på sentral midtbane.

 

Det var først i det 73. minutt at gjestene økte ledelsen ytterligere, og ut fra intet leverte Walter Figueira et flott mål i form av et langskudd som suste inn i nettmaskene. Etter at også en virus-syk Dennis Ongei måtte gi seg for vertene, kunne J Flack med ti minutters tid igjen fastsette sluttresultatet til 0-5 ved å bredside ballen i mål etter at Bas Morally hadde rundet en forsvarer og lagt tilbake. Helt på tampen kunne hjemmelaget fått et trøstemål da nevnte Stanton-Cockles innlegg ble headet på mål av George Knight, men Chessington-keeper Liam Traynor, som i lange perioder hadde vært nokså arbeidsledig, leverte en god redning og sørget for at det til slutt endte med borteseier 0-5.

 

Ti minutters tid etter kampslutt kom den gjestfrie klubbrepresentanten for å be meg følge med slik at han kunne skysse meg ned til Dorking Deepdene. Før vi forlot Westhumble Playing Fields kunne han for øvrig fortelle at 105 betalende tilskuere er sesongens nest beste så langt, at tilskuertallene skal ha økt etter returen til Dorking. Forhåpentligvis vil det fortsette når man flytter fra byens nordlige utkant og tilbake til enda mer sentrale Meadowbank. Jeg hadde stortrivdes som gjest hos Dorking FC, og kunne bare takke hjertelig der jeg snart ble sluppet av utenfor Dorking Deepdene i god tid før 13.45-toget. Når vi først er inne på tog, skal det også nevnes at Westhumble Playing Fields må være et eldorado fro groundhoppere som også er trainspotters, for her går togene rett forbi bak langsiden med tribunene. Det var imidlertid en annen linje jeg nå skulle benytte meg av da jeg satt kursen mot dagens andre kamp hos Godalming Town.

English ground # 385:
Dorking v Chessington & Hook United 0-5 (0-3)
Combined Counties League Division One
Westhumble Playing Fields (at Dorking Wanderers), 2 January 2017
0-1 Ade Peters (17)
0-2 Ade Peters (33)
0-3 Martyn Gange (40)
0-4 Walter Figueira (73)
0-5 J Marcus Flack (81)
Att: 105
Admission: £6
Programme: Free (gift from club; otherwise £1)
Pin badge: Free (gift from club)

 

Next game: 02.01.2017: Godalming Town v Three Bridges
Previous game: 01.01.2017: Hampton & Richmond Borough v Hemel Hempstead T

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg