Fredag 01.04.2016: City Ground (Darlaston Town)
Siste kamp på min voldsomme mars-tur var nå historie, men før jeg forlot Wolverhampton og satt kursen mot Stansted Airport, hadde jeg tenkt å benytte formiddagen til å ta en kikk på et par av områdets fotballstadioner. Etter et lite gjensyn med Queen Street i Bilston, fant jeg frem til en bussholdeplass rett i nærheten, der jeg kunne ta en buss som fraktet meg til Darlaston. Der hadde jeg planlagt å kikke på den forlatte City Ground, som tidligere var hjemmebane for tradisjonsrike Darlaston Town.
Denne klubben ble stiftet allerede i 1874, og hadde spilt på City Ground siden 1899 da de dessverre gikk konkurs i 2013. Riktignok er føniksklubben Darlaston Town (1874) stiftet etter Darlos triste endelikt, men de spiller ikke lenger på The City Ground, som for øvrig også ble fullstendig ramponert av pøbler som i 2009 ødela flomlysene og banedekket. Jeg kunne se gjennom et gjerde ut mot Slater Street, men så ingen måte å ta meg inn på anlegget som er inneklemt blant rekker av bolighus…inntil jeg helt i hjørnet på denne kortsiden så en glippe i gjerdet nesten helt inntil nabohuset. Etter å ha sett at kysten var klar, fikk jeg klatret opp på muren her og sneket meg innenfor, og jeg konstaterte at City Ground må ha vært en liten perle.
Darlaston benyttet ikke Town-suffikset før i 1996, men er altså en av de aller eldste klubbene i West Midlands. Etter å ha vunnet Birmingham Combination i 1911, fikk de innpass i den sterke Birmingham & District League (senere West Midlands (Regional) League). Andreplassen i debutsesongen, som også er deres beste ligaplassering, forteller ikke hele historien. Selv om de ble slått av reservelaget til Aston Villa, inneholdt denne ligaen den gang storheter som Stoke City (som sesongen etter returnerte til Football League), Crewe Alexandra, Shrewsbury Town og Wrexham. I 1962 ble altså denne ligaen til West Midlands (Regional) League, og Darlo spilte i Premier Division frem til 1982, da de rykket ned i Division One.
Etter åtte sesonger var de tilbake, men fortsatte å veksle mellom spill i de to øverste divisjonene av WMRL. Etter det siste opprykket i 2008, spilte de i Premier Division frem til de dessverre gikk konkurs og måtte legge ned driften i 2013. Den nevnte føniksklubben startet opp i WMRL Division Two i 2014, og sikret seg opprykk etter tredjeplass i sin første sesong. De ser denne sesongen ut til å ha tatt nivået greit i Division Two, og det hadde vært vært fint å ha de tilbake i toppdivisjonen. Enda finere hadde det vært å ha de tilbake på The City Ground, for foreløpig spiller de sine kamper ved Bentley Road South (eller Bentley Leisure Pavilion), der de banedeler med WMRL Division Two-klubben Red Alma.
The City Ground er som nevnt en historisk arena som det ville være tragisk å miste. Den ligger flott og sentrumsnært til inneklemt mellom rekker av boliger, og den virkelig perlen er anleggets flotte hovedtribune fra 1893. Den byr på sitteplasser i form av benkerader i tre. Ellers er det mye hard standing, men anlegget er nå selvsagt gjengrodd. Laglederbenkene står fortsatt der på motsatt langside, og bygget som nok har vært klubbhuset er å finne bak det ene målet. Det er liten tvil om at The City Ground har vært et meget flott og koselig stadion.
Det er alltid trist med anlegg som forfaller og gror igjen, men jeg håper inderlig at den nye Darlaston Town-klubben en dag i nær fremtid kan flytte inn her. Det diskuteres vel fortsatt blant politikere i Walsall Council. Det som i hvert fall er sikkert er at banen har en vanvittig helling fra den ene kortsiden til den andre – sannsynligvis den heftigste jeg har sett bortsett fra Chard Town. Den heller nedover fra klubbhuset bak det ene målet og ned mot kortsiden der jeg hadde sneket meg inn. Etter å ha tuslet rundt inne på anlegget i 10 minutters tid, var det på tide å komme seg tilbake og plukke opp bagasjen slik at jeg kunne sette kursen mot Stansted og flyet hjem til Norge. Forhåpentligvis vil jeg en gang i fremtiden kunne se kamp på The City Ground.
