FC United of Manchester v Stockport County 12.08.2016

Fredag 12.08.2016: FC United of Manchester v Stockport County

 

Siden jeg først overnattet i en Wetherspoons-pub, var det jo tross alt nokså praktisk å ta til takke med en frokost der før jeg omsider sjekket ut fra Queens Hotel. Det var på tide å forlate Newport og de sørøstlige Wales, og dagens reise gikk langs samme rute jeg dagen før hadde kommet motsatt vei. Jeg skulle dog ikke like langt denne dagen, og jeg hadde blinket meg ut 11.04-toget som var et direktetog til Manchester Piccadilly. Det viste seg imidlertid at dette toget nå kun ville gå så langt som til Crewe, der jeg igjen måtte bytte for å ta meg videre til Manchester. Jeg kom meg snart frem, tok trikken opp til Market Street, og fant frem til puben The Millstone. Den ligger midt i byens Northern Quarter, og under navnet The Little Northern Hotel at The Millstone tilbyr de også overnatting med rimelige priser, slik at jeg hadde sluppet unna med kun £25 for losji.

 

Det var først i ettertid at jeg så mailen de hadde sendt meg dagen før, der de etterlyste tidspunkt for min ankomst, så jeg kan egentlig takke meg selv for at vedkommende med ansvar for hotelldriften ikke var til stede da jeg ankom. Riktig person ble imidlertid ringt etter, og jeg ble fortalt at det ikke ville ta altfor lang tid. Mens jeg ventet unnet jeg meg en pint Strongbow, og etter et drøyt kvarter kom kvinnemennesket som nå raskt fikk sjekket meg inn. Deretter var det bare å slenge fra seg pikkpakket og få installert seg før jeg igjen var på farten. Det var forresten ingen selvfølge at jeg endte opp i Manchester denne dagen, og jeg kan takke en groundhopper-kollega og kjenning for at så ble tilfelle.

 

Da FC United of Manchester v Stockport County ble flyttet til fredagen, bestemte jeg meg raskt for å få med meg denne kampen, men det skulle vise seg å by på en virkelig utfordring å sikre seg billett. Hjemmelaget hadde blitt underlagt restriksjoner som gjorde at de valgte å kun selge til medlemmer. Dog informerte de om at man dersom man ble medlem før en gitt frist, ville man kunne få kjøpe billetter når neste “ladning” billetter ble lagt ut for salg. Men hvorfor i all verden skulle jeg betale £12 for å bli medlem bare for å få kjøpt en kampbillett til denne ene kampen – en kampbillett som var 25% billigere enn medlemskapet?? Det strider mot det meste av mine prinsipper, og jeg begynte i stedet å kikke annensteds.

 

Jeg kikket først på Swaffham Town v Thetford, men da Pickering Towns hjemmekamp mot Worksop Town i NCEL Premier Division ble flyttet til fredagen, var jeg mer fristet så i lende. Problemet var at det ikke var mulig å ta seg tilbake til en mer sentral base etter kampslutt, og det var i det hele tatt så som så med engelske alternativer som lot seg kombinere med mitt spikrede og lenge etterlengtede besøk i Minehead dagen etter. Derfor begynte jeg å skule til fredagskampene i den walisiske fotballen, og falt til slutt ned på Prestatyn Town. Jeg bestilte til og med hotell i Crewe med dette – og turen ned til Minehead dagen etter – i tankene, men så ble jeg via Kempster-forumet kontaktet av groundhopperen Jim Brunt.

 

Jeg har tidligere møtt Jim ved flere anledninger, og ikke bare er han groundhopper, supporter og medlem av FC United of Manchester. Han sitter også i styret av denne klubben, og han tok nå kontakt for å meddele at han gjerne ville hjelpe til med å skaffe meg en billett. Han fortalte at styret om et par dager ville behandle et forslag om at medlemmene nå kunne få kjøpe flere billetter til denne kampen, og da det ble vedtatt, ga han beskjed om at billett nå var i boks. Planen ble endret, hotellet i Crewe ble avbestilt, og nytt overnattingssted ble altså booket i Manchester. Det kan tydeligvis lønne seg å ha bekjentskaper rundt om i fotball-England, og fredagen bød tross alt på en finfin mulighet til å besøke Broadhurst Park.

 

Jeg tuslet etter hvert ned mot Manchester Victoria for å la meg frakte nordøstover i byen. Både trikk og tog kunne benyttes, men jeg valgte sistnevnte siden jeg uansett hadde togpasset mitt på innerlomma. Da jeg overhodet ikke hadde hastverk, gjorde det ikke stort at 16.54-toget var ørlite forsinket, og etter sju minutter kunne jeg hoppe av på første stopp; nemlig Moston. Et steinkast fra sistnevnte stasjon ligger puben The Gardiners Arms, og der slo jeg meg ned en drøy times tid for å lade opp til kamp. Moston er hovedsakelig et boligområde som ligger rundt en halv mil nordøst for sentrale Manchester. Dette var tidligere en landsby som etter hvert ble spist opp av Manchester og i likhet med mange andre steder i regionen ble åsted for tekstilindustri.

 

Dette er ikke langt fra stedet der Manchester United i 1878 ble stiftet som Newton Heath LYR av arbeidere ved Lancashire and Yorkshire Railway, og selv om det til tider kan virke som om det som nå er et multinasjonalt selskap har større forankring i andre land og på andre kontinenter, har klubben fortsatt sterke forbindelser til dette området av Manchester. Det burde være kjent for de fleste, men FC United of Manchester ble altså stiftet i 2005 av supportere som var utilfreds med hvordan klubben stadig utviklet seg til å bli mer business enn fotballklubb. Den utløsende faktoren i så måte var amerikaneren Malcom Glazers overtakelse av klubben, og idéen om å stifte en ‘protestklubb’ ble først trykket i ManU-fanzinen Red Issue. Det er kanskje ikke like kjent at dette faktisk ikke var første gang slike drastiske planer ble luftet, for også da BskyB forsøkte å overta klubben i 1998 ble dette vurdert.

 

FC United of Manchester tok plass i North West Counties League, og i debutsesongen 2005/06 feide de gjennom det som da het NWCL Division Two mens de sørget før en rekke tilskuerrekorder rundt i ligaen. Det var også tilfelle sesongen etter da de fulgte opp med en andre strake tittel og opprykk fra NWCL til Northern Premier League, samtidig som de også vant NWCLs ligacup. Debutsesongen i NPL Division One North endte med 2. plass, men det ble for tredje sesong på rad opprykksjubel etter at de triumferte i play-off. Etter å ha tatt seg av Bamber Bridge i semifinalen, ble Skelmersdale United beseiret 4-1 i finalen. I NPL Premier Division skulle det vise seg langt vanskeligere, og de skulle til slutt bruke sju sesonger på å forsere dette hinderet. Playoff-systemet var kanskje ikke lenger spesielt populært blant United-folket da de tre ganger på fire sesonger i perioden 2011-2014 ble slått ut i playoff – inkludert to ganger som tapende finalist.

 

Våren 2011 måtte de gi tapt for Colwyn Bay i finalen, før det to år senere var Hednesford Town som ble for sterke i finalen. Ytterligere ett år frem i tid røk de ut i semifinalen mot Ashton United, men våren 2015 kunne de omsider ferie opprykk til Conference North da de slapp playoff ved å sikre seg NPL-tittelen og automatisk opprykk. FC United of Manchester har så vidt jeg vet omtrent 5 000 medlemmer som alle er medeiere i klubben, og med én stemme for hvert medlem, men spørsmålet er kanskje om de nå har nådd et nivå der det er vanskelig – for ikke å si umulig på en del områder – å unngå måtte gå på akkord med sine egne prinsipper og vedtekter.

 

Når man klatrer såpass i pyramiden vil man nødvendigvis omsider komme til et punkt der man enten man vil eller ikke blir en del av den moderne fotballen og alt det innebærer, og her er det en rekke ting som strider mot det FC United har vedtatt som sine prinsipper og vedtekter. Dette har da også allerede resultert i flere protestaksjoner fra supportere som har vært utilfreds med et og annet. Billettsituasjonen rundt kveldens kamp mot Stockport, der man krevde at man først betalte for å bli medlem, er jo en typisk slik sak jeg vil si strider mot klubbens opprinnelige idé. I dette fikk jeg støtte av groundhopperen Tony Morehead som jeg traff utenfor stadionet sammen med Jim Brunt. For en gangs skyld var jeg enig med raddisen Morehead i noe, selv om han som Manchester City-supporter kanskje har noen ekstra grunner til å mislike oppkomlingene.

 

Jeg hadde altså forlatt The Gardeners Arms og spasert ned langs Lightbowne Road for å møte Jim Brunt utenfor Broadhurst Park. Han hadde tekstet meg for å beklage at han ikke ville være der før etter ti på sju, og det var derfor jeg hadde unnet meg et ekstra glass på puben før jeg dro ned til klubbens nye stadion, der jeg uansett ikke ville komme inn for å benytte meg av barfasilitetene før jeg hadde mottatt billetten. Jeg ankom et lite kvarter før Jim, og fikk tatt en kikk på det nye anleggets ytre, som skiller seg litt fra de typiske nye plastanleggene som de siste årene har dukket opp nærmest som blåkopier av hverandre – ikke minst er tre-fasaden et originalt trekk. Jeg rakk også å betale £2 til en programselger som leverte ut et eksemplar av kveldens program, og jeg fikk bladd litt i det før Jim altså kom og fikk gitt meg billetten. Han måtte stresse av gårde da han hadde noen styreplikter, men med seg fikk han både sine £9 og min oppriktige takk for hjelpen.

 

Noe forsinket ble Broadhurst Park omsider ferdigstilt og åpnet i mai 2015, etter at klubben i bortimot ti år hadde banedelt hos flere klubber i Greater Manchester – ikke minst på Gigg Lane i Bury. Innvendig viste deres nye stadion seg også å være av de bedre og mer interessant nybyggene, og inntar nok en andreplass på en eventuell liste over mine nybygg-favoritter; bak foreløpig suverene Weymouth. Det er først og fremst ståtribunen på kortsiden St. Mary’s Road End som er fjong, og denne har da også en interessant historie. Northwich Victorias tidligere hjemmebane Drill Field var en av verdens aller eldste fotballstadioner da det dessverre ble revet i 2002, men den langt nyere ståtribunen Dene Bank Stand ble demontert og flyttet til The Vics nye Victoria Stadium. Etter at også sistnevnte ble stengt i 2012 og senere jevnet med jorden, ble denne tribunen resirkulert for andre gang, og deler av den ble brukt altså brukt her på St. Mary’s Road End.

 

Sett til venstre herfra hadde jeg hovedtribunen Main Stand, og det er her man finner anleggets eneste sitteplasser. På den andre langsiden byr North Terrace på såkalt hard standing under tak, og den er nokså lik kortsiden Lighbowne Road End, der bortefolket blir plassert når supporterne segregeres. Man har jo nå nådd et nivå der dette stadig oftere blir et tema, og det var også tilfelle når Stockport County nå kom på besøk for å kappes om poeng i Conference North. Og for en divisjon det er denne sesongen! Når vi ser på klubbene som denne sesongen spiller i Conference North, er det min påstand er at det i 2016/17-sesongen er den klart tøffeste divisjonen i hele den engelske fotballpyramiden.

 

Det vil være naturlig å tenke seg at de aller fleste av divisjonens klubber vil ha målsetning om å kjempe om opprykk eller i hvert fall en plass i playoff. Tidligere Football League-klubber som Stockport County, Kidderminster Harriers og Boston Town møter konkurranse fra hardt satsende oppkomlinger som AFC Fylde, Salford City og til en viss grad Harrogate Town (kanskje kan FC United også nevnes i den sammenheng). Samtidig har man føniksklubber som FC Halifax Town og Darlington 1883, hvis forgjengere har en lang historie i Football League bak seg, og som begge vil være å regne med. Og om man ser på de andre lagene som nylig for ikke altfor lenge siden har vært å finne i non-leagues øverste divisjon, har man både AFC Telford United, Alfreton Town, Altrincham, Chorley, Nuneaton Town og Tamworth, for å nevne noen. Det vil bli et aldeles vanvittig race om opprykk og playoff.

 

Hjemmelaget hadde startet sin ligasesong med to uavgjort kamper; borte mot Chorley og hjemme mot AFC Telford United. Gjestene fra Stockport toppet på sin side tabellen med to seire av to mulige (selv om bl.a. AFC Fylde kun hadde spilt én kamp), og jeg må innrømme at jeg ved sesongstart hadde en følelse av at det fort kunne stå mellom nettopp Stockport og AFC Fylde denne sesongen. Men det er som sagt en vanvittig divisjon som det virker nokså håpløst å spå riktig ennå. Under ståtribunen på St. Mary’s Road End har man en bar, og der betalte jeg £3 for en flaske Bulmers som ble drukket mens jeg bladde litt mer i programmet. FCUM skal ha ros for originalitet også på matfronten, for mens man som omreisende ‘fotballturist’ (spesielt i sør) kan bli nokså raskt lei burgere og pommes frites, bød man her på en rekke forskjellige pølser som lå og godgjorde seg på grillen og som fikk tankene til å gå til Tyskland og andre europeiske land. £5 er ikke altfor billig, men det var deres Boardwalk Sausage verdt – en eikerøkt svine- og storfe-pølse toppet med bacon, Monterey Jack-ost og løk.

 

Kampen var innledningsvis en sjansefattig affære der ingen av lagene klarte å skape de store sjansene eller klare å tilrive seg et initiativ. Da kvarteret ble passert, var det fortsatt ikke stort å fortelle, og det mest interessante som da hadde skjedd var kanskje at bortefansen hadde revet ned en del av de store FCUM-bannerne som hang på det som var kveldens bortetribune. Det var stort sett halvsjanser de 3 030 tilskuerne hadde vært vitne til da vertene tok ledelsen etter en drøy halvtime. Ute på venstrekanten fikk Chris Chantler tid til å sikte, og hans innlegg fant Matthew Wolfenden som kom løpende inn bakerst i feltet. Han bredsidet ballen i mål bak County-keeper Ben Hinchcliffe, og det sto 1-0, til stor glede for de jublene hjemmesupporterne på St. Mary’s Road End der vi sto.

 

“Two club twats”, kommenterte grinebiteren Tony, og sangrepertoaret virket da også å bestå av en stor andel Manchester United-hymner og nidviser om Premier League-klubbens rivaler, så det var unektelig vanskelig å argumentere med ham på det punktet. John Marsden kunne utlignet like etter, men hans skudd gikk i nettveggen, og i stedet var det hjemmelaget som avsluttet omgangen sterkt og som kunne økt ledelsen. Da Sam Sheridan spilte fri Scott Kay nærmest alene med keeper, mistet imidlertid sistnevnte kontrollen over ballen, slik at det sto 1-0 til pause. Jeg vurderte en tur i baren, men slo det fra meg og gikk i stedet for å tømme blæra og ta en blås i røykehjørnet. På de nye anleggene er det jo ingen selvfølge at man tillater røykeområder, men her har man i hvert fall tatt et visst hensyn også til de nikotinavhengige.

 

Stockport-manager Jim Gannon hadde tatt grep i pausen, og en svak og ineffektiv Courtney Meppen-Walter ble erstattet av Scott Spencer. Allerede tidlig i omgangen så det ut til å ha hjulpet, da Spencer var mannen som hev seg frem for å avslutte…men han måtte dessverre se sin avslutning gå i stolpen, og Dale Tongue fikk klarert for vertene. Ti minutter ut i omgangen så det ut som om vertene doblet ledelsen da Tom Greaves’ innlegg ble styrt på mål av tidligere County-spiller Sam Sheridan, men ballen gikk via foten til Stockports Mike Clarke, traff undersiden av tverrliggeren og spratt ned på streken der den ble fanget av keeper Hinchcliffe. Etter dette hadde gjestene igjen en del spill på vertenes banehalvdel, men det endte stort sett med avslutninger som gikk enten i FCUM-blokka eller utenfor målet til keeper Dave Carnell.

 

I stedet kom de største sjansene den andre veien, og Stockport hadde keeper Hinchcliffe å takke da avslutningen til Jerome Wright ble reddet på glimrende vis. Dessverre klarte han ikke å hindre at målet likevel kom med 4-5 minutter igjen av ordinær tid. Et innkast inn i feltet ble headet frem og tilbake før ballen havnet hos Nathan Lowe, som fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som muligens endret retning i lagkamerat og innbytter Dale Johnson før det fant veien til nettmaskene. På overtid kunne John Marsden redusert for gjestene, men hans skudd traff stolpen (hvis FCUM-keeper Carnell fikk fingrene på den, var det en glimrende redning!), og dermed endte det med 2-0 og hjemmeseier, slik at det var FCUM-manager Karl Marginson som kunne juble over tre poeng.

 

På dette tidspunktet var allerede mange av Stockport-supporterne på vei ut av stadionet, med det som var igjen av FCUM-bannere som ble revet ned på bortetribunen, mens de trøstet seg med at de fortsatt var ‘top of the league…enn så lenge, før runden skulle fullføres dagen etter. Det hører også til sjeldenhetene på step 2 med et såpass heftig politioppbud som det man så denne kvelden, men til tross for dette ble jeg vitne til historiens mest patetiske basketak mellom to grupper med ungdom mens jeg spaserte nedover mot trikkeholdeplassen Newton Heath and Moston. Som ventet var det en fullstappet trikk som fraktet meg tilbake til Victoria, og etter å ha spasert opp til mitt krypinn (der det faktisk var imponerende liv), nøyde jeg meg med en siste pint før høflighets skyld før jeg overlot festlighetene til de mange partyløvene som hadde fylt lokalet og trakk meg tilbake til andre etasje for å få litt søvn før den tidlige starten og lange reisen dagen etter.

English ground # 353:
FC United of Manchester v Stockport County 2-0 (1-0)
Conference North
Broadhurst Park, 12 August 2016
1-0 Matthew Wolfenden (32)
2-0 Nathan Lowe (86)
Att: 3 030
Admission: £9
Programme: £2
Pin badge: £3

 

Next game: 13.08.2016: Minehead v Uphill Castle
Previous game: 11.08.2016: Bristol Rovers v Cardiff City

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg